Tror du på spøkelser?

[Beauté]

Har du opplevd noe som du vil fortelle om?

Noen her som skal å se Colin Fry denne mnd? Han kommer til Norge.

[AnonymBruker]

Ja, og det er så skummelt at jeg tør nesten ikke fortelle om det, men skitt au :gjeiper:

Jeg jobber på teater, selveste høyborgen for åndelig aktivitet, og en kveld under forestilling merket jeg at stemningen ble litt "rar" uten at jeg helt skjønte hvorfor. Jeg satt på den ene siden av publikum, venninnen min på motsatt side (vi er publikumsansvarlige og må ha oppsyn med salen under forestilling i tilfelle nødssituasjoner). På scenen var det like før en av karakterene skulle begå selvmord, så stemningen var trykket fra før, men plutselig ble alt svært ubehagelig. Jeg så helt tydelig en skygge av noe som gled fra scenekanten nederst (på siden venninnen min satt) og trodde først det var scenerøyk, helt til jeg kom på at de ikke brukte røyk i den forestillingen... "Det" fortsatte oppover trappen mot venninna mi, jeg så at hun ble urolig i stolen, skiftet stilling og begynte å gni seg på armene. Det fortsatte forbi henne, opp trappen til galleriet og da kunne jeg tydelig se en skikkelse som sto i kongelosjen og så ned på scenen. Så ut til å være en høy, slank mann med hatt.

Da vi kom ned i garderoben etter forestilling var venninna mi temmelig bleik, og litt uvel. Jeg ventet med å si noe til etter vi hadde skiftet og var på vei hjem (bodde sammen), og spurte henne (uten å antyde noe) om hun synes det var noe rart på forestillinga den kvelden. Hun sa at det var akkurat som om hele rommet forandret seg, alt ble rart og ekkelt uten at hun skjønte hva som hadde skjedd. Så, jeg fortalte hva jeg så, og det endte med at vi sov på stua den natta :gjeiper:

[Beauté]

Oooi så spennende. Håper flere kan fortelle.

[(-: Aurora :-)]

Jeg har ikke opplevd noe, registrerer at det er mange rundt meg som har det.

Tror at mye av såkalte spøkelseshistorier har naturlige forklaringer, men jeg kan ikke hardnakket påstå at det ikke finnes mer mellom himmel og jord enn jeg er i stand til å se eller merke.

[AnonymBruker]

Tror og tror... Jeg har opplevd det flere ganger sammen med andre, ellers ville jeg lurt på om jeg hadde klikket. Både sett og hørt ting. Vet ikke om jeg kaller det for spøkelser, men energier... har vært med på å rense huset jeg bodde i tidligere også, det var en sær opplevelse.

Her jeg bor nå, er det bare ro og fred og jeg er glad for det. Vet ikke om jeg skal tro på at noen går igjen, men at det i stedet er dårlige energier som kan påvirke oss til å se og høre ting vi ikke ønsker. Jeg liker å ha en logisk forklaring på det meste, men dette har jeg ingen forklaring på. Jeg er ofte sanndrømt, kan spå men vil ikke spå, har varme hender og er åpen for det meste, men at noen går igjen og forblir i den grå sonen? Synes det er så trist at jeg helst vil kalle det dårlige energier.

Men merkelig at noen i samme hus opplever forskjellig. Noen legger ikke merke til det (joda, hvis det er for ille og etter som tiden går, og andre ser at det preger psyken dems), mens andre med en gang tar inn og føler de dårlige energiene, før de ser og hører.

Å rense et hus er vanskelig, som regel går det greit å få noen gjennom lyset, mens andre er redde og virker derfor sinte og kan få raserianfall (dører som slamrer, ting som faller ned)...

Jeg vet ikke om vi blir lurt av energier som jeg ikke vet hva er, eller om det faktisk er døde som går igjen og ikke har funnet fred. Jeg har kun vært redd i ett tilfelle og jeg har opplevd mye. Det var så ille at det dryppet slim ned fra taket, hunden ble stresset og sov ikke, og vi var flere som så "damen". Det var i et hus fra 1600 tallet. Hun likte ikke at vi var der, mente vi, men om det bare var en fortidsfilm vi så pga energier, det vet jeg ikke...

