Til dere som også har en samboer med et grusomt temperement..

[AnonymBruker]

Hvor langt går din..? Hva gjør/sier h*n? Og blir du også redd?

Føler meg så alene om dette...

[Gjest Pucifer]

Du er ikke alene, og du klarer deg dersom du velger å forlate ham.

Mange kvinner tror at de ikke vil klare seg, men det gjør du.

Du skal ikke leve i frykt, kom deg ut (lettere sagt enn gjort...jeg vet).

Har du jobb? Du kan få hjelp av NAV til å klare deg økonomisk dersom du ikke har det, frem til du får deg en jobb. Prat med venner og familie, oppsøk gjerne en proffesjonell som kan hjelpe deg også med tanker og følelser rundt dette.

[AnonymBruker]

Tusen takk, Pucifer.

Jeg har ikke fast jobb akkurat nå, nei. Men han har ikke vært noen økonomisk støtte - heller tvert imot, så akkurat det vil ikke være det største problemet.. Økonomi og hans snylting er faktisk det vi stortsett krangler om. Og det tar så til de grader av at jeg er skremt.. Sinne har jeg også, men så langt som han går gjør jeg bare IKKE..

Jeg skal prøve og se om jeg får til å prate med en venninne om dette..

[VitaSana]

Som Pucifer sier - du er ikke alene.

Anbefaler deg å lese boka "ut av psykopatens grep". I boka veksler de mellom psykopatbegrepet og begrepet helseskadelig person. Det føles ikke så stigmatiserende som å kalle noen psykopat.

Jeg bygger opp min "fluktplan", og har det meste på plass nå for å stå på egne ben igjen. Det er deilig å kunne se fram til å få puste igjen. Det er vanskelig når jeg aldri vet hva som utløser kjefting og skriking.

Det han gjør/har gjort:

Holder meg fast - armer eller nakken, så jeg får blåmerker. Eventuelt rister meg. Han har slått, men ikke veldig hardt i overarm/lår (jeg tror det er så bevisst at han har slått hvor andre ikke ser det).

Sier jevnlig at jeg er dum, taper, ikke som andre damer, bitch, fittetryne, drittkjerring, horefitte, merr, frekk.... med en god del mer.

Det å ha temperament er greit, det å gi seg selv lov til å trakkasere andre pga av et heftig temperament - fordi man ikke kan styre seg selv er ikke greit.

Lykke til til deg.

[Gjest Gjest]

Du er ikke alene,jeg har det slik bare at vi er gift og har barn sammen.

Et eksempel: Han har jobbet dobbelt og er selfølgelig sliten.Jeg hadde ikke varmet maten til han kom,og når han skulle varme opp litt ris så var den dårlig ifølge han og han "sprakk".Sa at jeg gjorde ingenting,at jeg ikke engang kunne varme mat til han når han jobbelt dobbelt,sa flere ting som jeg ikke husker helt nå men det var sikkert noe av det han har sagt før.Ropte,kjefta og gikk ut for å kjøpe mat.Når han kom tilbake og spiste fortsatte han å kjefte og kalle meg stygge ting og når jeg snakka tilbake sa han hold kjeft,ellers kaster jeg glasset på deg (på hodet mitt). Jeg vet ikke hva din gjør men det er ikke bare sinnet som er problemet.Det er sjalusi,kontroll og dobbeltmoral.Og jeg vet selfølgelig at det ikke er riktig.Men det er ikke så lett å bare flytte ut når man ikke jobber fullt og vi kan ikke diskutere skilsmisse for da sier han bare" har du bestilt noe?"(skilsmissepapirer osv.)Han truer og sier "bare se hva jeg skal gjøre med deg" eller,"jeg skal lage et helvete her".Og etter å ha lest noen bøker om temaet skjønner jeg også mer og mer hvorfor det ikke er så lett å gå.men du må gå før du har viklet deg enda lenger inn.

[AnonymBruker]

Du er desverre langt fra alene.

Du skriver ikke om han lar sinnet gå ut over deg, eller om han tar det ut på døde ting.

Uansett bør du fortelle han nøyaktig hvordan hans oppførsel påvirker deg. Dersom han ikke viser vilje til å ta hensyn til deg bør du vurdere å forlate han. For deg skal det altid være DIN helse som kommer først, både fysisk og psykisk.

Har en stygg kneskade etter ett tidligere samboerforhold, angrer på at jeg ikke kom meg ut av det tidligere.

Hvis han dytter på deg, eller bare "slår deg litt" må du huske at så lenge du LAR han behandle deg på den måten kommer han ikke til å slutte. Og ikke tro at det ikke vil eskalere ut over det.

Du har mer makt enn du tror. Dersom du ikke kan få kontroll over situasjonen, kom deg ut av det for din egen skyld!

Utrolig synd at dette emnet er litt tabu. Selv snakker jeg ikke med noen om dette fordi at jeg skammer meg over at jeg satt i den situasjonen så lenge som jeg gjorde uten å gjøre noe med det.

[AnonymBruker]

Det er deilig å kunne se fram til å få puste igjen. Det er vanskelig når jeg aldri vet hva som utløser kjefting og skriking.

Det han gjør/har gjort:

Holder meg fast - armer eller nakken, så jeg får blåmerker. Eventuelt rister meg. Han har slått, men ikke veldig hardt i overarm/lår (jeg tror det er så bevisst at han har slått hvor andre ikke ser det).

Sier jevnlig at jeg er dum, taper, ikke som andre damer, bitch, fittetryne, drittkjerring, horefitte, merr, frekk.... med en god del mer.

Det å ha temperament er greit, det å gi seg selv lov til å trakkasere andre pga av et heftig temperament - fordi man ikke kan styre seg selv er ikke greit.

Lykke til til deg.

Grøss. Akkurat sånn var min eks. Grusom mann. Han brukte akkurat de samme ordene og gjorde akkurat de samme tingene. Det var helt grusomt å leve med han.

[Frk Snasen]

Tusen takk, Pucifer.

Jeg har ikke fast jobb akkurat nå, nei. Men han har ikke vært noen økonomisk støtte - heller tvert imot, så akkurat det vil ikke være det største problemet.. Økonomi og hans snylting er faktisk det vi stortsett krangler om. Og det tar så til de grader av at jeg er skremt.. Sinne har jeg også, men så langt som han går gjør jeg bare IKKE..

Jeg skal prøve og se om jeg får til å prate med en venninne om dette..

Be om å få tilbake pengene dine.

Prøv å få dratt til foreldre, venner eller lignende, også ber du om å få tilbake pengene dine.

Har en venninne som opplevde sin mann som den verste snylteren. Hun fikk alt tilbake gjennom en advokat, så jeg ville forsøkt det hvis han ikke vil betale deg tilbake.

Ingen sakl snylte på noen, og sånn er det!

Man skal heller ikke behøve å være redd mannen sin, men dessverre er mange i din båt.

Jeg håper du klarer å gå!