Til alle damer som har eller opplever at typen ikke vil ha så ofte sex...

[Gjest AnonymBruker]

Det som står under her er EGENTLIG et svar til en annen her inne som slet med at typen ville ha sex sjeldent, men iom. at dette er en problemstilling for relativt mange, følte jeg for å også legge dette ut i en egen tråd, slik at det faktisk når frem til flere. Det er ikke alltid slik at om typen ikke vil ha sex over en periode, ja da kommer det aldri til å skje, vel jeg bare legger ut svaret her, så håper jeg noen flere kanskje får håp

Hei, jeg ser mange her sier at da har ikke typen din egentlig tenning på deg osv osv. Det trenger iKKE å bety det...

Jeg har slitt en god stund med det samme som deg, uansett hva vi gjorde, hvordan vi snakket om det og bla bla bla, så ble det ikke bedre. Alle råd her inne var det samme som du får: han tenner ikke mer på deg, han vil nok innerst inne ikke ha sex med deg, han er glad i deg, men tenner ikke osv.

Jeg ble skikkelig lei meg og ikke minst redd. Han sa jo at han ville ha meg ? Og han sa at han ville være med meg, og at det bare var en periode i livet og at all snakkingen faktisk gjorde det verre.

Vel, jeg forble sammen med min kjære. Og vi jobbet sammen om dette. Ja han måtte gjennom MYE mas og prat og "snakking" fra meg, og han ble drittalei. Etterhvert begynte jeg selv å gi litt "faen" og bestemte meg for at nei VETTUHVA, jeg er en sexy ung dame, og han har med å tenne på meg. Om han ikke så gjør, ja da har han et problem, fordi han hadde ikke problemer med det før...og ei har andre det.

Nå skal det sies at vi har to barn og hus og og, så vi er litt inne i "tidsklemma" samt dette med travle dager, lite overskudd etc. Han er 34 og jeg er 27, så det stod ikke på alderen. Vi prøvde alle mulige vitaminer, vi prøvde og prate og prate og prate.

Det funket ikke. Vel, det var ganske tøft en stund, men nå 10 mnd senere, har det skjedd noe ! Han legger opp til sex, og gjett hva - sexn er FANTASTISK ! Han tar iniativ, han er kåt og han har lyst. Det er som om han var i dvale en lang periode, og nå har våknet igjen. Jeg har ikke gjort noe annet enn å i det siste bry meg mindre, og faktisk så har jeg kjøpt meg undertøy i KNALLfarger slik at jeg syntes når jeg gikk rundt. KNALLrosa, KNALLgult, osv. Har ikke sagt noe, bare kommet valsende på badet, hentet noe, og gått ut igjen feks.

Om det er derfor dette har skjedd ? Det tror jeg ikke, men en god kombinasjon av å ha tålmodighet, vente, la tiden gå, OG pirre med litt fint undertøy, tror JEG har hjulpet. Altså, da vi slet hadde ikke sexy undertøy eller noe fungert. Så det skal du vite, at er det noe som plager han, så er det ikke nødvendigvis slik at han vet hva det er selv.

Om man elsker en person såpass som jeg elsker min mann, så må man faktisk bare takle at et år kan gå forbi og være tungt. Det er uansett verdt ventingen med tanke på hvor lenge man var sammen FØR man slet med dette, og så lenge man evtl. er sammen etter det "løser" seg

Følte bare for å skrive noe her inne nå, da jeg ser at så mange mener du skal løpe. Jeg for min del mener det er tull, og ja, man skal ikke vente forevig. MEN det skal også være en god del mer enn "sjeldent" sex før jeg stikker fra min mann som jeg har barn med etc.

Du vet det inni deg om dette er din store kjærlighet, og da skal det iallefall ikke være slik at du løper da det dukker opp et slikt problem.

I noen tilfeller har nok skeptikerne riktig. Kanskje man bare ikke er riktige person for de ? Men hvorfor tente de da isåfall SÅÅÅ i starten... Det kan en jo spørre seg om !!!

Vel, vårt forhold og "sexproblem" hadde en såkalt happy ending, og jeg følte bare for å si det !!!

Ikke gi opp så lett, noen ganger så lønner det seg å være tolmodig og gå den tunge veien, for så å til slutt komme frem dit man ville

Hilsen "jente som har sex jevnlig nå uten å måtte ta iniativ nesten nooooe mer"

[Gjest AnonymBruker]

Hei, takk for at du delte denne historien med oss!

