Hvorfor velger en å bli hos en som har vært utro?

[Gjest Madam Felle]

Etter å ha lest en del innlegg her inne, sitter jeg med spørsmålet:

Hvorfor velger enkelte å bli hos en som har vært utro?

Hvilken garanti har du for at det ikke hender igjen?

Hvordan bygger en opp igjen noe som er blitt så ødelagt? ( selvtillit, og forhold)

Hvordan klarer en å få tillit til partneren sin igjen?

Jeg kan ikke forstå det, for det er ett av de verste tingene min kjære kunne gjort mot meg. Jeg hadde aldri klart å tilgi, og heller ikke klart å stole på han igjen. Men igjen det er meg, men lurer på hva andre mener om dette?

[Rapitap]

Man kan kun på forhånd ANTA hvordan man ville ha reagert. Når (eller OM) du opplever dette så kan det hende at du selv overrasker deg selv, ved å bli?

Kan ikke svare for andre, men vet at bastante meninger ofte ikke holder livet gjennom.

[Gjest Madam Felle]

Jeg gikk fra en som var utro, og hadde gjort det igjen, for jeg mener det går på at en kjenner seg selv nok til å stå for det en mener. Jeg er selvsikker nok til å klare meg uten mann, og har i vherfall ikke behov for en mann som har seg med andre, men igjen det er min mening. Jeg har bastante meninger akkurat på det område, og den forandrer jeg ikke

[Gjest Anonymous]

Hva om dere hadde barn sammen?

[Gjest Madam Felle]

Det hadde vi, og jeg gikk, vil ikke at mine barn skal vokse opp med en mor som aksepterer slikt fra faren deres. Men igjen det var mitt valg.

[Gjest GreenSky]

Det hadde vi, og jeg gikk, vil ikke at mine barn skal vokse opp med en mor som aksepterer slikt fra faren deres. Men igjen det var mitt valg.

Jeg håper at du også tenkte på barnas beste og ikke bare ditt beste her...?!

[Gjest lmari]

Hvorfor velger enkelte å bli hos en som har vært utro?

Jeg har aldri vært i den situasjonen. Og jeg har alltid sagt til samboeren min at dersom han var utro, så var det slutt på dagen. Men i det siste har jeg endret litt mening... Jeg vet ikke om jeg hadde klart å gjøre det slutt. Elsker han så høyt at jeg kan tilgi veldig, veldig mye. Og jeg tror livet mitt er bedre sammen med han enn uten. Derfor kan jeg faktisk forstå hvorfor enkelte velger å bli.

Og det kommer selvfølgelig også helt an på hvilken type utroskap det var. Kanskje ville det føles verre om han hadde et langt forhold bak min rygg enn om han klina med noen i fylla? (dårlig eksempel, men du skjønner hva jeg mener).

[Gjest Madam Felle]

[Gjest Gjest nu]

Det beste for barna er når begge foreldre har et bra forhold!

Dersom man ikke kan tilgi og glemme, har man det ikke bra.

Skjønner ikke hva GreenSky mener her?

Til deg som gikk. Syns det var tøft spesiellt med barn. Jeg gikk ikke og ble bedratt gjenntatte ganger ( uten barn).

Nå er det over og ut. Aldri mer godtar jeg utroskap. Da er jeg heller alene med eller uten barn.

Utroskap er svik på det værste, noe ingen fortjener.

[punkyB]

Hvis man blir så må det jo være

- fordi man er overbevist om at det ikke skjer igjen

- evnt. hvis man er kynisk og blir fordi man har fordeler av det (økonomisk feks.)

- evnt. hvis man tenker på barna.

Jeg har vel ikke stor tro på noen av dem - kun den første , men da måtte det være at utroskapen var et engangstilfelle.

[Gjest Anonymous]

Jeg ble fordi:

- Jeg elsker henne sterkt og intenst

- Jeg VET at hun gjør det samme tilbake - selv det hun har gjort

- Forholdet har et meget sterkt potensiale og er VERDT å kjempe for

- Alternativet var rett og slett verre. Å skulle leve uten henne var utenkelig

- Flere barn involvert, men det var helt underordnet.

[la Flaca]

Jeg tror man må være sterkt for å gå fra en som har vært utro, og sterk for å bli!

Jeg vet jo ikke hvordan jeg selv ville reagert, men jeg innbiller meg at jeg ikke kunne leve sammen med han etterpå. Det har ingenting med stolthet å gjøre, men SMERTEN som følger med det å ha blitt sveket på det groveste av en man elsker. Likevel, tiden leger alle sår, og jeg hadde gjort mitt beste for å bygge opp tilliten igjen - hvis det var barn inne i bildet. Det finnes mange behandlingstilbud for par med samlivsproblemer!

