Ble forelsket, ble forelsket tilbake. Trodde jeg.

[AnonymBruker]

Hei!

Lenge siden jeg har vært innom her nå men akkurat nå føler jeg virkelig for å få noen synspunkter på noe jeg nettopp opplevde og som tærer meg opp innenfra.

I våres ble jeg kontaktet av en mann via FB, kjekk og single. Mange felles kjente og av den grunn - han kjente meg igjen og la meg til som venn. Det oppstod dialog og det endte med at han inviterte meg til seg i ferien. Men først møttes vi på en pub for å "lodde stemningen". Den var god nok til at jeg bestemte meg for å ta sjansen på å besøke han. Tanken var at jeg blir en time, ett døgn.... men ikke noe mål om å få meg en kjæreste. Heller bare ta det som det kom. Enden på visa ble at jeg ble værende i halvannen uke og jeg kan ikke huske sist jeg har følt meg så ønsket og levende. Det var rett og slett bare herlig å i det hele tatt leve og få oppleve den deilige følelsen av at ting var på plass og en gryende forelskelse. Kjemien, dialogen og det fysiske - alt stemte. Vi snakket litt om hva vi ville, han sier han i utgangspunktet ikke var klar for ett forhold men etter at han traff meg igjen (han husket meg fra mange år tilbake i tid og iflg han selv har han lurt på hvor det ble av meg...) så ble han usikker.

Vel, ferien min tok slutt og jeg forlot han for to uker siden med en klar avtale om at vi skulle treffes igjen. Grunnet hans fem barn og jobb pluss litt avstand var det lettere for meg å dra til han (jeg har ingen). Etter at jeg dro rant det inn med sms om hvor glad han var blitt i meg, hvor mye han savnet meg og hvor mye han gledet seg til å se meg igjen. Det måtte skje så fort som mulig så første utkast fra han var allerede for en uke siden. Dette gikk ikke grunnet logistikken med barn og jobb. Så ble det avtalt at joda, mandag (i morgen...) skulle jeg komme. Så ble det plutselig til at han ville jeg skulle komme på fredag som var. For han savnet meg så og - han var blitt FORELSKET i meg. Det kilte i magen, han følte lykke sammen med meg, disse følelsene hadde han ikke hatt på mange år (første ekteskap). Dette er bare en uke siden. Han var blitt så glad i meg at det nesten gjorde vondt. Og jeg ble selvfølgelig smigret over at her var det en som gjengjeldte min forelskelse og som SA det!

Men så.... to dager senere får jeg en sms på natten om at han hadde blitt sjekket opp av en dame, stemningen var romantisk men han klarte ikke å ha sex fordi jeg hadde ødelagt - han hadde visstnok sagt mitt navn høyt. Jeg ringer, han er full. Unskylder seg med at det var bare for å teste meg, om jeg virkelig brydde meg. Jeg merker at han har sådd ett frø som gjør det vanskelig for meg å tro på han at det ikke hadde skjedd noe. Så får jeg en sms på dagen at det er nok bedre at jeg kommer mandag som planlagt, ungefri og alene. Joda, jeg skjønner selvfølgelig det når han i tillegg skal jobbe. Det blir bare mas. Jeg ringer han neste kveld, han husker ikke hele samtalen og ei heller hva han hadde gjort. HADDE han kysset henne? Og hvordan kan man gjøre sånt hvis man er forelsket i ett annet menneske? Han husket ikke men trodde ikke han hadde gjort noe. Og han ville fortsatt jeg akulle komme på besøk igjen.

Har en uggen følelse og skjønner at noe er galt når han plutselig ikke svarer på en sms, han som har svart omtrent før jeg har rukket å lukke meldingsapplikasjonen. Torsdagen går og intet hørt, intet sett. Kvelden kommer og jeg skjønner han ikke er på jobb allikevel. Fredag morgen våkner jeg til en sms om at han er ikke klar for kjæresteri, han ble lagt an på av en dame som han hadde sex med den kvelden. Han visste han var glad i meg men allikevel klarte han å ha sex fordi han var jo single! Og unskyldte seg for at han ikke var helt god i hodet men han var da i allefall ærlig.

Forelsket i meg på mandag, savnet meg på tirsdag og telte ned til han skulle seg meg igjen....for så å ha sex med en annen dame. Det skal sies at dette er en voksen mann.

