Når den ene vil, men ikke den andre

[lille-lure]

Jeg har et spm til dere damer og menn som er her på KG.

Sånn som tiden er nå skal det jo være likestilling overalt og vi kvinner skal være på høyde med mannfolka.

Men så er det jo slik at i enkelte situasjoner så er det faktisk slik at mennnene blir litt mer "nedtrykt" enn oss kvinner. Og da tenker jeg på temaet "graviditet".

Det er ofte prat om at mannen ikke har så mye å si om en kvinne blir gravid, da det er henne som til syvende og sist er nødt til å ta en avsluttning.

Det jeg gjerne ønsker å høre deres meninger om er; Om du skulle blitt gravid. Ikke planlagt. Mannen viser ikke stor begesitring for dette da han mener han ikke er klar. Hvordan tenker dere da?

Er dere da villige til å ofre forholdet for å beholde barnet, eller tar dere abort?

Abortering er et sårt tema for mange da mange kvinner har vært nødt til å ta abort uten sin vilje ( manglende økonomi, livssituasjon o.l)

Er det egentlig en fasit på dette spm? Jeg vil tro at en slik situasjon kan slite på mange forhold, da mannen sitt behov blir satt til side om kvinnen beholder barnet. Og kvinnen sitt behov/ønske blir satt til side om hun tar abort.

Hvordan kan dette påvirke forholde? I mange tilfeller er begge parter enige om dette, men det er også mange tilfeller hvor dem ikke er enige.

Hva tenker du?

[Supramundane]

For meg ville det vært veldig enkelt. Jeg har gjennom hele forholdet sagt at dersom jeg - til tross for prevensjon - skulle bli gravid, så blir vi foreldre. Det har ikke vært noe problem når sex er aktuelt, så skulle det bli et problem hvis jeg eventuelt ble gravid hadde jeg "ofret" forholdet for det, ja.

[Gjest Gjest]

Jeg tror at kvinner er like forskjellige som menn og at det ikke finnes noe fasitsvar på det spørsmålet.

For en kvinne ville det vært helt ok å fjerne på bakgrunn av hans vilje.

For en annen ville det veid tungt at de var enige/uenige.

For meg personlig ville forholdet vært over dersom han forsøkte å få meg til å ta abort fordi han ikke var klar.

[lille-lure]

Jeg har flere venniner og venner som plutselig har blitt foreldre da abort ikke er et alternativ. Og noen forholdt har holdt, andre ikke. Men hva er bakgrunnen for det? At abort ikke er et alternativ.

Jeg har aldri vært i en slik situasjon. Men alle kommer dit planlagt eller ikke.

[AnonymBruker]

Jeg personlig hadde nok valgt abort fremfor å beholde et barn som virkelig IKKE er ønsket av far. For min del betyr det ganske mye at barnet skal være ønsket av begge foreldre.

[Analeigh*]

Jeg hadde aldri båret frem et barn som en av foreldrene ikke ønsket. Man er to om å lage et barn, og da mener jeg man er to om avgjørelsen om å beholde det, til tross for at det er jenta som fysisk bærer barnet.¨

Synes menn har altfor lite rettigheter på dette området, selv om jeg mener man ikke skal kunne tvinge noen til abort. Veldig vanskelig tema.

Jeg kunne aldri ha gjort en fyr til pappa uten at han ville det selv.

[lille-lure]

Godt poeng. Men om en har fast kjæreste, gjevnlig sex, og bruker pilla. Så er vel alle klar over at det kan skje uhell?

Litt løs mave, oppkast ect. kan føre til svikt.

Jeg tenker litt "er du voksen nok til å ha sex, er du voksen nok til å ta ansvar" men igjen, så er det ikke alltid at det er best å beholde barnet som du sa.

Men er det mange situasjoner hvor far skriver fra seg ansvaret helt?

[lille-lure]

Jeg hadde aldri båret frem et barn som en av foreldrene ikke ønsket. Man er to om å lage et barn, og da mener jeg man er to om avgjørelsen om å beholde det, til tross for at det er jenta som fysisk bærer barnet.¨

Synes menn har altfor lite rettigheter på dette området, selv om jeg mener man ikke skal kunne tvinge noen til abort. Veldig vanskelig tema.

