Er det sykelig sjalusi?

[Gjest anonym gjest p]

Jeg blir litt bekymret for meg sjøl.

Jeg har møtt en snill og omtenkesom, klok og fornuftig dame- som jeg er blitt nesten litt avhengig av for å si det sånn.

Det er på den måten at humøret mitt -altså hvordan jeg har det- blir avhengig av om jeg føler meg trygg på at alt er bra mellom oss.

Er det sunt?

Bør man gå til en psykolog?

Jeg er sinnsykt redd for å miste hun- og kan bli litt svimmel når jeg tenker på at hun kanskje blir forelsket i noen annen enn meg.

Og jeg syns ikke det er så veldig sunt akkurat.

Jeg var aldri sånn før.

Hva kan man gjøre med det?

Ting har liksom blitt vanskelig etterhvert pga jeg traff hun for ca ett år siden. Og familien min er veldig imot at jeg er sammen med hun. De vil helst at jeg skal være sammen med en dame de liker bedre - og som jeg tror kan være intressert i meg.

Men jeg liker hun jeg har møtt nå.

Men derfor så har mine foreldre vært nokså vanskelige mot dama mi. Mora mi vil ikke treffe hun lengre og faren min bruker en type utfrysingsteknikk mot meg for å få meg til å bytte mening og date den andre dama.

Derfor føler jeg at jeg har gitt alt for å få være sammen med denne dama her- og pga det blir jeg helt svimmel når jeg tenker på at hun kan bli intressert i en annen enn meg. Det står hun så klart helt fritt til- men jeg syns det virker så vanskelig og vil helst ikke oppleve det.

Hva er best å gjøre?

Jag har jo snakket med hun om det- men jeg syns ikke det virker så mye pga hun sier at visst jeg ikke vil bli i et forhold som er veldig vanskelig så forstår hun det. Men hun sier at hun vil være sammen med meg -og ikke er intressert i andre heller.Og at hun kan tåle mine foreldrer helt fint.(Jeg vet ikke om det er sant.)

Hennes foreldrer har vært greie mot meg, men jeg vet at de ville likt at datra deres fant en mindre "problematisk" fyr enn meg med min familie.

Det jeg føler er en type frykt for at hun skal gå fra meg når som jeg har satset alt for henne...

Og jeg får nokså vondt i hodet av det.

Bør man gå til psykolog? Og er det ikke ventelister på sånt så det tar hundre år å komme dit i tilfelle??

Er det noen som har noen gode råd så ville jeg sette pris på å få høre det. Takk.

[AnonymBruker]

Hvorfor liker ikke foreldrene dine henne?

[Gjest Monia]

Det er ikke bra at humøret ditt avhenger av om du føler deg trygg på at alt er bra mellom dere. Har det sånn selv akkurat nå. Og det er det jævlige med å være i forhold for min del. Den utryggheten har jeg jo ikke når jeg er singel. Men den vanvittig gode trygghetsfølelsen når jeg vet at alt er bra mellom meg og kjæresten, har jeg jo heller ikke når jeg er singel. Derfor må man lære seg å takle følelsen, og kanskje til og med bli kvitt den...

Jeg har alltid ment at kommunikasjon og tillit er det viktigste i forhold. Trygghet går jo litt under tillitskategorien, men i det siste har trygghet blitt veldig, veldig viktig for meg. Så nå tenker jeg at trygghet og kommunikasjon er det viktigste.

Jeg har slitt med sjalusi selv. Jeg er klar over at jeg har et problem og jeg prøver å tenke annerledes enn jeg gjorde før. Takler sjalusien bedre nå, men er ikke kvitt den.

Er ikke mange timer siden jeg fikk sms om at kjæresten min skal ut på byen nå, med noen kompiser og noen jenter de har blitt kjent med... De er på kompistur i Spania.

Jeg er jo egentlig ganske sikker på at det ikke kommer til å skje noe gærent, men det er ikke kjempegøy å vite at han er ute på byen med jenter jeg ikke aner hvem er. Humøret mitt ble jekket ned noen hakk, og jeg har ikke den gode trygghetsfølelsen jeg har når jeg er hos han og vi bare koser oss masse sammen.

Jeg sier ingenting til han. Å vise for mye sjalusi fører ikke noe godt med seg. Han vet at jeg kan være sjalu og han er det selv.

