Menn og planlegging.

[Jill]

Ny bruker her, men har en liten sak jeg kunne tenkt meg å få noen tilbakemeldinger på.

Jeg og kjæresten skal flytte sammen nå og det gleder jeg meg til. Men "problemet" er at han helst vil ta det meste på sparket. Han skyr alt som kan defineres som planlegging. Når det gjelder møbler vi må kjøpe og hva vi skal pakke med oss, så er ikke dette noe som trenger å diskuteres i følge ham. Jeg vil gjerne samkjøre tingene vi har fra før så vi slipper å ha dobbelt opp av alt, men jeg frykter han kommer til å pakke hele natten før vi skal reise.

Dette gjelder også andre ting såklart. Vi hadde ett vennepar som handlet inn mat en gang i uken, der middagene for hele uken ble planlagt på søndager. Glimrende ide synest jeg, mens han presiserte at det skulle vi ALDRI gjøre (Paret har nå selvfølgelig gjort det slutt). Jeg har prøvd å snakke med ham om viktigheten av å planlegge til en viss grad, men han blir gretten og klager over at jeg ikke er impulsiv. Så hvordan "lurer" èn en mann til å planlegge?

[SusanneGullet]

Skal dere flytte sammen, og har en slik innstilling, dette forholdet kommer ikke til og vare.

Im just saying.

Endret 7. august 2010 av RoseBedd

[Gjest Vitaminbjørn]

Du kan ikke "lure" en person til å forandre seg.

Noen er mer impulsive og planlegger så og si ingenting, og slik er din mann.

Så da må du nesten bare godta det.

[Jill]

Du kan ikke "lure" en person til å forandre seg.

Noen er mer impulsive og planlegger så og si ingenting, og slik er din mann.

Så da må du nesten bare godta det.

Etter at vi ble sammen har jeg forandret meg ganske mye. Det vil si jeg har tilpasset meg til kjæresten min. Sikkert mange som synest det er feil å gjøre, men føler selv jeg har blitt en bedre person. Så forandringer tror jeg ikke er umulig.

[Jill]

Skal dere flytte sammen, og har en slik innstilling, dette forholdet kommer ikke til og vare.

Im just saying.

Min, hans eller begges innstilling? Det finnes vel ingen garanti for at det kommer til å vare, men det skal nok litt mer til før jeg gir det opp.

[SusanneGullet]

Etter at vi ble sammen har jeg forandret meg ganske mye. Det vil si jeg har tilpasset meg til kjæresten min. Sikkert mange som synest det er feil å gjøre, men føler selv jeg har blitt en bedre person. Så forandringer tror jeg ikke er umulig.

Jeg har også forandret meg etter jeg ble sammen med kjæresten min.

Det samme har kjæresten min, så forandringer er slettes ikke umulig nei.

[SusanneGullet]

Min, hans eller begges innstilling? Det finnes vel ingen garanti for at det kommer til å vare, men det skal nok litt mer til før jeg gir det opp.

Det må vel være hans innstilling vel, du prøver da og få forholdet til og fungere iverfall du da. :happy:

[Jill]

Det må vel være hans innstilling vel, du prøver da og få forholdet til og fungere iverfall du da. :happy:

Takk for det Tittet så vidt innom bloggen din, tror jeg må inn igjen og prøve ut havregryn kakene

[SusanneGullet]

Takk for det Tittet så vidt innom bloggen din, tror jeg må inn igjen og prøve ut havregryn kakene

Aww, Takk

[AnonymBruker]

Du må jo ta det rolig da skjønner du er stressa med flyttingen osv Det å planlegge måltidene på søndag for resten av uka synest jeg blir litt kjedlig.Menn liker ikke damer som stresser så hvis du forsetter sånn så ender dere nok opp som venneparret;)

[Jill]

Du må jo ta det rolig da skjønner du er stressa med flyttingen osv Det å planlegge måltidene på søndag for resten av uka synest jeg blir litt kjedlig.Menn liker ikke damer som stresser så hvis du forsetter sånn så ender dere nok opp som venneparret;)

Prøver å ikke bli stressa, men det er ikke alltid like enkelt.

Joda, kan være enig i det jeg også. Men har lest at det er veldig økonomisk å gjøre det. :happy: Kjæresten min vil helst handle inn middag hver dag, siden han ofte ikke bestemmer seg for hva han vil ha før han står i butikken.

[Gjest wild bird]

Prøver å ikke bli stressa, men det er ikke alltid like enkelt.

Joda, kan være enig i det jeg også. Men har lest at det er veldig økonomisk å gjøre det. :happy: Kjæresten min vil helst handle inn middag hver dag, siden han ofte ikke bestemmer seg for hva han vil ha før han står i butikken.

Samboeren min er også slik. Han liker å handle, og han vil helst handle hver dag, og bestemme seg for hva han vil ha der og da. Han er heller ikke særlig god på å planlegge andre ting. Liker best å ta ting på sparket. Jeg er omvendt. Liker å planlegge, hvert fall til en viss grad. Og jeg liker at ting er litt forutsigbart.

