Trøblete

[Gjest AnonymBruker]

Det er så vanskelig å vite hvor jeg skal begynne i denne historien.

Altså... Ja. Jeg har en kjæreste som jeg har vært sammen med først to år, så var det slutt i nesten to år, før vi fant tilbake og har vært sammen i et drøyt år nå.

Vi har et vennepar som deler akkurat samme historie. De ble sammen nesten samtidig som oss, slo opp mer eller mindre samtidig og nå er alle sammen sammen igjen. Som før... I wish!

For i dette oppholdet på to år, innledet min nåværende sambo et uanstrengt forhold til jenta i det andre paret. Er du med så langt? De hadde uforpliktet sex i perioder. Jeg var ikke fornøyd med denne utviklingen, men følte ikke jeg hadde noe jeg skulle ha sagt. Get over it liksom.

Problemet er at idet jeg og min sambo ble sammen igjen ble det klart at denne venninna, for hun er jo faktisk det, er gravid. Med min sambos barn. Ikke kult.

Det er jo her det ligger. Jeg trodde det skulle gå bra. JEg trodde jeg taklet det. Jeg har også hatt elskere i den perioden det var slutt og trodde jeg hadde innfunnet meg med at "shit happenes". Bare flaks at det ikke skjedde med meg osv.

Men det er ikke så lett. Det er venninna mi som har hovedomsorgen for jenta deres, og dermed også hennes kjæreste som fungerer som stefar. Og nå begynner det å tære på min sambo's følelser at han ikke får så mye tid med veslejenta som de andre. Det blir mye konflikter og det er ofte vanskelig å være venner. Jeg har nesten aldri noe jeg skulle ha sagt virker det som. Både fra min venninnes ståsted og ofte fra sambos synsvinkel også Stygge ting blir sagt og i det hele tatt. Selv vet jeg ikke helt hva jeg synes. Jeg godtar at de har et barn sammen. Må jo det. Veslejenta er her for å bli og er en del av pakka nå.

Dette ble surrete. Jeg vil bare få sagt det. Jeg vet ikke helt hva jeg tenker lenger. Jeg liker ikke å bli minnet på fortiden hele tiden. Jeg synes ikke noe om å være den eneste i dette dramaet som ikke har noe å si.

Av og til lurer jeg bare på om jeg skal pakke kofferten og dra min kos fra hele situasjonen.

[Plommetreet]

Ja, det var litt vanskelig å følge dette her, men din sambo er altså far til din venninnes barn? Og hun er sammen med sin tidligere sambo? Og alle tre holder deg litt utenfor foreldresnakket, og du synes det er trist?

Eller handler det om sjalusi? At du synes datra til samboeren din får for mye oppmerksomhet?

_Litt_ vaskelig å følge.

Men herregud for en situasjon! Jeg synes både du og kjæresten til venninna di er sterke individer som ikke løper hylende i motsatt retning.

[Gjest AnonymBruker]

TS her.

Du har fått med deg hovedtrekkene ja. Hoff. Det er merkelig å se det sånn svart på hvitt.

Jeg er ikke sjalu på lille jenta. Det er for dumt. Hun har ikke skyld i noe av dette. Men jeg er veldig oppgitt over at når jeg kommer med synspunkter på pappahelger, ferien, oppdragelse og sånne ting som dukker opp når foreldrene ikke bor i lag, så får jeg liksom høre fra alle tre at dette har jeg strengt tatt ikkeno med. Selvfølgelig har jeg det! Jeg blir jo en like stor del av hennes liv som min samboer. Hun kommer jo til å komme til oss annenhver helg og en gang i uka eller hva det nå blir. (Hvis jeg ikke løper skrikende vekk da..) Jeg er vel mest oppgitt over min sambo som som mener jeg ikke skal bry meg så mye men bare godta situasjonen. Han sier at slik man rer, slik ligger man. Men det er jo ikke jeg som har redd opp! Kan ikke jeg få komme med en pute jeg og. Eller.no

takk for at du leste.