Hvorfor si i fra til venninne som er tilbakestående?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på en ting.

Jeg har ei venninne som sliter skikkelig psykisk og som er litt tilbakestående.. Hun har masse problemer, og jeg syns veldig synd på henne.

hun er snill, men hver gang hun besøker meg, så bosetter hun seg hos meg.

hun går aldri, og kan bli over natten, eller flere netter hvis jeg ikke sier i fra.

Da må jeg lyge og finne opp unnskyldninger for å få henne til å gå, og enda "tar hun ikke hintet".

Nå har hun startet å invitere seg selv hit hele tiden.

Hvis hun kommer hit lever hun av meg (spiser meg ut av huset blandt annet), og hvis hun sover over rydder hun ikke opp etter seg, hun roter og ja, jeg syns det bare er plagsomt med henne her. Hun er et irritasjonsmoment.

Hvordan sier jeg i fra til ei som er syk fra før av? Hun kan jo egentlig ikke noe for dette.

Vil ikke såre henne, for hun er snill, men er så dritt lei av at hun ikke skjønner at andre har et liv i motsetning til henne, at man ikke har tid og mulighet til besøk i flere dager og slikt.

Hun er selv arbeidsløs, og jeg jobber mye, så mye stopper seg selv, men hun er vel litt "tilbakestående", så hvis jeg sier jeg ikke kan og skal på jobb, så sier hun at det går helt fint, hun kan jo bare sitte i leiligheten min å vente uansett.

Og sånn fortsetter hun.

Åhhhhhhhhh!

[Gjest Dallandra]

Da må du bare si at nei, det kan hun ikke. Du vil ikke at hun skal være på besøk når du ikke er hjemme. Hvis du ikke sier ifra om at det ikke er greit, hvordan skal hun skjønne det da? Du må sette grenser for vennskapet deres slik at du kan klare å bevare det.

[AnonymBruker]

Vær ærlig og si det som det er.

[Realisten]

Gaaah blir sliten bare av å lese innlegget.

Stopp henne med en gang hun ringer og ber seg over. Si nei, sorry skal ut og spise middag, på en fest, etc. Få henne litt på distanse. Også må du være real med henne. Selv om hun er litt tilbakestående så kan ikke verden rundt henne slutte å være seg selv. Faktum er at man må jobbe for å overleve. Forklar at du må på jobb. Når hun ringer og ber seg over sier du "nei jeg skal jobbe, jeg må gå" etc.

Så kan du kasnkje begynne å gå til henne på besøk? Da kan du jo selv velge når du må gå osv. Det er ubehagelig når man må finne på unnskyldninger hele tiden. Det skal ikke være sånn. Begynn å bli mer "normal" med henne, sakte men sikkert. Oppfør deg som du gjør rundt vanlige folk.

[AnonymBruker]

Da må du bare si at nei, det kan hun ikke. Du vil ikke at hun skal være på besøk når du ikke er hjemme. Hvis du ikke sier ifra om at det ikke er greit, hvordan skal hun skjønne det da? Du må sette grenser for vennskapet deres slik at du kan klare å bevare det.

Jeg vet, jeg vet, og jeg er en som klarer å si ting rett ut, men siden hun har opplevd så mye vondt og har det vondt hjemme sliter jeg hardt med å si i fra til henne.

Dessuten, er hun tilbakestående (ikke mongoloid, men mange ting hun ikke skjønner), så jeg tviler på at hun hadde forstått det.

Føler meg så ond og slem, for jeg smyger meg sagte unna henne, og unngår henne siden hun er så slitsom.

Vær ærlig og si det som det er.

Ja, lettere sagt enn gjort.

Gaaah blir sliten bare av å lese innlegget.

Stopp henne med en gang hun ringer og ber seg over. Si nei, sorry skal ut og spise middag, på en fest, etc. Få henne litt på distanse. Også må du være real med henne. Selv om hun er litt tilbakestående så kan ikke verden rundt henne slutte å være seg selv. Faktum er at man må jobbe for å overleve. Forklar at du må på jobb. Når hun ringer og ber seg over sier du "nei jeg skal jobbe, jeg må gå" etc.

