Hva synes dere om mitt ekteskap? Trenger hjelp!

[Gjest anonym_kvinne]

Hei!

Her skal jeg forteller om ekteskapet mitt, og ønsker å få svar tilbake. Føler at jeg ikke ser lenger på hva som er hva. Eller hva er riktig eller galt. Eller er det meg det er noe som ikke stemmer med.

Jeg har vært gift med en mann i ca. 5 år. Det er 16 år i mellom oss. Jeg ekteskapet vårt har vært temlig turbulent omtrent hele tiden. Vi er begge kristne og i mot ekteskapsbrudd. Men hvor går egentlig grensen.

Mannen min er flott mann som er flink til å jobbe og flink med barn. han er flink til å lage mat og når han har sine gode dager er han helt perfekt. Men han sliter også psykisk med seg selv, og har ett humør som er opp og ned og temlig turbulent. Jeg har vel lært meg til å leve med dette, men har tenkt mye på å skilles i det siste,

I går når jeg snakket om skilsmisse med han, så ble han veldig irritert og jeg så at han egentlig var såret. Men det han sa skremte livet av meg. Dette sa han:

Hva hvis jeg tar livet av deg da? Så gikk han ut av rommet og kom tilbake, og sa at hva om jeg slår deg ihjel.

I sinne tokk han bilen og drog. Dette skremte meg veldig og jeg må si at jeg hadde det virkelig ikke godt. Jeg tror at det er første gang i livet mitt, at jeg har følt meg truet på en sånn måte. Når han kom hjem, årøvde jeg å virke normal, for å få han til å slappe av. Men egentlig inni meg var jeg livredd han.

I dag var han blid igjen og da var liksom alt bra igjen. Helt til jeg tokk opp det som han hadde sagt i går, at det ikke gikk ann ås i slikt. da ble han sint og irritert og skylder på meg for alt.

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre. Han har også sagt at han ville ta livet avs eg hvis jeg skilte meg. Jeg føler at jeg ikke ser hva jeg skal gjøre, men føler meg redd og usikker. Vi har også en liten prinsesse på 2 år.

Går det ann rette opp slike ekteskap? Eller kommer det alltid til å forbli like turbulent? Jeg føler at jeg trenger trygghet og stabilitett.

[Gjest Atanih2]

Jeg hadde også vært redd om noen jeg hadde et nært og kjært forhold til sa slikt til meg! Du er uansett nødt til å snakke med noen som kan hjelpe deg, nær familie eller kanskje til og med psykolog? Dere kunne jo gått til ekteskapsrådgiver sammen, men siden han har psykiske problemer er det nok ikke så lett å rette opp i det. Det er jo ikke lett når dere ikke kommer noen vei når du selv prøver å snakke med han.

[NovaFlare]

Vel, om det er kristent eller ei å skille seg er jo én sak, men å drepe sin kone er ikke spesielt kristent det heller. Så du kan nok trygt skille deg. Forferdelig situasjon du sitter i Men vil du bort, så følg magefølelsen, du har jo en datter å beskytte også.

[Havbris]

Du kommer sannsynligvis ingen vei med selve ekteskapet deres før han selv kan erkjenne at han har noen psykiske greier som han selv må ta tak i - du kan ikke løse dette for han og han kan ikke gi deg skylden for at han ikke hanskes med egne følelser. Det å true et annet menneske slik han gjør, viser at han trenger hjelp til å klare å møte motstand, det er også en "effektiv" måte å kontrollere deg på. Og en svært ussel måte å kommunisere på.

Jeg anbefaler deg å søke hjelp på et familievernkontor. Det er ikke sikkert du får med ham i første omgang men du trenger å snakke med fagfolk som kan hjelpe deg videre med det du sliter med. Han på sin side må oppsøke hjelp for sin egen del. Så gjenstår det å se om forholdet er liv laga fremover.

Selv om du er kristen og imot skillsmisse, så synes jeg du skal la prinsippene fare akkurat nå - slik han jo også gjør med måten han takler dette på. Håper du klarer å mobilisere styrke nok til å være handlekraftig. Ring næreste familievernkontor idag!

Endret 3. august 2010 av Havbris

[Cathy30]

Enig med det som er sagt over her.

Jeg syns du skal ringe familievernkontoret og få råd til hvordan du tar dine neste steg.