Men jeg har vent meg til at vi er forskjellige, og stresser ikke med noe. Er det noe jeg virkelig vil, så tar jeg det opp med han, og sier at jeg kan ta ansvar for alt.

Resultatet har blitt at jeg er blitt mer laid back, mens han setter pris på at jeg røsker litt opp i han.

Gi og ta og akseptere forskjeller tror jeg er viktig.

Mas fungerer stort sett mot sin hensikt.

[Jill]

Samboeren min er også slik. Han liker å handle, og han vil helst handle hver dag, og bestemme seg for hva han vil ha der og da. Han er heller ikke særlig god på å planlegge andre ting. Liker best å ta ting på sparket. Jeg er omvendt. Liker å planlegge, hvert fall til en viss grad. Og jeg liker at ting er litt forutsigbart.

Men jeg har vent meg til at vi er forskjellige, og stresser ikke med noe. Er det noe jeg virkelig vil, så tar jeg det opp med han, og sier at jeg kan ta ansvar for alt.

Resultatet har blitt at jeg er blitt mer laid back, mens han setter pris på at jeg røsker litt opp i han.

Gi og ta og akseptere forskjeller tror jeg er viktig.

Mas fungerer stort sett mot sin hensikt.

Godt å høre det er flere av oss

Jeg prøvde at jeg skulle ta alt ansvar, men det gikk ikke så veldig lang tid før jeg følte jeg måtte ha med hans mening. Vi skal jo tross alt bo i leiligheten sammen, så om jeg skaffer en brukt sofa han ikke liker, så er jo ikke det noe kos. Men tror nok jeg også har blitt mer laid back pga ham. Har funnet ut at mas ikke hjelper, derfor jeg spør etter metoder for å snike inn litt planlegging

[Gjest I Grosny]

Prøver å ikke bli stressa, men det er ikke alltid like enkelt.

Joda, kan være enig i det jeg også. Men har lest at det er veldig økonomisk å gjøre det. :happy: Kjæresten min vil helst handle inn middag hver dag, siden han ofte ikke bestemmer seg for hva han vil ha før han står i butikken.

Butikken påvirker ofte hva jeg skal ha til middag. Noe bra mat kan være på tilbud, og noen grønnsaker kan se veldig bra ut. Det blir feil å holde seg til handlelista hvis den er dyrere og dårligere

[Gjest wild bird]

Godt å høre det er flere av oss

Jeg prøvde at jeg skulle ta alt ansvar, men det gikk ikke så veldig lang tid før jeg følte jeg måtte ha med hans mening. Vi skal jo tross alt bo i leiligheten sammen, så om jeg skaffer en brukt sofa han ikke liker, så er jo ikke det noe kos. Men tror nok jeg også har blitt mer laid back pga ham. Har funnet ut at mas ikke hjelper, derfor jeg spør etter metoder for å snike inn litt planlegging

Her har det egentlig fungert sånn, at når han ser det positive i at jeg planlegger noe, så blir han litt flinkere til det også. Og setter mer pris på det

Om jeg vil ha noe nytt til huset, og han ikke vil planlegge rundt det, så kan jeg bare finne på og kjøpe det. Liker han det ikke, bytter jeg det. Liker han det, så er jo det flott!

[Realisten]

Ny bruker her, men har en liten sak jeg kunne tenkt meg å få noen tilbakemeldinger på.

Jeg og kjæresten skal flytte sammen nå og det gleder jeg meg til. Men "problemet" er at han helst vil ta det meste på sparket. Han skyr alt som kan defineres som planlegging. Når det gjelder møbler vi må kjøpe og hva vi skal pakke med oss, så er ikke dette noe som trenger å diskuteres i følge ham. Jeg vil gjerne samkjøre tingene vi har fra før så vi slipper å ha dobbelt opp av alt, men jeg frykter han kommer til å pakke hele natten før vi skal reise.

Dette gjelder også andre ting såklart. Vi hadde ett vennepar som handlet inn mat en gang i uken, der middagene for hele uken ble planlagt på søndager. Glimrende ide synest jeg, mens han presiserte at det skulle vi ALDRI gjøre (Paret har nå selvfølgelig gjort det slutt). Jeg har prøvd å snakke med ham om viktigheten av å planlegge til en viss grad, men han blir gretten og klager over at jeg ikke er impulsiv. Så hvordan "lurer" èn en mann til å planlegge?

Blæh for en kar...

Jeg hadde all planleggingen i hodet. Visste akkurat hva vi skulle ta med oss fra mitt og hennes hjem. Nevnte det for henne dette en gang for så å gi henne tid til å tenke og komme med kommentar en gang. Hater at ting skal diskuteres i det vide og det brede, og hun kan være litt sånn som endrer mening underveis. Var litt streng i tonen.

Gikk kjempebra, hun ville gjøre noen endringer som var greit. Flyttedagen kom og jeg hadde organisert alt i huet og utførte der etter. Det resulterte i to kjøreturer med full varebil og smertefri og systematisk innflytt med store møbler først, så eskene, systematisk utpakk (fordi jeg hadde organisert innpakkingen seff) så vask. Hele flytteprosessen med total rundvask inn i treroms leilighet var over på en fem timer, noe som er ganske bra.