Synes det er spennende men mest trist, hvis noen ikke finner hvile etter døden. Har også hørt tilfeller der folk har sett dyr gå igjen, men da tror jeg det er eierens energi som påvirker hva vi ser. Men jeg vet ikke.

Jeg føler som alle andre også energier fra levende rundt meg. Er de gretne og vi sitter i samme rom, føler jeg det med en gang.

Det etter døden vet jeg like lite om som dere alle.

Men hvorfor kan ikke energier påvirke psyken? Vi blir brun når vi er i sola, som regel mensturerer og føder vi barn når det er fullmåne. Klipper vi håret eller sår når det er nymåne, vokser det raskere.

Håper noen kan svare meg på dette med energier kontra spøkelser. Noen tror på småfolk og alver, engler og hjelpere...

Får vi i oss lsd kan vi se mye, så jeg vet ikke. Men må bemerke at jeg ikke inntar lsd.

Vet om steder der det vokser sopp i hekseringer...da er luften tett eller du føler deg lukket. Det beste du gjør da, er å gå derfra.

Spennende. Som sagt har jeg opplevd ting som andre har vært med meg om, og vi har ikke inntatt rusmidler. Vet om et sted der alle anbefaler at man ikke skal gå til/være der. Det er nesten midt i byen.

[Drømmejenta]

Jeg tror at det finnes mer imellom himmel & jord som vi ikke alltid kan se eller forklare. Jeg har kjempe løst å dra å se på Colin Fry.

[Piper]

Har ikke opplevd noe slitk selv, men skal se både Colin og Lisa. Gleder meg veldig

[Gjest Trajan]

Jeg aviser ikke muligheten for at det kan finnes spøkelser

[Pitabrød]

Da jeg gikk på folkehøgskole for et par år siden hadde jeg en svært ubehagelig opplevelse.

Ei venninne som bodde i samme gang som meg fortalte at hun hadde sett en skikkelse utfor romdøra mi. Det var en mannskikkelse med halvlangt hår og hadde armene i kors, på en måte. Jeg tenkte bare hun hadde drømt, og tenkte ikke noe mer på det.

En natt noen måneder etterpå bråvåknet jeg og da jeg åpnet øyene så jeg den samme skikkelsen som hun hadde fortalt om. Han sto ved sengen og "så" på meg. Jeg ble livredd og klarte ikke gjøre noe annet enn å gjemme meg under dyna.

Dagen etter fortalte jeg venninna mi hva jeg hadde sett, og ei annen jente som bodde i samme gang overhørte dette og fortalte at hun også hadde sett denne skikkelsen inne på sitt rom.

Etter litt søking rundt på nettet fant jeg ut at det var flere som hadde sett en slik skikkelse akkurat i den fløyen jeg bodde i.

Jeg husker også at lærerne ble skikkelig sur hvis de hørte snakk om spøkelser og slikt. Vi fikk ikke snakke om det, rett og slett.

[Rosmari - 1991]

Ja, jeg tror på spøkelser!

Jeg hadde en opplevesle hjemme til min søsster!

Hun hadde allerede fortalt meg at det spøkte der, for det var en dag de satt på stua, så var det vinn stille, og plutselig small døren opp til loftet igjen!

Jeg tenkte "oy så spennende" så jeg tenkte jeg skulle sove der.

Søsstra mi har 1 katt.

Men en natt hørte jeg noe som kom opp trappen til loftet der jeg sov, så jeg sprang for og se om det var katten, men det var ingen der, så jeg tenkte at jeg måtte ha hørt feil, men litt etter jeg fikk lakt meg igjen, hørte jeg skritt i mot senga jeg lå på, jeg strekte meg ut å så etter om det var katten, men ingenting.

Plustelig følte jeg at noen så på meg, også knirket det i taket!

Plutselig var det noe som dro i puta mi, og tokk meg på skuldra!

Jeg fikk panikk og gjemte meg under dyna!

litt ekkel opplevelse!

Endret 5. august 2010 av Rosmari - 1991

[Lykkelitenen]

Orker ikke skrive nytt, så kopierer fra en annen tråd.

