Samboer i fem år, men greier ikke å glemme eksen...

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med min samboer i litt over fem år nå. Har mer eller mindre bodd sammen hele tiden.

Han er fra byen og jeg fra bygda.

I sommerferien var jeg en ukes tid på hjemstedet mitt mens han var hjemme. På fest møter jeg eksen.........

Eksen og jeg ble kjent for ca 10 år siden. Det har vært mye styr mellom oss, (har vel aldri vært noe offisiellt par, men vi har "hooka opp" og hengt sammen sporadisk flere ganger i løpet av de årene. Ikke de siste fem vel å merke.)

Forholdet mellom oss har alltid vært litt "forbidden" ettersom alltid den ene av oss, eller begge har vært i ett eller annet forhold.

Denne gutten er det noe spesiellt med.. Han er ikke spesiellt kjekk eller noe, men han har en væremåte og sjarm som setter meg helt ut. Det har han alltid hatt. Ettersom vi er fra samme sted har vi veldig mye til felles. Både venner og interesser. Hver gang vi treffes (det skal nevnes at det er svæææært skjelden) skjer det en greie. Den greia som skjer er IKKE sex, men vi snakker hele kvelden, en laaang klem hvor han øser ut komplimenter og forteller hvor mye han ville ofret for at det skulle blitt oss to, og kanskje et kyss. Ikke mer enn det. I etterkant er det kanskje noen tekstmeldinger til støvet har lagt seg. Da kan det være stille i måneder og kanskje år.

...men han er i tankene mine nesten daglig.. Jeg greier ikke slippe tanken på hvordan vi kunne fått det om vi fikk "lov" til å prøve å være sammen.... Det samme sier han.....

Når det gjelder forholdet mellom meg og samboeren min så har det kjølnet med årene, men det regner jeg vel med er normalt...(?)...

Vi snakker ikke så godt sammen, har skjelden sex og han interesserer seg ikke for mine interesser. Det siste er nå greit nok, da man har godt av å ha ting litt for seg selv.

Han er også vedlig uengasjert i det vi har til felles. Jeg tar meg av alle innkjøp, fra mat til møbler.

Samtalene våres går mest i diskusjoner, litt sladder eller overfladiske ting.

Jeg er veldig veldig glad i han, men jeg ønsker hele tiden å forandre på væremåte (ikke så laidback), holdninger etc.

Komplimenter er ikke eksisterende. Han sier aldri noe i rent alvor. Det kan være sånt som at "nå detter puppa dine snart ut" e.l.......i mitt hode er ikke det et kompliment.

Det skal nevnes at jeg ikke er så god på det jeg heller men han bare fleiper bort tingene jeg sier pent om han, til han.

Mulig jeg er underernært på oppmerksomhet osv ettersom jeg detter i bakken når jeg treffer han jeg kaller eksen. Han gir meg det jeg savner fra min nåværende..........

Hva i all verden gjør man med sånt? Jeg har ingen planer om å forlate det vi har opparbeidet oss i løpet av fem år, for å satse på eksen. Men det som skjedde i sommerferien gav meg virkelig en tankevekker....Vil jeg ha det sånn som dette resten av livet? Sier ikke at jeg har det vondt, for han er snill og alt det der.

Jeg lengter også tilbake til hjemstedet mitt etter å ha bodd vekke i mange år, men det er ikke samboeren så hypp på ennå. (mulig jeg lengter litt ekstra nå i ren nysjerrighet på "hva om" , "dersom", "hvordan ville det vært..."....etter dette møtet i ferien.)

Jeg aner ikke hva samboeren min tenker om forholdet oss imellom. Vi snakker somsagt ikke om sånt....

Han har ikke hatt så mye damer, og vet vel ikke bedre....

Jer er kjemperedd for å ta opp tematet, for er redd for å skremme eller såre han.

Etter å ha vært sammen såpass lenge har vi jo snakket om barn, men jeg kjenner at jeg vegrer meg......Hva om vi oppdager at dette ikke er liv laga den dagen vi sitter der med en liten en?

