Kan jeg be svigerinnnen min om å slutte å kjøpe dyre gaver til datteren min?

[AnonymBruker]

Jeg synes det var ukult å sende barnet mitt i barnehagen med Tommy Hilfigerbukse og en Quicksilver-hood. Og det var arvetøy. Men buksa og jakken var fin og det blir brukt. Det er ikke greit å ikke bruke ting som allerede eksisterer også

Jeg var og er overhode ikke bekymret for hva ungen min skal føle i forhold til det, han er mer opptatt av grønt eller blått og denslags - men hva slags signaler det sender ut til andre voksne som ser ham. Hva sier det om oss, om hvilke verdier vi står for når vi sender så mye merkeklær i sandkassen? Ja, det var arvetøy og de som kjenner oss og vet hva vi står for osv - men det er den store skaren som ikke vet det men som "tenker sitt". Og gudene skal vite at folk tenker sitt!

Så TS - jeg forstår deg kjempegodt, men det er en vanskelig samtale. Som må tas.

Litt trist at dere er så til de grader opptatt av hva andre mener at dere ikke kan bruke klær ungen har ute blant andre. Dere får sprette av lappen, da.

[AnonymBruker]

Ta det opp med henne! Ferdig med det.. Det er nesten frekt syns jeg, å komme på døren med ting man i utgangspunktet ikke vil ha eller trenger inn i sitt hus. Det betyr jo ikke at man ikke er takknemlig, men har andre verdier etc, og det syns jeg skal respekteres!

Da er ingen gaver mye bedre, hvis det ikke blir respektert altså..

Slemme, frekke tante som gir gaver...

TS, hvis det er et sånt voldsomt problem, så får du ta det opp med henne. Men jeg er enig med Disturbed -det er datteren din du må jobbe med når det gjelder å formidle verdier, ikke den voksne svigerinnen din. Jeg synes forsåvidt heller ikke det henger helt på greip å snakke om hvor lite opptatt man er av materielle verdier, samtidig som man er så opptatt av merkene og prisen på gavene. Anti-snobbing kan også fort bli snobbete...

[Gjest gjest]

Jeg er enig med mannen din at dette er tåpelig å henge seg opp i. Jeg syns faktisk det er veldig egoistisk av deg å risikere å ødlegge forholdet mellom mannen din og søsteren enda mer enn det allerede er.

Din svigerinne er bare glad i barnet og jeg tror hun kommer til å bli svært såret dersom du tar det opp med henne, det hadde jeg blitt. Dette er virkelig ikke en sak som er noe vits i å risikere forholdet til din svigerinne for. Når datteren din blir større, kommer nok antall gaver til å roe seg ned også. Det er mest moro å kjøpe klær til små barn.

Vær glad for gavene, og bruk de så lenge de passer. Når de ikke passer kan du gi det bort til fretex eller veledighet, sånn at andre får bruk for de.

[Gjest Gjest]

Litt trist at dere er så til de grader opptatt av hva andre mener at dere ikke kan bruke klær ungen har ute blant andre. Dere får sprette av lappen, da.

Ville du tenkt det hvis du fikk en knakandes flott genser av merket Thor the Viking også?

Og til anonym bruker 14.22 - du har rett i at anti-snobbing også er en form for snobbethet.

Klar over den. Men likevel...

[Gjest Gjest]

La det skli. Søstera vil sikkert bli såret dersom du tar det opp, det hadde jeg blitt.

Bruk klærne, det er jo gode ting.

[Tulling]

Syns ikke det er noe feil i at hun får fine gaver, men kan forstå at du tenker at hun kan bli bortskjemt av å få sånne ting utenom jul og bursdager osv. Og da tenker jeg på de dyre tingene. Det er normalt at tanter osv kommer med gaver, men enig med deg at det kunne vært litt enklere ting når det ikke er en spesiell anledning. (leker / godteri etc)

Hvis du har ett ok forhold til svigerinnen din syns jeg ikke at du skal være redd for å prate med henne om det. Kan hende at hun bare ikke har tenkt over det. Du kan si hva du syns om saken, og hva du bekymrer deg for, uten å si "nei du får ikke lov til å gi datteren min dyre gaver". Da blir det opp til tanten om hun vil fortsette med det eller ikke.

[Gjest Gjest]

Har svigerinnen din barn selv?

