Gå til innhold

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
Skrevet

Jeg har en venninne jeg nylig har blitt kjent med via en felles jobb.

Jeg har bemerket meg dette etter at jeg har vært i sammen med henne i noen timer, eller vært på sammenkomster/fester med henne.

Det ene er at hun tømmer meg for energi.

Etter at jeg kommer hjem i fra henne, hvis hun og jeg har spist en middag i sammen, eller hatt en vinkveld i sammen, så er jeg nesten litt deprimert, sliten og irritabel.

Hun får meg til å føle meg så utrolig liten og betydningsløs, nær henne, og jeg har i grunn ikke dårlig selvtillit.

Jeg har andre venninner som gjør meg glad i deres nærvær, men hun her, hun bare tømmer meg helt.

Sist jeg møtte henne, var jeg sliten i flere dager etterpå.

Jeg får overhode ikke kommet til ordet.

Hun kan legge ut som sine problemer i timesvis, og hvis jeg skulle komme med en liten setning avfeier hun den med at det er tull og ingenting å snakke om.

Skulle jeg derimot få komme til ordet, så klarer hun veldig fint indirekte å fortelle meg hvor lite intelligent jeg er (veldig fint pakket inn, slik at jeg ikke får sagt noe på det), og liknende.

Ting er også så voldsomt rundt henne.

Lager hun spaghetti er spaghettien laget omtrent to dager i forveien, med de utroligste forberedelser når det i grunn bare er en spaghetti med kjøttsaus som man lager på tre kvarter maks.

Hun føler et stort behov for å hevde seg, og over henne.

Jeg klarer ikke helt å forklare henne, uten at jeg sikkert vil bli beskyldt for å være misunnelig, og slikt, og ting ved henne er vanskelig å sette finger'n på.

Mange vil nok be meg kutte henne ut, og det har jeg virkelig lyst til, men vi jobber i sammen, og jeg blir nødt til å omgåes henne på jobb.

Jeg for helle ikke "lov" til å være med henne hvis hun har guttebeslk (noe hun har ofte, da hun selv innrømmer at hun er "løs på tråden" etter skilsmissen sin) for tiden, og jeg syns det hele er rart.

Når man er i trettiårene oppfører man seg vel ikke slik?

Slik holdt man jo på på barneskolen. Ikke i trettiårene.

Det jeg lurer på med denne tråden er hvordan jeg sakl hanskes med henne?

Hun er ekstremt ekkel til tider.

Hun kan kalle venninner av meg stygge, og en gang hun sa dette rett ut ble jeg så paff at jeg ikke klarte å si noe.

Hvordan kan jeg sette henne på plass, uten at det blir for mye bråk?

Jeg orker ikke det, og ser heller ikke poenget med det, men føler for å sette henne på plass, da det ikke er greit å rakke ned på andre slik, ei heller å rakke ned på meg.

Forslag?

Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet

hun må da være et fryktelig vesen med et barnehjerne og en forvokst kropp! :jepp:

det du kan gjøre er at du kan være like direkte som henne men på en voksen måte og si hva du mener om saken, enten det dreier seg om venninnene dine eller andre ting. og sett en punktum for det slik henne gjør mot deg. sett armene dine i kors e.l, for det er et tegn på avstand. eller sett glasset passe hardt og bestemt på bordet når du har sagt ''det siste ordet'', og punktum finale liksom. kanskje tonen din kan være mindre ydmyk når du vil vise at det hun sier VIRKELIG er snålt og absurd.

og guttebesøk, er jo egentlig bare greit for din del, er det ikke? for du vil vel omgåes henne minst mulig i fritida? bare på jobb? forsøk bare å ha vanlig kollega-forhold da, herregud! ikke vær med hu på fritida så mye.

AnonymBruker
Skrevet

Dere var 30 sa du?

Gjest Nanette
Skrevet

Kutt henne ut, hun suger bare energi ut av deg, og tida du bruker med henne gjør deg ikke noe godt og skaper bare hodebry så slikt trenger du ikke.

Gjest lurven
Skrevet (endret)

si rett ut hva du mener om oppførselen hennes, det er det beste

Endret av lurven
Skrevet

Mitt inntrykk er at du virker litt ambivalent her. På den ene siden virker du litt "fascinert" samtidig som du kjenner at du lar deg tømme for energi.

Du kan ikke endre noe som helst hos henne, men du kan ta grep hos deg selv. Hvis det kun er et kollegialt forhold til henne du ønsker, så kutter du ut samvær utenom arbeidstiden. I jobbsammenheng skulle det ikke være så vanskelig å holde avstand nok til at hun ikke slipper til, eller er det bare dere to på jobb?

