desperasjonen er i ferd med å ta meg

[alltidusikker]

Har jeg blitt sær? Tiltrekkes jeg ikke av noen lenger? Er det noe galt med meg? Kommer jeg til å dø ensom og alene? Eller hva viss jeg blir syk, hvem skal passe på meg da?

Jeg har konkludert med at dobbelsenga må ut! Faen så deprimerende å legge seg i den svære senga, hver kveld helt alene. Jeg har sluttet å legge sengetøy på begge dynene, og tenker at dyne nr 2 bare kan stues bort.

Gidder ikke lage meg middag lenger, spiser knekkebrød mens jeg tråler datingsider på nettet for potensielle menn. Setter aldri knekkebrødet i halsen, for å si det sånn, av noen menn som liksom tar meg med storm når det gjelder bilde eller profiltekst. Neida, ”middagen” kan fortæres smertefritt..eller smertefritt er det jo ikke å konstatere at det er ingen jeg vil ha. Kanskje ingen vil ha meg heller?

Noen har jo villet hatt meg, har hatt kjærester. Men det har gått filleveien. Hvorfor?

Type 1: vokste fra hverandre

Type 2: ingen av oss hadde evnen til å snakke om følelser, han flyttet til en annen by og det rant ut i sanden.

Type 3: vennene hans var viktigere enn meg, konkluderte meg fram til at han ikke ville ha meg, jeg slo opp.

Type 4: ble sjalu på alle venninnene hans, uttrykte det, han fikk noia, etter det gikk det nedenom og hjem, vi slo opp.

Type 5: ett veldig seksuelt ladet forhold, han var usikker på følelsene sine, han ba om tid, jeg taklet ikke det, jeg måtte avslutte greia.

Type 6: han ble psykisk syk (ikke av meg altså).

Så var jeg da på date for noen dager siden, men kjente at dette var heller ikke rette mannen for meg. Sa det til han. Han var bare så skjønn/ forståelsesfull og enig i at om ikke følelsene var der, var det heller ikke håp.

PANIKK!!!

Vil så gjerne men får det ikke til!!

[Wildlily]

Kanskje ta kontakt med type 5 igjen? :D

[alltidusikker]

Kanskje ta kontakt med type 5 igjen? :D

Har tenkt tanken,men når jeg tenker godt etter innehar den mannen noen egenskaper jeg er usikker på om jeg liker. Og dessuten var jo han usikker på følelsene sine overfor meg. Så må stoltheten min trekkes frem som ett siste hinder når det gjelder han; jeg var jo den som avsluttet det. Men kanskje det er okei å krype når man er desperat?

[Wildlily]

Det er alltid lov å krype litt. Man trenger ikke gi seg selv helt ende over 2.gang man møtes. Beholde litt makta kanskje?

Uansett så er det ingen perfekte der ute. Men er han god nok?

[alltidusikker]

Det er alltid lov å krype litt. Man trenger ikke gi seg selv helt ende over 2.gang man møtes. Beholde litt makta kanskje?

Uansett så er det ingen perfekte der ute. Men er han god nok?

Mener at han muligens kunne vært god nok, muligens den beste hittil. Vi kom helt fullstendig skeivt ut med sex på første date, mon tru om det lar seg reparere eller om løpet er kjørt? Uansett; han vil sikkert ikke ha meg.

[Larsern]

Hvor gammel er du, og hva driver du med?

Kan jo hende dette er relevant.

[alltidusikker]

Hvor gammel er du, og hva driver du med?

Kan jo hende dette er relevant.

Hm...tja. Tror ikke det er så relevant. Men er 36 år og har en helt vanlig jobb, høyere utdannet. Er renslig og alt det der..

[Wildlily]

Lenge siden var dere hadde sex på første date? Lang tid gav du ham før du slutta det av?

Det lar seg ofte fikse med litt tid. Han jeg styrer med hadde sex første gang, og mange ganger etter det. Og fremdeles. Men vi gjør også kjæresteting innimellom. Går ut å spiser. Nå har vi begynt å flørte heftigere med hverandre enn noensinne. Men han er usikker og jeg gir ham tid. Merker jeg at han tar kontakt, så trekker jeg meg litt unna. Tar han ikke kontakt, så er jeg ivrig, sprudlende og morsom. Sånn har vi styrt i 1/2 år..

Håper snart han finner ut hva han vil. Jeg gir ham ut august.. 6 måneder er lenge nok å vente på noen

[Steinar40]

Mener at han muligens kunne vært god nok, muligens den beste hittil. Vi kom helt fullstendig skeivt ut med sex på første date, mon tru om det lar seg reparere eller om løpet er kjørt? Uansett; han vil sikkert ikke ha meg.

Den beste hittil, betyr ikke at han er bra nok.

Det er magefølelsen som forteller om noen er bra nok.

[alltidusikker]

Lenge siden var dere hadde sex på første date? Lang tid gav du ham før du slutta det av?

Det lar seg ofte fikse med litt tid. Han jeg styrer med hadde sex første gang, og mange ganger etter det. Og fremdeles. Men vi gjør også kjæresteting innimellom. Går ut å spiser. Nå har vi begynt å flørte heftigere med hverandre enn noensinne. Men han er usikker og jeg gir ham tid. Merker jeg at han tar kontakt, så trekker jeg meg litt unna. Tar han ikke kontakt, så er jeg ivrig, sprudlende og morsom. Sånn har vi styrt i 1/2 år..