Jeg hadde ingen barn da jeg ble tante for første gang. Hver gang jeg kom på besøk overøste jeg også barnet med gaver. Siden jeg var student ble det ikke så veldig dyre klær og leker, men hadde økonomien vært som den er nå hadde det nok vanket dyrere gaver.

Å bli tante var veldig stort for meg og jeg syntes det var gøy å gi noe til mitt tantebarn. Slik holdt jeg på til jeg selv ble mor. Når vi da kom på besøk var det mer stas å se / holde på babyen enn å få gave. Så etterhvert hadde vi ingen gave med uten at det utløste fortvilelse og gråt hos barnet.

La din svigerinne få ha den samme gleden som jeg fikk når jeg ble tante. Hadde min søster bedt meg om å slutte å kjøpe gaver til min kjære niese hadde jeg blitt veldig skuffet. Hadde såklart respektert ønsket hennes, men skuffelsen hadde vært tilstede. Heldigvis syns min søster det var gøy at jeg stilte så mye opp for henne og barnet. Eneste kommentaren jeg fikk var at hun ikke kom til å ha mulighet til å kjøpe like mange gaver tilbake og stille opp som barnevakt slik jeg gjorde.

[Jade]

Det er også dumt å kjøpe gaver kjempeofte. Da blir det ikke så spesielt å få gave på bursdager, julaften og en sjelden gang utenom. Hva når en annen tante kommer med en gave. Hva om barnet blir sånn passe glad; "hva så, jeg får jo gaver hele tiden?". Kanskje denne svigerinnen din kan samle opp det hun kjøper, og gi de samlet litt sjeldnere? Hvis hun ender opp med 3 kartonger med klær, utstyr og leker hver bursdag og jul, så ser hun gjerne selv også at hun har overdrevet litt. Klær kan gjerne gis direkte til dere foreldre som dere kan legge i klesskapet, slik at ikke barnet ser på det som at nå fikk hun jammen gave igjen.

[Gjest Gjest]

Er gift og har ett barn med verdens fineste mann, vi har en ryddig og stabil økonomi men er ikke spesielt opptatt av materielle goder og liker gjenbruk ol. Kjøper stort sett nye ting når det andre er utslitt/oppbrukt og ikke etter 2 gangers bruk. Han har en søster som er helt motsatt, merkeklær, dyre vesker, solbriller, fine biler ol er alt som betyr noe.

..

Har prøvd å prate med mannen min, men han ser ikke poenget og synes jeg er tåplig. Er jeg det eller kan jeg faktisk bestemme litt over mitt eget barn??

Er det "vi" som i dere to, eller deg som er opptatt av gjenbruk osv. For hvis mannen din ikke ser problemet, så er det vel egentlig ditt syn det går på. Og er ikke mannens syn like mye verdt i oppdragelsen? Helt seriøst, synes dette er en kamel som du bør svelge for

familiefredens skyld. Det er jo svigerinna sine penger.. Siden hun er så gavmild, så kan du jo tipse henne innimellom når det er noe barnet trenger?

[Gjest tante til to]

Jeg er barnløs og tante til to, deriblant ei jente på 7. Jrg ser det som mitt privilegium å kjøpe klær som ikke mor nødvendigvis ville valgt selv. Husker jeg kjøpte en rosa "pelskåpe" til henne på Zara i Brussel, før det kom til Norge, da var hun bare 3. Jenta elsket kåpa, mor lo litt oppgitt, og jeg selv tenkte det var den perfekte tantegaven.

Selv har jeg hatt flere voksenpersoner rundt meg, som har vært forskjellige fra mine egen foreldre. Det har aldri vært annet enn en berikelse:

- hos onkel A ble det mye lek og moro, ingen gaver dog

- hos onkel B fikk vi alltid litt penger

- tante C hadde alltid mye sminke vi lånte/prøvde/fikk

- tante d var alltid i hagen

..osv,osv

....og nå er jeg 38 og er stort sett mest lik min mor:-)

Slapp av, ta i mot gavene og bruk dem slik det behager deg.

[Most]

Kjære TS.

Flott at du vil lære ungen din så sunne verdier! Spesielt i vårt bruk-og-kast samfunn. Så det må tante bare respektere. En liten gave i ny og ne utenom jul og bursdag er én ting, men masse dyre gaver hele tiden er noe helt annet. Vanskelig for foreldre å lære ungen sin verdien av ting når andre familiemedlemmer motarbeider det. Ungen din er heldig som har en så generøs tante, men da får heller tante sette av penger til henne eller ta henne med på opplevelser.