Jeg sliter med det samme problemet med min sambo for tiden, og har akkurat kommet dithen at jeg gir f... Akkurat nå tenker jeg at det finnes andre som tenner på meg, så om han har lyst til å gå rundt i svime og tenke på andre damer eller hva han nå enn gjør, så vel, det er opp til ham.

Jeg har begynt å trene, og skal ta meg en tur og kjøpe litt nye klær og undertøy.

Men initiativ til sex, eller å prate om det, det har jeg helt sluttet med. Har prøvd i snart ett år, og problemet blir bare verre jo mer jeg maser om det.

Så nå legger jeg meg tidlig om kvelden, og sover før han kommer til sengs.

Skal gi det noen måneder, og se hva som skjer.

Vi har barn og hus, så det er ikke bare å gå, selv om man savner det å føle seg begjært.

Håper han snart blir så kåt at han hiver seg over meg; )

[Gjest Guestyguest]

Hei igjen, ts her

Ja jeg tror faktisk at det å prate om det gjør ting verre, men det viser seg jo her inne at det ikke er noen vei utenom, for altså ærlig talt ! Hvilket oppegående menneske, mann eller kvinne, vil stå å se på at sexlivet bare bryter ned uten å si noe ? Det er en helt naturlig og mennesklig reaksjon at man forsøker å redde det. Prate om det etc. Og ja, kvinner er nok mer truende til å prate det ihjel. Eller som jeg hørte på tv her en dag "Kvinner er som hakkespetter når de er i gang med et tema de ikke klarer å legge dødt" De hakker og de hakker hakker hakker hakker og hakker, helt til det ikke er noe igjen å hakke på.... Desverre så fungerer vi slik. Vi vil FIKSE problemet, og vi føler vi må gjøre noe. Vi kan ikke bare stå der og se på at ting dør sant. Mens menn er roligere der. Jeg tror nok at menn istedet for å prate om dette og prate det ihjel...lider i stillhet, helt til mange (sier ikke ALLE, men da er altså problemet snudd, mannen får aldri sex og kvinnen vil ikke prate om det) faktisk velger å gå til en annen kvinne.

Vel alt i alt, så hjalp det kun til slutt da jeg sluttet å være trist og prate og prate. Jeg bare begynte å ta vare på meg selv. Trente, MASSE faktisk. Smilte HVER gang jeg gikk ut av døra, hver gang jeg kom hjem var jeg blid og smilte. Jeg tok vare på meg SELV ! Og det tok laaaaaaaaaaaaang tid, og den tiden da man sliter, altså hvor skal jeg starte...

DET ER SÅ TUNGT !

Jeg tror ikke folk kan FORSTÅ hvor grusomt det er Som kvinne føler man seg helt tom, man føler seg verdiløs og usexy. Ikke tiltrekkende, selvtilliten når ROCK BOTTOM ! Det kan ikke beskrives hvordan dette gnager på en når man først er der. Man tenker på det fra man står opp til man legger seg, ja tom. om natten. Man lurer på hvorfor mannen ikke titter på deg når du løper, nysdusjet, nettopp har tatt på lotion og parfyme, med fint undertøy, NAKEN gjennom stuen... Man føler seg rett og slett som luft. Og det gjør ikke saken bedre om mannen da feks. kan finne på å snu seg etter en fremmed dame.

Altså man blir gående i sin egen sirkel hvor det bare er VONDT. Det skapes rett og slett en vond sirkel. Man prater og prater om det, han blir mer og mer irritert, oss kvinnene, blir irriterte da vi mener at HAN i det minste burde være ydmyk og snill iom. at vi faktisk ER her enda til tross for at HAN faktisk ikke vil ha sex...også fortsetter sirkelen. Man spør seg om dette kan være forholdet man skal leve i, i resten av sitt liv. Kan dette være rett ? Man skal da ikke være nødt å leve slik resten av livet ? "jeg har da rett på et fullverdig sexliv, jeg er en flott kvinne/mann". Dette finner jeg meg ikke i, det finnes mange der ute som vil ha meg.

Poenget er at den personen var en gang den mannen/kvinnen man nå er med. Og den personen sliter man nå med, man har fått et ganske stort problem i forholdet. Tenkt over at dette også kan skje i fremtiden ? Det blir et såååå sterkt fokus på at man sliter med akkurat denne tingen, at alt annet evtl. positivt i forholdet, forsvinner som dugg for solen. Det er helt grusomt rett og slett. Det er som gift for det hverdagslige i forholdet, og ut av ren desperasjon - tyr man til krangling, skriking, fortvilelse, beskyldninger etc.

