Samboeren min hater venninna mi...

[AnonymBruker]

Dette er snakk om en venninne jeg hadde supergod kontakt med i mange for et par år siden, så skilte studier oss i 2 år, og nå bor vi i ganske grei avstand til hverandre igjen, og prøver å ta opp kontakten for fullt.

Det er bare et lite problem, venninna mi var ikke så veldig begeistra for at jeg fikk kjæreste og samboer, noe som førte til at hun ikke har en særlig god oppfatning av samboeren min... jeg vil vel tro at hun aldri ga han en sjanse til å bli likt, men bare bestemte seg for at "han har stjelt veninna mi som alltid har vært fri og frank og singel før" og dermed liker hun han ikke noe særlig. Når de er i samme rom begynner hun å gjøre alt hun kan for å irritere samboeren min, og stiller spørsmål om ting hu vet han ikke liker, bare for å provosere (hun har også sagt til meg at hun gjør det med vilje, fordi han er så "morsom" å provosere...)

I begynnelsen synes samboeren min at venninna mi var helt grei, han hadde ikke noe spesielt i mot henne, men etter han fant ut at hu liker å sitte å provosere han bare fordi hun syns det er morsomt, mistet han helt respekten for henne og nå ender det alltid med krangler når de er i samme rom...

Selv blir jeg stående midt i mellom og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Venninna mi har vært en kjempegod venn i alle år, og det er kjempedumt at hun oppfører seg sånn som hun gjør i dette tilfellet... jeg synes det er kjempedumt å la 8 års vennskap bli ødelagt pga dette.

Jeg skjønner jo at samboeren også blir irritert, men jeg skulle ønske han bare kunne overse henne istedet for å la seg fyre opp. Jeg synes heller ikke det er noe morsomt at han sier rett ut til meg at han har mistet respekten for en av mine beste venner (selv om jeg egentlig kan forstå litt hvorfor). Så jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre, og hvilken side jeg skal stille meg på.

Har du opplevd at venner og samboer/kjæreste ikke går overens? Hva har du gjort i en sånn situasjon?

[Supramundane]

Så utrolig barnslig. Her får du bare si i fra til venninna di at hun må skjerpe seg. Å provosere bare fordi det er så gøy? Idiotisk.

[AnonymBruker]

Har opplevd akkurat det samme som deg. Her endte det med at jeg kuttet kontakten med venninnen. Sambo prøvde virkelig å være hyggelig og høflig ovenfor henne, mens hun fortsatte å være urimelig. Jeg sa fra til henne mange ganger (som jeg også gjorde til sambo) at dette er mitt valg og hun måtte bare respektere det. Vi var ikke mye sammen alle 3, men det hendte, og måten hun oppførte seg på da, og hvordan hun pratet om han når han ikke var der fikk meg til å få nok..

[AnonymBruker]

Dette er snakk om en venninne jeg hadde supergod kontakt med i mange for et par år siden, så skilte studier oss i 2 år, og nå bor vi i ganske grei avstand til hverandre igjen, og prøver å ta opp kontakten for fullt.

Det er bare et lite problem, venninna mi var ikke så veldig begeistra for at jeg fikk kjæreste og samboer, noe som førte til at hun ikke har en særlig god oppfatning av samboeren min... jeg vil vel tro at hun aldri ga han en sjanse til å bli likt, men bare bestemte seg for at "han har stjelt veninna mi som alltid har vært fri og frank og singel før" og dermed liker hun han ikke noe særlig. Når de er i samme rom begynner hun å gjøre alt hun kan for å irritere samboeren min, og stiller spørsmål om ting hu vet han ikke liker, bare for å provosere (hun har også sagt til meg at hun gjør det med vilje, fordi han er så "morsom" å provosere...)

I begynnelsen synes samboeren min at venninna mi var helt grei, han hadde ikke noe spesielt i mot henne, men etter han fant ut at hu liker å sitte å provosere han bare fordi hun syns det er morsomt, mistet han helt respekten for henne og nå ender det alltid med krangler når de er i samme rom...

Selv blir jeg stående midt i mellom og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Venninna mi har vært en kjempegod venn i alle år, og det er kjempedumt at hun oppfører seg sånn som hun gjør i dette tilfellet... jeg synes det er kjempedumt å la 8 års vennskap bli ødelagt pga dette.