En nyansert problemstilling er det ihvertfall. Barna er jo heller ikke tjent med ei mor som har det veldig dårlig i ekteskapet...

[Gjest Anonymous]

Nei, altså, herlighet!

Det er vel ikke så vanskelig å forstå!

De er bare veldig dumme, de som blir i et slikt forhold! De må jo forstå at de ber om trøbbel og ris til egen ræv! Skulle nesten tro at de ville det.

Jeg hadde ALDRI blitt i et sånt forhold. Jeg tror jeg hadde lirt av meg det værste jeg kunne komme på, det er i grunnen ikke noe særlig ille, men i alle fall.

Så hadde jeg bedt ham om å dra dit pepper'n gror med denne nye som er så interessant.

Han kunne bare prøve seg på noen tjuvtriks der, men nei, dengang ei, eg hadde vært sterk og klok.

Det hører med til historien at jeg er trofast selv, for jeg har en så vidunderlig menn.

Folk burde være mer opptatte av å ta vare på hverandre, så hadde vi ikke trengt å ha slike diskusjoner som dette.

Man nå er det jo sunt med en utblåsning av og til da.

Hei og hopp, dere jenter!

[Gjest sexysadie]

Personlig så mener jeg d er forskjell på utroskap.

Forstå d på den måte at jeg ser forskjell på ett nummer i fylla og langvarig forhold på sì med dertil hørende løgn til den offisielle partneren.

Den utroskapen jeg hadde tatt tyngst hadde vært om min mann hadde fantasert om en annen kvinne når han hadde sex med meg.

D hadde jeg ikke taklet i d hele tatt. :cry:

[Kri]

Personlig så mener jeg d er forskjell på utroskap.

Forstå d på den måte at jeg ser forskjell på ett nummer i fylla og langvarig forhold på sì med dertil hørende løgn til den offisielle partneren.

Den utroskapen jeg hadde tatt tyngst hadde vært om min mann hadde fantasert om en annen kvinne når han hadde sex med meg.

D hadde jeg ikke taklet i d hele tatt.

Så forskjellig vi er!

Jeg hadde tatt det svært alvorlig, enten det var en fantasi, et kyss eller et knull i fylla.

Det har med tillit å gjøre for min del.

Jeg er gift, og jeg ser på min seksualitet som min mann sin mest private eiendom. Jeg er glad i ham og ønsker ikke å såre ham. Det å være utro, kysse eller hva det nå er, det ser jeg på som å dele ut av hans private eiendom til fremmede uten hans samtykke.

Jeg ville selv også ha opplevet det slik.

Jeg ville samtidig ha følt meg tråkket på, sviktet, latterliggjort og ubetydelig.

I det store og det hele synes jeg at en får forlate sitt rede før en besøker et nytt.

Jeg vil ikke ha noen gjøk i mitt i alle fall.

[Gjest sexysadie]

Jeg er gift, og jeg ser på in seksualitet som min mann sin mest private eiendom. Jeg er glad i ham og ønsker ikke å såre ham. Det å være utro, kysse eller hva det nå er, det ser jeg på som å dele ut av hans private eiendom til fremmede uten hans samtykke.

.

Skal ikke kverulere her; men er ikke din seksualitet ]din egen eiendom???

[Kri]

Skal ikke kverulere her; men er ikke din seksualitet ]din egen eiendom???

I den sammenhengen som jeg snakker om her, har vi vel gitt oss hen til den andre, og lovet hverandre å dele dette bare med den ene. Kanskje jeg heller skulle sagt at det er vår seksualitet?

I forholdet oss to imellom er min seksualitet min egen, men ut mot verden.... bla bla, du skjønner sikkert hva jeg mener.

[Gjest sexysadie]

jo da; men ble redd for hva slags merkelig sekt du hadde vokst opp i....

[Kri]

jo da; men ble redd for hva slags merkelig sekt du hadde vokst opp i....

ler.....

[Gjest Anonymous]

Dette gjelder nok kvinner og menn uten selvtillit, som tror ingen andre vil finne de attraktive på det åpne markedet................

Det er veldig synd. For respekten fra andre mennesker vil også glimre med sitt fravær så lenge man ikke setter foten NED ved behov! For eksempel når noe så simpelt som utroskap skjer!

Bygg opp selvtilliten folkens. Det er noe av det beste du kan gjøre for deg selv! Det vil gjennomsyre hele ditt liv positivt, og får deg til å endre syn på mange og mangt, noe som er veldig sunt!