Forhold til en kollega

[Gjest Shandy]

Jeg jobber som assistent på en ungdomsskole. I høst begynte min datter i 8.klasse ved samme skole. Nå har det seg sånn at jeg har blitt betatt av norsklæreren til min datter. Jeg kjenner ham ikke veldig godt (våre veier krysses ikke så veldig ofte) treffer på ham i korridorene , noen pauser, div, møter og har vært med på en sammenkomst i forbindelse med jobb. Han er alltid hyggelig , og jeg tar ham i å se på meg når han tror seg usett (fordi han snur seg bort når jeg møter blikket hans) ser ganske mye på ham selv. Noe mer enn blikk og småprat har det ikke vært, likevel føler jeg meg tiltrukket av denne mannen. Vet jo ingenting om hvordan han føler det, men før jeg skrur på sjarmen for fullt , må jeg vite om det finnes noen retningslinjer for lærerne. Nå er jo jeg både mor og kollega på skolen. Vet om flere kollegaer som er gift eller samboer med hverandre, så tror ikke at det er der eventuelle problemer skulle ligge. Tenker mest på at jeg er mor til en elev i hans klasse.

Noen som vet om det er noe "ulovlig" i å inngå forhold til en forelder?

[CeeCee]

Hadde moren min blitt sammen med læreren min når jeg var i en så sårbar alder, så tror jeg det hadde ødelagt utrolig mye for vårt forhold til hverandre! Forholdet til min lærer hadde også blitt helt merkelig hvis han skulle vært sammen med moren min. Jeg hadde blitt utrolig flau, og hadde syntes det var flaut nok at hun jobbet på samme skole som jeg gikk på.

Jeg tror nok at det lureste du gjøre er å holde deg til å være en kollega. Blir dere sammen vil nok datteren din få en fæl ungdomstid. Hvis det blir slutt mellom dere vil det være rart å måtte se hverandre hver dag, og jeg kan bare tenke meg hvordan hverdagen og f.eks. foreldresamtalene vil føles for alle tre.

[Gjest Shandy]

Jo, du sier noe der. Og det er jo nettopp det jeg tenker på om det er retningslinjer i forhold til lærer/forelder. Datteren min syntes imidlertid ikke det er flaut at jeg jobber ved skolen, vi ses svært lite i skoletiden da jeg er i andre klasser.

Klart det kan være vanskelig for henne om hun opplever det flaut/pinlig om moren dater en lærer av henne. Ønsker jo absolutt ikke å gjøre noe som blir belastende for henne. Uansett tror jeg at vi må gjennom en litt vanskelig periode om jeg treffer en mann. Jeg har vært leeenge alene (6 år!!), men det er jo ikke sikkert hun syntes det er dumt om jeg inngår et forhold (til en "hvilken som helst mann") Hun maste mye en stund etter at det ble slutt mellom meg og far, men sluttet å spørre om jeg ikke skulle få meg en kjæreste etterhvert :gjeiper:

Skulle det bli noe mellom oss ville jeg snakket med datteren min om det, og høre hva hun synes. Det går fint an å holde en lav profil. Nå kjenner jeg ham egentlig ikke så godt, så vet jo ikke om vi ville matchet. Har nå helst lyst til å bli kjent med ham på et mer personlig plan og ta det derfra. Men om det frarådes eller evt. det er retningslinjer for dette, holder jeg meg unna.

Foreldresamtaler er kun med kontaktlærer, så det hadde vi sluppet iallefall. Ser også at det kan bli bob-bob om det blir slutt, men dette tenker jeg vi må være såpass voksen om så skulle skje. Ser ham ikke så mye på jobb at det gjør noe. Dessuten har jeg et vikariat som går ut i februar (selvsagt mulig at jeg får forlenget) han har fast jobb.

