Når jobben hans truer forholdet.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har det ikke så bra for tiden. Kjæresten har nettopp begynt i en ny jobb der arbeidstiden er fra ca kl 4 om natten til 12 om formiddagen. Andre ganger er den fra ca kl 13 til 21.

Dette innebærer at vi nesten aldri får sett hverandre. Forholdet er ferskt og jeg er av typen som liker å være med kjæresten ofte.

Jeg jobber og studere hverdager + har nattearbeid de fleste helgene.

Vi får så å si aldri sovet hos hverandre fremover. (kanskje annenhver helg om begge tilfeldigvis har fri)

Vi får heller ikke noen kvelder sammen, fordi han må legge seg i 20-21 tiden for å stå opp midt om natten. Jeg kan ikke følge denne døgnrytmen.

Noen andre som har opplevd lignende?

Jeg blir bekymret for fremtiden og irritert på at han har valgt en sånn type jobb:(

[Piper]

Skal han velge et yrke ut i fra hva som passer deg og dine tider? Kan jo da lure på hvorfor du velger noe som ikke passer hans rytme, eller er din rytme bedre siden det er den "normale" rytmen?

Kanskje du bør lære deg å være glad for den tiden du får med kjæresten din, i stedet for å bare se det negative med alt. Eller kanskje du skal droppe nattevaktene dine, så kan dere være sammen de helgene også?

Det beste du kan gjøre er å tilpasse deg situasjonen, og må du være mer med kjæresten din ennd et du får nå, bør dere kanskje bare avslutte forholdet og finne noen som passer inn i deres yrker.

[Gjest AnonymBruker]

Skal han velge et yrke ut i fra hva som passer deg og dine tider? Kan jo da lure på hvorfor du velger noe som ikke passer hans rytme, eller er din rytme bedre siden det er den "normale" rytmen?

Kanskje du bør lære deg å være glad for den tiden du får med kjæresten din, i stedet for å bare se det negative med alt. Eller kanskje du skal droppe nattevaktene dine, så kan dere være sammen de helgene også?

Det beste du kan gjøre er å tilpasse deg situasjonen, og må du være mer med kjæresten din ennd et du får nå, bør dere kanskje bare avslutte forholdet og finne noen som passer inn i deres yrker.

Jeg har valgt å utdanne meg til et yrke der jeg jobber 8-16, altså normal døgnrytme. Det er da virkelig ikke normalt å legge seg kl 20 og stå opp midt om natten. Så ja; jeg hadde ønsket han kunne valgt en jobb med dagtidjobbing, slik at vi kunne sovet med hverandre mer enn et par ganger i måneden. Noe av kosen med å ha kjæreste er å kunne sitte med hverandre om kveldene og sove hos hverandre.

Han jobber helger (natt) også, så om jeg hadde droppet min jobb hadde ikke det forandret noe. Jeg har faktisk trappet ned fra hver helg til annenhver, for å frigjør tid.

[Piper]

Jeg har valgt å utdanne meg til et yrke der jeg jobber 8-16, altså normal døgnrytme. Det er da virkelig ikke normalt å legge seg kl 20 og stå opp midt om natten. Så ja; jeg hadde ønsket han kunne valgt en jobb med dagtidjobbing, slik at vi kunne sovet med hverandre mer enn et par ganger i måneden. Noe av kosen med å ha kjæreste er å kunne sitte med hverandre om kveldene og sove hos hverandre.

Han jobber helger (natt) også, så om jeg hadde droppet min jobb hadde ikke det forandret noe. Jeg har faktisk trappet ned fra hver helg til annenhver, for å frigjør tid.

Hvordan ville du kjøpt bakverk i butikken, om din arbeidstid skal gjelde alle? Man vil veldig gjerne kjøpe brød ol i butikken, men du vil bare ikke at kjæresten din skal være en del av det. Det er helt naturlig for en for eksempel baker å ha en arbeidstid som det din kjæreste har, og enkelte transportfirmaer har samme arbeidstid, fordi de skal levere ut varene før butikken åpner. Du vil veldig gjerne ha varene i butikken, men din kjæreste skal ikke ta del av det.

