La være å ta med ett av barna på tur ?

[Gjest FerieturEllerEi]

Vi skal på dagstur til Oslo til tusenfryd, saken er at jeg vurderer å la 6 åringen

være hos sin far imens jeg tar de elste guttene. Grunnen for dette er at 6 åringen har

et stort temperamang og jeg rett og slett gruer meg til å dra på den lange turen hvis han blir

med. Resultatet blir at han er sur mer en halve turen og hele opplevelsen for brødrene blir

ikke så positiv som den kunne ha vært.

Han skriker, slår og kan holde på lenge hvis han først setter igang. Sist vi var på en slik

tur så ble det til at vi git ut av parken etter kun en time fordi han var umulig.

I kveld var det enda en episode, han ville ikke legge seg og fant ut at det var lurt å låse

seg inne på rommet, og slå og skrike som gal i 40 minutter.

Og så sitter jeg her og tenker tanken at jeg ikke orker å ta han med på turen.

Hva ville du ha gjort ? Ta hensyn til brødrene og la han være hos sin far. Og la han få vite

at han ikke får være med fordi han ikke kan oppføre seg. Eller ta han med og holde ut ?

[AnonymBruker]

Dette er ikke svar på spørsmålet ditt, men for meg høres det ut som om du har gitt opp guttungen - noe jeg syns høres helt forferdelig ut. For all del, dersom du ikke tar ham med, vær så snill og ikke si det er fordi han ikke kan oppføre seg, da straffer du han jo for en oppførsel som var for lenge siden (sist dere var i en park) - hva godt skal komme ut av det?

[ludo]

uff lei sak.

skjønner problemstillinga,men det blir som et tveegget sverd.Noen taper uansett,Drar dere uten 6åringen,så ikke si noe om turen til han,da kan jeg se for meg at han blir veldig lei seg:(

[Gjest brutal_mann]

Her er det umulig å gi noe svar, for en sitter igjen med så mange spørsmål

Får ungen profesjonell hjelp?

Får du/dere profesjonell hjelp?

Hva gjør du/dere for at gurrungen skal få det bedre? (NOE er galt når en unge oppfører seg slik).

Osv. Tusenfryd høres ut som en bagatell i den store sammenhengen.

[AnonymBruker]

For all del, dersom du ikke tar ham med, vær så snill og ikke si det er fordi han ikke kan oppføre seg, da straffer du han jo for en oppførsel som var for lenge siden (sist dere var i en park) - hva godt skal komme ut av det?

Du kan ikke vite om det er lenge siden de sist var i en park, og TS beskriver jo en episode så sent som i går kveld hvor gutten har et raserianfall.

Han skriker, slår og kan holde på lenge hvis han først setter igang. Sist vi var på en slik

tur så ble det til at vi git ut av parken etter kun en time fordi han var umulig.

I kveld var det enda en episode, han ville ikke legge seg og fant ut at det var lurt å låse

seg inne på rommet, og slå og skrike som gal i 40 minutter.

Det jeg ville gjort er å fortelle gutten om at han er snill helt frem til turen, så får han være med. Men om han får så mye som ett eneste raserianfall frem til det tid, så får han ikke være med. Og om gutten da tror du ikke mener det og lanserer et raserianfall, da gjennomfører du konsekvensen du truet med og lar ham være hos faren.

[AnonymBruker]

Synes det er utrolig om du vurderer å reise uten han!!! Og en 6 åring kan da ha raserianfall, det er da ikke noe unormalt? 5 åringen min, verdens nydeligste jente, har stadige raserianfall pga bagateller, synes ikke det er nødvendig med profesjonell hjelp, he he:)

Men skjønner likevel at det er pes å reise alene voksen med 3 barn.

[Gjest psorro]

Spørre om pappan kan være med også så dere er to voksne?