Jeg vet ikke om jeg holder argumentet om at det blir flaut om vi blir sammen, for godt nok. At hele ungdomstiden hennes ville bli ødelagt, synes jeg blir å ta godt i. Vi snakker da sammen! Klart at det kan skje at noen slenger med leppa til henne, men etter at sensasjonen har lagt seg tror jeg ikke det er noe å henge seg opp i. Nå har heldigvis min datter mange gode venner, hun er sosial og vet å snakke for seg. Jeg håper og tror jeg kan hjelpe henne gjennom en sånn snakkis-periode. Flere lærere er gift med hverandre på skolen, og de har barn som har gått på skolen men tror ikke de har vært i samme klasse, da.

hmmm...nei ,jeg vet ikke, kanskje er det ikke noe problem i det hele tatt. Kanskje er fyren enkelt og greit ikke interessert

[CeeCee]

Nå vet jeg ikke hva slags forhold du har til din datter, men jeg svarte bare ut fra hvordan jeg ville følt det dersom vi havnet i en slik situasjon. Jeg hadde også syntes det var dødsflaut, særlig overfor vennene mine og andre elever ved skolen. Når man begynner i 8. klasse er man ganske sårbar, og hormonene begynner å røre på seg. Jenter blir jo skikkelig ille i den alderen. (Jeg har to søstre og vi var alle i tenårene samtidig. Stakkar mor!) Andre medelever kan også skikkeli slemme. Jentemobbing foregår ofte i det stille og er utrolig vanskelig å oppdage/ avsløre. Jeg synes du virker litt naiv m.h.t. dette.

Jeg synes også du tar lett på dette med å date en kollega, og mener at alt går greit selv om det blir slutt. Jeg vet om flere som har følt seg så ille etterpå at de har funnet seg en annen jobb. Synes da du kan vente til vikariatet opphører og se etter jobb et annet sted før du dater han.

Jeg ville iallefall vært forsiktig hvis jeg var deg, og jeg ville luftet det overfor datteren før du blir seriøs og fortsatt kan trekke deg unna kollegaen din/ læreren hennes.

[Gjest Shandy]

At det er en kollega ser jeg ikke som det største problemet. Vi jobber på hver vårt "område" så vi jobber ikke tett sammen, bare på samme skole. Jeg treffer ham egentlig sjeldent (kanskje 2-3 ganger pr. uke i korridoren) nå har jeg jo gjort en ekstra innsats for å treffe på ham oftere :gjeiper: Blir det slutt og attpåtil et vanskelig brudd, er det naturlig at det er jeg som bytter arbeidsplass. Synd om så skulle skje. Helt klart. Men vil liksom ikke stoppe kjærlighetslivet mitt pga av at ting kan gå galt..

Min datter begynner i 9. klasse til høsten (ble litt feil, tenkte ikke på at det er ferie og hun rykker opp) Er dessverre klar over jentemobbe-problematikken. Likevel mener jeg at vi har et åpent og godt forhold . Spørsmålet mitt var imidlertid om det finnes noen retningslinjer ang. forhold lærer/forelder? Da er det i såfall ingen vits i å spinne videre på denne tanken.

Lurt å lufte tanken for min datter Kanskje først hva hun i det hele tatt tenker om jeg skulle treffe en ny mann. Om hun synes det høres greit ut, ville jeg hørt hva hun hadde synes om det hadde vært noen på skolen? Da får jeg hvertfall meningen hennes før "skaden" har skjedd. Er hun helt imot og ville ha "dødd" av flauhet skal jeg holde meg unna. Noen ganger trenger man å la tingene synke inn før man har gjort seg opp en endelig mening. Fin anledning til diskusjon om temaet i allefall

[CeeCee]

Ja, kan være lurt det. Blir nok annerledes når det er ens egen mor og lærer det er snakk om. Hadde en jente i klassen hvis mor var lærer på ungdomsskolen vår. Hun hadde sine "særegeheter", og disse ble ofte kommentert og gjort narr av av andre elever. Ofte uten tanke for at datteren var i nærheten, og at den de kommenterte faktisk var datteren til vedkommende. Ungdommens tankeløshet. Tror ikke datteren sytes det var noe særlig... Riktignok ikke en sammenlignbar situasjon, men sier litt om hvor tankeløse barn er i den alderen.