Jeg prøver å tenke over følelsene jeg har når sjalusien kommer... Jeg stoler da på han, vil at han skal ha det gøy med vennene sine, og vil da ikke hindre han i å bli kjent med nye folk. Man kan ikke slutte å leve selv om man har kjæreste. Man er fortsatt to individer.

Jeg har også tenkt at jeg burde gå til psykolog eller noe, men for meg har ting bedret seg veldig bare ved å bli mer bevisst på følelsene og tankene mine, og tenke over om de er rasjonelle eller egentlig helt på jordet.

Synes det er bra at du vurderer å snakke med noen. For det kan hende at det er til stor nytte for deg!

Litt sjalusi viser at man bryr seg om kjæresten, men for mye kan være farlig.

Å ha sitt eget liv er viktig. Venner og fritidsaktiviteter bør man engasjere seg i selv om man har kjæreste. Jeg merker at jeg sliter ekstra med sjalusi når jeg nå sitter hjemme og ser på TV og kjeder meg litt, mens han er ute på byen i Spania...Enn jeg ville gjort hvis jeg var på vinkveld hos en venninne eller var ute på byen selv.

Noe som er viktig å tenke på er at man ikke eier noen. Det er ikke noe vits i å prøve å kontrollere en person, bestemme over h*n, gi h*n "forbud", være mistenksom, snike på mobilen (jeg ville aldri gjort det, bare eksempel) e.l. For hvis han gjør noe gærent, så gjør han noe gærent uansett.

Det finnes mange bra mennesker i verden, en kjæreste bør aldri opphøyes til en uerstattelig person som du er helt avhengig av.

[Gjest anonym gjest p]

Hvorfor liker ikke foreldrene dine henne?

De mener at hun ikke er bra nok for meg og at hun ikke vil passe inn i familien.

[Gjest anonym gjest p]

Det er ikke bra at humøret ditt avhenger av om du føler deg trygg på at alt er bra mellom dere.

Jeg stoler da på han, vil at han skal ha det gøy med vennene sine, og vil da ikke hindre han i å bli kjent med nye folk. Man kan ikke slutte å leve selv om man har kjæreste. Man er fortsatt to individer.

Jeg har også tenkt at jeg burde gå til psykolog eller noe, men for meg har ting bedret seg veldig bare ved å bli mer bevisst på følelsene og tankene mine, og tenke over om de er rasjonelle eller egentlig helt på jordet.

Synes det er bra at du vurderer å snakke med noen. For det kan hende at det er til stor nytte for deg!

Litt sjalusi viser at man bryr seg om kjæresten, men for mye kan være farlig.

Å ha sitt eget liv er viktig. Venner og fritidsaktiviteter bør man engasjere seg i selv om man har kjæreste.

Noe som er viktig å tenke på er at man ikke eier noen. Det er ikke noe vits i å prøve å kontrollere en person, bestemme over h*n, gi h*n "forbud", være mistenksom, snike på mobilen (jeg ville aldri gjort det, bare eksempel) e.l. For hvis han gjør noe gærent, så gjør han noe gærent uansett.

Det finnes mange bra mennesker i verden, en kjæreste bør aldri opphøyes til en uerstattelig person som du er helt avhengig av.

Jeg har akkurat på følelsen det du sier- at det er ikke bra at det avhenger så mye av hva som skjer i lpøet av en uke mellom oss- hva vi snakker om osv- hvordan jeg "har det"..

Det har ikke vært sånn for meg før.

Jeg stoler jo på hun- og vile at hun skal leve akkerat som før. Hun har jo mange venner og treffer dem. Og det gjør meg ikke noe. Ikke at hun treffer nye heller, tror jeg.Men når det er gutter hun møter- dam merket jeg plutselig at jeg bynte å bli skeptisk. Og at jeg blir svimmel av det...

men jeg hadde ikke tenkt å stoppe hun eller kontrollere hun på non måte. det er bare at jeg blir helt svimmel.Og vet at visst hun VIl gå- ha da så gjør hun det.

Jeg vet jo om at det er to individer- ogat vi skal fortsette å leve akkurat som før. Derfor likte jeg det ikke når som jeg reagerer sånn. Jeg sniker ikke på hun eller sånt- men noen gagenr merker jeg at jeg får veldig aggresjon mot spesiellt en fyr som hun snakker mye med- som har flytta inn i blokka vår. Hun går over til han sammen med felles venner- og jeg får lyst til å hente henne ut derfra og nesten dra til han litt så han skal skjønne det. men derer bare en barnselig reaksjon- så jeg har aldri tnekt å gjøre det.

men så føler jeg det helt maktesløst- og da blir jeg helt svimmel... Puh.