Nå er det han som velger sitt yrke, go du velger ditt. og klarer ikke dere å tilpasse dere, er det kanskje ingen vits å fortsette forholdet.

Jeg forstår at du vil kose masse med kjæresten din, men ejg forstår ikke at man må sove med kjæresten for at alt skal bli helt topp. Man sover, så spiller det noen rolle hvem som ligger i sengen eller ikke? Alt det andre kan man fint fikse utenom, for sex kan man ha tidligere på kvelden,f ør han må sove. Og kose etter sex kan dere også ha, uten at du må sove.

Man må tilpasse seg, for du kan ikke kreve at han skal velge et annet yrke fordi han skal tilpasse seg ditt yrke.

[Gjest Vitaminbjørn]

Jeg skjønner han godt jeg.

Jeg fungerer også bedre på nattevakt arbeid en vanlig 8-16 jobb.

Vær glad for at han har noe han forhåpentligvis trives i.

[Plommetreet]

Pipe down Piper.

Verden din er til tider så sort/hvit og du dømmer folk nord og ne i henhold til din virkelighet. Jeg tror ikke du setter deg inn i situasjonen til folk. TENK litt... Hva hvis det gjaldt deg? Du er gift, sant? Du liker sikkert å sove med mannen din, og kose med mannen på kveldene? Se for deg en hverdag da det ikke hadde gått.

[Piper]

Pipe down Piper.

Verden din er til tider så sort/hvit og du dømmer folk nord og ne i henhold til din virkelighet. Jeg tror ikke du setter deg inn i situasjonen til folk. TENK litt... Hva hvis det gjaldt deg? Du er gift, sant? Du liker sikkert å sove med mannen din, og kose med mannen på kveldene? Se for deg en hverdag da det ikke hadde gått.

Jeg sa at jeg forstår, men man velger yrke etter hva man liker, ikke etter hvor ofte man får og ikke får treffe kjæresten sin. Noen gjør kanskje det også, men ejg tror ikke en slik løsning går i lengden. Da er det kanskje lettere åf inne en kjæreste som har samme tidsmønster som en selv. Og jeg er av og til sort/hvit, for av og til er det slik man må se verden. Eller hva mener du de bør gjøre? Skal han velge et annet yrke, fordi hun ønsker mer tid med han? Om han ikke ahr de samme ønskene som henne,b urde det da ikke være henne som byttet yrke for å få den tiden sammen med han? Eller er hennes valg av yrke viktigere enn hans valg av yrke?

En jobb er noe vi skal leve med hver eneste dag, og hverdagen blir utrolig mye lettere når man har noe man trives med. Blir man tvunget inn i et annet yrke,f ordi kjæresten ønsker si og så, tviler jeg på at forholdet vil vare lenge. Det går som regel en stund, men ikke i lengden.

Og hva jeg liker og ikke liker med min mann, har lite å si, for jeg har valgt min mann etter alle de kriteriene jeg setter høyt hos en person, og yrke er ikke et av de.

Jeg klarer fint å sette meg inn i situajsonen, men jeg klarer også å se realiteten i situasjonen. Nå er jeg såpass gammel at jeg vet hva jeg vil og ikke vil ha i et forhold, og velger derfor ut i fra det som apsser med min livssituasjon. og det er derfor jeg valgte min mann, fordi han passer til meg og mitt liv, på lik linje som jeg passer til han og hans liv. Og jeg klarer å forstå at det kan være veldig slitsomt å ha det slik, men jeg mener også at man velger yrke etter hva man selv liker ikke etter hva som passer sammen emd kjærestens yrke.

Hun ser seg, seg og litt mer seg i det forholdet, for hun vil være mye sammen med kjæresten.

Hun jobber og studere hverdager + har nattearbeid de fleste helgene

Hun kan ikke følge hans døgnryte

og hun er irritert på han for at han tok den jobben. Hun, hun og litt mer hun.

Man er to i et forhold, og må av og til finne løsninger som passer begge to. men hun vil finne en lsøning der han må gjøre det hun mener passer henne, fordi han har valgt å ta en jobb som ikke passer hennes døgnrytme.

Nå er det faktisk slik at han ahr den jobben, og jeg regner med at han trives med den jobben. Og da må de sammen finne en løsning som passer dem begge to. Klarer de ikke det, ser jeg så kaldt på det, at de kanskje ikke er riktig for hverandre. Litt sort/hvit tankegang, men av og til er det faktisk slik det er, når man ikke er villig til å gi noe selv, men bare forventer av den andre.

og jeg har ikke dømt noe, jeg bare svarer på det som står skrevet.

Endret 1. august 2010 av Piper

[Gjest Pucifer]

Ikke alle er skapt for å jobbe 8-16. Ikke alle jobber er til for det heller.

Noen MÅ jobbe andre tider på døgnet, og hvis man virkelig liker jobben så ser jeg heller ikke noe galt med det. Du ser jo kjæresten din, bare ikke alltid når du vil.

Syns ikke det er fair å nærmest "kreve" at han skal jobbe til andre tider på døgnet fordi du vil kose litt i sofaen om kvelden

[Plommetreet]

Jeg sa at jeg forstår, men man velger yrke etter hva man liker, ikke etter hvor ofte man får og ikke får treffe kjæresten sin. Noen gjør kanskje det også, men ejg tror ikke en slik løsning går i lengden. Da er det kanskje lettere åf inne en kjæreste som har samme tidsmønster som en selv. Og jeg er av og til sort/hvit, for av og til er det slik man må se verden. Eller hva mener du de bør gjøre? Skal han velge et annet yrke, fordi hun ønsker mer tid med han? Om han ikke ahr de samme ønskene som henne,b urde det da ikke være henne som byttet yrke for å få den tiden sammen med han? Eller er hennes valg av yrke viktigere enn hans valg av yrke?

En jobb er noe vi skal leve med hver eneste dag, og hverdagen blir utrolig mye lettere når man har noe man trives med. Blir man tvunget inn i et annet yrke,f ordi kjæresten ønsker si og så, tviler jeg på at forholdet vil vare lenge. Det går som regel en stund, men ikke i lengden.

Og hva jeg liker og ikke liker med min mann, har lite å si, for jeg har valgt min mann etter alle de kriteriene jeg setter høyt hos en person, og yrke er ikke et av de.

Jeg klarer fint å sette meg inn i situajsonen, men jeg klarer også å se realiteten i situasjonen. Nå er jeg såpass gammel at jeg vet hva jeg vil og ikke vil ha i et forhold, og velger derfor ut i fra det som apsser med min livssituasjon. og det er derfor jeg valgte min mann, fordi han passer til meg og mitt liv, på lik linje som jeg passer til han og hans liv. Og jeg klarer å forstå at det kan være veldig slitsomt å ha det slik, men jeg mener også at man velger yrke etter hva man selv liker ikke etter hva som passer sammen emd kjærestens yrke.

Hun ser seg, seg og litt mer seg i det forholdet, for hun vil være mye sammen med kjæresten.

Hun jobber og studere hverdager + har nattearbeid de fleste helgene

Hun kan ikke følge hans døgnryte

og hun er irritert på han for at han tok den jobben. Hun, hun og litt mer hun.

Man er to i et forhold, og må av og til finne løsninger som passer begge to. men hun vil finne en lsøning der han må gjøre det hun mener passer henne, fordi han har valgt å ta en jobb som ikke passer hennes døgnrytme.

Nå er det faktisk slik at han ahr den jobben, og jeg regner med at han trives med den jobben. Og da må de sammen finne en løsning som passer dem begge to. Klarer de ikke det, ser jeg så kaldt på det, at de kanskje ikke er riktig for hverandre. Litt sort/hvit tankegang, men av og til er det faktisk slik det er, når man ikke er villig til å gi noe selv, men bare forventer av den andre.

og jeg har ikke dømt noe, jeg bare svarer på det som står skrevet.

Ja, ok. Da sier vi det.