[Gjest anonym_kvinne]

Tusen takk for deres svar tilbake

Jeg føler at jeg på en måte blir sittende passiv uten kraft til å gjøre noe med det, selv om jeg ser at dette er galt. Derfor er det godt å ha noen utenfra som kan si sin menning. Så tusen takk.

I går når han hadde sagt dette og dratt. Så ringte jeg en nær venninde av meg og fortalt dette. Men det er så mye jeg er så usikker på. Dette er en situasjon som er helt ny for meg.

Om jeg skal skilles, så orker jeg ikke å bo i samme hus som han. Hvordan pleier folk å gjøre slikt da. Og jeg har ikke så mye nær familie. Jeg er 23 år og er gift med en på 39, og føler at jeg har kommet i noe som jeg ikke vet hvordan jeg skal komme ut av.

En annen ting er at han har en sønn i tillegg, som bor fast hos oss. Denne sønn har hatt det mye usikkert med mye flytting før jeg ble sammen med hans far. Og jeg føler at det er jeg som prøver å skape den gode stemning i hjemmet. Og hvis jeg flytter fra mannen min, da må jo sønnen hans flytte igjen og bytte skole. For ikke snakke om at han må leve med en pappa som sliter slik. Eller kanskje det blir bedre hvis vi skilles.

Det er så mange tanker som raser igjennom meg. Jeg føler at jeg ødelegger hele familien hvis jeg tar ut skilssmisse. Og jeg har en tanke hele tiden, og det er kanskje det blir bedre bare vente litt. Sånn har jeg holdt på lenge.

Men tusen takk for deres svar. Når jeg sa til han dette at det ikke var særlig pent å si slikt og at jeg følte meg redd. Så sa han at det var bare ett eksempel, at jeg måtte skjønne å ikke ta dette personelig. Men jeg følte meg skremt og truet.

Huff, får prøve å gjøre det rette.

[Havbris]

Jeg skjønner at du står overfor et stort dilemma der du tenker på konsekvensene for alle rundt deg. Forsøk å tenke konsekvenser for din egen del også! Selv om mannen din unnnskylder seg og bagatelliserer atferden sin, så tror jeg ikke du kan komme bort fra det faktum at det er en nedbrytende kommunikasjon mellom dere. Det tror jeg jo at du ser - men tilsynelatende ikke mannen din. Ingenting kan løses eller bevege seg med mindre dere begge kan kommunisere om forholdet uten å true eller kontrollere.

[Gjest Bekymret for deg]

Huff når jeg leser om hva du har opplevd ser jeg bare for meg en ny overskrift i avisa om at enda en dame er drept av sin psykisk ustabile mann.. Og det mener jeg ikke for å skremme deg, men værsåsnill å ta slike trusler på alvor. Uansett om mannen din er snill, kristen og from så er han fremdeles psykisk ustabil. Man truer ikke andre med å drepe de. Uansett grunn!

Dette er meg, men jeg hadde gått rett til politiet og bodd i krisehjem hvis jeg hadde fått en slik trussel mot meg. Sikkert overdrivelse fra min side men jeg vil ikke være en ny overskrift i avisene.

[Kråkesaks]

Huff når jeg leser om hva du har opplevd ser jeg bare for meg en ny overskrift i avisa om at enda en dame er drept av sin psykisk ustabile mann.. Og det mener jeg ikke for å skremme deg, men værsåsnill å ta slike trusler på alvor. Uansett om mannen din er snill, kristen og from så er han fremdeles psykisk ustabil. Man truer ikke andre med å drepe de. Uansett grunn!

Dette er meg, men jeg hadde gått rett til politiet og bodd i krisehjem hvis jeg hadde fått en slik trussel mot meg. Sikkert overdrivelse fra min side men jeg vil ikke være en ny overskrift i avisene.

Enig i dette. Man kan være ustabil, kristen, snill, irritabel og sinna, men man truer ikke med å drepe. Om man truer i affekt uten å mene noe med det, så bagatelliserer man det ikke. Kom deg vekk! Man kan si mye rart om skilsmisse, men drap er verre uansett hvordan man snur og vender på det.

[womenwomen]

Enig i dette. Man kan være ustabil, kristen, snill, irritabel og sinna, men man truer ikke med å drepe. Om man truer i affekt uten å mene noe med det, så bagatelliserer man det ikke. Kom deg vekk! Man kan si mye rart om skilsmisse, men drap er verre uansett hvordan man snur og vender på det.