Men jeg kan jo ikke si noe- for hun gjør jo ikke noe galt. Det er MEG som blir helt paranoid for å miste hun når jeg gir så mye krefter for å være sammen med hun...

Skulle ønske det var enklere.

Hun ER en uerstattelig person for meg.

jeg tror nesten ikke det er så mye at jeg bryr meg om henne bare- men jeg er redd for hva jeg kommer til å føle visst hun vil bryte forholdet. Det hørest garantert litt crazy ut- men det er sånn det er. Så jeg føler at jeg har mista kontrolen på hva som skal skje med meg og at jeg skal bli knekt følelsesmessig når som helst egentlig. Så det er hun som har kontroll på hva som skal skje med meg og om jeg blir knekt eller ikke...

Hvordan kan man forandre på det??

Jeg evt at jeg ikke eier hun- men hun bestemmer hva som ska skje med meg...Sånn er det.Og det virker helt rasjonellt på meg..

[Gjest anonym gjest p]

Jeg har akkurat på følelsen det du sier- at det er ikke bra at det avhenger så mye av hva som skjer i lpøet av en uke mellom oss- hva vi snakker om osv- hvordan jeg "har det"..

Det har ikke vært sånn for meg før.

Jeg stoler jo på hun- og vile at hun skal leve akkerat som før. Hun har jo mange venner og treffer dem. Og det gjør meg ikke noe. Ikke at hun treffer nye heller, tror jeg.Men når det er gutter hun møter- dam merket jeg plutselig at jeg bynte å bli skeptisk. Og at jeg blir svimmel av det...

men jeg hadde ikke tenkt å stoppe hun eller kontrollere hun på non måte. det er bare at jeg blir helt svimmel.Og vet at visst hun VIl gå- ha da så gjør hun det.

Jeg vet jo om at det er to individer- ogat vi skal fortsette å leve akkurat som før. Derfor likte jeg det ikke når som jeg reagerer sånn. Jeg sniker ikke på hun eller sånt- men noen gagenr merker jeg at jeg får veldig aggresjon mot spesiellt en fyr som hun snakker mye med- som har flytta inn i blokka vår. Hun går over til han sammen med felles venner- og jeg får lyst til å hente henne ut derfra og nesten dra til han litt så han skal skjønne det. men derer bare en barnselig reaksjon- så jeg har aldri tnekt å gjøre det.

men så føler jeg det helt maktesløst- og da blir jeg helt svimmel... Puh.

Men jeg kan jo ikke si noe- for hun gjør jo ikke noe galt. Det er MEG som blir helt paranoid for å miste hun når jeg gir så mye krefter for å være sammen med hun...

Skulle ønske det var enklere.

Hun ER en uerstattelig person for meg.

jeg tror nesten ikke det er så mye at jeg bryr meg om henne bare- men jeg er redd for hva jeg kommer til å føle visst hun vil bryte forholdet. Det hørest garantert litt crazy ut- men det er sånn det er. Så jeg føler at jeg har mista kontrolen på hva som skal skje med meg og at jeg skal bli knekt følelsesmessig når som helst egentlig. Så det er hun som har kontroll på hva som skal skje med meg og om jeg blir knekt eller ikke...

Hvordan kan man forandre på det??

Jeg evt at jeg ikke eier hun- men hun bestemmer hva som ska skje med meg...Sånn er det.Og det virker helt rasjonellt på meg..

Det ble sikker veldig rotete og med mange skrivefeil- men jeg føler det veldig rotete.Og jeg er ikke så veldig vant til å si alt jeg tenker med skrift. Sorry.

[AnonymBruker]

Vet ikke om jeg vil si at det bare er sykelig sjalusi, men snarere sykelig avhengighet, som er tema her. Når humør og stemningsleie påvirkes i så stor grad av opp og nedturer i forholdet er det i ferd med å bli sykelig. Joda, det funker i Twilight - fordi det selger og forfatteren er ubrukelig. Det var en grunn til at Shakespeare tok livet av Romeo & Julie. Skjønner? Man bør ALDRI gjøre seg 100% avhengig av et annet menneske, den eneste du dør av å miste er deg selv.