Jeg synes bare ofte du fremstår som veldig sarkastisk og har en ovenfra og ned tone ovenfor folk på forumet, for lets face it, du kommenterer jo mye og det er lett å følge deg. Om dette er meningen eller ikkevet jeg ikke, men nå vet du hvorfor jeg reagerer.

[Gjest Blondie65]

Ja, ok. Da sier vi det.

Jeg synes bare ofte du fremstår som veldig sarkastisk og har en ovenfra og ned tone ovenfor folk på forumet, for lets face it, du kommenterer jo mye og det er lett å følge deg. Om dette er meningen eller ikkevet jeg ikke, men nå vet du hvorfor jeg reagerer.

Piper har en direkte tone og sier det hun mener. Det må være lov. Det er ikke alltid jeg er enig med Piper, men jeg respekterer at hun har en mening. Å kalle andre for sarkastisk og nedlatende når de sier sin mening - uten å komme med personstatistikker - er hersketeknikk myntet på å sette ut Piper som debattmostander slik at hennes innlegg blir mindre verdt. Hvis du er tom for argumentasjon i din uenighet med Piper så lar du være å svare. Personangrep derimot kan vi spare oss for. Merk at det er DU som går til personangrep, ikke Piper.

Endret 1. august 2010 av Blondie65

[Gjest Blondie65]

Trådstarter:

Jeg har full forståelse for at du synes dette er vanskelig og at det kan være vanskelig eller umulig å fortsette et "avstandsforhold" siden kjærestens nye jobb gjør det vanskelig å treffes ofte nok. Men du må kanskje gi dette litt tid for å se om dere etterhvert kommer inn i en rytme og vane som gir dere tid likevel?

Lykke til!

[Plommetreet]

Piper har en direkte tone og sier det hun mener. Det må være lov. Det er ikke alltid jeg er enig med Piper, men jeg respekterer at hun har en mening. Å kalle andre for sarkastisk og nedlatende når de sier sin mening - uten å komme med personstatistikker - er hersketeknikk myntet på å sette ut Piper som debattmostander slik at hennes innlegg blir mindre verdt. Hvis du er tom for argumentasjon i din uenighet med Piper så lar du være å svare. Personangrep derimot kan vi spare oss for. Merk at det er DU som går til personangrep, ikke Piper.

Det var ikke ment som et personangrep. JEg var ueni i måten hun utrykte seg og sa i fra. Hadde vært et personangrep hadde jeg kaldt henne patetisk eller stygg eller feit eller no. Noe som er tåpelig da jeg ikke har grunnlag for å si noe som helst.

Hvis man kommenterr på et ofentlig forum får man regne med at ikke alle er enige og roser en hele tiden. Hvis Piper sitter hjemme i sofaen og gråter fordi jeg er uenig med henne og uttrykte det (om så litt flåsete) så ber jeg om tilgivelse for det. Men noe sier meg at hun ikke gjør akkurat det.

[Piper]

Ja, ok. Da sier vi det.

Jeg synes bare ofte du fremstår som veldig sarkastisk og har en ovenfra og ned tone ovenfor folk på forumet, for lets face it, du kommenterer jo mye og det er lett å følge deg. Om dette er meningen eller ikkevet jeg ikke, men nå vet du hvorfor jeg reagerer.

Det er mine meninger, så må du ha dine meninger. Man kan forstå seg ihjel på mennesker også, men av og til må man faktisk si sin mening selv om den går i mot det andre mener. Jeg har vært igjennom ganske mye i løpet av mitt liv, og kan kanskje virke veldig hard til tider i mine meninger. Men i de fleste tilfellene her inne på forumet, er det fordi jeg sier rett ut hva jeg mener, og beklageligvis er det ingen som kan se kroppsholdningen min eller noe annet. jeg kan virke arrogant, men jeg er faktisk ikke det i det hele tatt

Det blir veldig mye å skrive, om man hele tiden skal forstå seg på mennesker. For enkelte ganger er faktisk verden sort/hvit, der man enten må lære seg å leve med den situasjonen man har, eller så må man gå videre. Og så enkelt er det faktisk, enten man liker det eller ikke.

