Mor som psykopat

[AnonymBruker]

Ja, da var vi vel ved enden. Elelr kanskje begynnelsen på noe nytt.

I flere år har jeg levd med en mor som er alkoholiker. Egentlig ikke klart å sett hvor ille det faktisk er før de siste årene.

Hun har jo klart å holde oss igjen for å ikke dra(min far og meg) i flere år.

Jeg var hos legen min i går. Nok en prat om hvordan dette skal/kan løses.

Etter en prat og flere spørsmål fra han sin side, så sa han faktisk at hun kunne være er en psykopat. Jeg fikk klar beskjed om at det er STORT spekter i denne diagnosen. Han annbefalte meg at jeg kuttet henne ut av livet. Hun ødelegger meg totalt. Det skal sies. Men lang historie kort.

Noen her inne som har vært nødt eller har tatt valget å kuttet ut "sin mor"? Jeg velger å sette opp disse tegnene da hun aldri har vært en mor for meg. Ikke slik som mødre skal.

Noen vil kanskje spørre hvor problemet ligger om jeg ser slik på henne, men denne personen har jeg gitt flere sjangser til å forbedre seg, jeg trodde vi kjente hverandre, men det gjør vi ikke.

Takker for råd på forhånd

[AnonymBruker]

blir lei når jg leser det du har skrivi.

mora mi drikke da ikkje , men fy så my galt hu har gjort/gjør.

og da mener je fysisk å psykisk. .

. nå bu je lengre unna, men da foreldra e gift så må je prat med ho.da æ drar hjem å besøk familien. og jatte bare med ho.

sier aldri sånn viktie el dype ting te ho. kommer aldri til å ordn seg, for ho lærer aldri.

så håpe du klare bryt med henne og få det bra med deg selv. hvertfall klar å la det bli så det bli ...slags ovefladisk kontakt. ikke lett, men. om du skal være steder der ho er så

masse lykke tel ...

[AnonymBruker]

Jeg måtte kutte ut min mor når jeg var 19 pga hun truet med å drepe meg for en liten filleting. Hun er bipolar, og i tillegg veldig glad i piller. Før var det også alkohol, og hun fant seg alltid alkoholiserte voldelige menn.

Jeg var heldig som ble flyttet i fosterhjem pga grov omsorgsvikt når jeg var 9 da, men allikevel så har barndommen preget meg mye, og jeg "mistet" følelsen for henne som mor.

Det var ikke lett å kutte henne ut, slet mye med dårlig samvittighet i lang tid. Men det er uansett ikke NOE vi kan gjøre for å hjelpe dem, de bare sliter oss ut. Nå er jeg 28, og er sjeleglad for at jeg ikke har henne i livet mitt.. Høres kanskje kaldt ut, men nå er det MIN tur til å leve livet MITT! Ikke la hennne få kontroll over meg og komme med alt det jævlige som hun kan gjøre..

Jeg syns du skal prøve, du fortjener det

[AnonymBruker]

Takk for fine svar. Godt å vite at jeg ikke er den eneste. Selv om det virker slik noen ganger. Vi har et platonisk forhold. Tror det ville vært værre om jeg faktisk var "blind" og fikk det som sjokkbeskjed.

Tror hun har benyttet seg av piller og. For hun blir så sinnsykt sløv, snøvlete, klarer ikke å spise maten sin osv. Helt grusomt. Tror det blir laaang prosses å gå igjennom. Jeg har da ikke fortalt min far (som er gift med henne ENDA) at jeg ikke orker eller vil ha mere kontakt med henne. Jeg er faktisk veldig redd for hvordan han skal ta det. Han og jeg prater åpent om missbruket hennes. Tror ikke eller jeg vet at han ikek blir sint. Men hvordan han takler ting når jeg endelig setter ned foten. For dette vil jo faktisk splitte familien vår. Men på en måte så gleder jeg meg til det skjer.

Så ønsker jeg at pappa skal finne en søt og god dame som han kan kose seg med. For det fortjener han mer enn noe annet. Og kanskje jeg kan få en bonusmamma som jeg kan stole på og bli ordentlig kjent meg. Hun er VERDENS BESTE!! Prater ikke med henne om dette, men vet kjæresten har fortalt. Og den kjærligheten en får når en ser at noen bryr seg... ubeskrivelig godt <3

Blir kanskje mye skriving her. Men deilig å få ting ut

[AnonymBruker]

Takk for fine svar. Godt å vite at jeg ikke er den eneste. Selv om det virker slik noen ganger. Vi har et platonisk forhold. Tror det ville vært værre om jeg faktisk var "blind" og fikk det som sjokkbeskjed.

Tror hun har benyttet seg av piller og. For hun blir så sinnsykt sløv, snøvlete, klarer ikke å spise maten sin osv. Helt grusomt. Tror det blir laaang prosses å gå igjennom. Jeg har da ikke fortalt min far (som er gift med henne ENDA) at jeg ikke orker eller vil ha mere kontakt med henne. Jeg er faktisk veldig redd for hvordan han skal ta det. Han og jeg prater åpent om missbruket hennes. Tror ikke eller jeg vet at han ikek blir sint. Men hvordan han takler ting når jeg endelig setter ned foten. For dette vil jo faktisk splitte familien vår. Men på en måte så gleder jeg meg til det skjer.

Så ønsker jeg at pappa skal finne en søt og god dame som han kan kose seg med. For det fortjener han mer enn noe annet. Og kanskje jeg kan få en bonusmamma som jeg kan stole på og bli ordentlig kjent meg. Hun er VERDENS BESTE!! Prater ikke med henne om dette, men vet kjæresten har fortalt. Og den kjærligheten en får når en ser at noen bryr seg... ubeskrivelig godt <3

Blir kanskje mye skriving her. Men deilig å få ting ut

[AnonymBruker]

Takk for fine svar. Godt å vite at jeg ikke er den eneste. Selv om det virker slik noen ganger. Vi har et platonisk forhold. Tror det ville vært værre om jeg faktisk var "blind" og fikk det som sjokkbeskjed.

Tror hun har benyttet seg av piller og. For hun blir så sinnsykt sløv, snøvlete, klarer ikke å spise maten sin osv. Helt grusomt. Tror det blir laaang prosses å gå igjennom. Jeg har da ikke fortalt min far (som er gift med henne ENDA) at jeg ikke orker eller vil ha mere kontakt med henne. Jeg er faktisk veldig redd for hvordan han skal ta det. Han og jeg prater åpent om missbruket hennes. Tror ikke eller jeg vet at han ikek blir sint. Men hvordan han takler ting når jeg endelig setter ned foten. For dette vil jo faktisk splitte familien vår. Men på en måte så gleder jeg meg til det skjer.

Så ønsker jeg at pappa skal finne en søt og god dame som han kan kose seg med. For det fortjener han mer enn noe annet. Og kanskje jeg kan få en bonusmamma som jeg kan stole på og bli ordentlig kjent meg. Hun er VERDENS BESTE!! Prater ikke med henne om dette, men vet kjæresten har fortalt. Og den kjærligheten en får når en ser at noen bryr seg... ubeskrivelig godt <3

Blir kanskje mye skriving her. Men deilig å få ting ut

[AnonymBruker]

har pappan din å tenkt å bryt med ho? el å ment du? at d var ønske?

d bli kanskje tøft i starten det ja, men det bare må bli så.

fikk flyttet på meg , og je prate på tlf med min pappa, i starten så spurt han om e skull prat med mamma. svara bare det vil jeg ikke å orker ikke. etter hvert så slutta han å spørre. og han veit at e bare jatte med a. når e på besøk der. han veit åssen ho e å vet åssen e har det tenker e

[AnonymBruker]

Jeg håper at han skal bryte med henne for jeg ser hvordan hun lurer han. Lover gang på gang. Og han går rett på hver eneste gang. Jeg er redd for å være for direkte eller krass i hvordan jeg sier ting. Det er enklere for meg å komme meg unna, enn det er for han.

Men jeg ønsker virkelig at han skal se hvordan hun er og komme seg videre.

[Gjest Badabing]

Jeg har brutt med moren min. Det har dessverre ført til at jeg har liten kontakt med faren min, selv om vi egentlig har og har hatt et godt forhold. Men han elsker henne så høyt på tross av hvordan hun er.. Jeg har sett ham sitte å gråte høyt på grunn av hva hun har gjort, men han klarer likevel ikke å gå fra henne. Og han må nesten leve sitt liv, og så må jeg leve mitt. Selv om jeg synes synd på ham for alle disse årene, og vet at han kunne hatt det bedre..

Det er vel 6 år siden jeg brøt med henne, og nå møter jeg henne som regel bare en gang i året eller sjeldnere, ved familiesammenkomster. Det har vært vanskelig, men jeg har det så mye bedre! Håper du finner ut av det, og får leve det livet du fortjener

[AnonymBruker]

Tusen takk. Varmer å vite at andre er i samme situasjon. Godt å vite at en ikke er alene.

Har fortsatt ikke brytet med hun, men konfroterte henne med en episode som skjedde i helgen på tirsdag. Og hun har ikke tatt kontakt siden det. Normalt ringer hun veldig ofte. så det er vel ikke kakurat det som blir vanskelig. Men det at jeg kan risikere å miste faren min er værst.

[AnonymBruker]

Hvordan er stemmningen når dere møtes til sammenkomster? Er det mye krangling, taushet eller later dere som ingenting?

sendes tilbake:=

[Gjest Badabing]

Hvordan er stemmningen når dere møtes til sammenkomster? Er det mye krangling, taushet eller later dere som ingenting?

sendes tilbake:=

Det har variert, men som regel har begge parter klart å late som ingenting, for at det ikke skal gå utover de andre som er til stede. Har i alle fall aldri kranglet åpenlyst. Og hun har alltid vært en mester i å late som alt er bra og fint utad. Husker hun kunne dra meg ned trappen etter håret det ene øyeblikket fordi hun mente at jeg ikke var bra nok, og om det kom noen på besøk, kunne hun sitte å skryte av meg og hvor flink jeg var på skolen eller noe sånt.

I starten da jeg hadde brutt, kunne vi mest late som ingenting, men etter hvert har det blitt mer taushet mellom oss. Selv om de andre i slekta aldri nevner noe om forholdet vårt, vet nok de fleste hvordan det står til. Så vi blir aldri satt ved siden av hverandre i konfirmasjoner for eksempel. Men jeg er ikke så sint og bitter lenger, og jeg har blitt en mye sterkere person. Så nå ville hun ikke klart å få overtaket på meg igjen, og derfor kan jeg lettere late som ingenting også. Hun har gått fra å være en person som gjorde meg sint og bitter, til at jeg nå egentlig ikke bryr meg. Hun har bare blitt uinteressant i livet mitt.

Men har opplevd at jeg har strukket ut hånda for å gratulere henne med barnebarnet hennes (min søsters barn), og hun har latt være å ta den, selv om det har vært andre rundt oss. Så masken hennes har begynt å falle de siste årene, og flere har forstått at hun ikke er den perfekte mor/venninne/dugnadssjel/organisator etc.

Det er ikke slik at livet blir perfekt etter at man har brutt. Det er ingen enkel avgjørelse. Jeg har søsken som både har brutt, og de som ikke har gjort det. Så familiesammenkomstene er ikke alltid like hyggelige, og jeg gruer meg alltid masse på forhånd. Men resten av de 51 ukene i året er såpass bra i forhold at jeg heller vil ha det sånn.

[AnonymBruker]

Godt å høre at det faktisk lønner seg. Helt utrolig hvor sliten en blir av å ha slike mennesker innpå meg.

Mor og far skal reise bort i helgen, men tenkte å ringe far på mandag og forklare hva jeg føler. Gleder meg til å si det. Få det gjort, men igjen gruer jeg meg til han må fortelle til mor. Tenker på hvordan han får det da. Men denne gangen må jeg tenke på meg selv. Ikke alle andre.Vi har ikke så mange igjen i familien, men nok til at vi må samles noen ganger i året. Men nå er det jo slik at det er andre som ikke kommer på grunn av henne.

[AnonymBruker]

MAn skal ikke tviholde på mennesker bare fordi de fødte deg.

[AnonymBruker]

godt sagt. Ikke jeg som valgte henne.