Jeg er i den alderen at jeg snart burde reagere når det gjelder å få barn, men man får ikke barn for å få barn heller...de skal tross alt vokse opp og man skal "ha dem en stund"..

Jeg trenger definitivt råd......(Ja, jeg vet jeg SERIØST må snakke med samboeren, men HVORDAN!!!!!!?????????)

[waco]

Du kan vel begynne med å forklare for deg selv hvorfor det aldri har vært noe mer mellom deg og eksen du møtte for ti år siden.

Si meg, er det vanskelig å forestille seg at en fyr har lett for å gi komplimenter hvis det er en gang i året, - og er det vanskelig å sammenligne med hvordan det ville vært dersom du bodde sammen med denne eksen syv dager i uken? Skulle hele uken gått på å kjærlighetserklæringer til hverandre? Fortelle hverandre hvorfor man ikke har vært sammen de siste ti år, men kun vært sammen med alle andre, og derfor passer dere to perfekt?

Hvis jeg har slike sinnsvake ideer så pleier jeg å forestille meg hverdagen, - hva hvs du var samboer med denne eksen og møtte han samboeren du nå er sammen med en gang i året, - er du helt sikker på at din nåværende samboer ikke hadde anstrengt seg litt ekstra?

Jeg synes det er skikkelig dårlig gjort av damer å sammenligne sjarm til en man møter en gang i året når han er på sitt aller aller beste, - med sin mann som man kjenner gjennom hverdagen på godt og vondt.

Men det er min mening da.

[Anglofil]

For meg virker det ærlig talt som du egentlig ikke vil komme over din eks, og at du tviholder på det som var fint fra fortiden. Og jeg kan godt forstå at man kan være underernært på oppmerksomhet fra kjæresten, og jeg kan godt forstå at det gjør vondt - at dere faktisk sliter litt i forholdet.

Allikevel, det er ingen unnskyldning til hva du holder på med. I mine øyne er du faktisk utro. For utroskap trenger ikke å være fysisk, den kan også være psykisk. Selv om det virker som kjæresten din kanskje har mye av skylda, så er man to i et forhold, og fortjener han at du går bak ryggen på ham slik? Så lenge du velger å være hans samboer, fortjener han også en samboer som er 100% i forholdet. Du må ta et valg, mener jeg. Enten går du 100% inn for å la fortid være fortid og ikke møter denne eksen igjen, ellers så slår du opp og er ærlig med samboeren din. Uansett synes jeg du bør være ærlig med kjæresten din. Han fortjener såpass.

Mvh Yvonne

[waco]

Helt enig med yvonne egenltig, det er jo utroskap.

Hadde du trådstarter vært samboeren min så hadde jeg sagt til deg, - ja bli sammen med han eksen da, og bo sammen med ham hele året gjennom, - så kan heller vi dra på date og drikke.

[AnonymBruker]

Takker for svar.

Grunn til at det aldri ble noe mellom meg & eksen: vi har aldri fått "lov" til å prøve det!!

Vi møttes og datet da vi var rundt 18/19 År. Det gikk fint en stund, men så ødela Bygdedyret for oss. Sladder, løyner og drit fra sjalu "venner" og bekjente splittet oss.

Lang pause uten kontakt,intil jeg flyttet hjemmefra (til byen hvor han også bodde og jobbet) Ny runde med dating, men klok (?) av skade valgte jeg han bort til fordel for en Ny og ukjent. Dette forholdet hadde vart i ca 3 år (minst et år på overtid) da vi møttes på hjemstedet vårt under en festival på sommeren. Rotings og tekstmeldinger. Så var det stille en stund. Vi fikk igjen kontakt vinteren etter. Begge var på vei ut fra hvert vårt forhold, og "hjalp" hverandre med det. Datet en stund som ny-single helt til han fikk panikk og takket for seg. Jeg var knust og fly forbanna, og skulle aldri ha noe med han mer å gjøre. Jeg ble da sammen med min nåværende noen mnd eter og avviste eksen de gangene han tok kontakt. I fjor en gang addet han meg på Facebook, og sivilstatusen ble etter kort tid endret til "i et forhold"

Vi har nesten ikke hatt noe kontakt siden i fjor, men de gangene vi chatter der går det i komplimenter osv. Jeg for min del har bare jattet med og prøvd å fleipe vekk det han sier, og har IKKE kastet bensin på noe bål ved å gi han noen kred tilbake.