Fredag er handledag. Er da ikke nazi, så om en har planer hele fredagen kan jo en ta handelen alene men er kjekt og koslig å gå begge to å handle alle middagene (7 stk) for hele uka på fredag. Og da selvfølgelig alt annet også.

Kan ikke tenke meg å være med ei som skal ta ting på sparket. Det resulterer i 4 irriterende og unødvendige handleturer i uka, uenigheter og krangling. Usj.

Få kuskus på gubben eller bli som han. Enten eller. Lykke til forresten

[Gjest Gjest]

Det går bra helt til dere får barn. Da er du utslitt etter seks mnd og forholdet over.

[AnonymBruker]

Mannen min er også dårlig til å planlegge, og er veldig impulsiv. I vår familie løser vi det slik at jeg ordner med regninger, ferieplanlegging, frisør/lege/bank/div-timer, altså ting som må være taima og tilrettelagt. Ting det tross alt ikke er så farlig med, feks hva vi skal ha til middag, bytter vi på. Jeg planlegger middagen i det daglige, og så får han slå seg litt løs med handlekurven innimellom, og lager sabla god mat. :-)

Ved store innkjøp, som feks barnevogn, vaskemaskin, tv osv, altså ting en ikke bør impulskjøpe, sitter jeg på nett og finner ut hvilke som er aktuelle gjennom tester, prissammenligning osv, og så tar vi endelig avgjørelse sammen.

I vår familie går det helt utmerket at vi er så forskjellige. Det er ikke et problem med motsetninger, så lenge holdningen til begge er at målet er KOMPROMISS. Mannen min vil gjerne la alt flyte, javel, men det er greit for ham at jeg ikke ønsker det. Han setter pris på at jeg styrer med det jeg er flink på, altså organisering, og så får han ta ansvar på områder som han er flink på. Stikkordet er uansett ANSVAR. Verken min eller din kjæreste kan bruke impulsiviteten som påskudd for å unngå ansvar. Det må man tross alt ta når en flytter sammen med noen, og ikke lenger bare har seg selv å tenke på. Men impulsiviteten kan gjerne leve side om side med ansvaret, den kommer jo til syne i hvor kreativt en velger å løse de oppgavene en står overfor. :-)

Det kan imidlertid høres ut som at kjæresten din har bestemt at ting skal gjøres på hans måte. Det blir jo akkurat like feil som at du ønsker at ting skal gjøres slik du vil.

Dere må derfor ta en ordentlig prat før dere klistrer begge navnene på ringeklokka, slik at det ikke dukker opp store konflikter underveis. Diskuter hva det er viktig for deg at må være planlagt, og hva det er viktig for ham at skal skje på impuls. Give some and take some, og vips har dere et sunt forhold hvor dere kan lære masse av hverandre!

Lykke til!

[Gjest Vitaminbjørn]

Etter at vi ble sammen har jeg forandret meg ganske mye. Det vil si jeg har tilpasset meg til kjæresten min. Sikkert mange som synest det er feil å gjøre, men føler selv jeg har blitt en bedre person. Så forandringer tror jeg ikke er umulig.

Også?

Hva har din personlighet med å gjøre med hans?

At du forandre deg fordi DU VIL, er selvfølgelig helt greit.

Men ikke påtving han å forandre seg om han ikke vil.

Forandring skal skje på egne premisser.

[Jill]

Heldig kjæreste din er som har en slik organisert mann da Tror nok aldri min blir sånn, men litt mer gjennomtenkt skulle jeg likt å sett at han var. Siden vi skal kjøre 7-8 timer så må nok vi få alt inn i en bil og kjøre en gang. Blir noe glemt så må det ligge en stund. Men vi må ha noen til å kjøre oss som kan ta bilen hjem igjen, og da skulle han snakke med sin far. De har snakket vagt om det, men ikke avtalt noe. Og jeg har mast hele helgen på at han skal ringe og få det i orden, noe han ikke har gjort. Det er ufattelig stressende når det er 5 dager til avreise.

Jeg synes også det er koslig og gå begge to for å handle. Men det må vel bli litt begge deler regner jeg med. Da vi bodde hver for oss og som oftest var hos hverandre i helgene så handlet vi inn mat både fredag og lørdag fordi det var så vanskelig å bestemme middag for hele helgen. Slitsomt! Jeg håper og tror jeg får litt mer kustus på ham etterhvert

Har fått inntrykk av at det er kvinnen som ofte tar seg av timebestillinger og lignende i familien, men sine egne timer får han ordne selv og om barn kommer inn i bildet etterhvert så havner vel sånt på mitt bord. Føler nok litt at han skyver i fra seg ansvaret når han ikke vil ta ting på sparket, men kompromiss er veldig viktig for meg. Så tror jeg skal sette meg ned med ham i dag og få orden på sakene.

Om det gjør det mer levelig for oss begge så tror jeg han er villig til å forandre seg. Det er jo snakk om å ofre litt for husfreden.