Så kan du kasnkje begynne å gå til henne på besøk? Da kan du jo selv velge når du må gå osv. Det er ubehagelig når man må finne på unnskyldninger hele tiden. Det skal ikke være sånn. Begynn å bli mer "normal" med henne, sakte men sikkert. Oppfør deg som du gjør rundt vanlige folk.

Jepp. Dette skal jeg gjøre.

Ble bare så drit irritert i sta, for en felles venninne ringte oss, og spurte om hun kunne komme og besøke meg i neste uke.

Greit sa jeg til henne, men så sier hun plutselig at min tilbakestående venninne også skal være med, og da veeeet jeg at hun bosetter seg her igjen, tømmer kjøleskapet mitt, knuser noen glass, og kaster bind på dogulvet mitt.

Dette pungterte alle mine gleder til å møte denne andre venninnen min, siden hun som er litt tilbakestående har hengt seg på henne.

Ellers er jeg enig med det å være real.

Jeg har et stort problem når jeg sier i fra til henne, for da skylder hun på sykdommen sin, og sier at hun, hun forstår ikke sånt hun.

Jeg føler at hun "flyter" litt på sykdommen sin, og dermed kan ture på som hun vil uten at noe skal få konsekvenser.

Det som irriterer meg enda mer er at hun ble verre etter at hun fikk diagnosen. Jeg mener... en sykdom som hun har kommer ikke bare av seg selv, og den forverrer seg ikke selvom man får den skrevet ned på et papir.

Så ja, jeg føler hun lever på denne sykdommen og unnskylder seg fra alt mulig pga sykdommen hennes.

Takker for råd ja. Trenger en utblåsning eller ti når det gjelder henne, til tross for at hun er syk.

Gahhhhhh, blir sliten selv.

[Jade]

Selv om hun er tilbakestående, så kan du irettesette henne. Forklare det på en bestemt men vennlig måte:

"Nei, her i huset hiver vi ikke bind på dogulvet. Det må du plukke opp igjen med en gang, og hive opp i bosset, pent innpakket i dopapir. Vi må oppføre oss fint når vi er på besøk, ellers kan vi ikke komme på besøk flere ganger, vet du."

"Det var koselig å ha besøk av deg. Men nå skal jeg slappe av og har lyst til å være alene, så da må du gå hjem."

"Du må alltid spørre før du tar noe i andre sitt kjøleskap vet du. Du er ikke hjemme hos deg selv nå."

"Du må være forsiktig med glassene mine. Hvis du knuser de, så må du kjøpe nye. Ellers har jeg ikke nok glass når jeg får mye besøk av mange."

TS' venninne: "Jammen jeg er jo syk..."

TS: "Du må likevel oppføre deg fint, ellers kan du ikke komme på besøk hos meg mer. Det er ikke noe kjekt å ha besøk når du ødelegger ting, spiser opp maten min, og ikke respekterer når jeg vil ha ro og være alene."

Endret 3. august 2010 av Jade

[I.am.me]

Jeg er ganske overrasket over at mange ser på dette som et problem. Det er jo egentlig bare så lett som å si det rett ut. Hvis hun er tilbakestående er det selvfølgelig synd i henne og hun har sikkert nok av folk som ikke vil vite av henne, men det betyr ikke at du skal være redd for å såre henne med sannheten. Du velger jo selvsagt dine ord med omhu, og uttrykker selvfølgelig ikke for henne at du er dødslei av at hun plager deg. Derimot så forteller du henne rolig og sinnsfattet at hun er begynt å bli litt som et irritasjonsmoment da du jobber hardt og trenger tiden du har fri alene. Si også at dersom hun kommer over på besøk, kan hun ikke bli lengre enn en liten stund. Hvis dette ikke går inn og hun ikke forstår, er det kanskje liksågreit å bare si "nei, jeg er ikke hjemme" neste gang hun ringer å spør om hun kan besøke deg.