[Gjest Huffsa]

Tenk så ufattelig trist gutten kommer til å bli når storebrødrene kommer hjem og forteller hvor morro det var på tusenfryd og alt det gøyale de gjorde..

Slik forskjellbehandling syntes jeg ikke noe om. En ting er straff pga gutten ikke hørte når du ba han om å roe seg, det er noe helt annet å droppe å ta han med fordi du syntes det er slit pga temperamanget hans.

[Dubbedingsen]

Ta med faren kjør i to biler og blir gutten helt vrang så kan faren ta han med seg hjem Slik får gutten oppleve direkte konsekvenser av sin oppførsel.

[Fluffe]

Vet faktis ikke helt hva jeg skal mene.

-Ta med gutten.Han blir ikke sorskjellsbehandler. Men blir feil å straffe de andre med å evt måtte dra tidlig forde ett barn ikke klarer å oppføre seg.

-Ikke ta med gutten.Urettferdig, men kanskje han sjønner at du faktisk mener det du sier(eks du sier han ikke får bære med hvis han lager bråk.han lager bråk og må bli hjemme)

Endret 5. august 2010 av mirandaa

[Gjest Ingenferietur]

Selvfølgelig er det ikke straff for turen som var i fjor, det er jo fordi

han ble rabiat i kveld.

Har ikke gitt han opp i det hele tatt, at noen kan tenke det pga at kort innlegg

på et nettforum er utrolig.

Spørsmålet er om han skal få være med eller om han skal være hjemme hos sin far som straff

for oppførselen sin. Vi hadde avtale på forhånd i kveld at han skulle oppføre seg og som vanlig så gik det ikke så bra.

Vi trenger ingen oppfølging, gutten gjør det bra på skolen, har mange venner og vi har det stortsett bra sammen. Problemet er hans temperamang som til tider kan være slitsomt å håndtere når man ikke er på hjemmebane. Men langt borte på ferietur.

Faren blir nok ikke med, tror ikke nye dama hans ville ha likt det.

[Rabadamtimtim]

Vi skal på dagstur til Oslo til tusenfryd, saken er at jeg vurderer å la 6 åringen

være hos sin far imens jeg tar de elste guttene. Grunnen for dette er at 6 åringen har

et stort temperamang og jeg rett og slett gruer meg til å dra på den lange turen hvis han blir

med. Resultatet blir at han er sur mer en halve turen og hele opplevelsen for brødrene blir

ikke så positiv som den kunne ha vært.

Han skriker, slår og kan holde på lenge hvis han først setter igang. Sist vi var på en slik

tur så ble det til at vi git ut av parken etter kun en time fordi han var umulig.

I kveld var det enda en episode, han ville ikke legge seg og fant ut at det var lurt å låse

seg inne på rommet, og slå og skrike som gal i 40 minutter.

Og så sitter jeg her og tenker tanken at jeg ikke orker å ta han med på turen.

Hva ville du ha gjort ? Ta hensyn til brødrene og la han være hos sin far. Og la han få vite

at han ikke får være med fordi han ikke kan oppføre seg. Eller ta han med og holde ut ?

Når han er 6 år gammel har han nok ikke så veldig stor glede av ganske mye av det som skjer på tusenfryd heller, om brødrene er en del år eldre så bare hold den andre ungen hjemme. Senere må jo denne få en passende opplevelse.

MEN! Om ungen er helt umulig i hverdagen så får en heller si at om oppførselen er dårlig, så uteblir de gode øyeblikkene og han må holde seg hjemme!

[~white lady~]

Beklager, men må bare- det heter temperament, ikke temperamang. (Som flere her hadde skrevet...)

Utover det skjønner jeg godt problemstillingen. Hva med å love ham en belønning hvis han klarer å oppføre seg mens dere er på Tusenfryd?

[Gjest Pucifer]

Hva er det som utløser disse anfallene?