Ja, jeg vet denne tråden er gammel, men etter å ha snakket med en veninne om dette temaet, så ble jeg fristet til å søke og se hva jeg fant her inne. Har nå lest hele tråden, og det er jo mye spennende å lese her.

Tenkte jeg skulle dele noen hendelser jeg selv har opplevd. Om disse er å regne som "overnaturlig" vet jeg ikke, men det er hendelser som har satt spor i meg og som jeg selv ikke finner en tilfredsstillende logisk forklaring på... Kan begynne med å si at jeg noen ganger kan få gåsehud, bli iskald, begynne å skjelve og kjenne at tårene presser på når jeg går inn i hus eller rom. Dette har jeg ofte opplevd når jeg har kommet hjem til noen første gangen, at jeg plutselig reagerer slik når jeg går inn døren til huset eller til et spesielt rom. Dette kan være tilfeldigheter, men vil nevne det ettersom dette ofte skjer sammen med hendelser, eller i hus/rom der hendelser senere har blitt opplevd. Noen ganger kan jeg få denne reaksjonen så kraftig at jeg ikke klarer å være på det aktuelle stedet.

Så over til konkrete hendelser....

Hjemme i barndomshjemmet til kusinene mine har jeg opplevd mange rare hendelser. Noen av de minnene jeg har klarest fra dette huset er faktisk kattene hennes. Hele familien er kattemennesker, og de har alltid hatt mellom 2 og 4 katter i hus. Ofte kunne mann oppleve at kattene reagerte på noe som vi andre ikke så. Alt fra at de stoppet midt på gulvet og begynte å frese på noe, til at de kunne kveppe mens de lå og sov og få "panikkanfall". I dette huset kunne jeg ofte få den overnevnte reaksjonen, og jeg har mange ganger opplevd å få reaksjonen kort tid (alt fra minutter til sekunder) før kattene har reagert på "noe"... En ting som står spesielt klart for meg var en kveld jeg og kusinene mine (vi er gjevngamle) var alene. Tanten min var på et besøk og fettrene mine var flyttet ut. Vi satt og spise pizza og så på tv, mens de to kattene de hadde da lå og sov. En i kattekurven, den andre i fanget til eldste kusinen min. Plutselig fikk jeg "reaksjonen" min. Fikk plutselige frysninger, gådehud over hele kroppen og tårene begynte å renne. Ene kusinen min så på meg og skulle til å åpne munnen da begge kattene rykket til. Katten hun hadde på fanget reiste seg brått, satte klørene i henne og kastet seg ned på gulvet. Andre katten kom seg også på beina, pelsen riste seg og den hveste som gal mot trappen som gikk opp til annen etasje. Katten min kusine hadde hatt på fanget reagerte på samme måte. Dyra sto som forsteinet, freste og hveste mot trappen og fokuserte blikket på noe der. Kusinene mine begynte å snakkke til dyra, men de ble ikke enset. Hos meg fortsatte tårene å renne og jeg kjente at jeg begynte å riste helt ukontrolert. Etter noen lage sekunder begynte dyra å slappe av, før de ga seg helt med fresingen. Hos meg begynte gåsehuden og tårene å forsvinne. Kattene kom tilbake til fang og kurv, men resten av kvelden var de begge på vakt og gikk på tå hev. Lignende ting ble ofte opplev i dette huset gjennom de 17 årene de bodde der.

En annen hendelse som jeg også ikke klarer å få ut av hodet er fra den gamle arbreidsplassen min, som er et gammelt museum. Her har de fleste som bor i området sagt at det spøker, men av de som jobber der er meningene delte. Jeg mener besemt at det er noe der.... Ett av rommene i huset er detr så vidt jeg klarer å gå inn i. Med en gang jeg beveger meg over dørstokken får jeg "reaksjonen min". Mange har kommentert at jeg ser dårlig ut når jeg går inn i det rommet, noe som kan stemme, ettersom jeg virkelig må konsentrere meg for å ikke bryte sammen i tårer. Har ofte hatt omvisninger der folk har kommentert at de føler ubehag i det samme rommet, men om det er fordi de reagerer på noe, eller om det er fordi de reagerer på meg vet jeg ikke, men andre omvisere har også fått kommentarer fra folk som føler ubehag. En av de værste opplevelsene jeg har fra det rommet var en gang jeg måtte møte opp før arbeidstid og støvsuge fordi den andre omviseren som skulle gjøre dette var blitt syk. Plugget støvsugeren i dette rommet og støvsugde meg gjennom rommet og ut i det neste, da jeg kjente gåsehuden og tårene kommer. Plutselig stopper støvsugeren. Trodde først den var ødelagt når jeg ikke fikk noen reaksjon. Gikk inn for å koble ledningen fra ogn fant denne røsket ut av kontakten og liggende midt på rommet, flere meter fra veggene. Så klart, dette kan være meg som har røsket ut ledningen med et uhell, men ettersom dette er en støvsuger med laaaang ledning og det var flere meter igjen, og jeg ikke kjente noe rykk eller motstand når jeg gikk, så tviler jeg på dette. Pakket støvsugeren sammen og droppet vidre rengjøring da for å si det slik....

