Sjalusi

[Gjest Gjest]

Hei,

Hvordan fungerer deres forhold i forhold til sjalusi?

Er en av dere sjalu? Begge? Har dere noen "spilleregler" som følge av sjalusi?

Jeg kjenner jeg har tendensene men ønsker ikke å legge bånd på min partner. Men jammen stikker det litt i hjerterota når eksen kontakter ham, eller når han er alene med venninner.

[AnonymBruker]

Jeg er av den mening at litt sjalusi er ok og at mange av oss mennesker er laget slik at vi har et beskyttelsesinstinkt for våre partnere. Det betyr at vi kjenner at det stikker litt i magen når vi konfronteres med situasjoner hvor det blir tydelig at vi faktisk kan miste partneren feks.

Hvor mye sjalusi som er ok er noe helt annet, og hvordan man håndterer denne selvsagt. Jeg kjenner følelsen men handler aldri på vegne av dem. Jeg forsøker altså ikke å fortelle hva min mann skal gjøre og ikke gjøre, men selvsagt stikker det når ei pen dame legger ann på ham feks. Jeg kan snakke om de situasjonene hvor jeg føler meg usikker og han er flink til å ta avstand fra jentene som kommer for nære. Vi har altså en veldig felles enighet om hvor grensen går for hva vi tillater av andre.

Han var tidligere sjalu på mine mannlige venner. Dette snakka vi åpent om og jobbet med sammen. Jeg aksepterte at han var litt usikker og vi måtte begge jobbe litt for at han skulle stole på meg. Jeg brukte feks i starten ikke å treffe kompisene mine uten at mannen min var med slik at han kunne lære dem og kjenne og se at det bare var vennskaplige følelser inne i bildet. Vi sammarbeidet mot å bli trygge på hverandre, og hadde en åpen kommunikasjon. Han prøvde aldri å bestemme eller legge bånd på meg men jeg ønsket å "gi" litt slik at han lettere skulle stole på meg. I dag kunne jeg reist vekk ei helg alene med kompisene mine uten at det hadde brydd ham et sek.

Så for meg er litt sjalusi og litt usikkerhet i et forhold ok og noe man kan sammarbeide om. Det er ikke ok å fiktere hva den andre skal gjøre, men jeg mener det er helt ok å sammarbeide om hvordan man bedre kan bli trygge på hverandre.

[-milla j-]

Jeg er mer sjalu enn kjæresten (i følge ham i alle fall), og jeg VET at jeg reagerer når han snakker om venninner selv om han ikke har hatt annet enn sms-kontakt med dem. Men jeg sier det til ham som det er så han vet hva jeg reagerer på. Jeg har sagt jeg gjerne vil treffe dem, bli litt kjent med dem så jeg vet hvem de er. Ville ikke synes det var ok om han f.eks. kom og la ut om at han stadig hadde vært på besøk hos dem alene. Det ville vært å gå over det JEG synes er ok i et forhold. Nå er han ikke sånn at han møter dem, det er mest sms i ny og ne. For meg er det viktig å kjenne grensene til kjæresten og vi må snakke om tingene, ellers blir det lett tankespinn og ingenting godt kommer ut av det..