Det jeg prøver å si her, er at det er umulig å ikke prate om det, det er umulig å late som om det ikke skjer, for det GÅR ikke, og vet dere hva ? Det skal man ikke heller...

Det som utgjør forskjellen "in the end", er om man som par er sterk nok til å takle denne type problemstilling i forholdet. Som jeg faktisk tror kan være en av de verste ting et par kan oppleve. For par som krangler, er sjalue etc. de har iallefall tiltrekningen, drivkraften og lidenskapen som holder de sammen, kjærlighet og sex. Og når den siste biten der blir borte, da står man faktisk og tenker : "hva er vi om vi ikke har sex? Da er vi jo kun venner???"... Da kan jeg likegjerne gå....

NEI NEI NEI !!!! Man er et PAR og det består ikke bare av sex, ja sex er en STOR del av kaka, men det er ikke alt. Man skal ikke gi seg før man har PRØVD alt ! Og især der det er barn i forholdet. For om en person plutselig mister sexlyst er det en grunn ! Det finnes faktisk en grunn for det. Slikt skjer ikke bare uten videre. Hva årsaken var hos oss kan jeg ikke svare på for å være helt ærlig. Jeg tror at det kan ha vært en definisjon av stress, dårlig økonomi, graviditet og fødsel og generelt et litt tyngre liv enn det man har vært vant til å leve. Jeg tror at alt til sammen, førte til en tilværelse som ikke føltes som før. Man var ikke "singel og fri". Man kunne ikke dra å trene akkurat når man ønsket eller gjøre det man ville når man ville. Man blir innhentet av familielivets hverdagslige sider. Dette gjelder faktisk også de som ikke har barn.

Mitt beste råd er faktisk å HVER gang du er frustrert, se på et bilde av kjæresten din, se på hvor fantastisk fin og flott du synes han/hun er ! Gå deretter å gi han/henne en klem... Kjenn på kjærligheten som er der, og ikke bare sexn. Dersom typen/dama da ikke en gang "igjengjelder klemmen" eller er riktig til stedet, så husk at for de kommer vi uforberedt. De vet ikke at vi kommer å henter den klemmen fordi vi er ensom. De kan se på det som en klem i farten eller noe.

Og bruk denne tunge tiden til å i det minste ta vare på deg selv. Kjøp deg noe fint tøy. Gå på kafe med venninner/bekjente. Få deg en ansikts/fotbehandling. Tren. BEstem deg for at i de neste 6 mnd er mitt mål og gå ned 2 kg, eller stramme opp, eller eller. Prøv å bestem deg for at NEI MITT FOKUS SKAL IKKE STÅ PÅ HAN/HENNES lille sexlystTID!". Jeg skal jammen bruke denne tiden på meg, og ikke på å slite oss verre ut. La han styre litt for seg selv, la han finne seg selv, akkurat som du nå må det. Det man faktisk gjerne kan gjøre er å si : Jeg har ikke tenkt å bruke masse mnd og tid på å få deg til å ha sexlyst, det må du nesten jobbe med selv, så jeg har tenkt å bare ta vare på meg selv og bruke denne tiden hvor du surrer til å føle meg bedre med meg selv Si det på en POSITIV måte, ikke på en sur måte.

Altså, jeg vet ikke om det hjelper fra start, men dette hjalp altså meg. Når jeg begynte å si foran han mens jeg feks stod i speilet: Ja nå begynner jeg jammen å bli ganske stram i siden, jeg er skikkelig fornøyd, treningen har gitt uttelling. Da MERKET jeg forskjell, og han fikk fokus på kroppen min, uten å selv ane det eller be om det. Ikke ba jeg han om fokus på den heller, jeg bare "sa det foran han om meg selv" See ? Det er ganske lurt !

Eller når du kommer hjem fra frisøren, så bare si noe som: Jeg er bare SÅ fornøyd med håret sånn som det er nå, skikkelig fresht, føler meg dødsbra ! Alle på jobben har komplimentert det, tom. noen menn ! Da må det jo bety at det ser bra ut Så smiler du og går.

Jeg kan love deg at dette vil rette fokuset litt over på deg, uten at du hverken ber eller maser om det Det er veldig smart !!!!