[Gjest Bianca26]

ja, da får du la være å selge gaver DU får! Bedre å selge enn å stue vekk i et skap.

Hvorfor skal man stuffe bort fine ting? Eneste grunnen til at TS ikke vil ha gavene er at de er for dyre. Her prøver tanta å gi niesen sin fine gaver fordi hun syns det er kjekt. Hvorfor skal hun ikke få lov til å bruke den summen hun selv ønsker på gaver når hun faktisk har råd til det, bare fordi mora er sjalu fordi hun selv ikke har råd til å kjøpe dyre ting til dattra si?

[Jade]

Jeg har ikke sagt at hun skulle stuffe bort ting. Jeg sa hun kunne selge de hvis hun ikke ville ha de. Ikke alle som synes det er digg at ungen deres går rundt med ei veske som koster flere tusen kroner, eller hva det nå koster.

[Chakoya]

Hei TS!

Synes Most og wild bird gir deg fine svar.

Er selv tilhenger av at man ikke hele tiden skal få gaver.

Kan fortelle litt om dette temaet, da jeg snakker en del med barn/ungdom daglig, og jobber med dem. Har også en her hjemme som besteforeldre, oldemor, osv gjerne overrøser med penger. Noe som gjør (for våres og sønnens del her hjemme) at forståelsen av hvor penger kommer fra osv blir vanskelig å arbeide med. Han har en viss forståelse av at penger ¨henger på trær¨ omtrent. Selv om vi snakker med han om dette daglig.

Han har også gjøremålsoppgaver hjemme her hos oss. Spør besteforeldrene som han ser hver dag om han kan hjelpe til med nnoe overrøser de han med masse penger for en relativt liten jobb. Dette gjør det vanskelig for han å forstå hvorfor vi gir han mindre i ukepenger osv. Men vi kan ikke holde på å kjempe kampen om pengene og punge ut på den måten der.

Et sted må grensen gå.

Vi har valgt å ta veien med at han får lite (normal) ukepenger i forhold til andre, og at den stiger for pr år eventuelt. På den måten vil han også få lærdom om hvordan ofte arbeidslivet fungerer.

Frustrasjonen over den ¨kampen¨ med pengene kjenner man på. Og vi har sagt ifra at man gir ikke 300 kroner for å klippe gresset i hagen for 15 minutter. Det blir for alt for mye.

Jeg har selv sett hvordan det er med barn som blir gjerne overrøst med gaver. Mange av dem lærer seg en enorm uting som heter bruk og kast. Det er også det samfunnet vi lever i idag. Men vi alle kan være med på å forandre det om vi gidder og vil.

Mange av de ting folk kjøper blir bare liggende til en dag man kan kaste det. Mangel på verdsetting av tingene man har her i livet lærer mange barn seg. Mange barn får rett og slett for mye å velge mellom. Så mye av poenget med ting de får blir borte hos mange.

Vi har selv gitt vekk en del leker som er blitt brukt 1 gang og ikke er interessangt lenger. De har vi gitt bort til barn vi vet ikke har omtrent noe som helst, som blir glad for en bitteliten ting. Vi har ikke noe lagerbod for masse leker som ALDRI blir brukt. Da har man simpelten ikke bruk for dem. Synes heller folk skal kjøpe noe som blir verdsatt, og virkelig satt pris på i en sunn forstand.

Ser og at ved å overrøse med for mye gaver kan det skje at barn lærer seg etterhvert likegyldighet til gavene, ikke takknemmelighet osv. Fordi gavene alltid har vært der, og dem vet at det stopper aldri. Så enkelte barn har en forventning at hver gang den personen kommer så betyr det gaver.

Jeg vet ikke hvor gammel din datter er, men i en spesiell alder allerede på barneskoletrinn begynner barn å kunne skille mellom forskjellige merkeklær.

Det er ofte på barneskoler stort fokus allerede på klær, og modeller.

Dersom din datter en dag spør deg hvorfor du ikke kjøper alle disse dyre klærne hun er blitt glad i og vant med å gå i, hva ville du svart?

Det kan og komme tider etter barneskoletrinn i hardere trass alder tider hvor din datter kanskje krever slike klær.

Eller at hun senere igjen blir lei seg over å ikke ha råd til å kjøpe de dyre klærene som alltid har vært hennes image. For et image skapes i disse klærne som oppfattes av både voksne og barn. Spesielt i ungdomsskole alder er dette imaget viktig for mange. (Ikke for alle, men for mange.)Husker mange var helt oppslukte i eldre tider på MISS SIXTY bukser for eksempel. Bare for å nevne de gamle tidene. Og de gikk i gjenger med bukser til over 1000 kr stk. Og det er jo andre dyre merker også.