Ta kontakt med krisehjem for kvinner , søk og let opp hvor de holder til i din kommune . IKKE informer mannen din om dette , hold dette hemmelig for han , ta imot rådgivning og den hjelp du kan få der ,og få oversikt over hvilken hjelp de kan tilby deg dersom du skal flytte fra han , som midlertidig bosted , økonomisk veiledning osv . Vær klok og hold kjeft om dine planer om å forlate han .Mannen din er psykisk syk ,ta truslene på alvor , drapstrusler er alltid alvorlige - og ved å prate til han om skilsmisse , kan du selv provosere fram aggresjon og vold mot deg selv , i verste fall drap om han er " syk nok " tåler han ikke å høre snakk om skilsmisse . Derfor skal du klokelig holde kjeften din mest mulig igjen , ikke snakk noe med han . Han er SYK - og syke mennesker er det ikke mulig å snakke fornuft med uansett .

Trenger du noen å snakke med og hjelp - så bruk krisesentret - de er til for å hjelpe i slike situasjoner .

Du er bare 23 år og jeg skjønner dette er vanskelig å takle alene . Ta derfor imot rådgivning fra profesjonelle .

Du må huske på at det kan være farlig for deg selv å " snakke for mye " om hva du tenker til mannen din ang ,skilsmisse osv . Slik prat kan få han til å " tippe over " og framprovosere vold mot deg . En psykisk syk person ..tåler lite før de tipper over og mister kontrollen over egne handlinger .Det må du ha i bakhodet . Når du snakker med han og omgås han .Så vær meget forsiktig med hva du sier til han .Det beste for deg er å holde munn om dine planer - og oppsøke krisehjemmet for råd og veiledning i første omgang .Så får du ta resten derfra .

[Neala]

Kom deg vekk! Man kan si mye rart om skilsmisse, men drap er verre uansett hvordan man snur og vender på det.

Syns egentlig dette var godt nok svar i seg selv. Føler du deg truet, så går du. Tenk på din egen sikkerhet fremfor ønsket om å være en av de som ikke skiller seg.

[AnonymBruker]

har ikke så lang forhld bak meg, å kun samboer.

han drev med psykisk terror. sku drep meg å drep de få som han viste jeg snakka med.

skulle ikke få flytte , men å være sammen som par nei. menn skulle være der, som en vaskehjelp å en som va der så det ikke var skummelt å ensomt hjemme. en å la all problemene gå utover . for dette å sinne ble aldri vist andre, du må bare være sterk å våge å dra fra ham. våge å prat med noen. de som truer med å gjøre slikt, er mang ganger de som ikje tør utføre det. men bare psyker ned å psyker ned. for å hold et mennske nede

[Cathy30]

Hvordan går det med deg nå? Jeg tenker mye på deg og denne situasjonen, og kjenner at jeg er bekjymret for deg. Har du snakket med noen profesjonelle? Kanskje til og med du må ta sønnen hans med deg og flukte inntil han får profesjonell hjelp. Jeg liker ikke at det er et barn inni bildet med en så ustabil far

[Gjest MikeWaters]

Vi er begge kristne og imot ekteskapsbrudd.

Dette er de tynneste grunnlagene for å holde sammen jeg har hørt på lenge!

[Teriyaki]

Jeg ser ikke for meg at han faktisk mente det han sa. Men det gjør det likevel ikke greit å si i det hele tatt!!

Bare den lille risikoen for at han faktisk mener det, selv om slike ting som regel er tomme trusler, det blir for meg grunn nok til å ta beina fatt. Å si sånt gjør han for å kontrollere deg, rett og slett.

Jeg har som 16åring vitnet i rettsak mot en psykopat av tidligere stefar, og det er en skikkelig ekkel ting å gjennomgå. Både for mor - som er mest utsatt for misshandlingen både psyksik og fysisk, og barna som får med seg hva som skjer. Dette vil du ikke oppleve. Sånn som jeg ser det, så har han nå vist en side av seg som med stor sannsynlighet vil komme for en dag etter hvert. Spesielt siden han ikke har lagt seg flat - Ergo lav selvinnsikt og empati. Nå har du muligheten å komme deg unna før han har kuet deg helt og du ender opp med å være med han i mange år før du finner styrken til å rømme derifra.

Det kan hende ting blir overdramatisert her, men hvorfor ta sjansen?

[Djungelvrål]

Hadde min mann truet meg på livet hadde jeg politianmeldt han på flekken. Ingen skal føle seg truet i sitt eget ekteskap!