På klassetur i England for mange år siden følte jeg også så stort ubehag i det huset vi bodde i at jeg måtte bytte med en annen i klassen. Jeg følte meg rett og slett ikke velkommen... Jeg ble dårlig av å være der, var iskald, skalv, hadde gåsehud og begynte å gråte uten grunn. Eneste stedet jeg ikke følte meg dårlig var på kjøkkenet. Etter at jeg byttet hus kunne en av de andre som sov der fortelle at hun hadde kommet inn på soverommet fra badet og funnet alle skapdørene åpne og rommet iskald...

Jeg har opplevd mye opp gjennom årene, både ubehagelige ting og ting som har vært uforklarlig for meg, men ikke skremmende eller ubehagelig. Jeg tror at det finnes mye mer der ute enn vi i dag kan vite, men at ikke alle kan plukke opp disse "energiene" (som jeg tror dette er...). I min familie tror de fleste på at det finnes ånder og "spøkelser", og mange påstår at de har opplevd dette selv.

[Gjest boblebrus]

Jeg har aldri sett noe, og siden det meste av det jeg har merket foregår på kveldstid, kan det jo hende at det også er trøtthet og fantasi som spiller inn (jeg har en altfor god fantasi). Men både jeg og broren min har opplevd dette. Helt sikkert pappa også (uten at han vil fortelle, han er en vanlig, traust mann. Men han har fortalt at han av og til har sanndrømt og har litt "evner").

Men over til disse energiene jeg har opplevd, for det er energier uten at jeg hverken kan se eller fysisk føle noe som helst. Dette er på hytta, som bestefaren min bygde på femtitallet. Vi har et lite soverom i kjelleren, som brukes som "ungdomssrom". Der står det en gyngestol som har tilhørt oldemoren min (eller tippoldemor, litt usikker). Og denne stolen sitter jeg aldri i. Jeg føler at det ikke er riktig, og at den tilhører en annen. Da broren min var alene på hytta, sendte han meg sms. "Har du opplevd noe merkelig på bestefars soverom?" spurte han. "Nei, ikke egentlig" sa jeg. Og da fortalte han at han følte det var noen inni rommet. Han kunne ikke se noe, men han følte tydelig at det var noen der. Ingen som ville han vondt, men som kun ville passe på. Likevel synes han at det var litt småcreepy.

Så ja, jeg tror på spøkelser og mer mellom himmel og jord. I det minste tror jeg på energier, og det skulle ikke forundre meg at disse åndene går rundt uten at jeg merker det også. En nabo av meg hadde besøk av en synsk dame, og da de satt ute i hagen sa hun plutselig "oi, her var det mye trafikk!". Og mente da at hele området, også ute, var fullt av energier.

[Meaty]

Noen her som skal å se Colin Fry denne mnd? Han kommer til Norge.

Pokker og, jeg tenkte på Stephen Fry og ble lettere ekstatisk over at han skulle komme til Norge.

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror helt klart at det finnes mer mellom himmel og jord. De fleste hendelsene jeg har opplevd har vært hjemme i mitt eget hjem hvor familien min leier en del av en tomannsbolig. Husker fortsatt de første dagene vi var i huset for å få på plass møbler og slikt. Jeg merket det veldig godt på kroppen at hele underetasjen var skremmende for meg. Jeg stod over trapperettverket i andre etasje og så ned i første etasje. Det var en veldig ekkel følelse som inntraff hele kroppen min da, en slags reaksjon. Disse reaksjonene mine er ikke lignende Lykkelitens, men det er noe som skjer med meg. Jeg føler bare et stort ubehag og at jeg blir overvåket, og at jeg ikke er velkommen visse steder.