[AnonymBruker]

Selv om hun er tilbakestående, så kan du irettesette henne. Forklare det på en bestemt men vennlig måte:

"Nei, her i huset hiver vi ikke bind på dogulvet. Det må du plukke opp igjen med en gang, og hive opp i bosset, pent innpakket i dopapir. Vi må oppføre oss fint når vi er på besøk, ellers kan vi ikke komme på besøk flere ganger, vet du."

"Det var koselig å ha besøk av deg. Men nå skal jeg slappe av og har lyst til å være alene, så da må du gå hjem."

"Du må alltid spørre før du tar noe i andre sitt kjøleskap vet du. Du er ikke hjemme hos deg selv nå."

"Du må være forsiktig med glassene mine. Hvis du knuser de, så må du kjøpe nye. Ellers har jeg ikke nok glass når jeg får mye besøk av mange."

TS' venninne: "Jammen jeg er jo syk..."

TS: "Du må likevel oppføre deg fint, ellers kan du ikke komme på besøk hos meg mer. Det er ikke noe kjekt å ha besøk når du ødelegger ting, spiser opp maten min, og ikke respekterer når jeg vil ha ro og være alene."

Joda, og slikt sier jeg, og blir da beskyldt for å være irritabel og premenstruell.

Jeg er sprekkeferdig, og neste gang jeg sier i fra så ender det vel opp med uvennskap, noe som er tragisk i seg selv da jeg burde kunne heve meg over det, men jeg vet hun skjønner mer enn hun sier.

Takk for råd!!

[Gjest Blondie65]

For de som ikke har "alle sauene helt inne i inngjerdingen" nytter i allefall ikke hint.

"Kan jeg komme over?"

"Nei det passer ikke i dag". Bestemt, uten grunn.

Står hun på døren: "I dag passer det ikke. Ha en fin kveld".

Eller avledning:

"Det passer dårlig i kveld, men skal vi stikke en tur på kino på torsdag?".

Og når det gjelder upassende oppførsel: knusing, kaste bind på gulvet, etc. Det skal du bare si fra om: "Hvis du skal komme på besøk her så gjør du ikke slikt." Hvis hun da er nebbete og kaller deg stygge ting: "Sånn snakker ikke noen til meg i mitt hus - nå må du be om unnskyldning eller du må gå hjem. Med en gang."

Du må bare tenke at hun er 7 år istedenfor voksen og gi beskjeder i samme alderstrinn. Konsekvent, som om du oppdro en 7 åring eller valp.

Og begrens omgangen til når du har overskudd - dvs. avtal å møte henne på dine premisser, gjerne ute av ditt eget hjem.

[livesen]

er dette en venninne , eller er du ubetalt støttekontakt ? bor hun for seg selv eller hjemme eller på instutisjon . Når du sier tilbakestående , så tenker ikke jeg at det er en venninne . jeg kjenner jo tilbakestående mennesker , men hadde blitt ganske lei om de sto på døra mi stadig vekk uten varsel .

[AnonymBruker]

Jeg er ganske overrasket over at mange ser på dette som et problem. Det er jo egentlig bare så lett som å si det rett ut. Hvis hun er tilbakestående er det selvfølgelig synd i henne og hun har sikkert nok av folk som ikke vil vite av henne, men det betyr ikke at du skal være redd for å såre henne med sannheten. Du velger jo selvsagt dine ord med omhu, og uttrykker selvfølgelig ikke for henne at du er dødslei av at hun plager deg. Derimot så forteller du henne rolig og sinnsfattet at hun er begynt å bli litt som et irritasjonsmoment da du jobber hardt og trenger tiden du har fri alene. Si også at dersom hun kommer over på besøk, kan hun ikke bli lengre enn en liten stund. Hvis dette ikke går inn og hun ikke forstår, er det kanskje liksågreit å bare si "nei, jeg er ikke hjemme" neste gang hun ringer å spør om hun kan besøke deg.