Jeg skjønner jo at samboeren også blir irritert, men jeg skulle ønske han bare kunne overse henne istedet for å la seg fyre opp. Jeg synes heller ikke det er noe morsomt at han sier rett ut til meg at han har mistet respekten for en av mine beste venner (selv om jeg egentlig kan forstå litt hvorfor). Så jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre, og hvilken side jeg skal stille meg på.

Har du opplevd at venner og samboer/kjæreste ikke går overens? Hva har du gjort i en sånn situasjon?

Du burde be venninna di om å skjerpe seg kraftig! Det er jo helt klart hun som har et problem og skal plage kjæresten din. Be henne om å oppføre seg, eller holde seg unna.

[The Kitten]

Slik du beskriver situasjonen virker det åpenbart for meg at du bør støtte din samboer her.

Er enig i at det er idiotisk å provosere fordi det er gøy. Ikke at jeg fatter hva som er gøy med det da, men det er en annen sak.

Gi meg en god grunn til at samboeren din skal finne seg i å bli provosert? Jeg hadde blitt rasende om noen kom inn i mitt hjem og begynte å plage de andre som bor her.

[Gjest Bianca26]

Dette er snakk om en venninne jeg hadde supergod kontakt med i mange for et par år siden, så skilte studier oss i 2 år, og nå bor vi i ganske grei avstand til hverandre igjen, og prøver å ta opp kontakten for fullt.

Det er bare et lite problem, venninna mi var ikke så veldig begeistra for at jeg fikk kjæreste og samboer, noe som førte til at hun ikke har en særlig god oppfatning av samboeren min... jeg vil vel tro at hun aldri ga han en sjanse til å bli likt, men bare bestemte seg for at "han har stjelt veninna mi som alltid har vært fri og frank og singel før" og dermed liker hun han ikke noe særlig. Når de er i samme rom begynner hun å gjøre alt hun kan for å irritere samboeren min, og stiller spørsmål om ting hu vet han ikke liker, bare for å provosere (hun har også sagt til meg at hun gjør det med vilje, fordi han er så "morsom" å provosere...)

I begynnelsen synes samboeren min at venninna mi var helt grei, han hadde ikke noe spesielt i mot henne, men etter han fant ut at hu liker å sitte å provosere han bare fordi hun syns det er morsomt, mistet han helt respekten for henne og nå ender det alltid med krangler når de er i samme rom...

Selv blir jeg stående midt i mellom og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Venninna mi har vært en kjempegod venn i alle år, og det er kjempedumt at hun oppfører seg sånn som hun gjør i dette tilfellet... jeg synes det er kjempedumt å la 8 års vennskap bli ødelagt pga dette.

Jeg skjønner jo at samboeren også blir irritert, men jeg skulle ønske han bare kunne overse henne istedet for å la seg fyre opp. Jeg synes heller ikke det er noe morsomt at han sier rett ut til meg at han har mistet respekten for en av mine beste venner (selv om jeg egentlig kan forstå litt hvorfor). Så jeg lurer litt på hva jeg skal gjøre, og hvilken side jeg skal stille meg på.

Har du opplevd at venner og samboer/kjæreste ikke går overens? Hva har du gjort i en sånn situasjon?

Du må snakke med hun venninna di om dette. Hun kan ikke oppføre seg sånn, og jeg tror du må forklare henne at selv om du har fått kjæreste så er du like fullt hennes venninne og at hun ikke har mistet deg, men at hun trolig kommer til å miste deg om hun ikke begynner å bli glad på dine vegne, og prøver å komme overens med din kjæreste og slutter å provosere han for å være jævlig, fordi du er glad i han og liker ikke at hun er stygg med han. Og at du vil at dere alle skal komme overens fordi du er glad i dem begge. Noe sånt.

Nå ble dette en veldig lang setning med lite punktum, men håper du klarer å lese innlegget mitt.

[AnonymBruker]

TS her!