Men når det er sagt: jeg synes det er foruroligende at foreldrene dine mener at de har rett til å velge hvem du skal være sammen med. Faktisk er det fullstendig likegyldig hva de selv synes om henne, de skal støtte ditt valg uansett. Klart kan jeg forstå at de reagerer dersom hun er 40 år yngre/eldre, tidligere drapsdømt eller et gårdsdyr, men så lenge dere er sammen av eget ønske og ikke tar livet av hverandre, har de faktisk INGENTING med det. Og det er noe du er nødt til å ta stilling til om du kan akseptere eller ikke. Jeg ville aldri i verden ha funnet meg i det, men det er utrolig lett for meg å si fordi foreldrene mine har oppdratt meg slik - de har alltid "godtatt" alle jeg har dratt med hjem, uavhengig av egne preferanser.

Så faktisk, du må ta et valg allerede her. Enten få foreldrene dine med på at vi har kutta ut tvangsekteskap i Norge, begrens kontakten med dem, eller godta at du blir byttet bort mot åtte kameler og en brødbakemaskin.

Hvis sjalusien/avhengigheten dominerer hverdagen din, er det nok ikke dumt å snakke med en profesjonell. Du kan starte hos fastlegen din, ofte er det ikke vanskelig å få en kjapp henvisning videre til psykolog eller psykiatrisk sykepleier hvis dette er noe som etterhvert kan hemme deg i arbeidslivet.

I mellomtiden; sørg for at du puster dypt og tenker to ganger før du reagerer. Husk at det meste du ser for deg oppi hodet ditt er mindre sannsynlig enn en milliongevinst. Finn tilbake til deg selv, du skal ha det godt i forholdet ditt, du skal ikke gå på nåler med angst for å bli forlatt. (ikke les Twilight)

Og for all del: finn ut hvordan du vil løse situasjonen med foreldrene dine. De behandler følelseslivet ditt med forakt, og det bør du ikke finne deg i.

Ønsker deg all mulig lykke på veien, du kommer garantert til å møte noen motbakker underveis (som alle oss andre), men husk at det er de som styrker oss mest. Ta vare på jenta di, men ikke glem å ta vare på deg selv også

[Gjest anonym gjest p]

Man bør ALDRI gjøre seg 100% avhengig av et annet menneske, den eneste du dør av å miste er deg selv.

Så faktisk, du må ta et valg allerede her. Enten få foreldrene dine med på at vi har kutta ut tvangsekteskap i Norge, begrens kontakten med dem, eller godta at du blir byttet bort mot åtte kameler og en brødbakemaskin.

I mellomtiden; sørg for at du puster dypt og tenker to ganger før du reagerer. Husk at det meste du ser for deg oppi hodet ditt er mindre sannsynlig enn en milliongevinst. Finn tilbake til deg selv, du skal ha det godt i forholdet ditt, du skal ikke gå på nåler med angst for å bli forlatt. (ikke les Twilight)

Og for all del: finn ut hvordan du vil løse situasjonen med foreldrene dine. De behandler følelseslivet ditt med forakt, og det bør du ikke finne deg i.

Takk, da skjønner jeg atdet jeg må gjøre er å lære meg å begrense kontakten med foreldra mine- som et signal til dem at jeg ikke kan godta det dem krever fra meg. Og prøve å tåle mer at dem er misfornøyd med meg -tror jeg. Pga det er det som gjør at dem kan "styre" meg - at jeg vil dem skal bli fornøyd. (Pga jeg har vært en "drittsekk" av en sønn da jeg var mindre og vil jo rette det opp igen når jeg ikke er 15 år og rent pøbel lengre...)

Så da tar det så mye styrke fra meg å gjøre det som jeg vil- at det føles som ekstra nederlag visst jeg slåss for noe som ikke blir noe av...For det er det jeg mener med at hun liksom kan "bestemme" hva som skal skje med hvor stor sjans det er for at jeg kan bli helt knekt.

Og da er det derfor jeg tror at det her handler like mye om at jeg liksom trenger å "beskytte" hva jeg føler enn at jeg er redd for faktisk å bli svikta av hun. Det høres kanskje rart ut men det føles litt sånn- hvis jeg tenker mest mulig rasjonellt om ting da.