Første dagen vi sov i det "nye" huset husker jeg veldig godt. Sengene var ikke montert opp enda så jeg, min lillesøster og kusinene satt på en madrass på rommet mitt og bare snakket sammen. Helt plutselig går strømmen i hele huset, og jeg stivner helt til. Det føltes virkelig ut som om at alt i hele meg stoppet opp idet strømmen gikk. Jeg har rom i underetasjen, så at strømmen gikk imens jeg satt i den befryktede underetasjen var sterk kost for meg. Iløpet av de fire årene vi har bodd her har strømmen gått flere ganger i uken over lengre perioder. Det er også perioder hvor strømmen ikke går, og slik periode har det vært den siste tiden.

I de første to-tre mnd følte jeg meg veldig jaget bort fra underetasjen. Når jeg skulle opp trappene fra rommet mitt løp jeg alltid opp, jeg gikk aldri. Det var som om jeg måtte løpe for å ikke bli "tatt" an noen eller noe. Jeg spurte lillesøsteren min (som jeg delte rom med på den tiden) om hun også følte det samme, og joda, det gjorde hun. Etterhvert følte jeg ikke bare ting, men jeg så ting også. Svarte skygger som fløt over stuegulvet var ikke uvanlig at jeg så. Jeg husker så veldig godt den gangen jeg stod på kjøkkenet og hakket salat. Vi har en "åpen løsning" eller hva jeg nå skal kalle det fra stuen til kjøkkenet, så det er ingen dør mellom disse rommene. Ihvertfall, når jeg stod å hakket salat så jeg en svart skikkelse i sidesynet som kom mot meg fra stuen. Jeg kvapp sånn til at både salat og kniv ble kastet i gulvet. Dette var vel det første "skikkelige" møtet med ånden som går igjen.

Jeg så disse skyggene veldig ofte, og begynte nærmest å lure på om det var klikket for meg. Jeg var litt lettet da min storesøster sa at hun hadde problemer med å sove om nettene fordi hun så svarte skygger flyte på både vegger og tak på soverommet sitt. Nå var det altså ikke bare meg som så og følte ting, det to av søstrene mine også. Så kom den endelige bekreftelsen på at det faktisk var noen i huset. Hele familien var på hyttetur forutenom min eldste søster. Hun jobbet den sommeren så hun måtte bli værende hjemme. Først hadde hun besøk av en venninne og de lå på hver sin sofa. Venninnen til søsteren min hadde sagt at hun følte seg overvåket, akkurat som om noen stod over henne. Storesøsteren min bare lo det vekk, for på lik linje med mine foreldre hadde ikke hun opplevd noe. Uansett, dagen etter hadde hun besøk av en annen venninne som faktisk kan se ånder klart og tydelig. Hun kunne fortelle min søster at det gikk en kvinne igjen hos oss, men at hun ikke var en ond ånd. Søsteren min ringte til mamma og fortalte dette, og det var en stor lettelse for oss tre søsken som hadde sett og følt noe. Nå var det to utenforstående som hadde følt og sett ting når de var på besøk, så det kunne umulig være innbilling fra alle parter.

Etter denne episoden ble bare ånden klarere og klarere, men det var jeg som så og følte henne mest. I romjulen engang var vi på middag hos naboen (som vi leier hos), og pappa fortalte hva vi hadde opplevd. Da ble naboen litt paff, for hans sønn hadde også opplevd lignende ting. Han hadde følt seg overvåket og døren til soverommet hans var plutselig låst om morningen når han våknet. Naboene og min familie ble så nysgjerrig at vi ville spørre om det var noen åndelig aktivitet til stede, og ba denne ånden gi oss et tegn. Sekunder etterpå ringer det på døren, og når naboen går for å åpne er det ingen der. Vi løper bort for å se om det står noen utenfor vår dør (i en tomannsbolig er det lett for å ringe på feil dør ) men det stod det ingen heller. Mamma fortalte så hva denne "synske" venninnen til min storesøster hadde sett hos oss, og da gikk det opp et lys for naboen hvem det kunne være. Deres tidligere leieboere var et par i femtiårene, og hun hadde nylig dødd av kreft. Vi begynte å spekulere i om det kunne være henne som gikk igjen. Når mamma fortalte naboene at det var spesielt meg som merket til ånden ble bare naboene enda sikrere på at det var hun som hadde dødd av kreft som gikk igjen. De syntes nemmelig at jeg var så lik den avdødes barnebarn, både i utseende og væremåte. De trodde at det kunne være en grunn til at denne ånden var så "etter" meg.

