Gjest Hilde Skrevet 31. juli 2010 #1 Skrevet 31. juli 2010 Er 3.5 års aldersforskjell for mye? Gitt at han er en ferdig utdannet mann på 25.5 og jeg en ferdig utdannet oppegående jente på 29? Det burde jo ikke være et problem, eller? Men jeg er kjempetradisjonell i tankegangen, og dette er aldersforskjell den "utradisjonelle" veien. Vil veldig gjerne høre noen som sier at aldersforskjellen ikke er verdt en ekstra tanke om det ellers stemmer mellom oss:)
Ellevill Skrevet 31. juli 2010 #2 Skrevet 31. juli 2010 Javel....? Du sier du er en oppegående jente på 29 år? I så fall skjønner jeg ikke engang at du gidder å bruke energi på denne "problemstillingen".
Gjest Invicta Skrevet 31. juli 2010 #3 Skrevet 31. juli 2010 Jeg mener at aldersforskjellen ikke er verdt en ekstra tanke om det ellers stemmer mellom dere Det er nesten tre år mellom oss, vi er litt yngre enn dere. Det har aldri vært noen problemer med det, og jeg synes ikke tre år er noe å snakke om. I tillegg er det helt klin umulig å se at han er yngre enn meg
Rødtoppen86 Skrevet 31. juli 2010 #4 Skrevet 31. juli 2010 (endret) Alt er relativt ikke sant? Når man har nådd en viss alder, så spiller det egentlig ingen rolle hvor mange år som skiller et par. 15 og 20 år er kanskje på grensen, 20 og 25 år er helt vanlig, 25 og 35 år er heller ingen problem. Det viktigste er at man er på samme stadiet i livet. Jeg og min samboer var 17 og 22 år den dagen vi møttes, og nå er vi 24 og 29 år Endret 31. juli 2010 av Rødtoppen86
Hette Skrevet 31. juli 2010 #5 Skrevet 31. juli 2010 nei det er ikke for stor aldersfjorskjell . det som er det viktigste er at alt stemmer mellom der .
Gjest AnonymBruker Skrevet 31. juli 2010 #6 Skrevet 31. juli 2010 Alt er relativt ikke sant? Når man har nådd en viss alder, så spiller det egentlig ingen rolle hvor mange år som skiller et par. 15 og 20 år er kanskje på grensen, 20 og 25 år er helt vanlig, 25 og 35 år er heller ingen problem. Det viktigste er at man er på samme stadiet i livet. Jeg og min samboer var 17 og 22 år den dagen vi møttes, og nå er vi 24 og 29 år Men er du dama eller mannen?
Beauté Skrevet 31. juli 2010 #7 Skrevet 31. juli 2010 (endret) Mellom oss er det over 14 år og vi har vært sammen i 15 år snart. Så nei jeg syns det var latterlig lite du beskymrer deg for. Jeg er 34 og han er 48 år. Endret 31. juli 2010 av Beauté
Rødtoppen86 Skrevet 31. juli 2010 #8 Skrevet 31. juli 2010 Men er du dama eller mannen? Jeg er dama som er 24 år hehe. Kunne godt vært motsatt, fordi vi er helt like i oppførsel. Det er derfor alder ikke spiller noen rolle, men som jeg sa, heller hvilket stadie man er på i livet.
Gjest AnonymBruker Skrevet 31. juli 2010 #9 Skrevet 31. juli 2010 Dette er pedofili på det groveste....
Nita Skrevet 31. juli 2010 #10 Skrevet 31. juli 2010 Vel nå er jo jeg nordlenning... men må bare si det jeg skjønner spørsmålet, men ikke problemet. 3,5 år er bare et problem hvis man er under 10 år
Gjest AnonymBruker Skrevet 31. juli 2010 #11 Skrevet 31. juli 2010 Jeg er dama som er 24 år hehe. Kunne godt vært motsatt, fordi vi er helt like i oppførsel. Det er derfor alder ikke spiller noen rolle, men som jeg sa, heller hvilket stadie man er på i livet. Jeg fikk inntrykk av at TS mente aldersforskjell "den feile" veien, siden hun skreiv at hun er veldig tradisjonell i tankegangen. Mange har ingen problemer med gjerne 10-15 års forskjell når damen er yngst, men når damen plutseli er eldst blir det er pproblem. For meg spiller det ingen rolle.
Gjest Hilde Skrevet 31. juli 2010 #12 Skrevet 31. juli 2010 TS her, og ja, grunnen til at jeg i det hele tatt lurer er at aldersforskjellen er "feil vei". Mange av mine veninner er sammen med menn som er flere år eldre, uten at jeg noen gang har tenkt over det. Har vel i grunnen bestemt meg for å gi blanke i aldersforskjellen ift denne mannen, men siden jeg har tenkt en del på det (kanskje er jeg ikke så likestillt i tankemønsteret mitt som jeg trodde, og jeg er klar over at forhold der mannen er yngst blir mer og mer vanlig, men det er likevel sånn at det i de fleste forhold med aldersforskjell er mannen som er eldst) er det godt å få støtte på at dette er sosialt akseptert.Takk til dere som svarer!
*appifany* Skrevet 1. august 2010 #13 Skrevet 1. august 2010 Jeg er 28 og er 25. Vi har nå vært sammen i fire år, og i dag så glemmer jeg av at han faktisk er yngre enn meg. Det var ikke fullt så lett i begynnelsen, det skal jeg innrømme. Vi gikk bare så godt overens, han har ambisjoner i livet og liker omtrent alle de tingene jeg liker osv osv, og med det så følte jeg at dette var for spesielt til å kaste bort, og jeg er glad for at han insisterte på at alder ikke har noe å si. For, faktisk, 3 år har ingenting å si(for oss i allefall). Føler du at dette er det rette, så "go for it"
Transmogrifier Skrevet 1. august 2010 #14 Skrevet 1. august 2010 Eh... Kjenner en lege som unnskyldte seg for det samme. Hun 28, han 23. Jeg skjønte først at det var et problem, etter at jeg leste noe populærvitenskapelig om forhold. Har aldri tenkt på at dette er noe spess. Det er sånn 23 åring sammen med 50 år gammel dame som er uglesett (men ikke dersom kjønnene er snudd) Chill out, ingen som kommer til å bry seg, eller vite det.
Gjest AnonymBruker Skrevet 1. august 2010 #15 Skrevet 1. august 2010 Javel....? Du sier du er en oppegående jente på 29 år? I så fall skjønner jeg ikke engang at du gidder å bruke energi på denne "problemstillingen". Lær deg med engang slik at du ikke får trøbbel senere i livet at vi er så forskjellige og ikke alle tenker som deg Uansett,Ts, Det er 3 år imellom meg og mannen min,jeg er eldst. Merker ikke de 3 årene i det hele tatt. 3,5 år er ingen stor aldersforksjell og det kommer til å funke fint
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå