Har kjæreste..

[Gjest AnonymBruker]

Hei Jeg og kjæresten min har vært sammen i 5 år, og vi bor sammen. Men vet liksom ikke hva jeg føler lenger...gnisten er liksom borte..er ikke forelska, og har lyst til å være det igjen, sånn det var i begynnelsen i forholdet. Om jeg elsker han, det gjør jeg nok, men veit ikke om det er nok... er så utrolig usikker..og jeg blir veldig fort betatt av andre gutter, det er helt sykt hvor fort jeg kan føle at jeg nesten er forelska i en annen, men er jo ikke rettferdig når jeg har kjæreste

Og så er det sjalusi med at typen ikke skjønner at jeg kan ha guttevenner, og det er noe jeg er avhengig av, kommer mye bedre overens med de.. men får liksom ikke lov på en måte, har lyst til å henge med gutter, og besøke de uten at det er et problem, men sånn er det altså ikke..

Føler at jeg går glipp av så mye,vi står liksom så stille i forholdet, og savner vel litt den spenninnegen og forelskelsen, kribblingen i magen når jeg ser han...pause har vi hatt mange ganger, så tror ikke det er et alternativ!?

Vil jo ikke være utro, vil ikke såre han, er jo fryktelig glad i han etter alle disse årene..

Noen som er/har vært i samme situasjon? hva skal jeg gjøre, ikke gjøre? huff, tenker så mye på det:(

[Gjest AnonymBruker]

Hei..

Dette er ikke en lett situasjon og være i!!!

Desverre så er det ofte sånn etter man har vært sammen noen år, så vil naturlig forelskelsen gå over i kanskje litt mer kjærlighet.

Man vil ikke like ofte kjenne sommerfugl følelsen i magen.

MEN man kan gjøre mye for og holde forelskelsen vedlike.

Har selv vært i forhold i 8 år, ting går alltid litt opp og ned.

Men man kjenner det på hele seg hvis det er ment to be eller ikke.

Is it worth fighting for??

Men hvis man stadig blir veldig betatt av andre gutter, vil jeg jo tro at kanskje dine følelser ikke er der de skal være for og være i et forhold.

Husk man lever en gang, dumt og kaste bort tid på noen man ikke har det bra sammen med

[Gjest AnonymBruker]

Du høres ut som meg.

Jeg er i samme situasjon som du.

Men lar bare vær, orker ikke drama

[Piper]

Enten må man akseptere at følelsene forandres, og at man ikke blir forelsket igjen, som man var i begynnelsen, eller så bør man være singel og bli forelsket og kose seg uten å gå inn i noe seriøst forhold i det hele tatt.

Det er veldig vanskelig å bli nyforelsket igjen, for den første spenningen er vekke når man har blitt godt kjent med hverandre. Det er ikke dermed sagt at man ikke har mye føleser for kjæresten sin, men de er annerledes enn de var i begynnelsen. Å drømme om de følelsene igjen, blir litt feil i et langvarig forhold.

Men om du blir veldig betatt av andre, og kanskje litt forelsket, vil jeg si at du kanskje ikke har de rette følelsene for kjæresten din. Kanskje du har behov for å være singel en stund, sånn at du får lov til å bli forelsket og kose deg. Men husk, at det er ikke sikkert han venter på deg, og derfor bør du tenke deg godt om før du avslutter det, for er du helt sikker på at du ønsker deg vekk?

[SusanneGullet]

Tror nok nesten alle føler det slik en eller annen gang i løpet av forholdet.

Først burde du finne ut om disse "guttevennene" du sier du vil ha, virkelig er så viktig.

Eller om kjæresten din er mere viktig. Guttevenner havner som regel i utroskap hvis du føler deg ulykkelig.

Mitt beste råd er og få tilbake gnisten i forholdet deres. Finn på ting sammen ofte.

Og hvis du er veldig avhegig av og ha guttevenner vil jeg råde deg til og skaffe guttevenner som er homo.

[Brooke Penelope]

Jeg er enig med Piper.

Og når du sier at du tenker så mye på om du skal slå opp eller ikke, kanskje det er svar nok i seg selv?

Lykke til.

[Djungelvrål]

Det er en feiloppfatning at forelskelsen varer livet ut, hadde folk innsett det hadde flere forhold vart. Alle forelskelser går over. Å være forelsket og å være gla i er to vidt forskjellige ting.