Nå har jeg fortalt veldig mye om historien til hvordan vi fant ut at det spøkte hos oss (både hos oss og hos naboen), og nå kommer diverese hendelser:

Jeg hadde tidligere en slikk smijernsseng (eller noe sånt ) fra Ikea med "gjerder" av svartlakkert jern rundt sengen. Det er flere netter jeg har våknet av at hele sengen min rister, imens min lillesøster, som jeg delte rom med før min eldste søster flyttet ut, hadde helt lik seng som meg men ikke hadde kjent noe risting. Jeg kunne våkne midt på natten av denne ristingen, eller så begynte den like før jeg sovnet for kvelden. Det som er ekstra ekkelt er at når min storesøster lå i min seng en natt, hadde hun stått opp om morningen og spurt mamma om det hadde vært jordskjelv fordi sengen hadde ristet slik...

Når jeg var yngre var jeg så dum at jeg røykte bak mine foreldres rygg. Hadde jeg vært på rommet mitt og skulle snike meg ut for å ta en røyk var ALLTID lyset avslått når jeg kom ned igjen på rommet, selvom jeg lot dette stå på før jeg gikk ut. Det var heller ikke noe i veien med lyspæren, for det var alltid selvelysbryteren som var tatt ned. Dette skjedde både når jeg var helt alene i huset eller sammen med andre. Jeg har senere fått vite at dette rommet jeg lå på hadde vært "Lisa" (den avdøde) og mannens soverom. Det var også her hun lå på sitt siste.

Så var det julen 07 eller 08. Det var kun min mor som hadde dusjet før meg den dagen, men når jeg gikk i dusjen var det tomt for varmt vann, og jeg og resten av familien måtte ta julavasken i iskaldt vann. Senere på kvelden så pappa at varmtvannsbereder-bryteren (eller hva det nå heter) var skrudd ned, slik at vannet ble kaldt. Ingen av oss hadde rørt denne bryteren.

Det har også vært episoder der mamma og pappas tobakk var sporløst forsvunnet, og kunne flere timer senere bli funnet igjen på rare steder som i frysen. "Lisa" (blir så stress om jeg skal skrive ånden eller den avdøde hele tiden, derfor blir hun herved døpt Lisa), døde som sagt av kreft og hun var en storrøyker. Selvom huset var blitt nedvasket før vi flyttet inn var det så gale at jeg måtte vaske hele rommet mitt ned på nytt. Den hvite kluten var helt brungul etter å vasket vegger og vinduskarmer.

"Lisa" har også snakket til meg. Jeg satt utenfor huset på en mur og ventet på at venninnen min skulle komme slik at vi kunne gå sammen til skolen. Det regnet og blåste, og jeg frøs veldig. Jeg hørte at det gikk noe i gresset bak meg og antok at det var en av våre tre katter, men når jeg så bak meg var det ingenting der. Jeg sitter på muren enda og sier for meg selv "helvete Hanne, nå måå du komme!" (Jeg frøs ) Så hører jeg en stemme bak meg som hvisker "Ja, det må hun". Kvinnestemmen var lys og høres veldig god ut, men man kan si at jeg fikk meg en stuck når jeg sitter mutters alene på en mur og hører noen hviske noe til meg...

Jeg har også et lydopptak der jeg søker kontakt med ånden, og man hører henne si sitt eget navn på båndet. Ting som ikke menneskeøret kan høre, kan man få med seg på tape. Jeg viste dette lydopptaket (tatt med tlf) til naboene på et senere tidpunkt, og da brøt nabokonen ut i gråt for hun kjente igjen stemmen til sin tideligere leieboer.