Jo jeg ser det klart å tydelig nå at det er hos venninna mi problemet ligger! Det hjelper veldig med å skrive ned ting man ikke helt finner ut av, så blir det mye klarere med en gang, og så hjelper det jo også at det kommer noen saklige kommentarer =)

Jeg syns jo som sagt det er utrolig kjipt at et 8 års vennskap kan bli ødelagt pga. dette. Jeg er nemlig også ganske fersk innflytter hos samboeren min, og denne venninna er den eneste jeg har på denne kanten av landet i sånn nogenlunde nærhet. Jeg prøver å bygge nye vennskap med folk i nærmiljøet og venner av kjæresten min, men det tar jo litt tid på et helt nytt sted. Derfor var det jo ekstra godt med en "gammel" venninne ikke så langt unna, men jeg ser jo det at jeg må ta et oppgjør også får jeg se hva som skjer!

[The Kitten]

Vil du virkelig være venninne med henne når hun oppfører seg som en tulling mot samboeren din?

[AnonymBruker]

Vil du virkelig være venninne med henne når hun oppfører seg som en tulling mot samboeren din?

TS igjen ja:

Godt poeng!

[Gjest Bianca26]

TS her!

Jo jeg ser det klart å tydelig nå at det er hos venninna mi problemet ligger! Det hjelper veldig med å skrive ned ting man ikke helt finner ut av, så blir det mye klarere med en gang, og så hjelper det jo også at det kommer noen saklige kommentarer =)

Jeg syns jo som sagt det er utrolig kjipt at et 8 års vennskap kan bli ødelagt pga. dette. Jeg er nemlig også ganske fersk innflytter hos samboeren min, og denne venninna er den eneste jeg har på denne kanten av landet i sånn nogenlunde nærhet. Jeg prøver å bygge nye vennskap med folk i nærmiljøet og venner av kjæresten min, men det tar jo litt tid på et helt nytt sted. Derfor var det jo ekstra godt med en "gammel" venninne ikke så langt unna, men jeg ser jo det at jeg må ta et oppgjør også får jeg se hva som skjer!

Jeg syns ikke du bare skal droppe henne, og jeg syns ikke du skal begynne å kjefte og smelle, sett deg ned rolig sammen med henne og forklar på en saklig måte hvordan du føler situasjonen er. Dette kan helt sikkert løses på et vis

[Medlem]

Hva med at du tar en alvorsprat med veninnen din? Bare dere to uten ham tilstede.

Høres jo ut som det er hun som er problemet og ikke din kjære. Synes derfor det blir feil at hun skal "få lov" til å fortsette, mens han skal overse så godt han kan.

Gode venner bør tåle sannheten!

[Disturbed]

Jeg syns ikke du bare skal droppe henne, og jeg syns ikke du skal begynne å kjefte og smelle, sett deg ned rolig sammen med henne og forklar på en saklig måte hvordan du føler situasjonen er. Dette kan helt sikkert løses på et vis

Enig!

Og så er det ikke noe i veien for å være venninne med henne selvom hun og kjæresten ikke går overens...

Jeg har enkelte venninner jeg treffer bevisst uten samboer fordi de ikke går så bra ihop, og omvendt vet jeg om noen av hans kompiser jeg bare ikke kan fordra. Man omfavner ikke automatisk hele vennekretsen til partneren...

Men altså: jeg synes det er rimelig teit av henne å provosere med vilje. Det burde hun slutte med uansett for sånt er slitsomt i lengden.

[Gjest Bianca26]

Enig!

Og så er det ikke noe i veien for å være venninne med henne selvom hun og kjæresten ikke går overens...

Jeg har enkelte venninner jeg treffer bevisst uten samboer fordi de ikke går så bra ihop, og omvendt vet jeg om noen av hans kompiser jeg bare ikke kan fordra. Man omfavner ikke automatisk hele vennekretsen til partneren...

Men altså: jeg synes det er rimelig teit av henne å provosere med vilje. Det burde hun slutte med uansett for sånt er slitsomt i lengden.

Ja klart hun må slutte med det, men det er en grunn for at hun gjør det. Hun er sjalu og såret, og ts må la henne vite at hun ikke har grunn for å være det.

Og så må hun venninna si unnskyld til ts samboer for sin stygge oppførsel

Endret 8. august 2010 av Bianca26

[Ethereal]

Jeg støtter egentlig typen din i den situasjonen, jeg.

[AnonymBruker]

TS igjen! mange gode tips ja. Samtale først (på tomannshånd) og så får vi se om vi klarer å komme fram til en løsning.

Når jeg tenker meg litt mer om så tror jeg nok kanskje hun gjør det litt fordi hun er sjalu (som nevnt over her), og jeg tror også det kan være fordi hun mener at typen min ikke er helt "god nok" for meg, fordi han ikke har høyere utdanning og bor på bygda...