Jeg vet, og jeg har sagt så mye til henne, at jeg vurderer å kutte hele henne.

Jeg har sagt at hun er frekk, noe hun er.

hun kommenterer ofte ting som kroppen min, og slikt. når jeg sier at sånt sier man ikke, så sier hun at hun ikke forstår sånt, og dette pga sykdommen hennes.

Men ja, enig.... og hvis jeg må se henne så kan jeg heller dra til henne (selvom hun ikke syns det er like morsomt, for det er gøyest hos meg).

takk for råd.

[AnastasiaR]

mange gode tips. synes jade sin var bra. du burde ikke trenge å gi unnskyldninger for hvorfor hun ikke kan komme over ect.

ps man ser hvem som er vandt til å omgår barn her:P

[Sulosi]

SÅ slitsomt...kjenner meg litt igjen her. Har og hatt ei "venninde" som stadig skyldte på sykdommene sine for å få lov til å gjøre det som passet henne.

Er det noen i kommunen der hun bor som har noe ansvar for denne personen?? Jeg tenker på innen psykisk helsevern, hjelpepleiere som hjelper henne i dagliglivet, støttekontakt, lege eller noen andre som du kan melde ifra til?

[Jade]

Hvilken glede har du av å være sammen med henne? Vennskap skal gå begge veier. Hvis hun bare er frekk med deg, så kan hun ikke forvente at du vil være venner med henne. Man er ikke pliktet til å være venner med noen bare fordi de er tilbakestående.

[AnonymBruker]

For de som ikke har "alle sauene helt inne i inngjerdingen" nytter i allefall ikke hint.

"Kan jeg komme over?"

"Nei det passer ikke i dag". Bestemt, uten grunn.

Står hun på døren: "I dag passer det ikke. Ha en fin kveld".

Eller avledning:

"Det passer dårlig i kveld, men skal vi stikke en tur på kino på torsdag?".

Og når det gjelder upassende oppførsel: knusing, kaste bind på gulvet, etc. Det skal du bare si fra om: "Hvis du skal komme på besøk her så gjør du ikke slikt." Hvis hun da er nebbete og kaller deg stygge ting: "Sånn snakker ikke noen til meg i mitt hus - nå må du be om unnskyldning eller du må gå hjem. Med en gang."

Du må bare tenke at hun er 7 år istedenfor voksen og gi beskjeder i samme alderstrinn. Konsekvent, som om du oppdro en 7 åring eller valp.

Og begrens omgangen til når du har overskudd - dvs. avtal å møte henne på dine premisser, gjerne ute av ditt eget hjem.

Enig, men som forklart til flere her, og til min venninne så ender det opp i en eviglang diskusjon hvis jeg tar opp frekkheter eller lignende ting, og diskusjonen kan seriøst gå over flere dager.

Da hvor jeg får sms'er hvor hun spør om hvofor jeg reagerte sånn og hvor hun ikke kan fatte at man kan reagere på sånt, og slikt ting.

Så at hun er syk, vel det må hun jo være da, siden hun blir såpass opphengt i dette, men allikevel...

Ellers takker jeg for gode råd som jeg sakl prøve å følge opp før jeg kutter.

er dette en venninne , eller er du ubetalt støttekontakt ? bor hun for seg selv eller hjemme eller på instutisjon . Når du sier tilbakestående , så tenker ikke jeg at det er en venninne . jeg kjenner jo tilbakestående mennesker , men hadde blitt ganske lei om de sto på døra mi stadig vekk uten varsel .

Hun er en venninne ja. Vi ble venninner gjennom jobb, da hun var frisk. Så ble hun sykemeldt, så ble hun sagt opp, og siden dette (flere år siden) har hun plutselig blitt psykisk psyk.

Jeg kjenner godt til henne, og kjenner også tanten hennes veldig godt og broren hennes godt, så vi er venner ja.

Hun bor for seg selv.