Håper snart han finner ut hva han vil. Jeg gir ham ut august.. 6 måneder er lenge nok å vente på noen

For ett styr tenker jeg. Sånn der "spill/taktikk" orker jeg ikke..er jo en voksen dame for søren.

[alltidusikker]

Den beste hittil, betyr ikke at han er bra nok.

Det er magefølelsen som forteller om noen er bra nok.

Ja okei, men hvordan kan jeg vite hvordan den magefølelsen skal kjennes ut?? Og har jeg tid til å vente på den? Eller dør jeg som en supersær,singel dame fordi jeg aldri fikk den rette magefølelsen?

[Gjest Ruccola]

Dropp datingsidene og kom deg ut i verden istedenfor

Finn ut om det er noen hobbyer du kan holde på med sammen med andre. Det beste er alltid å finne noen i real life, da får man et så mye bedre intrykk av hverandre.

eksempler:

-svømmehallen

-basketballtrening

-fotballtrening

-badmingtontrening

-volleyballtrening

-osv

-voksenkorps

-kor

-biblioteket

-hobbykurs

-treningssenteret

Ja, egentlig alt der en er ute blandt folk

Gjerne noe man går på hver uke, så man får en tjangs til å bli kjent

Bor du i by eller bygd forresten?

Er ofte lettere å bli kjent med mennesker i bygdene, mens i byene har man større utvalg av aktiviteter å vere med på

Lykke til, han dukker opp når du minst aner det

Endret 4. august 2010 av Ruccola

[Steinar40]

Ja okei, men hvordan kan jeg vite hvordan den magefølelsen skal kjennes ut?? Og har jeg tid til å vente på den? Eller dør jeg som en supersær,singel dame fordi jeg aldri fikk den rette magefølelsen?

Når det kjennes bra ut. Når du ikke er usikker hverken på deg eller han.

Det viser seg som regel å være veldig dumt å ikke høre på magefølelsen.

[Steinar40]

Dropp datingsidene og kom deg ut i verden istedenfor

Finn ut om det er noen hobbyer du kan holde på med sammen med andre. Det beste er alltid å finne noen i real life, da får man et så mye bedre intrykk av hverandre.

Det å finne noen i real life blir mye vanskeligere når man passer 30 år. Bare vent så skal du få se

[Gjest Ruccola]

Det å finne noen i real life blir mye vanskeligere når man passer 30 år. Bare vent så skal du få se

Det tviler jeg ikke på, men der sitter fortsatt minst like mange av det andre kjønnet på samme alder og lurer på akkurat det samme. Man må bare treffes og kjenne på kjemien

Det å vere ute blandt folk er utelukkende en positiv ting uansett. Da får andre se hvordan du er og hvilken energi du utstråler

Det er jo noe man ikke ser gjennom en PC

Når jeg var singel og hadde flyttet til ett nytt sted, ble jeg med på forskjellige aktiviteter rundt i nærmiljøet.

Og slik har jeg i dag mange flotte venner, og en samboer som jeg har kjøpt hus og bil med og prøver å få barn med

En må gi av seg selv for å finne noen å dele livet med. Så hvorfor ikke prøve alt...?

Hva har en å tape?

[AnonymBruker]

Jeg har konkludert med at dobbelsenga må ut! Faen så deprimerende å legge seg i den svære senga, hver kveld helt alene.

Gidder ikke lage meg middag lenger,

Du trenger ikke kjæreste, du trenger å ta deg selv i nakken og få deg et liv. Og så kan du begynne å se deg om.

[Steinar40]

En må gi av seg selv for å finne noen å dele livet med. Så hvorfor ikke prøve alt...?

Hva har en å tape?

Alt ... inklusive Internett-dating mener du?

[AnonymBruker]

Om det er noen trøst er jeg i samme situasjon og vi er sikkert flere 37 år og fremdeles på leting etter en å dele livet med... Jeg har i tillegg begynt å tenke på at jeg ikke har så mange år igjen å få barn på heller

Etter at "utvalget" av menn jeg traff IRL begynte å skrante kraftig begynte jeg med nettdating for ca et halvt år siden og møtte faktisk en etter bare noen uker som jeg traff i 4 mnd, men det gikk skeis så nå er jeg tilbake på nett selv om det ikke akkurat er lystbetont for øyeblikket. Kjenner flere som har møtt ektefellen sin på nettet, så det burde funke for meg også tenker jeg.

Så det er bare å ikke miste motet og fortsette letingen. Alle mine venner sier at de visste ganske kjapt at de hadde funnet "mannen i sitt liv". Magefølelsen skal stemme er rådet alle kommer med. Så får vi se hvordan det går...

[Steinar40]

Håper snart han finner ut hva han vil. Jeg gir ham ut august.. 6 måneder er lenge nok å vente på noen

Kan være enig i dette.

Har han fortsatt ikke peiling på hva han vil etter 6 måneder, så er det noe som ikke stemmer.

[alltidusikker]

Kan være enig i dette.

Har han fortsatt ikke peiling på hva han vil etter 6 måneder, så er det noe som ikke stemmer.

Jeg for min del hadde aldri holdt ut i 6 mnd med venting og uvisse. 2 mnd holdt i bøtter og spann for min del når det gjaldt type nr 5.