Venninne som er veldig selvopptatt

[Gjest Imsdal]

Jeg må lufte tankene mine om en venninne her, som jeg har litt vanskelig å forholde meg til.

Vi har kjent hverandre i snart 10 år, og vært nære venner i 6 år, begge er i midten av 20-årene. Hun har alltid vært ganske selvopptatt, men de siste årene har det tatt helt av.

Når vi er sammen dreier det seg 90 % om henne. Dersom jeg skal si noe avbryter hun, og vrir det om til å handle om seg selv. Siden vi er på samme alder og er i nesten samme livssituasjon skjer det mye av det samme med oss begge, men alt som skjer henne er alltid mye mer interessant. Når jeg og samboeren min skulle flytte sammen, gledet jeg meg veldig til det, og hadde naturlig nok lyst til å snakke litt om det. Vi ente heller opp med å snakke om den dagen hun og kjæresten hennes skulle flytte sammen (noe som skjedde 2 år senere). Nå mener jeg ikke sånn pjatt i timesvis fra min side, men å bare få sagt at jeg gleder meg til å bo sammen med han - uten å bli avbrutt.

Slike tilfeller har jeg tusen eksempler på, slik som når samboeren min fridde til meg var det ikke det vi snakket om neste gang vi møttes, det var hun som snakket om kjæresten hennes kom til å fri noen gang. Det verste eksemplet (som gikk veldig inn på meg) var da vi holdt på å miste ei nyfødt jente i min nærmeste familie. Det var så nære på, og vi hadde det veldig tungt hele familien. Jeg ringte til venninna mi mens det sto på og fortalte, og da hørte hun faktisk på noen minutter før hun fikk vridd det over og snakket om dattera hennes som hadde vært forkjøla. Dagen etter ringer hun, men hva vil hun snakke om? Sminke til et bryllup. Lille jenta var ikke nevnt en gang.

Hun er selvfølgelig grei også, men jeg blir så sliten av å være sammen med henne. Jeg må hele tiden kjempe for å få ordet, og for å få sagt det jeg vil. Vi bor ikke så nærme hverandre lengre, så det er ikke så ofte vi er sammen. Jeg vil jo gjerne beholde henne som venninne, men dersom hun fortsetter slik må jeg bare kutte ned på kontakten.

Noen med lignende erfaringer? Jeg har snakket med henne en gang før, men det gikk ikke lang tid før det ble det samme igjen. I tillegg ble det etterfulgt av en monolog fra henne uten like, som beviste at hun ikke hadde skjønt noen ting...

[lillemia]

Får du noe positivt ut av forholdet deres overhodet? Er det noen vits å være venner med noen som er slitsommme å være med? Hvis det er sånn hun har holdt på i alle årene du har kjent henne, vil jeg ikke påstå at dere er særlig gode venninner uansett. Det virker som om hun egentlig ikke bryr seg om deg, i og med at hun bare ønsker å snakke om seg selv. Er man glad i noen, er man også interessert i personen.

Venninnen din er ingen venninne, ergo har du intet å tape på å kutte henne ut.

[Gjest AnonymBruker]

Noen mennesker er veldig selvopptatte..Og man kan desverre ikke forandre dem. Folk forandrer seg gjennom livserfaring

[Gjest ¤Alena¤]

Jeg har ikke så mange gode råd, men din venninne høres akkurat ut som en av mine. Alt handler om henne og hvis jeg er så heldig å få tatt ordet oppfører hun seg så uinteressert at det nesten er frekt; gjesper, ser på tlf, kommenterer plutselig noe på tv, osv. Hun pleier alltid å være "høflig" å spørre hvordan det går med meg, men hun holder ikke ut lenge nok til å høre svaret...Hun er også mester i å fremheve seg selv og bare må fortelle ting á la "venninnene mine vil ikke dra på byen med meg fordi jeg får så mye oppmerksomhet..." Nå høres hun ut som et fullstendig hespetre, men hun har mange gode sider også, det er derfor vi fortsatt er venner :gjeiper:

Men jeg har lagt merke til at det avhenger mye av hva som skjer i livet hennes og mye av pratet virker som fasade og det er veldig viktig for henne å få fremstilt seg selv på en spesiell måte. Når det har skjedd negative ting hun ikke har klart å skjule oppfører hun seg nemlig helt annerledes og mer "ydmyk" i forhold til meg og andre..Tøft av deg å faktisk si det til henne, jeg har ikke konfrontert min venninne fordi jeg frykter utfallet blir det samme som i ditt tilfelle.