Jeg er uansett ikke redd denne ånden, for jeg vet at hun passer på. Denne hendelsen jeg skal til å skrive om nå kan kanskje ha reddet flere liv.

Over soverommet mitt ligger kjøkkenet til naboen. En kveld når jeg skulle legge meg så jeg at det lå en stor dam med det som jeg trodde var kattepiss på gulvet. Jeg la senere merke til at det dryppet fra taket (altså fra kjøkkenet til naboen). Pappa ringte bor og sa at et eller annet lakk ifra kjøkkenet deres. Det viste jeg at alt var i skjønneste orden på kjøkkenet og at det ikke var noe som lakk. Allikevell var taket mitt allerede kommet stygge flekker i, og gulvet der det hadde dryppet var oppsvulmet. Derfor ble det til at naboen (som jobber innen byggebransjen) rev ned taket og gulvet på rommet mitt, og skulle sette inn nytt. Når de rev opp taket la de merke til at ledningene til taklampen min var helt svidd og ødelagt. Det viste seg at de tidligere eierne hadde satt inn en hundrewatts pære i en taklampe som ikke tåler så mange watt. Det kom en eletrikervenn av naboen og så på skadene og han sa at det skulle ikke mange dagene til medlys før taket hadde tatt fyr... Det er så creepy å tenke på, men denne ånden kan faktisk ha reddet både liv og hus! Det er vel derfor hun har satt i gang en form for lekking fra kjøkkenet (enda det som sagt var i skjønneste orden!), slik at taket ble ødelagt og måtte rives opp. Det er vel gjerne derfor lyset mitt har blitt avslått når jeg har latt det stå på, for å signalisere noe til meg. Ikke vet jeg, men jeg er evig takknemmelig for at det ble oppdaget før det var for sent.

[Miss Puddel]

jeg bor på en gård fra 1850, der det også før svartedauen lå en gård, og her er det mye rart. For det første går det igjen en gammel dame her, jeg har mest sett henne i fjøsklær på låven, men hun er i huset også. Ungene har sett henne også. Og min mor som overhodet ikke tror på spøkelser fikk seg en støkk da hun var alene i huset her og en dame sa hallo til henne på badet! *s*

Jeg liker denne damen, hun passer på oss, og hestene. Og hun holder tydeligvis med meg når det gjelder barneoppdragelse, hehe. En gang ungene kranglet og jeg ikke fikk dem til å slutte. Men plutselig skvatt de fra hverandre med sjokkerte utrop: Mamma, det var noen som kløp oss!? (og det var ikke meg altså)

Ungene søkte tilflukt i sofaen, og satt stille som tente lys resten av kvelden, mens bikkjene og kattene satt og stirret stivt inn i den kroken der det hadde vært noe som kløp, mens bikkja klynket.

En annen gang da jeg hadde rideelever med ut på ridetur, og minstemann ikke ville være med var han helt forstyrret da jeg kom hjem, for han mente det plutselig hadde sittet en gammel dame i sofaen mens han så på TV. Jeg regner med at det var damen "vår" som satt barnevakt...

Det er mye annet her også, det dukker opp fletter i manen på hestene fra tid til annen, og man kan se på katter og hunder at de følger noe med blikket.

Ungene mine er blitt så vant til spøkelser at så lenge det ikke er ondskapsfulle energier så bryr de seg ikke. Litt artig da vi i sommer overnattet i et gammelt hus på et bygdetun sammen med tre ungdommer på litt over 20 år. Vi sov alle på madrasser på gulvet i stuen på huset, og det var åpen dør inn til kjøkken og gang derfra. Etter en stund kommer det forsiktig fra en av ungdommene: eh, var det noen flere som så at det var noen som gikk ute på kjøkkenet?

Jo det hadde vi jo strengt tatt sett allesammen. Da kommer det rolig fra min 9 åring: Det er bare et spøkelse, slapp av, du kjenner vel at det ikke er et slemt et, legg dere til å sove nå...

