Sjalusi

[Gjest anonym]

Skal prøve å ikke bli for langdryg når jeg skriver nå...

Jeg og kjærsten har vært sammen i snart 2 år nå. Det gikk fort, jeg ble raskt gravid, men vi mistet bår lille like etter fødselen. Vi går nå gjennom vårt livs tøffeste år, og det er ikke annet vente at dette sliter på forholdet. Jeg har lest masse brosjyrer vi har fått om forholdet etter å miste et barn, pratet med psykolog/helsesøster. Men likevel sliter jeg i forholdet vårt. Av og til er det like vakkert og vi er like nyforelsket som før, men ofte... ikke.

Etter denne hendelsen, har sex-livet vårt vært omtrent ikke eksisterende, noe som er svært vanlig etter en sånn hendelse. Problemet er at han likevel ser ut til å ha visse behov- han har vært på strippeshow flere ganger.. Han kjøper også pornoblader, og prater om andre jenter som er pene.. Jeg blir sjalu! Ikke det, jeg har også sverget til porno i blant, men det er da fordi han ikke vil.. Jeg føler meg forferdelig uattraktiv på grunn av dette, har ikke akkurat modellkropp etter graviditet og fødsel heller.. Er det jeg som overreagerer eller? Hva synes dere?

[Gjest *Maja*]

Å gå på strippe show en gang iblandt er ikke det verste, men om det er noe han gjør hver mnd. eller mer så blir det absurd i mine øyne. Porno må han få lov å se på så lenge pornoen ikke erstatter sexen med deg. Å kommentere at pornodamene er fine foran deg hadde ikke vært særlig populært hos meg iallefall. Kan ikke forestille meg tapet av et barn, og skjønner at det har vært tøft for deg...men du sier at det har gått ca. ett år siden det skjedde? Da skjønner jeg også at han kan ha blitt seksuelt frustrert om dere har et ikke eksisterende sexliv...

Kanskje dere burde prøve rådgivning?

[Gjest anonym]

Å gå på strippe show en gang iblandt er ikke det verste, men om det er noe han gjør hver mnd. eller mer så blir det absurd i mine øyne. Porno må han få lov å se på så lenge pornoen ikke erstatter sexen med deg. Å kommentere at pornodamene er fine foran deg hadde ikke vært særlig populært hos meg iallefall. Kan ikke forestille meg tapet av et barn, og skjønner at det har vært tøft for deg...men du sier at det har gått ca. ett år siden det skjedde? Da skjønner jeg også at han kan ha blitt seksuelt frustrert om dere har et ikke eksisterende sexliv...

Kanskje dere burde prøve rådgivning?

Problemet er at HAN er sexbremsen.. jeg vil! Men han ser ut til å ha mistet interessen for meg totalt .. høres patetisk ut her, men har trent, kjøpt nye klær, prøvd å gjøre meg sexy for han, spurt han hva han liker, prøvd å innby ofte, men har nå gitt opp.. men å lese om lillian fra porsgrunn, etc i Vi menn er mye mer spennende..

spørs om du har rett i d med rådivning..

[Gjest *Maja*]

Hmmm...i det til fellet så har jeg hørt om mange tilfeller der menn har blitt totalt avtent av tanken på at kvinnen har fødet. At det som de så på som noe seksuelt plutselig ble til noe helt annet, om du skjønner...

http://www.klikk.no/foreldre/dinbaby/babytid/samliv/article433241.ece

Dette kan jo ha blitt ekstra forsterket av at dere mistet barnet...? Kanskje han er redd for at dere skal prøve å bli gravide igjen og at det samme skal skje en gang til? Om han ikke vil eller klarer å prate med deg om dette på tomannshånd så synes jeg dere skulle fått noen til å hjelpe dere å prate sammen...

[Havbris]

Jeg tror nok også at dette er en betent boble som dere på en eller annen måte må få stukket hull på før dere har kjørt dere fast i en vond sirkel begge to. Du skriver at dere har fått hjelp fra psykolog/helsesøster mht å takle selve sorgprosessen etter at dere mistet barnet deres. Ofte kan slike prosesser arte seg forskjellig hos foreldre, gå i ulikt tempo etc, og sjansen for å gli fra hverandre kan være tilstede. Derfor er det nok nødvendig at dere nå prioriterer å finne tilbake til hverandre. Og det trenger dere muligens hjelp til. Ta kontakt med et familievernkontor eller familieterapeut et annet sted, slik at dere kan få hjelp til å begynne å snakke om forholdet deres på en konstruktiv måte. Lykke til