Jeg må nok bare finne tilbake til den jeg var hele tida før- pga det er ganske sikkert alt stress med foreldrene som gjør at jeg blir sprø i huet av å tenke på at jenta kan gå fra meg. Jeg tviler jo ikke på hun- men har blitt for avhengig av å ikke miste det jeg har med hun når det koster så mye å være med hun- at jeg blir litt sprø.Og det kan faktisk ødlegge alt.

Så jeg skal huske å tenke to ganger før jeg reagerer.

(Og jeg skal ikke lese noe Twilight Er ikke det en jentebok om vampyrer?)

[Gjest I Grosny]

De mener at hun ikke er bra nok for meg og at hun ikke vil passe inn i familien.

De mener at hun ikke er bra nok for meg og at hun ikke vil passe inn i familien.

Jeg synes du skal gi foreldrene dine en sjanse til å forklare dette nærmere, en gang for alle, og deretter holde kjeft. Enten så er det noe farlig med dama, eller så passer hun ikke helt inn i et dumt bilde foreldrene dine har.

Kanskje de ser at hun ikke respekterer deg, utnytter deg, kjefter på deg , eller på en måte er ond og farlig for deg. Da må de fortelle deg hvorfor og hva i klartekst og redde deg fra et ekteskapshelvete.

Kanskje de synes at hun ikke spiser pent, nok eller har stygg dialekt. I så fall så må du sette dine foreldre på plass å si klart i fra at du ikke tolerer slik prat fra dem. Aldri.

Om sjalusi: Jeg tror du bare må satse på å ha det godt med dama di. Kommunisere godt både med ord og kroppsspråk. Samarbeide og spille hverandre gode. Nyt hverandre og støtt hverandre.Og pass på å ha et liv med venner utenfor tosomheten også.

[Gjest anonym gjest p]

Jeg synes du skal gi foreldrene dine en sjanse til å forklare dette nærmere, en gang for alle, og deretter holde kjeft.

Om sjalusi: Jeg tror du bare må satse på å ha det godt med dama di. Kommunisere godt både med ord og kroppsspråk. Samarbeide og spille hverandre gode. Nyt hverandre og støtt hverandre.Og pass på å ha et liv med venner utenfor tosomheten også.

Hvorffor mener du jeg skal holde kjeft? Hva har jeg sakt som gjør at du mener det?

Dem trenger ikke forklare en gang til en gang for alle- pga dem forklarer hver gang jeg treffer dem.

Og jeg har liv med venner.Det har jeg alltid hatt.

Problemer er at jeg blir plutselig svimmel når hun vil gå opp til naboen sammen med venner og sitte der hele kvelden mens han spille på piano sitt og dem prater. Og at hun snakker om han og hva han sier. Jeg får vondt i huet av bare å skrive det nå...

Sjøl om veninna er akkurat lik og snakker om hva nabon har sakt hun også.

Så jeg tenkte det var en psycho ting å bli helt svimmel-pga jeg har aldri vært sånn før og lurte på hva jeg burte gjøre med det.

Så hvorrfor skriver du at jeg burte holde kjeft??

[Gjest Gjest]

Joda, det funker i Twilight - fordi det selger og forfatteren er ubrukelig. Det var en grunn til at Shakespeare tok livet av Romeo & Julie. Skjønner? Man bør ALDRI gjøre seg 100% avhengig av et annet menneske, den eneste du dør av å miste er deg selv.

Strålende bra sagt, lo godt, ah, men så sant så sant!

[Gjest anonym gjest p]

Strålende bra sagt, lo godt, ah, men så sant så sant!

Jo-men jeg lever ikke inni en bok. Jeg ser ikke på jentefilmer om vampyrer og Romeo og Juliet er et skuespill som ikke er virkelighet.Eller har noe med min situasjon å gjøre.

Så det var fint å høre at du lo godt- men at du ikke hadde noe egentlig å si i tråden enn å le av meg.

Veldig bra.

[Gjest Tilde]

Hvorffor mener du jeg skal holde kjeft? Hva har jeg sakt som gjør at du mener det?

Dem trenger ikke forklare en gang til en gang for alle- pga dem forklarer hver gang jeg treffer dem.

Og jeg har liv med venner.Det har jeg alltid hatt.

Problemer er at jeg blir plutselig svimmel når hun vil gå opp til naboen sammen med venner og sitte der hele kvelden mens han spille på piano sitt og dem prater. Og at hun snakker om han og hva han sier. Jeg får vondt i huet av bare å skrive det nå...

