SIngle og klar for barn (34)

[Andrelinoge]

Danmark er jo ei løysing, men trur nok det gjelder single damer som har god råd. Mener jeg las det kostet minst 250,000 og vet ikke om dei har refund om det ikke virker. Og ein får ikke penger fra barnefar.

Kan jo være ein dag ein treff ein mann ein synes er vidunderlig, og samtalen kommer over på barnet ditt. Kven som er faren. Nå er ikke eg av den typen som spring etter damene lenger. Men vet faktisk ikke åssen eg ville reagert om eg fekk vite det var insiminert som singel.

Er jo fult ofc ok med det om det blir brukt når ein mann og ei dame ønsker barn og ikke får det til.

EDIT... barnet vil gå glipp av kankje 1par bestefedre, noen onkler og tanter osv. Litt mindre gaver til bursdag og jul. Moren vil miste litt støtte apparat. Men alt går seg jo til allikavel ville eg tru.

Endret 1. august 2010 av Andrelinoge

[Andrelinoge]

dobbelpost

Endret 1. august 2010 av Andrelinoge

[Gjest AnonymBruker]

Hvis du ønsker at barna dine ikke skal vite hvem faren er fordi du ikke vet det selv, så er det selvfølgelig helt greit for meg.

Jeg må vel få lov til å mene at for meg så hadde dette vært litt uaktuelt. Skjønner ikke hva som er så provoserende med å si hva man mener, i stedet for å komme med masse rare forklaringer på hvorfor man ikke ønsker å involvere barnefar i oppdragelsen for å gi barna identitiet og forståelse fra hvor de kommer fra?

Ingen som har nektet deg det.

Noen mener de har fasiten for hva som er best for alle andre; det er provoserende.

[Gjest AnonymBruker]

Problemet med en donor er jo teoretisk sett at han kan "få" 200 unger som bor i samme område. Teoretisk sett kan noen bli kjent og gifte seg med hverandre. Teoretisk sett er dette omtrent det samme som incest, da de er halvsøsken. Er det noen som har tenkt på det? Heller få barn med en enn med en donor som man ikke vet om har fått ørten unger.

Selv er jeg 35 år, og rikitignok ikke desperat, men å være single mamma vil jeg IKKE være. Så vondt vil jeg ikke mitt kommende barn.

[waco]

Ingen som har nektet deg det.

Noen mener de har fasiten for hva som er best for alle andre; det er provoserende.

Når barnet ditt etterhvert lurer på hvorfor mamma kun googlet etter sperm i stedet for å være født i kjærlighet og ønsket om å skape fremtid mellom to voksne så er det også greit for meg.

At du vil ha forklaringsproblemer når du forteller barnet ditt at "mamma måtte finne en pappa etter at hun ble mamma" mentalitet så det også helt i orden, ikkenoe det hjelepr å være sur på meg for.

Men allikevel må jeg få lov til å være glad det ikke gjelder meg... =)

[Gjest AnonymBruker]

Problemet med en donor er jo teoretisk sett at han kan "få" 200 unger som bor i samme område. Teoretisk sett kan noen bli kjent og gifte seg med hverandre. Teoretisk sett er dette omtrent det samme som incest, da de er halvsøsken. Er det noen som har tenkt på det? Heller få barn med en enn med en donor som man ikke vet om har fått ørten unger.

Selv er jeg 35 år, og rikitignok ikke desperat, men å være single mamma vil jeg IKKE være. Så vondt vil jeg ikke mitt kommende barn.

Da må moren og avkommet bli boende samme sted som donoren da, ellers er jo sjansen veldig mikroskopisk.

Bra du har selvinnsikt nok til å vite at du ikke ville vært bra som alenemor for et barn.

[Gjest AnonymBruker]

Når barnet ditt etterhvert lurer på hvorfor mamma kun googlet etter sperm i stedet for å være født i kjærlighet og ønsket om å skape fremtid mellom to voksne så er det også greit for meg.

At du vil ha forklaringsproblemer når du forteller barnet ditt at "mamma måtte finne en pappa etter at hun ble mamma" mentalitet så det også helt i orden, ikkenoe det hjelepr å være sur på meg for.

Men allikevel må jeg få lov til å være glad det ikke gjelder meg... =)

Uffda, er det noen som er sure på deg?

Om jeg skulle blitt alenemor så ville jeg ikke hatt noe forklaringsproblem. Barnet ville vært født i den største kjærligheten som finnes; min kjærlighet til barnet. Og jeg ville ikke funnet på å innbille barnet at den eneste grunnen til å finne en partner er å produsere barn Mamma må ikke finne en pappa etter at hun ble mamma, mamma møter noen å være glad i om hun så ønsker og klarer.

Jeg ville lært barnet at det viktigste for alle mennesker er å skape seg en trygg og god livssituasjon, om man finner en å bli glad i er det flott men ingen betingelse for å ha et godt liv eller få barn og skape en god oppvekst for barnet.