[Antlers]

Selvopptatt? Ja, kanskje, men det er ikke sikkert hun er klar over at hun ikke lar deg slippe til engang. Det jeg synes virker best er å si klart og tydelig ifra at "Nå er det jeg som snakker, vent til jeg er ferdig!". Det funker som oftest når du har sagt dette flere ganger, og vedkommende tar til seg at de må la andre slippe til også. Det kan rett og slett bli en (u)vane å snakke for mye, og da må man jobbe litt for å bli kvitt den. Om du ellers trives med henne så er dette vel verdt et forsøk

Du kan jo også bare fortsette å fortelle om det du holdt på med mens hun forsøker å vri samtalen over på seg selv. Etter en stund med snakking i munnen på hverandre vil hun nok forstå hvor slitsomt det er å ikke få fortalt om det man har lyst til å dele. Det er hennes problem at hun snakker for mye, men du har jo også et visst "ansvar" for å gjøre henne oppmerksom på at det ikke er ok. Det hjelper dessverre lite å gå og håpe på at hun skal forandre seg sånn helt av seg selv.

[Gjest Jente1990:)]

Jeg hadde en slik vennine før. Selvopptatt og tenkte kun på seg selv. Det er utrolig slitsomt å være med slike folk som bare babler om seg og sitt liv. Hun ga egentlig en stor f i hva jeg hadde å si om mitt liv og mine problemer. Alltid når jeg fortalte henne om ting (enten om det var posetivt eller negativt) så skulle hun alltid snu på det og få det til å dreie seg om henne. Det var liksom bare meg meg meg meg hele tiden. Utrolig plagsomt! Hun kunne også ringe meg midt på natta å bable i vei om seg selv. Kjeften gikk jo i et sett! Jeg har droppet henne som vennine og bra er det. Orka rett og slett ikke mer

Så jeg skjønner godt åssen du har det ts!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg vil jo gjerne beholde henne som venninne

Hvorfor i all verden vil du det? Dette hadde ihvertfall ikke jeg giddet å kaste bort tiden min på, da skulle jeg vært temmelig desperat viggo venneløs.

[Plommetreet]

Jeg har også en sånn venninne, men jeg sier det til henne. Forklarer at jeg synes hun er fryktelig selvopptatt. Av og til er det blitt mye tårer og sårede følelser, men hun tar seg faktisk sammen. Hun snakker fortsatt mye om seg selv, men spør i større grad hvordan jeg har det og lytter litt bedre når jeg svarer.

Jeg kan sikkert være veldig selvopptatt til tider jeg og men det er ikke alltid jeg skjønner det selv. Da er det godt hvis folk kan jekke meg litt ned synes jeg. JEg vil ikke bli sett på som selvopptatt. Det tror jeg ingen vil.

Ta det opp på et personlig plan.

Det er stor forskjell på å si:

"Hver gang jeg snakker om noe jeg har opplevd avbryter du og snakker om degselv."

og:

"Jeg føler ofte at du ikke er intressert i det jeg sier. Det frustrer meg."

Lykke til!

[Gjest Blondie65]

Jeg tror at her må du si i fra der og da om at det ikke er akseptabelt å bli avbrutt eller at hun skifter tema. Når det gjelder ufølsomhet: her gjelder det samme, kanskje en litt sarkastisk: Takk for at du spør om NN som er YY - jo det går bedre nå.

Men hvis det virkelig mangler så mye på de sosiale antennene som det virker å gjøre her må jeg også si:

Jeg vil jo gjerne beholde henne som venninne

Hvorfor?

[Gjest Imsdal]

Jeg har ikke så mange gode råd, men din venninne høres akkurat ut som en av mine. Alt handler om henne og hvis jeg er så heldig å få tatt ordet oppfører hun seg så uinteressert at det nesten er frekt; gjesper, ser på tlf, kommenterer plutselig noe på tv, osv. Hun pleier alltid å være "høflig" å spørre hvordan det går med meg, men hun holder ikke ut lenge nok til å høre svaret...Hun er også mester i å fremheve seg selv og bare må fortelle ting á la "venninnene mine vil ikke dra på byen med meg fordi jeg får så mye oppmerksomhet..." Nå høres hun ut som et fullstendig hespetre, men hun har mange gode sider også, det er derfor vi fortsatt er venner :gjeiper:

Dette er akkurat som min venninne! Begynner å skrive sms, se på tv (og gjerne utbryte noe om det hun ser der, så hun avbryter meg).