Om det er adhd, så ville jeg vært litt forsiktig med å nekte ferietur dersom han ikke klarer å oppføre seg. Mange barn med adhd klarer ikke styre seg, uansett om de vil eller ikke, og de får en skikkelig knekk i selvtilliten når de t.ex. får beskjed om at bare de oppfører seg så får de en belønning (her snakk om tusenfryd), men de får utbrudd likevel.

Mange barn som vokser opp og sliter med tanker om at de aldri klarer noe som helst, dårlig selvtillit, vet at de bare kommer til å ødelegge uansett så hvorfor ikke gjøre det med en gang osv osv.

(har jobbet en del med adhd barn, samt har en del voksne med adhd rundt meg som forteller meg en hel del om deres tanker og følelser)

Om han ikke har adhd så kan du bare se bort ifra innlegget her

Selvom den nye dama ikke ville likt det, så kan du jo spørre faren likevel. Kan jo hende at han blir med? Min samboer har en sønn med sin ex, og jeg har ingen problemer med at de tre gjør ting sammen (her har gutten adhd og ganske så "umulig" til tider)

Ellers ville jeg bare si at det å la han være hjemme, vil være utrolig tungt for ham vil jeg tro, når han hører om turen fra sine søsken. Skjønner at det kan være tungt for deg å ha ham med også, men om du bare tar det helt med ro, slår han seg vrang så tar dere en pause fra det hele til han har roet seg ned og ikke minst; "pick your battles". Ikke krangle, kjefte eller ta han for minste lille ting.

Håper ikke du blir støtt av innlegget her, ikke meningen å "belære" eller noe, bare tanker og ideèr som luftes

[AnonymBruker]

Jeg synes uansett at han er for liten til å være med i forhold til storebrødrene, det er mye han ikke kommer til å gjøre fordi han synes det er for skummelt.

Kan du ikke bare si at han er for liten til å være med på Tusenfryd i år siden brødrene skal ta skumle karuseller osv? Men dere kan finne på noe dere to alene, noe han har lyst til?

[AnonymBruker]

Faren blir nok ikke med, tror ikke nye dama hans ville ha likt det.

Hun må da bare godta at mannen har barn!

Det gjør da ingenting om han blir med på en slik tur, når situasjonen er som den er.

Om hun skal bli survete for det, så får hun også være med da.

[AnonymBruker]

Hun må da bare godta at mannen har barn!

Det gjør da ingenting om han blir med på en slik tur, når situasjonen er som den er.

Om hun skal bli survete for det, så får hun også være med da.

Eller bare ha det så greit.

[Beauté]

Jeg forstår deg veldig godt. Og tror mange andre svar her er barneløse mødre/fedre.

Vi lot våres to eldste døtre gå på tivoli en gang, uten vår sønn. Han var da 6 år og de var 13 og 10 år. De dro alene, så det er vel en annen sak.

En annen ting er om han IKKE klarer å oppføre seg. Da kan det hende han lærer om du feks forteller han hvorfor han ikke får lov å dra. Han får jo dra senere når han er litt eldre og kan oppføre seg.

Har et annet eksempel her. I fjor sommer, så dro mine begge døtre til min far en ukes tid. I år er de i 4 uker i England hos familien der. Min sønn er hjemme med oss, for han er rett og slett for ung.

Til høsten skal mine døtre til Spania og besøke min far der i en ukes tid. Min sønn er hjemme for han er for ung. Han skal få dra en annen gang. Sånn er det jo bare. Man skal ikke holde de eldste hjemme fordi man har en som er ung og liten.

Min sønn er så pass grei at han forstår dette. Jeg er hjemme med han nå alene, mens faren jobber. Og vi koser oss stort alene.

Endret 5. august 2010 av Beauté

[AnonymBruker]

Veldig enig med Beauté!

Bra å komme med gode eksempler også.

[AnonymBruker]

Jeg er barneløs men jeg sjønner henne jeg.

Beauté :Men barneløse mødre/fedre??