Husk at den du er sammen med har mistet sexlysten for en grunn. Det betyr også at den så og si GARANTERT kommer tilbake en gang ! BAre gi det tiden det trenger og bestem deg for å vente. Går det flere år kan man jo seriøst vurdere saken ja, men man må også se på helheten. Tenk om det var oss ? Og vi rett og slett ikke forstod kroppene våre. Jeg tror faktisk at det er lettere for oss jenter å miste sexlysten, da vi har "samfunnet" på vår side. Det er mer normalt at vi mister den. Menn derimot tror jeg, fort føler seg ubrukelige, og istedet for å faktisk forstå at DE har et problem...kan de fort begynne å se seg rundt og finne noe annet å skylde på...og hvem er da lettest ? Jo dama..."jeg tenner antageligvis ikke mer på henne". De klarer rett og slett ikke å forstå at dette kommer fra de selv....det er de litt for ego for tror jeg, faktisk. Manndommen takler ikke det at de ikke er den "typiske karen som vil ha sex hver gang sjansen byr seg".

Jeg svarer gjerne på spm. om noen har det, men jeg er ingen ekspert. Jeg har bare med tiden og ut ifra erfaring klart å se dette litt annerledes, og føler at jeg nå kan se på vår situasjon litt mer objektivt. Hvilket var UMULIG da vi slet, og GUDENE skal vite at vi slet...

Hilsen en lykkelig jente, som gjennom dette har fått mer selvtillit til slutt og faktisk føler seg bedre enn noen gang. Ikke fordi mannen har lyst igjen, men fordi jeg brukte MYE tid på MEG MEG MEG !

[AnonymBruker]

Hei TS, samme frk. Anonym som ovenfor her; )

Du har så rett i det du skriver!

Hvis flere kunne tenke som deg, at samlivet tross alt er ment å vare livet ut, og at ett år, eller noen mnd, eller noen år, med labert sexliv er en liten bump i veien når man ser den store sammenhengen.

Når jeg har problemer med sambo, feks at han gjør noe som irriterer meg skikkelig, så prøver jeg å snakke med den 90 år gamle utgaven av meg selv. Høres det sprøtt ut?

Den gamle dama husker knapt at hun irriterte seg over alle tingene han ikke klarte å legge på rett plass, men hun husker at de har holdt sammen gjennom tykt og tynt i 60 år. Og alt hun kan si er at det var kjærlighet som fikk dem til å holde sammen..

Ærlig talt! Når vi ser eldre par som går å holder hverandre i hendene, og man vet at de kanskje har vært sammen i 50 år, det er ikke særlig realistisk å tro at de alltid har hatt det like fint sammen? At begge har hatt like lyst på hverandre hele tiden?

Det er heller ikke særlig sannsynlig at de dårlige periodene deres aldri gikk over, da ville de neppe holdt hverandre i hendene på sine gamle dager.

Poenget er at vi må ha litt tålmodighet gjennom dårlige perioder.

Og som TS sier, vi kvinner kan virkelig sette oss i hodet at alt kan fikses bare vi prater, prater, prater om det.

Men det er sjelden det menns seksualitet trenger.

Tror nok handling, slik som TS beskriver hjelper mer.

Det å trene og ta vare på seg selv handler ikke bare om å gjøre kroppen sin mer tiltrekkende, men å gjøre hele vesenet sitt mer tiltrekkende. En dame som elsker seg selv, som bruker tid på seg selv, er tiltrekkende!

Det er lett å miste den delen av seg selv i en travel hverdag med barn og hus.

Men vi burde være flinkere til å kreve den tiden for oss selv! Det gir respekt fra mennene våre.

Synes forøvrig at TS har kommet med det mest fornuftige og oppegående innlegget her på KG gå lang tid, og at det er bemerkelsesverdig så få svar hun får.. Det er mer interessant med "ofre" som er på tur å gå fra mannen sin i fortvilelse, enn med oppegående damer som ikke lar seg knekke av en liten nedtur i samlivet?

[Gjest Guestyguest]

Hei igjen, TS her

Måtte nesten bare komme tilbake og si at det er fint å se at du har skjønt det. Og ikke minst TUSEN TAKK for at du gjorde dagen min med så enormt fin ros ! Bedre ros har jeg nok aldri fått, så det varmet

Håper du og din beste har det kjempefint og også kommer til å ha det i maaange år fremover !

Det er noe i det du sa om at folk interesserer seg mer for "drama". Slik er det nå bare en gang, og jeg tror at uten drama hadde det vel neppe vært noen kvinneguiden

Folk liker drama hehe !

Jeg for min del føler bare at dette temaet dukker opp til stadighet og ville nå si noe, da jeg tenkte at det kanskje kunne hjelpe noen der ute som kjenner seg igjen !!!

Hilsen meg =)