Dere som spør hvorfor jeg vil beholde henne som venninne, vel, jeg vil jo ikke beholde henne slik som hun er nå. Hun har mange gode sider, og når de kommer frem er hun veldig grei.

Jeg vurderer å snakke med henne, evt. gjøre henne oppmerksom på det når hun avbryter, sånn man gjør til barna Hyyysj, nå snakker Imsdal, vente på tur! Ikke pent å avbryte, hvordan hadde du likt om jeg avbrøt deg når du snakket? :gjeiper:

Vi skal snart på tur sammen (vi har en felles interesse vi ikke deler med så mange), og nå gruer jeg meg litt til turen dersom den skal bli slik det har vært de siste gangene vi har møttes. Vil jo heller ikke ha noe dårlig stemning på turen fordi jeg har sagt fra..

[The Kitten]

I likhet med andre her lurer jeg på hvorfor du vil beholde henne som venninne?

[MissStiles]

Jeg har også en sånn venninne. Har dessverre ingen gode råd å komme med. Spørsmålet er vel om du får noe godt ut av det vennskapet hvis hun 90% av tiden snakker om seg selv?

[Gjest Gjest]

Spør om det samme som noen andre her spør om; får du noe positivt ut av dette vennskapet?

Jeg har selv hadd et nært vennskap til en akkurat likedan person som du beskriver. Hun klarte alltid å vri samtalene over om å handle om henne, alt skulle foregå på hennes premisser og hun hadde lite selvinnsikt..det er ikke det at jeg er perfekt,på ingen måte, men etter noen år så blir man rett og slett sliten av slike folk. Og da jeg begynte å kreve mer plass så kutta hun meg totalt ut.

Jeg angrer meg innmari over at jeg ikke tok det opp med henne på en saklig måte,men jeg vet at hun ikke hadde kommet til å være ydmyk. Hun hadde kommet til å blitt veldig fornærmet og gitt meg en enorm skyldfølelse..

Du sier at du har snakket med henne om det engang. Jeg ville ha redusert kontakten betraktelig med denne personen. Ikke gå til henne med dine tanker være seg gleder eller problemer. Du trenger ikke kutte henne totalt ut, men ikke la henne suge deg for energi lengre.

Eller du kan gjøre slik som en annen sier,ta det hele med humor. Hysje på henne og si at du ikke er ferdig snakket,si det på en fleipete måte, komme med små hint om at nå har samtalen sklidd over på noe annet enn det den egentlig handlet om "Men tilbake til det jeg snakket om.."

Har ikke noe mange råd. Ønsker deg lykke til

[Gjest Imsdal]

Slik det er nå får jeg ikke noe ut av dette vennskapet, så jeg er litt i tenkeboksen på hva jeg skal gjøre. Jeg skal møte henne senere i uka, skal se hvordan hun er da og ta det derfra.

[Frk Snasen]

Ja, jeg har en lignende erfaring.

Jeg kuttet henne ut. Det var som om at hun ikke tålte å høre om andres liv, og følte seg "utkonkurrert" av en "bedre historie", eller hva det nå enn var som gnagde henne.

Jeg har tenkt, at slike personer må ha et psykisk problem, men hva det skulle være er jeg usikker på.

Har du tatt det opp med henne?

[Gjest Helene]

Jeg har en venninne som er AKKURAT likedan. Tror det er et kjent problem...

Noen mennesker er bare fryktelig selvopptatte. Tror mye av grunnen ligger i at de kan være usikre på innsiden, men prøver å utstråle det motsatte. En vellykket fasade, og et mer innholdsrikt liv. Jeg mistenker ofte at min "venninne" er misunnelig og sjalu på meg og mitt liv.

Du må jo gå inn i deg selv å tenke på om du får noe utav dette vennskapet i det hele tatt?

Om du er utslitt etter en dag med henne taler nok det for seg selv, dessverre..