Sier igjen, ingen som nekter deg å foretrekke din egen situasjon for deg selv. Er noe annet når noen hevder å vite best hva alle andre bør/skal gjøre. For meg som har en annen erfaring blir det litt som om jeg blir fortalt at jeg egentlig har hatt det jævlig kjipt (bare ikke forstått det ennå kanskje?)

[Gjest AnonymBruker]

Da må moren og avkommet bli boende samme sted som donoren da, ellers er jo sjansen veldig mikroskopisk.

Problemet er vel heller det at det er ikke alltid slik at donoren bor i det området hvor hn har avlagt sæd. Kan jo gjerne bo et stykke unna. Men, ettersom jeg har skjønt, er det et økende problem at svært mange søsken/halvsøsken møter hverandre som voksne og blir sammen og får barn. Blant annet har det vært noen saker i Tyskland og i England/USA hvor dette har skjedd. Problemet med eventuelle barn er at det er 50% sjanse for at barna blir handicappet på en eller annen måte.

Bra du har selvinnsikt nok til å vite at du ikke ville vært bra som alenemor for et barn.

Vel, etter å ha fått med meg at alenemødre idag KAN slite litt med økonomien og KAN få problemer med å ha nok tid til barnet sitt, så vil jeg foretrekke å ha en mann. Jeg har en mamma hvis mor var enke, og det slet visst masse. Så derfor vil jeg ikke være alenemor.

[Steinar40]

Gjør som nykjerringa til pappa.. Finn deg en rik mann og lur han til å ha en one night stand med å si at du ikke kan bli gravid, at legen har sagt det. Men whoops, så blir du gravid likevel. Da blir den stakkars rike mannen nødt til å enten betale barnebidrag, eller kanskje han til og med (som i pappas tilfelle)velger å prøve å starte et samliv med deg. Bli gravid først, bli kjent med hverandre etterpå.

Gammel velprøvd taktikk dette.

Om det er så veldig smart er en annen sak.

Og jeg forstår jo at du ikke er spesielt begeistret.

Endret 1. august 2010 av Steinar40

[Gjest AnonymBruker]

Problemet er vel heller det at det er ikke alltid slik at donoren bor i det området hvor hn har avlagt sæd. Kan jo gjerne bo et stykke unna. Men, ettersom jeg har skjønt, er det et økende problem at svært mange søsken/halvsøsken møter hverandre som voksne og blir sammen og får barn. Blant annet har det vært noen saker i Tyskland og i England/USA hvor dette har skjedd.

Har jeg ikke hørt noe om, så der kan jeg ikke uttale meg. Men jeg ville uansett tro at sjansen er svært liten, rent logisk sett. Noe annet om dette skulle bli særdeles vanlig praksis i spesifikke tynt befolkede områder.

Vel, etter å ha fått med meg at alenemødre idag KAN slite litt med økonomien og KAN få problemer med å ha nok tid til barnet sitt, så vil jeg foretrekke å ha en mann. Jeg har en mamma hvis mor var enke, og det slet visst masse. Så derfor vil jeg ikke være alenemor.

Som sagt bra for deg at du er det bevisst. Mange par som ikke burde blitt foreldre heller. Samtidig mange single som er ressurssterke både mht. økonomi og nettverk/familie.

[Gjest AnonymBruker]

Som sagt bra for deg at du er det bevisst. Mange par som ikke burde blitt foreldre heller. Samtidig mange single som er ressurssterke både mht. økonomi og nettverk/familie.

Jeg tror vel ikke at jeg hadde blitt en sånn skikkelig dårlig mamma, men jeg liker å ha en å dele et ansvar med. Selv om jeg måtte ha god økonomi og nettverk/familie. Hvilket jeg har.

Jeg vil helst dele kjærlighet med litt mer enn bare én- er redd jeg hadde knust en person av kjærlighet.

Men enig i at mange par ikke burde ha blitt foreldre. Har sett altfor mange barn som jeg synes synd på og som ikke har det spesielt godt. Sånn sett så passer det bedre at barn kanskje bare har en mamma som er glade i dem, i stedenfor to foreldre som kanskje ikke er like glade i dem.

[waco]

Kanskje barn blir lykkelige av å høre at de ikke behøver mer enn "mamma som er alt"?

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje barn blir lykkelige av å høre at de ikke behøver mer enn "mamma som er alt"?

Vet ikke, men vet om mange som er lykkelige av å vite at de har alt de behøver. Inkludert mamma, tanter, onkler, besteforeldre, søskenbarn, venner, osv.

[Gjest AnonymBruker]

Barnet vil gå glipp av kankje 1par bestefedre, noen onkler og tanter osv. Litt mindre gaver til bursdag og jul. Moren vil miste litt støtte apparat. Men alt går seg jo til allikavel ville eg tru.

Det samme gjelder om moren blir gravid med et ONS/ufrivillig far.

[Gjest AnonymBruker]

Kanskje barn blir lykkelige av å høre at de ikke behøver mer enn "mamma som er alt"?