Hvis dere har et godt forhold og kan snakke sammen er jo det supert. Du kan jo starte samtalen med noe om at fet hadde vært fint å ha en å dele hverdagene med nå som hun er så stor og uavhengig, og tilbringer masse tid med vennene sine/ hos pappa/ ett eller annet. "Kanskje jeg skulle fått meg en kjæreste?" Selvfølgelig formulere det slik at hun ikke får dårlig samvittighet for at hun ikke er med deg hele tiden eller at du vil "bytte henne ut"...

[Gjest Gjest]

Jeg hadde ikke latt ungene diktere kjærlighetslivet mitt. Det er ikke slik at du skulle tatt ham inn i huset og presentert ham som stefar etter tre dager.

Det går helt fint an å ha et diskret forhold i lang tid for å se om det kan bli seriøst. Uten å detaljforklare seg for en fjortis eller spre det i hele skolemiljøet.

[Gjest Shandy]

Ja, forstår at det kan bli flaut og at lærere i alle år har hatt kallenavn vet jeg

Er spent på hva min datter mener om at jeg finner meg en kjæreste etter alle disse årene med bare henne og meg

Forsiktig er mitt mellomnavn altfor forsiktig, har jo tross alt vært singel i 6 år!! Så når man endelig begynner å tenke i de baner må det seff være "feil" mann

Så da tolker jeg deg dithen at det ikke er en formell regel mot lærer-forelder-forhold, men at det er først og fremst for min datters velbefinnende at du fraråder dette?

Takk for innspill !

[Transmogrifier]

Ja, forstår at det kan bli flaut og at lærere i alle år har hatt kallenavn vet jeg

Er spent på hva min datter mener om at jeg finner meg en kjæreste etter alle disse årene med bare henne og meg

Forsiktig er mitt mellomnavn altfor forsiktig, har jo tross alt vært singel i 6 år!! Så når man endelig begynner å tenke i de baner må det seff være "feil" mann

Så da tolker jeg deg dithen at det ikke er en formell regel mot lærer-forelder-forhold, men at det er først og fremst for min datters velbefinnende at du fraråder dette?

Takk for innspill !

Kjør på.

Det er vel sjanser for at dattera di får både bedre eller dårligere karakterer av dette.

Det er noen lærere som tror de har større integritet om de er strengere mot egne og assosierte unger. Jeg tror de er i overtall, men du får la dattera di fikse opp ved å snakke til duden, om det skulle bli tilfellet.

[Gjest Shandy]

Gjest - gjest* :

Enig i det, men om et forhold blir til en stor belastning for min datter, ville jeg nok ikke gjort det. Nå har jeg ingen grunn til å tro at dette skulle bli noen katastrofe for henne. Men hvem vet? Får ta en samtale med henne å høre hva hun evt. har å si om saken.

Nei, hadde aldri presentert ham som stefar, knapt som en venn heller før jeg visste om det kunne bli seriøst. Hadde holdt en lav profil om det skulle bli noe. Det er jo derfor jeg spør her fremfor på skolen - mine kollegaer kunne nok svart meg på både regelverk og om denne kollegaen jeg svermer for. Selv om det ikke hadde vært læreren hennes hadde jeg ventet med å presentere, jepp, men må nok være sikrere på forholdet om det er læreren.

Hva det enn blir til er det nok lurt å forberede min datter på at jeg begynner omsider å bli klar for et forhold.

Snart skolestart....

[Gjest brutal_mann]

I krig og kjærlighet er alt lov. Men en kan drive krig, drepe fiender og fremdeles ha en viss æreskodeks. Samme gjelder for kjærlighet. Ergo, kjærlighet er lov, men ikke tråkk på tær på veien.