Jeg synes som mor har man all rett til å si ifra om hvilke verdier man ønsker sin egen datter skal vokse opp med.

Det finnes flere andre eksempler som ikke omhandler klær, men eksempler hvor foreldre ikke synes det er greit at barna får diverse leker som skyteleker osv, fordi dem ikke ønsker barna skal ha det og vokse opp med stort fokus på krigsleker. Mens andre i klassen får lov å ha dette, og ser ikke helt problemet med det. Noen av disse barn/foreldre gir dette til barna i gaver som ikke får ha det fordi dem mener det er ok ting å gi.

Eller at dem får spill som er rettet til en høyere aldersgruppe.

Som foreldrer har man lov å si ifra om hva man mener, og hvor man mener grensen skal gå.

Men man kan også si det på mange forskjellige måter.

[AnonymBruker]

Tenker bare på hvor heldig jeg er...

Jeg er tante til verdens herligste 5-åring! Onkelene hennes kjøper bursdagsgave til 1000kr hver, farmor og farfar gir henne stort sett det hun vil ha. Jeg og min mann legger oss kanskje på 300-500 kr til jul og bursdag, alt ettersom hvor god råd vi har der og da.

Ellers sender jeg henne litt småting nå og da.

Men det er hos meg og min mann hun vil være, det er oss hun sier hun eeeeeelskeeeeer! Og det er oss hun avlyser besøk hos de rike besteforeldrene for å være sammen når hun hørte hun hadde mulighet!

Og vet dere hva vi har gitt henne? Overøst henne med? Sløst med hver eneste gang vi hadde mulighet sammen med henne?

Tid. Og kjærlighet. :rødme:

[Gjest Bianca26]

Jeg har ikke sagt at hun skulle stuffe bort ting. Jeg sa hun kunne selge de hvis hun ikke ville ha de. Ikke alle som synes det er digg at ungen deres går rundt med ei veske som koster flere tusen kroner, eller hva det nå koster.

ingen trenger å vite at veks koster så mye. Og tenk om dattra ser gaven og syns den er sååå fin og så kommer mora og tar den fra henne og selger den? Da blir dattra glad ja...

[Gjest Man på 45]

Ja, jeg syns du kan ta det opp med henne. Så lenge dette kræsjer med de verdiene du ønsker å oppdra datteren din etter, så er det helt legitimt.

Si noe ala: vi setter pris på gavene til vesla, og syns det er flott at du er så glad i henne. Men vi ønsker ikke at hun skal få så mye ting hele tiden. Hva om du heller tok henne med på koselige opplevelser i stedet for å kjøpe gaver? Eller noe i den duren.

Mannen har vel like rett til å bestemme verdier som mor, og så lenge han ikke vil ta det opp så synes jeg du bare skal være glad for at tanten digger barnet.

[Jade]

ingen trenger å vite at veks koster så mye. Og tenk om dattra ser gaven og syns den er sååå fin og så kommer mora og tar den fra henne og selger den? Da blir dattra glad ja...

Er enig i at den hadde vært litt kjip Og jeg hadde nok ikke gjort det selv. Helt ærlig

[Gjest Bianca26]

Tenker bare på hvor heldig jeg er...

Jeg er tante til verdens herligste 5-åring! Onkelene hennes kjøper bursdagsgave til 1000kr hver, farmor og farfar gir henne stort sett det hun vil ha. Jeg og min mann legger oss kanskje på 300-500 kr til jul og bursdag, alt ettersom hvor god råd vi har der og da.

Ellers sender jeg henne litt småting nå og da.

Men det er hos meg og min mann hun vil være, det er oss hun sier hun eeeeeelskeeeeer! Og det er oss hun avlyser besøk hos de rike besteforeldrene for å være sammen når hun hørte hun hadde mulighet!

Og vet dere hva vi har gitt henne? Overøst henne med? Sløst med hver eneste gang vi hadde mulighet sammen med henne?

Tid. Og kjærlighet. :rødme:

Næmmen nååå. Så veldig after school special

[frk.Sjovn]

Slemme, frekke tante som gir gaver...

Neinei, du missforstod, folk skal respektere andres livsstil og holdinger >_< jøjje meg..