[Gjest Imsdal]

Ja, jeg har en lignende erfaring.

Jeg kuttet henne ut. Det var som om at hun ikke tålte å høre om andres liv, og følte seg "utkonkurrert" av en "bedre historie", eller hva det nå enn var som gnagde henne.

Jeg har tenkt, at slike personer må ha et psykisk problem, men hva det skulle være er jeg usikker på.

Har du tatt det opp med henne?

Det er jo litt spesielt å ikke vise interesse for "venner", så noe må det jo være Så må de jo gå glipp av utrolig mye når de ikke evner til å lytte.

Jeg tok det opp med henne en gang, og den eneste måten å gjøre det på var over mail. Ikke fordi jeg er feig og ikke turte å si det direkte til henne, men det er eneste måten jeg får fullført det jeg skal si. Dette er vel et par år siden. Den gangen synes hun det var bra jeg sa fra, og hun skjerpet seg en stund.

Er ikke så gira på å snakke med henne en gang til, så jeg håper hun skjerper seg når vi møtes neste gang.

[Gjest Imsdal]

Jeg har en venninne som er AKKURAT likedan. Tror det er et kjent problem...

Noen mennesker er bare fryktelig selvopptatte. Tror mye av grunnen ligger i at de kan være usikre på innsiden, men prøver å utstråle det motsatte. En vellykket fasade, og et mer innholdsrikt liv. Jeg mistenker ofte at min "venninne" er misunnelig og sjalu på meg og mitt liv.

Du må jo gå inn i deg selv å tenke på om du får noe utav dette vennskapet i det hele tatt?

Om du er utslitt etter en dag med henne taler nok det for seg selv, dessverre..

Hvordan takler du at hun er så selvopptatt da?

Det burde jo være unødvendig å be venner om å intressere seg litt og lytte av og til

Etter en dag sammen med henne føler jeg meg helt utslitt i hodet, har masse jeg hadde lyst til å si, men så har jeg enten ikke sluppet til eller blitt avbrutt.

[Gjest Gjest]

Kjære ts

Jeg må først bare si at jeg skjønner deg med at du ikke har klart å kutte kontakten. Jeg har også en venninde folk vil jeg skal kutte kontakten med og jeg har også villet det selv mange ganger. Men man blir jo glad i folk å, selvom de er selvopptatte og når man har kjent hverandre en stund så har man jo opplevd en del sammen. Jeg tar ekstremt lite kontakt med min venninde og gjøre det kun når jeg har overskudd. Men hun nøler ikke med å ringe meg om noe skjer, spes om det skjer henne noe ile. Jeg stiller opp hver gang. Men jeg tror rett og slett ikke hun skjønner det. Hun snakker ofte om folk hun har vært veldig snill mot og stilt opp får. Tror ikke hun ser seg selv utenifra i det hele tatt. Hun gjør alle de tingene du beskriver. Avbryter, ser på mobilen osv.

Om hun ikke skjønner det så kutt henne ut, litt etter litt. Det vil føles bedre å ikke ha henne så mye i livet ditt.

[Frk Snasen]

Det er jo litt spesielt å ikke vise interesse for "venner", så noe må det jo være Så må de jo gå glipp av utrolig mye når de ikke evner til å lytte.

Jeg tok det opp med henne en gang, og den eneste måten å gjøre det på var over mail. Ikke fordi jeg er feig og ikke turte å si det direkte til henne, men det er eneste måten jeg får fullført det jeg skal si. Dette er vel et par år siden. Den gangen synes hun det var bra jeg sa fra, og hun skjerpet seg en stund.

Er ikke så gira på å snakke med henne en gang til, så jeg håper hun skjerper seg når vi møtes neste gang.

Det skal ikke være lett. hehe

Nei, altså jeg tror slike personer sliter en del, mtp at de snakker så mye om seg selv. For jeg syns det sier mye ang deres psykiske helsetilstand, da de kun snakker om seg selv. En selvopptatt person har det ofte ikke så bra med seg selv, for en som har det godt med seg selv ville vel ikke kun bablet om seg selv i det uendelige? Det er jo nesten åpenbart at det er et tema i livet dems, som opptar dem som regel i en negativ retning, slik at de ikke evner å se seg selv.

Å lytte er en god egenskap, og man burde ønske og like å lytte også.