Jeg har aldri svart på den meldingen men ser via det store internettet at han ikke har jobbet i helgen. Også jeg da som ikke kunne komme fordi han skulle jobbe....

JA, jeg vet dette er CASE CLOSED, GLEM HAN, GÅ VIDERE. Men akkurat nå føler jeg meg så tråkket på og så lurt at det er ikke så lett å tenke klart. Men det hjelper å sette ord på tingene, svarene trenger ikke være av den trøstende sorten. Jeg valgte selv å treffe han på tross av at jeg var skeptisk. Hva du hører av andre er ikke alltid riktig men det kan være en pekepinn men man må finne ut av det selv. Og det gjorde jeg sannelig.

Sukk. Det plager meg virkelig at jeg møtte hele familien inkl. alle ungene...og at han snakket i fremtid som om han faktisk virkelig var interessert i å finne ut av om dette var noe som kunne utvikle til ett forhold. For han savnet jo det å være glad i noen og vise til hele verden at han var glad i noen....

Min tanke er: på barneskolen skrev man lapper til hverandre, "hei, vil du være sammen med meg?" og så ble man kjærester eller man ble det ikke. Når man treffer noen som man blir forelsket i så er det allikevel ikke gitt at det ender opp i ett forhold men i den prosessen - kan man da anse seg selv som 100% single og da tenke at det er greit å ha sex med andre? Hva mener dere? Hadde dere klart å ha sex med andre hvis dere var forelsket i noen og det kriblet i magen bare av å se ett bilde, høre stemmen, få en sms....??

[AnonymBruker]

Uffda, føler med deg! Møtte også på en slik drittsekk en gang.. Tydelig at han hadde et stort bekreftelsesbehov, men han trengte ikkje gjøre det på den måten fordi om.. Respektløst!

Håper du kommer deg videre, og ikke godtar alt sprøyt han kommer med

[Gjest wild bird]

Dette er nok en vinglepetter som ikke vet hva han vil, og som ikke er klar for noe seriøst. Min erfaring er at de som tar frem de store ordene veldig tidlig, er de som kjølner igjen like fort.

Du vet jo selv at han ikke er mer å samle på, men vondt gjør det likevel. Spesielt følelsen av å ha blitt lurt, og å gå på limpinnen. Tenker du trenger en

[AnonymBruker]

Hei, TS her

Ja, det er virkelig en ganske så stor vinglepetter og dette.

Har gått noen dager nå, skuffelsen svelges bit for bit. Det er det respektløse ved måten det hele avsluttes på jeg kanskje har mest vondt for å fordøye? En sms midt på natten bare om at "....hey, jeg er glad i deg asså men du vet, jeg er jo singel så når jeg kunne få bekreftet at jeg fortsatt har draget så kunne jeg jo ikke si nei!....".

Joda, jeg kommer meg videre! Tror ikke det er superlim på den limpinnen :D

[Ellevill]

Jeg skjønner at du føler deg lurt, men han fremstilles jo her som en idiot som du burde være glad du er kvitt.

[Karry]

Skjønner deg kjempegodt. Er helt underlig og ikke greit i det hele tatt.

Jeg tror litt på det wild bird her sier. Jeg har også opplevd det at de som er veldig voldsomt på fra starten også daler nokså fort. Har også litt inntrykk av at disse ikke er helt i balanse på forhånd heller. Jeg var nylig i et forhold som varte lenger riktignok enn ditt, men hvor jeg følte at alt klaffet og var gjensidig. Nokså brått da å bli vekket en morgen til at følelsene var borte. Og som hos deg, masse positivt først og så bare helt plutselig borte uten noe som helst forvarsel.

Det triste med det er at man blir litt tilbakeholden, og det funker jo ikke det heller. Man må jo satse med hud og hår.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at du føler deg lurt, men han fremstilles jo her som en idiot som du burde være glad du er kvitt.

Ja, etter at jeg fikk skrevet alt jeg hadde i hodet så ser jeg jo selv at jeg skal være veldig glad til for at jeg ikke traff han igjen. Det hadde nemlig kommet før eller senere. Idiot er vel en ganske så treffende beskrivelse! Så har jeg også kanskje vært litt naiv men hvem lar seg ikke sjarmere av flotte ord og komplimenter...

TS