Sjøl om veninna er akkurat lik og snakker om hva nabon har sakt hun også.

Så jeg tenkte det var en psycho ting å bli helt svimmel-pga jeg har aldri vært sånn før og lurte på hva jeg burte gjøre med det.

Så hvorrfor skriver du at jeg burte holde kjeft??

Hvorfor kan du ikke gå opp til naboen sammen med kjæresten din og de andre, så kan det hende du føler deg mindre sjalu - om du ser at det ikke er flørting o.l, men bare koselig og vennskapelig

Kan jo hende du får deg en god kamerat også?

[AnonymBruker]

Og prøve å tåle mer at dem er misfornøyd med meg -tror jeg. Pga det er det som gjør at dem kan "styre" meg - at jeg vil dem skal bli fornøyd. (Pga jeg har vært en "drittsekk" av en sønn da jeg var mindre og vil jo rette det opp igen når jeg ikke er 15 år og rent pøbel lengre...)

Jeg må nok bare finne tilbake til den jeg var hele tida før- pga det er ganske sikkert alt stress med foreldrene som gjør at jeg blir sprø i huet av å tenke på at jenta kan gå fra meg.

Her tror jeg vi nærmer oss kjernen av saken. Du tynges fortsatt av dårlig samvittighet for ting du gjorde som fjortis, og dette gjør det vanskelig for deg å komme på likt nivå med foreldrene dine nå som voksen. Ikke uvanlig i det hele tatt, men dessverre skaper det utfordringer for deg som du egentlig ikke trenger. Og mest sannsynlig tenker du mye mer på dette enn foreldrene dine gjør. Det er viktig at du løsriver deg fra disse tankene, og det kan en psykolog/psyk.sykepleier hjelpe deg med. Det er flott at du har en bevissthet rundt at du har gjort feil i fortiden, og lært av dine feil. Men med en gang slike tanker skaper problemer mange år i ettertid, er det usunt.

Hvorffor mener du jeg skal holde kjeft? Hva har jeg sakt som gjør at du mener det?

Jeg tror I Grosny mente at foreldrene dine skulle forklare og deretter skulle DE holde kjeft, ikke du

Strålende bra sagt, lo godt, ah, men så sant så sant!

Takk, hender jeg slår til

Hvorfor kan du ikke gå opp til naboen sammen med kjæresten din og de andre, så kan det hende du føler deg mindre sjalu - om du ser at det ikke er flørting o.l, men bare koselig og vennskapelig

Kan jo hende du får deg en god kamerat også?

Enig - kjæresten din vil sikkert synes det er koselig at dere får felles venner også

[Gjest anonym gjest p]

Hvorfor kan du ikke gå opp til naboen sammen med kjæresten din og de andre, så kan det hende du føler deg mindre sjalu - om du ser at det ikke er flørting o.l, men bare koselig og vennskapelig

Kan jo hende du får deg en god kamerat også?

Men jeg tror at det er bedre å ikke være dum og bli med dama hjem til han som skal ta over etter deg visst du lar det skje- og sitte der som ei bikkje mens han er "kunstnerisk" og "talentfull" og plinkrer på piano.

Jeg godtar at han bor i huset og jeg er høfflig. That's it.

[Gjest anonym gjest p]

Her tror jeg vi nærmer oss kjernen av saken. Du tynges fortsatt av dårlig samvittighet for ting du gjorde som fjortis, og dette gjør det vanskelig for deg å komme på likt nivå med foreldrene dine nå som voksen. Ikke uvanlig i det hele tatt, men dessverre skaper det utfordringer for deg som du egentlig ikke trenger. Og mest sannsynlig tenker du mye mer på dette enn foreldrene dine gjør. Det er viktig at du løsriver deg fra disse tankene, og det kan en psykolog/psyk.sykepleier hjelpe deg med. Det er flott at du har en bevissthet rundt at du har gjort feil i fortiden, og lært av dine feil. Men med en gang slike tanker skaper problemer mange år i ettertid, er det usunt.

Ja men jeg tror egentli du vær nærmere "kjernen" i det forrige innlegget ditt- som faktisk hjelpa meg ganske mye- der du skriver om at foreldra må skjønne at det ikke er frivillig tvangsekteskap i Norge...