Somsagt greier jeg ikke å slippe tanken på "hvisom-atte, dersom-atte".

Vi er veldig like på veldig mange områder. Flere enn min nåværende. Og vi har veldig likt syn på framtiden og like verdier. Han er også mye mer voksen enn han jeg er sammen med nå.

Mulig jeg kan kalles utro på det grunnlaget ettersom man ikke nødvendigvis trenger å være fysisk utro. Må få lov å nevne at i de periodene jeg og samboeren min har det bra sammen, tenker jeg ikke på hverken eksen eller andre. Det er når ting går tungt og hverdagen består av diskusjoner, eller ingen kommunikasjon i heletatt.

Eksen er veldig sånn "ta-vare-på" type som gir mye av seg selv og som ikke er redd for å snakke om ting. Det er ikke han jeg bor med. Alt er flaut og teit å snakke om, og man skal for guds skyld ikke vise for omverdenen at man er glad i dama si. DET er bare så fjortis. Han vil helst slippe å få jul- og bursdagsgaver, for da slipper han å kjøpe til meg....

(Ser ikke problemet, for jeg vet alltid noe jeg ønsker meg som han lett kan kjøpe uten å vri hjernen)

Jeg har prøvd å forestille meg oss (Meg& eksen) som samboere i den harde hverdagen.....og tvilen kommer først når jeg tenker på sex med han. Som nevnt føler jeg ikke noen fysisk tiltrekning sånn sett. (prøvde jo det for lenge lenge siden, men husker ikke hvordan han var =P )

Tror heller ikke det ville vært bare en dans på roser i rosa skyer.

Jeg er somsagt svært glad i han jeg bor sammen med nå, og vil så gjerne at det skal fungere.Det virker bare så meningsløst, og aner ikke hvordan jeg skal ta den praten for å få det til å endres i positiv retning.... Trodde et forhold ble sterkere og tryggere med årene, men jeg føler vi kan snakke om mindre nå enn hva vi gjorde det første halve året.

JA jeg har prøvd å ta opp at jeg trenger litt mer oppvartning, oppmerksomhet, og bistand i heimen (det er også et problem...jeg gjør alt husarbeid o.l.) Han blir sur og sier at "jeg gjør ingenting riktig jeg", men skjerper seg en kort periode før det dabber av igjen.

Jeg har dårlig samvittighet ovenfor samboeren min, men samtidig ikke.....han gir meg ikke det en jente trenger og fortjener i et forhold. Det skal ikke være sånn at man må be om litt kjærlighet i et forhold.... Sier heller ikke at et forhold skal være klissete, overfladisk, klisjefyllt, men det er måte på alt!

Uff, det er litt vanskelig å forklare dette her.......

[Gjest wild bird]

Hvis du ikke er fornøyd med samboerforholdet ditt, bør du gjøre noe med det. Du kan ikke forvente at samboeren din skal lese tankene dine, og vite at du savner ditt og datt. Dere må prate sammen, og det er begges ansvar å gjøre endringer.

Skulle det vise seg at dere ikke er liv laga, har du jo alle muligheter for å utforske et forhold med denne eks`en. Vær bare klar over at det kanskje ikke vil leve opp til drømmene du har spunnet omkring et forhold med han. Skulle det være match made in Heaven, så er du jo verdens lykkeligste. Sant?

[Loveangel]

utroskap??? nei vettu hva, det er ikke jeg enig i ihvertfall. alle som har vært i et lengre forhold har fantasert om andre vel.

jeg tror nok dette er den ene gutten du aldri har fått, altså han er litt uoppnåelig, derfor er det ikke så unaturlig at du tenker på han. dere har mye til felles, og har en tiltrekning dere i mellom. han gir deg masse komplimenter, og det glemmer samboeren din. Men igjen det er jo en grunn for at det aldri har blitt dere? tror du bør fokusere på samboeren din, og live opp forholdet igjen.