Kanskje noen mammaer er kloke? Noen av de vet at "det tar en hel landsby til for å oppdra et barn" - og deler gledelig ansvaret med sin familie (søsken, foreldre, andre), venner, naboer og kjente.

[Gjest AnonymBruker]

Når barnet ditt etterhvert lurer på hvorfor mamma kun googlet etter sperm i stedet for å være født i kjærlighet og ønsket om å skape fremtid mellom to voksne så er det også greit for meg.

At du vil ha forklaringsproblemer når du forteller barnet ditt at "mamma måtte finne en pappa etter at hun ble mamma" mentalitet så det også helt i orden, ikkenoe det hjelepr å være sur på meg for.

Google etter sperm? Vel, når mennene er til lands ikke engang klarer eller vil gjøre kvinner gravide, må en ty til spermbanken i København. Stadig flere kvinner gjør det! Får bare fortelle ungen at den lekre moren deres prøvde å date og innlede forhold, men ingen menn slo til så det sang! Ingen jubelbrus der i gården nei, så da måtte mor ta saken i egne hender:

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2675744.ece

http://forum.snartgravid.com/archive/index.php/t-113128.html

http://www.barnimagen.com/forum/thread/137631353

http://vgd.no/samfunn/barn-og-foreldre/tema/1340225/tittel/singel-dame-skaffer-seg-et-barn/side/2

http://singelliv.vgb.no/

[waco]

For meg er personlighet viktig når man velger partner. Hvordan tenker hun, er hun trofast? Hvordan er hun, er hun venneløs? Sliter hun med psykiske plager, er hun flink i matematikk? Kanskje hun har anlegg for festing? Har hun godt forhold til foreldrene sine? Har hun mange uvenner?

Alle disse personlighetstrekkene er med på å forme barnet mitt.

At dere ikke vil kjenne de dere får barn med er forsåvidt greit for meg, selv om det er ekkelt, men er det ikke utrolig dårlig gjort ovenfor barn, - at de aldri får blir kjent med faren sin, eller at mamma ikke vet hvem pappa er?

[AnonymBruker]

Google etter sperm? Vel, når mennene er til lands ikke engang klarer eller vil gjøre kvinner gravide, må en ty til spermbanken i København. Stadig flere kvinner gjør det! Får bare fortelle ungen at den lekre moren deres prøvde å date og innlede forhold, men ingen menn slo til så det sang! Ingen jubelbrus der i gården nei, så da måtte mor ta saken i egne hender:

http://www.nettavisen.no/nyheter/article2675744.ece

http://forum.snartgravid.com/archive/index.php/t-113128.html

http://www.barnimagen.com/forum/thread/137631353

http://vgd.no/samfunn/barn-og-foreldre/tema/1340225/tittel/singel-dame-skaffer-seg-et-barn/side/2

http://singelliv.vgb.no/

Stemmer det ja. Når man har datet 20-30 stykker og det ikke har ledet til noe forhold kan jo ingen si at du ikke har forsøkt. Jeg har til og med konkludert med det at jeg like gjerne kan finne en bra fyr, få barn etter hvert og fungerer ikke forholdet kan man like gjerne gå fra hverandre. Heller det enn å få panikk i 35 års alderen fordi jeg ennå ikke har fått barn. Vil heller slå meg til og om ting ikke er hundre prosent perfekt. Jeg ønsker meg jo barn uansett.

[AnonymBruker]

At dere ikke vil kjenne de dere får barn med er forsåvidt greit for meg, selv om det er ekkelt, men er det ikke utrolig dårlig gjort ovenfor barn, - at de aldri får blir kjent med faren sin, eller at mamma ikke vet hvem pappa er?

Nei, det mener jeg ikke. Er mange barn som har mistet en eller begge foreldrene, disse vil de jo aldri bli kjent med. Kan få gjenfortalt det noen vet om dem og se bilder men det blir uansett ikke det samme. Så nei. Jeg tror dette opphavshysteriet er noe barn ikke har før noen forteller dem at de burde "finne ut av sine røtter". Og da klarer de nok fint å forsone seg med at den døra er lukket. Har til dags dato ikke hørt om noen som har fått livskvaliteten sin redusert ved å finne ut at de var så sterkt ønsket at mamma skaffet "frø" fra en ukjent person.

Hvis noen som har opplevd dette mener å vite noe annet så skal jeg for all del respektere det. Men synsing på andre barns vegne fra folk som ikke har førstehånds erfaring er kun nettopp synsing.

[AnonymBruker]

At dere ikke vil kjenne de dere får barn med er forsåvidt greit for meg, selv om det er ekkelt, men er det ikke utrolig dårlig gjort ovenfor barn, - at de aldri får blir kjent med faren sin, eller at mamma ikke vet hvem pappa er?

Det er faktisk mulig å bruke en kjent donor slik at barnet når det er 18 år i alle fall får vite hvem faren er, selv om det ikke blir noen videre kontakt.