Da syns jeg han var litt tøff ^^

[frklykke]

Absolutt. Huset vårt er bygd på en gammel vikingegrav, og vi her regelmessig besøk av en viking i kjelleren. Jeg har rom i kjelleren og 'kjenner' ofte at han er der, men har aldri sett han. Min mor har sett han flere ganger, det har også noen besøkende gjort på kveldene. Må innrømme at jeg ikke ser mye rundt meg når jeg går ned i kjelleren og trappestikket når jeg går og legger meg om kveldene.

I tillegg har jeg noen som banker på soveromsdøra mi på senkveldene, ble redd i begynnelsen, men det er helt greit nå. Jeg er også overbevist om at min kjære mormor er rundt meg og passer på.

Jeg har aldri sett, men kjenner og hører. Vil heller ikke kalle dem spøkelser, men gjenferd.

[Minimurini]

Da jeg gikk på folkehøgskole for et par år siden hadde jeg en svært ubehagelig opplevelse.

Ei venninne som bodde i samme gang som meg fortalte at hun hadde sett en skikkelse utfor romdøra mi. Det var en mannskikkelse med halvlangt hår og hadde armene i kors, på en måte. Jeg tenkte bare hun hadde drømt, og tenkte ikke noe mer på det.

En natt noen måneder etterpå bråvåknet jeg og da jeg åpnet øyene så jeg den samme skikkelsen som hun hadde fortalt om. Han sto ved sengen og "så" på meg. Jeg ble livredd og klarte ikke gjøre noe annet enn å gjemme meg under dyna.

Dagen etter fortalte jeg venninna mi hva jeg hadde sett, og ei annen jente som bodde i samme gang overhørte dette og fortalte at hun også hadde sett denne skikkelsen inne på sitt rom.

Etter litt søking rundt på nettet fant jeg ut at det var flere som hadde sett en slik skikkelse akkurat i den fløyen jeg bodde i.

Jeg husker også at lærerne ble skikkelig sur hvis de hørte snakk om spøkelser og slikt. Vi fikk ikke snakke om det, rett og slett.

Hvilken folkehøgskole var dette? jeg har også vært på en folkehøgskole der vi tror det spøker...

[Plutseliten]

Jeg tror helt klart at det er mer mellom himmel og jord enn vi er klar over. Har opplevd ganske få hendelser, men de gangene jeg har opplevd det har det ikke vært noen tvil. Det er ikke noen særlig spennende historier så jeg velger og ikke skrive dem. Kjedelige historier med skritt, skuffer som dras ut og inn og skikkelser her og der. Ikke noe og skrive om.

Jeg har også prøvd spiritisme, selv om ikke det blir det samme. Opplevde helt klart ånder som var med oss. De fortalte ting om meg og mine venninner som ingen av oss visste om hverandre fra før. Jeg trodde ikke på det før jeg prøvde. En av disse åndene spådde oss av alle ting, og alt han sa har stemt.

Jeg synes det er synd at jeg ikke opplever flere hendelser med spøkelser, jeg synes det er utrolig interessant..

Endret 21. oktober 2010 av Plutseliten

[cyanid]

Telys tenner ikke seg selv (de henger i sånne telysholdere fra taket) og dyner drar ikke seg selv av når du ligger alene på soverommet.... noen luringer er det iallfall som går rundt her i huset! Men jeg tør bare å skrive om de på dagen, for da er det ikke skummelt!

[^KinderMaxi^]

Ja, tror på spøkelser.

Lå i sengen alene en kveld, kjente plutselig det ble kjempe varmt på kinnet, en liten del av kinnet vel å merke, jeg ble så utrolig rolig av det. Og ikke lenge før gikk min farmor bort Jeg er bombesikker på at det var henne.

Er oppvokst på et lite småbruk fra 1800tallet. Knirkete hus.

Samme situasjon - lå i sengen (mulig jeg var 12-13år)

Pappa var alltid den siste til sengs på kvelden, hørte at han gikk opp og det ble stille en god stund. Plutselig hørte jeg at bestikkskuffen ble dratt ut og inn flere ganger. Spurte dagen etter om pappa sto opp igjen uten at jeg hørte det, men det gjorde han ikke.

Mamma påstår at hun har sett to forskjellige skikkelser i det huset flere ganger og hørt gramofon musikk - vi hadde aldri gramofon.

Glad jeg har flyttet. Er livredd sånt egentlig.