[AnonymBruker]

utroskap??? nei vettu hva, det er ikke jeg enig i ihvertfall. alle som har vært i et lengre forhold har fantasert om andre vel.

jeg tror nok dette er den ene gutten du aldri har fått, altså han er litt uoppnåelig, derfor er det ikke så unaturlig at du tenker på han. dere har mye til felles, og har en tiltrekning dere i mellom. han gir deg masse komplimenter, og det glemmer samboeren din. Men igjen det er jo en grunn for at det aldri har blitt dere? tror du bør fokusere på samboeren din, og live opp forholdet igjen.

Det er helt riktig. Han er den jeg aldri fikk. (og jeg er den han aldri fikk)..Det går begge veier, så det er nok derfor vi ikke greier å avskrive hverandre helt...

Planen min er å gjøre et forsøk på å få det forholdet jeg er i til å "leve igjen, men det er grenser for hvor mye man skal prøve på det også da. Jeg gir oss et år, er det ikke bedre da så får vi finne på noe hver for oss. Jeg er ikke interessert i å gå her som hushjelp til hygge & nytte resten av livet. Gjør jeg det kommer jeg til å hate meg selv når jeg blir gammel. Ser ingen grunn til å trosse på bare for å være sammen.....

Jeg håper jeg blir nyforelska i samboeren min, og legger det andre til side......

[AnonymBruker]

Det er helt riktig. Han er den jeg aldri fikk. (og jeg er den han aldri fikk)..Det går begge veier, så det er nok derfor vi ikke greier å avskrive hverandre helt...

Planen min er å gjøre et forsøk på å få det forholdet jeg er i til å "leve igjen, men det er grenser for hvor mye man skal prøve på det også da. Jeg gir oss et år, er det ikke bedre da så får vi finne på noe hver for oss. Jeg er ikke interessert i å gå her som hushjelp til hygge & nytte resten av livet. Gjør jeg det kommer jeg til å hate meg selv når jeg blir gammel. Ser ingen grunn til å trosse på bare for å være sammen.....

Jeg håper jeg blir nyforelska i samboeren min, og legger det andre til side......

Blir du sammen med eksen, kommer du sikkert til å bli til "hygge&nytte" for han også etterhvert. Det er ingen forhold som ikke har elementer av det. Enhver gjør det som forventes i et forhold, og det er opp til deg hva du forventer av den nåværende samboeren din eller evt den nye. Den nye er IKKE nødvendigvis bedre enn den forrige, men han har fordelen av at han er ny for deg. Eller ny i den betydning at du ikke har prøvd han ut i et forhold.

Ikke sikkert han er noe bedre. For hva koster det en fyr å gi noen komplimenter i året til noen damer? Du vet ikke hvordan han er å være i et forhold med. Men lykke til. En skal jo følge sitt begjær til enhver pris, så hvorfor jobbe med det en har når en kan få noe nytt og spennende? Men hvor lenge varer spenningen???

[AnonymBruker]

Har opplevd det samme som deg, men som du sier selv. "klok av skade". Som noen andre også nevner er det lett å øse ut med komplimenter til noen man ikke treffer så ofte. Og når noe er "forbudt" kan det også være en faktor som heter opp ituasjonen.

Så lenge du er sammen med samboeren din er det han du bør forholde deg til, ikke en fantasi du egentig ikke kjenner virkeligheten av dersom det hadde blitt noe. men hva som er, og hva som kunne blitt er to forskjellige ting, og man vet ikke hva som kunne blitt med sikkerhet.

Gjør det enkelt for deg selv, ta ett valg. Dersom du ønsker å satse på samboeren burde du slutte å erte deg selv og kutte kontakten med eksen HELT. Tro meg, det vil gjøre livet ditt MYE enklere når det er gjort og ting kommer litt på avstand.