Jeg kunne sagt til ts, at fy søren for en type du har, som ikke har tenkt på deg når han valgte yrke. der han ikke tar hensyn til deg i det hele tatt, og det burde han ha gjort. Ville det svaret vært riktig av meg, når jeg faktisk ikke mener der? For ut i fra det hun skrev, er jeg ikke enig i at han burde ta hensyn til henne i valg av jobb, for det er han som skal gjøre den jobben. og man må trives i jobben, for å ha en god hverdag. man er ofte mer på jobb enn man er med kjæresten/samboeren/konen/mannen, og burde da trives med den også, for ellers kan man risikere å ha en sur kjæreste/samboer eller mann/kone.

og nå ble det velig mye forklaring hit og dit

Smask Blondie65

Endret 1. august 2010 av Piper

[Cata]

Melder meg som enig med Piper og Blondie65. Ethvert forhold har sin "innkjøringsfase" og selv om jeg også skjønner at trådstarter synes det er leit med sånn mismatch mellom arbeidstidene (hvem ville ikke gjort det i nyforelsket-fasen) så er jeg enig i at kjæresten hennes ikke kan legge bare det som grunn for valg av jobb.

Synes for øvrig det er litt få saksopplysninger her, for mye kommer an på hva slags jobbsituasjon dette er. Er det en jobb som kjæresten "må" ta fordi han f.eks. er nyutdannet eller har vært arbeidsledig, så kan han jo søke seg over til noe annet etterhvert - helt av seg selv. På den annen side: hvis dette er drømmejobben hans og den tilfeldigvis har slike "dumme" arbeidstider så vil det være urimelig å kreve at han skal gi den opp for noe annet som tilfeldigvis passer bedre for forholdet.

I sistnevnte tilfelle må det svelges noen kameler på begge sider i forholdet hvis det skal ha livets rett.

[Gjest typish]

jeg skjønner hvordan du har det da typen min har en midlertidig jobb som enten tar hele dagen(9-5) eller kvelden/natta(9-5 om morgenen). til tider blir det litt slitsomt, men vi er flinke til å prøve å dytte inn besøk når han feks har sovet etter en natt på jobb og har fri på ettermiddagen før han reiser igjen på kvelden!

jeg vet ikke om jeg kan gi deg noen tips, men når ting er hektisk så vet du at det bare kan bli bedre, prøv å finn tid mellom alt som skjer. har dere 3 timer fri en kveld imellom jobb, skole osv. så bruk de til å være sammen:) det går nok bedre etterhvert!

Endret 1. august 2010 av typish

[Gjest Gjest]

Mange av dere blir nå aldri fornøye uansett kan det nesten virke som. Godt betalte jobber ønsker dere at vi menn skal ha, men helst skal vi jo nesten ikke jobbe heller, for da er vi plutselig borte for lenge. Forstå at karriere kan ha en pris, tjener man mye, så er det også i mange yrker stor risiko for at man jobber lange dager og/eller på ukurante tidspunkt. Men når vi kutter ned på jobbinga så kommer jo klaginga på at vi da tjener for lite/har får "dårlig" jobb osv...Ikke lett.

[I Grosny]

seg i 20-21 tiden for å stå opp midt om natten. Jeg kan ikke følge denne døgnrytmen.

Noen andre som har opplevd lignende?

Jeg blir bekymret for fremtiden og irritert på at han har valgt en sånn type jobb:(

Skift og nattarbeid er ikke bra. Det sliter og tar mer overskudd enn det folk tror. Så vi får bare håpe at han får ryddigere arbeidstid etter hvert.

Men jeg anbefaler deg å gå til sengs med gutten din klokka 18. Du trenger ikke å være trøtt. Sett telefoner på lydløs, og ha en lang og deilig snakke og kosestund. Hvis du er heldig får du sove selv også klokka 2030, og da kan du få en herlig og rolig lang morgenstund fullt uthvilt. Det eneste du taper er tv-tid, og den tiden er den minst verdifulle man har.

Jeg foretrekker selv å gå til sengs klokka 18, av romantiske årsaker, selv om jeg starter på jobb så sent som klokka 0800.

Endret 2. august 2010 av I Grosny