[Gjest Gjest]

Hei Jeg og kjæresten min har vært sammen i 5 år, og vi bor sammen. Men vet liksom ikke hva jeg føler lenger...gnisten er liksom borte..er ikke forelska, og har lyst til å være det igjen, sånn det var i begynnelsen i forholdet. Om jeg elsker han, det gjør jeg nok, men veit ikke om det er nok... er så utrolig usikker..og jeg blir veldig fort betatt av andre gutter, det er helt sykt hvor fort jeg kan føle at jeg nesten er forelska i en annen, men er jo ikke rettferdig når jeg har kjæreste

Og så er det sjalusi med at typen ikke skjønner at jeg kan ha guttevenner, og det er noe jeg er avhengig av, kommer mye bedre overens med de.. men får liksom ikke lov på en måte, har lyst til å henge med gutter, og besøke de uten at det er et problem, men sånn er det altså ikke..

Føler at jeg går glipp av så mye,vi står liksom så stille i forholdet, og savner vel litt den spenninnegen og forelskelsen, kribblingen i magen når jeg ser han...pause har vi hatt mange ganger, så tror ikke det er et alternativ!?

Vil jo ikke være utro, vil ikke såre han, er jo fryktelig glad i han etter alle disse årene..

Noen som er/har vært i samme situasjon? hva skal jeg gjøre, ikke gjøre? huff, tenker så mye på det:(

Du sier du elsker han men du vet ikke om det er nok...Hva mer forventer du at du skal føle når ALLE forelskelser går over til oss alle sammen iløpet av ett langt forhold?

Enig med Piper, aksepter at følelser endres eller vær singel og kos deg uten å gå inn i seriøse forhold

[milla89]

Jeg savner litt det å være singel, og kunne ha såkalte "useriøse" forhold.

Prøver å finne på ting , men kan ikke si jeg koser meg så ofte, er nok ikke lykkelig, defor ender det som regel opp i krangel fordi jeg er "sur hele tia", men det er resultat av at jeg ikke er lykkelig..

Som sagt er det ikke sikkert han venter på meg nei, og kan heller ikke regne med det..

Det er fryktelig vanskelig...

[AnonymBruker]

Har det sånn selv jeg....

har blitt usikker på om det bare er igjen et veldig veldig sterkt vennskapsforhold, for jeg er utrolig glad i han, men jeg føler stadig at det mangler noe.

Akkurat som vi er supergode venner, ting fungerer noenlunde greit.

har prøvd å foreslå god mat og vin og kose oss og prate litt, men det har han ikke vært interessert i.

Samtidig får jeg vondt dypt inni hjertet ved tanken å skulle sette meg ned med han og si at jo jeg tror ikke jeg har de rette følelsene lenger. For jeg kan jo ikke være helt sikkert heller, kan være bare en fase.

har hatt mange av dem, men det roer seg alltid ned igjen, men nå kjenner jeg at følelsene jeg kjennes annerledes ut. Tidligere har jeg bare vært lei, og vil klare meg på egenhånd.

Men nå er det bare usikkerheten på om de kjærlighetsfølelsene som skiller på par og venner er der.

Imens begynner følelsene å blomstre for en jeg ikke kan få uansett sannsynligvis. Selv om jeg hadde begynt å jobbe forsiktig med saken hadde jeg vært singel...

Men det er jeg ikke.

Med andre ord jeg skjønner virkelig hvordan del føles. Føler at jeg oftere og oftere blir betatt av andre.

[milla89]

Godt å høre at det er andre som er i samme situasjon som meg...

Har hatt mange faser jeg også,som jeg bare ønsker å være singel , men går som regel over... men som du sier føler det er noe som mangler, og om det er bare et sterkt vennskap.

[Loveangel]

jeg tror nok at det er helt normalt å bli betatt av andre når man har vært i forhold en stund. men gresset er ikke grønnere på den andre siden. det kan nok virke som en forelskelse fordi det er noe nytt og spennende. når man har vært sammen i 5 år, og bor sammen. så er det vanskelig å fortsatt se den gutten du blei så forelska i. det blir en slags vane på en måte. hmm litt rotete innlegg, men prøve bare å skrive mine egne erfaringer.

du kan jo prøve å få liv i forholdet igjen? ha en date night i uka f.eks?

men hvis du føler at dette ikke er den rette gutten for deg. så er det kanskje lurt å ta en pause? så dere begge får tid til å tenke.

håper innlegget var til litt hjelp ihvertfall

[Gjest *Maja*]

Fikk samme greiene med eksen min etter 2 år...3.året døde det bare mer fordi jeg innså at følelsene mine til ham ikke strakk til...kunne småforelske meg i andre gutter hele tiden...

Så traff jeg mannen i mitt liv...er gift på tredje året og har ikke følt noe gnist for andre menn enn mannen min...Det er ingen som kan måle seg med verken utseende eller personlighten hans. Andre menn blir bare froker i sammenligning med ham. Jeg er fremdeles forelsket og savner ham når han ikke er her...

Når du treffer den rette så vet d det bare og da er det bare ikke noe tvil om at du har funnet den du skal spandere resten av livet med....