Jeg kunne aldri ha gjort en fyr til pappa uten at han ville det selv.

Men hva om du ville beholde det? Ikke klarte tanken på å ta abort. Hadde du hatt det OK i etterkant da?

Ville du blitt usikker på hans syn på fremtiden deres?

[lille-lure]

Hvorfor skjedde dette da?

[Nuith]

Om jeg ble gravid ved et uhell ville jeg tatt abort med mindre begge de kommende foreldrene var 100% innstilt på å beholde barnet. Jeg vil ikke sette barn til verden som ikke er ønsket og elsket.

Nå er jeg mer i motsatt situasjon; dersom jeg skulle bli gravid ved et uhell (meget lite sannsynlig) ville jeg antagelig ønsket å ta abort, da vi allerede sliter både økonomisk og med familieforhold (på hans side). Han ville derimot ha ønsket å beholde barnet, og jeg mistenker at han ville sørget så mye ved en eventuell abort at det ville vært slutten på forholdet. Jeg vet ikke om jeg ville vært villig til å "ofre" alt det ville kostet meg psykologisk å få et barn idag, for hans skyld.

[Gjest Bianca26]

Jeg har et spm til dere damer og menn som er her på KG.

Sånn som tiden er nå skal det jo være likestilling overalt og vi kvinner skal være på høyde med mannfolka.

Men så er det jo slik at i enkelte situasjoner så er det faktisk slik at mennnene blir litt mer "nedtrykt" enn oss kvinner. Og da tenker jeg på temaet "graviditet".

Det er ofte prat om at mannen ikke har så mye å si om en kvinne blir gravid, da det er henne som til syvende og sist er nødt til å ta en avsluttning.

Det jeg gjerne ønsker å høre deres meninger om er; Om du skulle blitt gravid. Ikke planlagt. Mannen viser ikke stor begesitring for dette da han mener han ikke er klar. Hvordan tenker dere da?

Er dere da villige til å ofre forholdet for å beholde barnet, eller tar dere abort?

Abortering er et sårt tema for mange da mange kvinner har vært nødt til å ta abort uten sin vilje ( manglende økonomi, livssituasjon o.l)

Er det egentlig en fasit på dette spm? Jeg vil tro at en slik situasjon kan slite på mange forhold, da mannen sitt behov blir satt til side om kvinnen beholder barnet. Og kvinnen sitt behov/ønske blir satt til side om hun tar abort.

Hvordan kan dette påvirke forholde? I mange tilfeller er begge parter enige om dette, men det er også mange tilfeller hvor dem ikke er enige.

Hva tenker du?

Huff dette er et vanskelig spørsmål. Selv om jeg overhode ikke er imot abort, så tror jeg ikke jeg hadde klart å gjøre det selv. Ville ikke latt meg tvinge til dette av en som ikke var klar.

Jeg tror jeg hadde ofret forholdet og gitt mannen valget, enten stiller du opp eller ikke. Du velger selv, men jeg beholder barnet, noe i den dur. Så kunne han enten snu og gå sin vei eller velge å stille opp for meg.

Jeg ville ikke tvunget han til å være med på noe han ikke var klar for.

[Medlem]

It takes two to tango!

Kort sagt, dette er noe begge partene bør ha snakket om sammen. Dersom den ene ikke føler seg klar bør en forvente at den andre parten respekterer dette og tar følgene om en mot formodning skulle bli gravid. Dersom en ikke tåler følgene bør en avstå fra samleie.

Det er direkte umoralsk å bære frem et barn som er uønsket av den ene forelderen. Både for denne forelderen og ikke minst for barnet!

Støtter hva Analeigh* sier, at menn har altfor lite rettigheter på dette området.

Dersom mannen har sagt nei men kvinnen likevel bærer frem barnet, hvilke rettigheter har da mannen? Bortsett fra å betale bidrag i 18 år...

[lille-lure]

Det er fryktelig vanskelig tema som veldig mange kommer utfor.

Jeg ville nok tenkt mer på mitt vel og ve. Vill jeg klart å ta abort pga av at han ikke? Kunne jeg levd med det i etterkant.

Ville nok kanskje tenkt som deg bianca26. Du velger, stille opp eller ikke, men jeg beholder det. Selvsagt sett ann situasjonen. Nå har jeg jo forandreet mening 2 ganger. Veldig vanskelig.

