Forholdet skranter,får vite om vi får leilighet idag. Hjelp!

[AnonymBruker]

Vi er begge fryktelig glad i hverandre,MEN vi krangler masse om bare småting OG jeg er veldig sjalu av meg. Jeg har klaget over at vi ikke får så mye tid sammen og han er albansk (dvs foreldrene er nasi på det å bruke tid hjemme osv og ringer han hele tiden med nye "arbeidsoppgaver" han må gjennomføre. Det er som han er slaven de sin!

Han på sin side sliter med at jeg vil ha tid med han,og foreldrene sine krav om være hjemme. Så han blir dradd i begge ender og må til en hver tid prøve å blidgjøre meg og foreldrene.

Dette er bare noe av det som sliter på oss begge og han har vurdert/vurderer å gjøre det slutt. For det blir mye mas,ja det gjør det!

Idag får vi beskjed om vi får leiligheten vi har kikket på,i håp om mer tid sammen og en roligere hverdag oss imellom. For vi bor nå Arendal og skal såfall flytte til Kristiansand og da maser heller ikke foreldrene lenger,og han må ikke lenger droppe alt han har i hendene til ENHVER tid for å tilfredsstille de og jeg slipper å bli sur for at han alltid må dra for jeg vil ha mer tid med han,og uten mas fra de.

Her er hovedspørsmålet mitt: Det høres kanskje teit ut,men KAN å flytte sammen hjelpe på/reparere et forhold?

Jeg vet ikke hvorfor men jeg tror det! Av en eller annen merkelig grunn tror jeg vi har godt av det..

Vi er begge 20 år,jeg skal jobbe et år og han på skole.

[Gjest Gjest]

Han er albansk. Familien kommer først, ALLTID. Og de kommer neppe til å ønske deg velkommen som svigerdatter med åpne armer heller.

Så enten kan du venne deg til at slik er det. Eller så kan du gjøre det slutt og satse på å finne en med mer lik kulturell bakgrunn som deg selv.

Jeg har en albansk kompis. Han kom til Norge alene når han var 14 år på grunn av krigen. Nå er han voksen. Og etter alle disse årene alene, så er det fremdeles slik at når slekta der nede sier "HOPP". Så spør han "hvor høyt...!" OG han sier høyt at norske jenter er for gøy. Når han skal giftes så er det ei fra hjemlandet som gjelder.

[Gjest lolita___]

Han er jo voksen mann synest foreldrene er helt rare jeg da.Hva skal dem gjøre hvis han flytter ut komme til dere og bo der.Jeg hadde en venninne fra albania og hun var akkuratt sånn.Måtte lage te til faren hver dag kl 3,kjøpe han cola kl 6 osv.Nå er hun gift og foreldra hennes bor med hun og mannen.Sikkert en del av kulturen dems.Hvis du elsker gutten og han deg synest jeg dere skal flytte sammen og si til han at du vil ha hans foreldre langt vekk.

[Gjest lolita___]

Han er albansk. Familien kommer først, ALLTID. Og de kommer neppe til å ønske deg velkommen som svigerdatter med åpne armer heller.

Så enten kan du venne deg til at slik er det. Eller så kan du gjøre det slutt og satse på å finne en med mer lik kulturell bakgrunn som deg selv.

Jeg har en albansk kompis. Han kom til Norge alene når han var 14 år på grunn av krigen. Nå er han voksen. Og etter alle disse årene alene, så er det fremdeles slik at når slekta der nede sier "HOPP". Så spør han "hvor høyt...!" OG han sier høyt at norske jenter er for gøy. Når han skal giftes så er det ei fra hjemlandet som gjelder.

Det du sier er veldig sant foreldrene vil aldri la han gifte seg med en norsk jente.

[AnonymBruker]

Føler ikke familien er overbegeistret over meg akkurat nei,men nå har jeg ikke vært så mye hos han heller. Vi er alltid hos meg,og jeg føler det er full krig om oppmerksomheten hans. Jeg som norsk skjønner ikke hvorfor i all verden en gutt på 20 må være hjemme om han ikke har vært mer en innom og spist og dusja i løpet av helja. Hva så!? Han er voksen! Han har prøvd å fortelle meg dette opp til flere ganger, og at det bare er noe jeg må akseptere,for sånn er det. Men jeg prøver og forstår det likevell ikke. Vi stiller jo opp i norsk kultur også for familie og venner men det får da være grenser! Det kan føles litt som om jeg er sammen med både han,moren og faren hans. Det er jo ikke det jeg vil,det er jo HAN jeg vil ha! Og hadde likt å se han bli behandlet som den voksne personen han faktisk er,og ikke en tolvåring med innetid og meldeplikt:s Og jeg får selvfølgelig kjeft for det her for jeg klager til han om det. Skjønner det ikke er gøy for han,men det er faen ikke en fest for meg heller akkurat

[AnonymBruker]

Men hva tror DERE? Tror dere forholdet kan forbedres/repareres av å flytte inn sammen? Jeg tror! Høres kanskje rart ut,men jeg tror virkelig på det. Tror vi har godt av det

[Gjest wild bird]

Han kommer fra en annen kultur hvor familiebåndene er annerledes enn vi er vant til. Om du ønsker å kjempe mot det, så tror jeg du får det vanskelig.

Om det blir bedre for dere å bo sammen, er vanskelig å svare på, men i utgangspunktet er jeg skeptisk. Jeg tror han fortsatt vil komme til å ha like mye med familien sin å gjøre uansett hvor dere bor.

[Tulling]

Tror ikke det å flytte sammen er det lureste man kan gjøre når forholdet skranter.

Håper bare at du snakker om å leie, ikke eie. Og har den ene av dere råd til å beholde den hvis det skulle skjære seg (uansett hvem av dere) ?

[AnonymBruker]

Tror ikke det å flytte sammen er det lureste man kan gjøre når forholdet skranter.

Håper bare at du snakker om å leie, ikke eie. Og har den ene av dere råd til å beholde den hvis det skulle skjære seg (uansett hvem av dere) ?

Ja det er bare snakk om å leie. Nei vi har ikke råd til å bo aleine der.

[Gjest Nix]

Men hva tror DERE? Tror dere forholdet kan forbedres/repareres av å flytte inn sammen? Jeg tror! Høres kanskje rart ut,men jeg tror virkelig på det. Tror vi har godt av det

Enkelt svar. NEI.

Det er for store kulturelle forskjeller.

[Gjest Vampen]

Familien hans kommer ALLTID til å være en stor del av livet hans. Om ikke du klarer å akseptere det, så er det ikke liv laga. Om dere flytter sammen eller ikke.