Skrevet

Måtte bare kommentere en ting her: Hvorfor er det rart at du ikke får være på besøk hos henne når hun har en date hjemme hos seg? Man pleier som regel å bare være de to da, uavhengig om man skal ha sex eller ikke. Er dere sammen "hele tiden", slik at du føler at du blir "sendt hjem" når hun skal ha mannebesøk? Synes bare det var litt rar formulering; når hun sier hun er opptatt (ikke kan treffe deg / ha besøk), så skriver du "får ikke lov til å komme på besøk".

Skrevet

Ja, du må omgås henne på jobb, men du kan selv begrense kontakten til det minimale, opptre høflig og la være å snakke om private ting og ikke gå inn i diskusjoner annet enn på rent faglig nivå.

AnonymBruker
Skrevet

Mitt inntrykk er at du virker litt ambivalent her. På den ene siden virker du litt "fascinert" samtidig som du kjenner at du lar deg tømme for energi.

Du kan ikke endre noe som helst hos henne, men du kan ta grep hos deg selv. Hvis det kun er et kollegialt forhold til henne du ønsker, så kutter du ut samvær utenom arbeidstiden. I jobbsammenheng skulle det ikke være så vanskelig å holde avstand nok til at hun ikke slipper til, eller er det bare dere to på jobb?

Nei, overhode ikke ambivalten, eller fasinert.

Jeg kunne vel skrevet sterkere ord om henne, men lar det være og prøver å holde meg så saklig som mulig.

Ikke bare henne og jeg på jobb, men det er oss to, og en annen. Vi er maks tre på jobb. Det gjør ikke saken bedre, men å lkutte henne på fritiden skal man nok klare.

TS!

AnonymBruker
Skrevet

Det eneste jeg kommer på er å sette deg ned med henne, se henne inn i øynene og si med en bestemt tone i stemmen at hun må skjerpe seg, og så forklare hva hun gjør feil

AnonymBruker
Skrevet

si rett ut hva du mener om oppførselen hennes, det er det beste

Ja, det er det, og jeg hadde gjort det hadde vi ikke jobbet i sammen. Som jeg skrev til en annen er vi maks tre stk på jobben om gangen, men for alt jeg vet kan det hende hun tar det bra?

Jeg ønsker ikke noe spetakkel, siden vi omgåes nesten hver dag på jobb.

Måtte bare kommentere en ting her: Hvorfor er det rart at du ikke får være på besøk hos henne når hun har en date hjemme hos seg? Man pleier som regel å bare være de to da, uavhengig om man skal ha sex eller ikke. Er dere sammen "hele tiden", slik at du føler at du blir "sendt hjem" når hun skal ha mannebesøk? Synes bare det var litt rar formulering; når hun sier hun er opptatt (ikke kan treffe deg / ha besøk), så skriver du "får ikke lov til å komme på besøk".

Vel, hehe... Ser formuleringen er knapp og dårlig fra min side.

Hun kan f.eks ha avtalt noe med meg, også skal hun møte 3-4 gutter, og da kan hun avlyse med meg (ikke at det gjør noe, men syns det er rart). Derfor skrev jeg at man ikke får "lov" til å være med henne, hvis hun er sammen med menn/gutter.

Jeg føler at hun kan være sammen meg meg i mangel på andre å være sammen med, men jeg kan gjerne bli inkludert hvis det er felles venninner som skal møtes fra jobb. Men som sagt, hvis det er menn (og jeg snakker ikke om dating, for jeg forstår at man vil være alene da), da skal jeg eksluderes. Det er i og for seg greit, men jeg syns det er merkelig. Det var i grunn det, siden du spurte. :)

Ja, du må omgås henne på jobb, men du kan selv begrense kontakten til det minimale, opptre høflig og la være å snakke om private ting og ikke gå inn i diskusjoner annet enn på rent faglig nivå.

Ja, men hva med når hun spør så direkte?

Eksempel; 'Hvorfor har XXX gjort slik og slik, jeg så det nemlig åå facebook?'

Jeg føler nesten ikke at jeg kan det heller, og at hvis jeg sier nå, så vil det bli bråk uansett.

Jaja..

Takk for råd forresten.

AnonymBruker
Skrevet

Ts her. Beklager skrivefeil, men tastaturet er ikke helt med.

Skrevet

Ja, det er det, og jeg hadde gjort det hadde vi ikke jobbet i sammen. Som jeg skrev til en annen er vi maks tre stk på jobben om gangen, men for alt jeg vet kan det hende hun tar det bra?

Jeg ønsker ikke noe spetakkel, siden vi omgåes nesten hver dag på jobb.

Vel, hehe... Ser formuleringen er knapp og dårlig fra min side.

Hun kan f.eks ha avtalt noe med meg, også skal hun møte 3-4 gutter, og da kan hun avlyse med meg (ikke at det gjør noe, men syns det er rart). Derfor skrev jeg at man ikke får "lov" til å være med henne, hvis hun er sammen med menn/gutter.