[Gjest Shandy]

Kjør på.

Det er vel sjanser for at dattera di får både bedre eller dårligere karakterer av dette.

Det er noen lærere som tror de har større integritet om de er strengere mot egne og assosierte unger. Jeg tror de er i overtall, men du får la dattera di fikse opp ved å snakke til duden, om det skulle bli tilfellet.

Tja, jeg håper nå at lærere er mer proffe enn som så. Selv om det kan være vanskelig å være helt objektiv når det er nære forhold. Vil tro etter alle de år at problemstillingen egne/sambos barn og karakterer har vært oppe før? Hadde nok ikke latt det bli opp til min datter å ta det opp med ham.

Men får ikke helt tak i din mening ang. mitt evt. forhold til datterens norsklærer?

[Gjest Shandy]

I krig og kjærlighet er alt lov. Men en kan drive krig, drepe fiender og fremdeles ha en viss æreskodeks. Samme gjelder for kjærlighet. Ergo, kjærlighet er lov, men ikke tråkk på tær på veien.

Enig i det Tolker deg også dithen at det er min datters tær vi snakker om? Vel, da er det bare èn ting (ved siden av å finne ut om det faktisk kan bli noe mellom oss) å gjøre, og det er å snakke med min datter og lufte litt tanker :-D

[Gjest brutal_mann]

Enig i det Tolker deg også dithen at det er min datters tær vi snakker om? Vel, da er det bare èn ting (ved siden av å finne ut om det faktisk kan bli noe mellom oss) å gjøre, og det er å snakke med min datter og lufte litt tanker :-D

Jeg håper du vet hva din datter mener om at mor får seg kjæreste fra før. Slik sett vil jeg si at samtalen er prematur så lenge du ikke vet om det blir noe forhold til Herr Potensielt Riktig.

[Gjest Shandy]

Jeg håper du vet hva din datter mener om at mor får seg kjæreste fra før. Slik sett vil jeg si at samtalen er prematur så lenge du ikke vet om det blir noe forhold til Herr Potensielt Riktig.

Som jeg har skrevet lengre oppe, så har jeg vært singel i 6 år. Min datter var veldig opptatt av at jeg skulle få ny kjæreste til å begynne med. Men hun sluttet å "mase" om det etterhvert. Jeg var på det tidspunktet ikke klar for et nytt forhold. Så har nå bare tiden gått... Siden har vi ikke pratet om akkurat dette. Jeg vil først og fremst lufte tanken om kjæreste i det hele tatt, før jeg evt. hadde snakket med henne hvordan hun ville føle det om det var en hun kjenner, og til og med norsklæreren hennes! Jeg vet følgelig ikke hva hennes tanker om mitt eventuelle forhold er. Vil rett og slett ikke gjøre de store fremstøt mot "Herr Potensielt Riktig" før jeg vet min datters tanker + om det er noe regelverk som sier man ikke kan ha forhold til en forelder på skolen.

Nå er jeg foreløpig bare betatt uten å kjenne vedkommende noe videre, så det helt stooore problemet tror jeg ikke det er å holde seg unna på nåværende tidspunkt. Da får jeg heller prøve å unngå ham, og la svermeriet brenne ut av seg selv. Om det ikke skulle falle i smak at det er akkurat ham. Vil ikke risikere å få følelser for ham som kan bli vanskelig å bli kvitt om det ikke er noen vits.

Men èn positiv ting er det vel oppi alt? Det tyder vel på at jeg endelig begynner å bli klar for et nytt forhold Akkurat det må min datter finne seg i. Man vet jo aldri - kan hende hun synes at vi har det greit som vi har det, og ikke ønsker noen mann inn i vårt liv. Om så er (tror egentlig ikke hun har motforestillinger, det har vel helst ikke streifet henne de siste årene), så skal hun få tid til å la den nye situasjonen få synke inn.