[AnonymBruker]

Men jeg tror at det er bedre å ikke være dum og bli med dama hjem til han som skal ta over etter deg visst du lar det skje- og sitte der som ei bikkje mens han er "kunstnerisk" og "talentfull" og plinkrer på piano.

Jeg godtar at han bor i huset og jeg er høfflig. That's it.

Tror du fyren har mage til å legge seg etter dama til en god kompis? Beste måten å eliminere konkurransen på er å bli venn med den, spør du meg. Slutt å se konkurranse i alt som går forbi med utovertiss - du blir jo helt sprø til slutt. Hvis dama di ville hatt noe annet enn deg hadde hun ikke vært sammen med deg.

[Gjest anonym gjest p]

Tror du fyren har mage til å legge seg etter dama til en god kompis? Beste måten å eliminere konkurransen på er å bli venn med den, spør du meg. Slutt å se konkurranse i alt som går forbi med utovertiss - du blir jo helt sprø til slutt. Hvis dama di ville hatt noe annet enn deg hadde hun ikke vært sammen med deg.

Jeg tror fyren abselutt har mage til å legge seg etter en dame i blokka som han har bodd i seks uker. Spesiellt visst hun blir intressert. Da er ikke typen hun hadde fra før så intressang.Og han er vertfall ikke intressang å bli "kompis" med... Ikke la døra slå deg i bakhuet på veien ut -sier man da tenker jeg.

Jeg ser ikke konkurranse i alt- jeg ser frykt i at HUN ikke vil mere...Og det kan ikke jeg gjøre noe med uansett når det skjer.

[AnonymBruker]

Jeg tror fyren abselutt har mage til å legge seg etter en dame i blokka som han har bodd i seks uker. Spesiellt visst hun blir intressert. Da er ikke typen hun hadde fra før så intressang.Og han er vertfall ikke intressang å bli "kompis" med... Ikke la døra slå deg i bakhuet på veien ut -sier man da tenker jeg.

Jeg ser ikke konkurranse i alt- jeg ser frykt i at HUN ikke vil mere...Og det kan ikke jeg gjøre noe med uansett når det skjer.

Er det noe konkret som gjør deg så sikker på at hun vil gå fra deg? Ut fra det du har skrevet tidligere kan jeg ikke se bekymringen din i det hele tatt? :klø:

Dama di må få lov å ha venner av begge kjønn. Klart er det koselig å henge med folk som driver med musikk og er trivelig å prate med - og selvsagt forteller hun deg om det, sannsynligvis i håp om at du blir med neste gang og finner ut at fyren er trivelig. For alt du vet kan det hende han har dame, er homo eller totalt uinteressert i kjæresten din som noe annet enn en venninne. Eller kanskje liker han venninna hennes, som også var med. Men om han så skulle like dama di på den måten spiller det ingen rolle fordi hun velger å være sammen med deg - ikke ham. Denne sjalusien din kommer til å ta knekken på forholdet hvis du ikke gjør noe med saken, du kan faktisk ikke bure kjæresten din inne eller kontrollere hvem hun er venn med. Det er faktisk en utrolig effektiv måte å bli singel på!

[I Grosny]

Hvorffor mener du jeg skal holde kjeft? Hva har jeg sakt som gjør at du mener det?

Dem trenger ikke forklare en gang til en gang for alle- pga dem forklarer hver gang jeg treffer dem.

Og jeg har liv med venner.Det har jeg alltid hatt.

Problemer er at jeg blir plutselig svimmel når hun vil gå opp til naboen sammen med venner og sitte der hele kvelden mens han spille på piano sitt og dem prater. Og at hun snakker om han og hva han sier. Jeg får vondt i huet av bare å skrive det nå...

Sjøl om veninna er akkurat lik og snakker om hva nabon har sakt hun også.

Så jeg tenkte det var en psycho ting å bli helt svimmel-pga jeg har aldri vært sånn før og lurte på hva jeg burte gjøre med det.

Så hvorrfor skriver du at jeg burte holde kjeft??

Jeg er upresis, eller du misforstår. Jeg sier at det er foreldrene dine som skal utdype hvorfor jenta er skadelig for deg, og deretter holde kjeft. Du skal ikke holde kjeft.

Kan du bli med opp til naboen? Hvis du er med opp et par ganger , så blir du nok tryggere på situasjonen, og det blir ikke lenger så ekkelt.