Jeg føler at hun kan være sammen meg meg i mangel på andre å være sammen med, men jeg kan gjerne bli inkludert hvis det er felles venninner som skal møtes fra jobb. Men som sagt, hvis det er menn (og jeg snakker ikke om dating, for jeg forstår at man vil være alene da), da skal jeg eksluderes. Det er i og for seg greit, men jeg syns det er merkelig. Det var i grunn det, siden du spurte. :)

Ja, men hva med når hun spør så direkte?

Eksempel; 'Hvorfor har XXX gjort slik og slik, jeg så det nemlig åå facebook?'

Jeg føler nesten ikke at jeg kan det heller, og at hvis jeg sier nå, så vil det bli bråk uansett.

Jaja..

Takk for råd forresten.

Du kan endre hennes tilgang til din profil på Facebook til "limited", hvor hun ikke ser dine statusoppdateringer, du kan enten velge å si hva du mener til henne, eller du kan være unnvikende og unngå temaer du ikke vil snakke om. Hun har ikke krav på å få vite ting du ikke vil fortelle.

Det må bli enten eller: Enten sier du ifra, eller du gjør det ikke.

Skrevet

Jeg synes ikke du kan klage når du selv er frivillig sammen med henne på fritiden. Det er det ingen som tvinger deg til. Når hun kommer med kommentarer på jobb må du lære å ta igjen de gangene det trengs. For eksempel når hun kaller venninnen din stygg, må du si at det er frekt eller ufint, og at hun får la være å snakke slik om dine venninner. Og de gangen hun skryter av seg selv, trenger du jo ikke høre så godt etter. Når det gjelder hennes guttebekjentskaper, så har du ingenting med å moralisere over det. Folk får gjøre hva de vil, enten de er 30 er 80. ;)

Skrevet

På meg virker det som du liker henne godt (tegn på betatt), når du tilbringer mye tid med henne på fritiden og at du virker litt "sjalu" når hun treffer guttevenner men da får ikke du lov til å være med.

Synest ikke du skal klage, hvis du virkelig ikke vil treffe henne så hadde du begrenset frititdkontakten for lenge siden.

Skrevet (endret)

Jeg har en "venninne" som minner veldig om din.

Spesielt mtp at jeg aldri får være med henne når hun skal treffe menn. ;)

Selv har jeg kontakt nå og da med dette kvinnemennesket, og er heldigvis ikke i din situasjon hvor jeg må jobbe henne, og å se henne hver dag, men min "venninne" tålte ikke at jeg var der det var menn hun eventuelt fant interessante.

Dette beviste seg for noen år siden, da jeg var hjemme hos denne "venninnen" og det kom noen kamerater av henne på besøk.

Kameratene kom fort i snakk med meg, ga meg komplimenter og ja, vi lo sammen og hadde det kult. Jenta sto og vrei seg og ble nesten grønn i trynet innen kort tid.

Jeg vet at min "venninne" konkurrerte/konkurrerer med meg, og ikke taklet at jeg fikk/får mer oppmerksomhet enn henne.

Når det er sagt ble hun mer og mer ufin etter slike episoder (jeg og henne med menn), og hadde et behov for å rakke ned på meg. Pakket inn, slik du selv opplever det. Da er det vanskelig å si noe, for man har ikke noe å argumentere med, da ting som blir sagt, "ikke blir sagt".

"Vi" kvinner er misunnelige til tider, og hadde jeg vært deg ville jeg tatt all dritten hun slang til deg som et sabla stort kompliment. Hvis du var så uinteressant og dum, hvorfor skulle hun i det hele tatt bry seg?

Men en ting... Har hun ikke andre venninner? Altså, jeg får et inntrykk av at hun virker ensom, og kun har menn å forholde seg til, eller tar jeg feil? Kanskje ikke så rart, med hennes oppførsel?

Jeg tror jeg kjenner lusa på gangen i dette tilfellet.

Noen her (typisk kg, åh... typisk kg) mener du er misunnelig på henne, men: been there, done that... Jeg tror din venninne er misunnelig på deg. At det er hele cluet her, og dette blir vel for hard kost for kg'erne. :ler:

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, siden dere jobber i sammen, men jeg hadde forsøkt å vise meg slik at det hun sa, ikke gikk inn på meg i det hele tatt.

Endret av Frk Snasen
Skrevet

På meg virker det som du liker henne godt (tegn på betatt), når du tilbringer mye tid med henne på fritiden og at du virker litt "sjalu" når hun treffer guttevenner men da får ikke du lov til å være med.

Synest ikke du skal klage, hvis du virkelig ikke vil treffe henne så hadde du begrenset frititdkontakten for lenge siden.

Slike som deg... doohhh... :klaske:

Hva med å lese ts's tråd. Og det ordentlig?

De har nylig blitt kjent. Doh... igjen, dohhh... :ler:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...