Jeg skulle jo ønske at de begge to kunne bli godt kjent å innse hvor fine personer begge to egentlig er, men jeg tør nok egentlig bare å håpe på at de klarer å godta hverandre og tilbringer minst mulig tid sammen.

[AnonymBruker]

og TS er forresten helt enig i at det er typen som skal støttes, og om ikke venninna skjerper seg så blir det nok hun det går utover...

[Gjest Vampen]

Jepp, jeg har opplevd noe av det samme.

Kort fortalt, jeg gjenopptok kontakten med en venninne som en gang var min aller beste venninne. Jeg er fortsatt glad i henne, men vi har med årene blitt veldig ulike. Kort fortalt, hun skulle komme på besøk og jeg fortalte sambo før hun kom at hun er litt sær, men det finnes egentlig ikke noe vondt i henne. Hun er are ikke helt a4. Det var greit for ham, selvfølgelig var en venninne av meg velkommen i vårt hjem. Det som skjedde var at det utviklet seg til krigstilstander. Jeg visste før hun kom at hun nok ikke er helt sambos type person. Men han var flink til å gjøre det beste ut av det. Det som ble problematisk var at hun tydeligvis ikke likte å se at jeg nå hadde en annen person, en samboer, som nå står meg nærmere enn hun gjør. Hun var derfor hele tiden på ham, og skulle fortelle ham alt vi gjorde før, hvor mye bedre hun kjenner meg enn ham og blablabla.. Etterhvert begynte hun også å provosere bare for å provosere, ved å si ting (stort sett seksuelt, men også andre ting) som hun så han reagerte på. Hun fant knappene hans, og begynte å trykke på de. Jeg satt i midten og syntes ikke det var noe kult i det hele tatt.

Det jeg gjorde var å ta en prat med sambo når hun dro. Han vil ikke nekte henne å komme tilbake, iom at hun er min venninne, men han syntes heller ikke det var noe koselig besøk. Det jeg har gjort er å prioritere sambo. Rett og slett fordi jeg selv at HUN skapte problemet. Men jeg har samtidig beholdt henne som venninne. Jeg har løst det ved å si rett ut at hvis hun skal komme på besøk hit, så har hun å behandle samboeren min pent. Punktum finale full stopp. Dette er hans hjem også. Hvis ikke hun klarer det, så må vi møtes andre steder, eller så kan vi rett og slett ikke treffes mer. Jeg har plass til begge i livet mitt, hun trenger ikke å markere territorie og ha VM i å kjenne meg best. Men om hun ikke aksepterer den plassen han har.. nei vel, da kan hun ikke være en del av livet mitt. Jeg fortalte henne også hva jeg så, og hvorfor jeg støttet ham i den situasjonen, og hun har faktisk tatt det til seg. De trenger ikke å være bestevenner, men folk som er gjester i mitt hjem har å behandle min samboer på en grei måte. På samme måte som jeg forventer at hans venner gjør med meg når de er på besøk.

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det samme med en jeg var sammen med, og min daværende bestevenninne. Hun likte ikke typen min, og prøvde hele tiden å starte krangler med han, gjerne på en måte som gjorde at han så ut som "den slemme". Hver gang jeg tok det opp med henne sa hun at ekte venninner prioriterer hverandre foran typen, og at det var en ærlig sak at hun mislikte han og ikke hadde tro på forholdet vårt. Endte med at jeg droppet henne, og har aldri angret på det i etterkant.

[Gjest Bianca26]

Jeg støtter egentlig typen din i den situasjonen, jeg.

Er det noen som har sagt at de ikke gjør det?

[Gjest Vampen]

Jeg opplevde det samme med en jeg var sammen med, og min daværende bestevenninne. Hun likte ikke typen min, og prøvde hele tiden å starte krangler med han, gjerne på en måte som gjorde at han så ut som "den slemme". Hver gang jeg tok det opp med henne sa hun at ekte venninner prioriterer hverandre foran typen, og at det var en ærlig sak at hun mislikte han og ikke hadde tro på forholdet vårt. Endte med at jeg droppet henne, og har aldri angret på det i etterkant.

Sånn tenkte jeg også.. når jeg var 14 år.