Skjønner hva du mener, men noe som går litt utover tråden er at jeg syntes hun ble mer psyk etter at en lege har sagt han trodde hun hadde en spesiell psykisk sykdom (en medfødt en). Det kan til tider virke som om at hun har lest og pugget seg til sykdomstegnene og gjør sitt for å prøve å følge disse symptomene, noe som ofte viser seg å gå til dundas.

Så, hun har det fint hun. For går noe henne i mot kan hun bare skylde på denne sykdommen, som igjen gjør at hun aldri kan stilles til ansvar for noe.

Jeg skal overhode ikke påstå at hun ikke er psykisk syk, for jeg er ingen lege, men stusser veldig på følgende at hun etter denne diagnosen plutselig, ut av det blå begynte å oppføre seg deretter.

mange gode tips. synes jade sin var bra. du burde ikke trenge å gi unnskyldninger for hvorfor hun ikke kan komme over ect.

ps man ser hvem som er vandt til å omgår barn her:P

Hehe ja. :PP

SÅ slitsomt...kjenner meg litt igjen her. Har og hatt ei "venninde" som stadig skyldte på sykdommene sine for å få lov til å gjøre det som passet henne.

Er det noen i kommunen der hun bor som har noe ansvar for denne personen?? Jeg tenker på innen psykisk helsevern, hjelpepleiere som hjelper henne i dagliglivet, støttekontakt, lege eller noen andre som du kan melde ifra til?

Jahhh... er det.

Også tar jeg meg selv i å mistenke at alt er tull til tider, samtidig ikke.. for jeg kan jo ikke vite dette da jeg som sagt ikke er en lege/psykolog.

Og syns jeg selv er ond, slem etc fordi jeg sier i fra, eller ber henne f.eks skjerpe seg, for hun er jo psyk tenker jeg (jeg må tro henne, selvom jeg ofte tviler).

Det som provoserer meg utrolig er at hun gjør som hun du også kjente, dvs legger i fra seg alt ansvar, pga denne sykdommen. Så umodent, så irriterende og så provoserende at jeg ikke kan forklare det en gang.

Melde i fra hvordan da tenker du? At noen kan hjelpe henne?

Hun er visst under utredning for tiden, og skal visst få støttekontakt sier hun da.

Enda en ting som provoserer meg.

Jeg bor selv i Akershus, og hun har for to måneder siden flyttet ut av byen vi begge bodde i, fordi kommunen hun har flyttet til kan tilby henne mere/større stønader og lignende har hun sagt. Hun mente akershus var en kommune uten mye kapital, slik at hun ikke ser grunn til å bo der, fordi de ikke har like mye penger som kommunen hun nå bor i.

Jeg føler og at hun egentlig vil bo i akershus, og derfor kommer til meg og får "gratis kost og losji", og muligheten til å være i akershus med våre felles venner og andre felles interesser som er nærme henne, da dette gagner henne og er gøy for henne.

Gahh!

[AnonymBruker]

Greit nok at du ikke er lege, men ut i fra det du forteller virker hun IKKE syk!!

[The Kitten]

Jeg synes du bør begynne å ta hensyn til deg selv i denne situasjonen. Det innebærer at du må si i fra til henne. Ikke tenk så mye på om du sårer henne, tenk på hva du selv får ut av å gi tydelig beskjed.

[Bloody Mary]

Jeg tror jeg vil anbefale å treffe henne andre steder enn hjemme hos deg, da har du muligheten til å trekke deg tilbake når det passer deg.

Er du venner med henne fordi du trives i hennes selskap, eller fordi du synes synd på henne ?

[The Kitten]

Greit nok at du ikke er lege, men ut i fra det du forteller virker hun IKKE syk!!

Jeg aner ikke om venninnen til ts virkelig er syk eller ikke. Men å være syk er ikke en unnskyldning til å være uhøflig, frekk og egoistisk.

[Gjest Sandbekken]

oppfører hun seg slik hvis dere er ute på cafe elns også??