[Gjest enois]

Tråden er ryddet

enois, mod.

[Gjest Bianca26]

It takes two to tango!

Kort sagt, dette er noe begge partene bør ha snakket om sammen. Dersom den ene ikke føler seg klar bør en forvente at den andre parten respekterer dette og tar følgene om en mot formodning skulle bli gravid. Dersom en ikke tåler følgene bør en avstå fra samleie.

Det er direkte umoralsk å bære frem et barn som er uønsket av den ene forelderen. Både for denne forelderen og ikke minst for barnet!

Støtter hva Analeigh* sier, at menn har altfor lite rettigheter på dette området.

Dersom mannen har sagt nei men kvinnen likevel bærer frem barnet, hvilke rettigheter har da mannen? Bortsett fra å betale bidrag i 18 år...

Det du glemmer å tenke på nå er at man kan være i en situasjon der ingen av de ønsker barn i utg punktet, men så skjer uhellet, og hva da... Dessuten kan man mene en ting før man blir gravid, så kan man begynne å tenke annerledes når man først er i situasjonen. er mange jenter som har slitt litt psykisk etter en abort. Dette bør man tenke på.

Er ikke alltid man vet hva man hadde gjort om den ene blir gravid, så er ikke alltid like lett å diskutere.

[Gjest brutal_mann]

Dette er et av flere eksempler på at likestilling er utopi. Derfor kan en aldri snakke om likestilling mellom menn og kvinner, for ting vil aldri bli likt. Ved graviditet har kvinner vetorett og menn har ingen andre valg en å følge hennes potensielt sinnsyke innfall.

[Gjest Bianca26]

Dette er et av flere eksempler på at likestilling er utopi. Derfor kan en aldri snakke om likestilling mellom menn og kvinner, for ting vil aldri bli likt. Ved graviditet har kvinner vetorett og menn har ingen andre valg en å følge hennes potensielt sinnsyke innfall.

Det er ikke så svart hvitt BrutalMann. Husk på at en abort er et kirurgisk inngrep, og det KAN skje komplikasjoner også. En abort kan i verste fall føre til komplikasjoner som gjør at kvinnen ikke kan få barn igjen. Det er svært sjeldent tror jeg men det kan skje. Og det handler jo også om at det er hennes kropp. Og ingen har rett til å bestemme over andres kropp.

Og er det å velge å ikke ta abort et innsykt innfall?

Endret 8. august 2010 av Bianca26

[lille-lure]

Nå om dagen kan du få medisinsk abort. Men som det ble sagt lenger opp, kan jenter slite en del psykisk i etterkant.

[Gjest Bianca26]

Nå om dagen kan du få medisinsk abort. Men som det ble sagt lenger opp, kan jenter slite en del psykisk i etterkant.

åja, men de kan vel også ha bivirkninger?

[I.am.me]

Det er helt klart at menn mangler diverse rettigheter når det kommer til graviditet og barn. For eksempel så har ikke far noe han skulle sagt dersom han har smelt noen på tjukka, og mor er uenig med far om å beholde eller abortere. Dette syns jeg er uhørt, og mener absolutt at det burde vært en 50-50% bestemmelse. Men menn som har ubeskyttet samleie med kvinner må da ha det i bakhodet at det faktisk er mulig å bli gravid, også om sexen er beskyttet - ergo går de jo på en måte med på å unnfange et barn, ubevisst. Det er så ufattelig mange uvitende fedre der ute!! Størsteparten vet ikke en gang at de har barn, noen får ikke treffe barna sine og noen fikk barn/fikk ikke barn pga. mor tok avgjørelsen helt alene. Det syns jeg ikke noe om.

Dersom jeg hadde blitt gravid med en mann som ikke ønsket barn, hadde jeg abortert. Jeg har ingen interesse av at mitt barn skal vokse opp uten en engasjert farsfigur. Jeg har ingenting imot alenemødre, respekterer dem høyt, men den livsstilen passer ikke for meg. Å dersom jeg i det hele og store skulle blitt gravid, ville jeg latt far ha 50% av bestemmelsen, altså ville jeg blitt enig med far om barnet skulle beholdes eller ikke. Det er for meg en helt naturlig ting å gjøre.