Gjest Lise Skrevet 31. juli 2010 #1 Skrevet 31. juli 2010 Vi har ett problem samboeren min og jeg, han er så innmari avhengig av meg! Litt bakrgrunnsinfo: Vi har vært sammen i snart 6 år, og har bodd sammen i over 5. Samboer bodde hjemme hos foreldre til han var 25 (og traff meg), og fikk ikke lov til å gjøre NOE hjemme av sine foreldre. De første årene taklet jeg dette ganske greit, det var slitsomt, men han har lært seg til å takle matlaging og vask (av huset mm) på egenhånd, ordne med nettbanken osv. Men fortsatt trenger han bekreftelse fra meg for den minste ting. Hvert 5. sekund er det "Lise, hva er....hvor er...tror du...kan du hjelpe meg...osv. Det er rett og slett slitsomt. I tillegg eier vi hus sammen, og han er slik som bare ikke ser omgivelsene sine. Hvis en lyspære går kan det være mørkt i åresvis om jeg ikke skifter den. Jeg orker snart ikke holde hus og hage under kontroll lengre, samboer gjør jo ting hvis han blir spurt, men tar aldri initiativet og kan aldri gjøre noe alene, jeg må være med og "holde i hånden" hele tiden. Jeg trodde dette skulle bli bedre ettersom han fikk litt tid på seg, og kanskje fikk litt selvtillit på at han faktisk kan klare ting alene, men fremgangen er liten. Spurte faktisk en psykolog om hjelp, og hun foreslo at jeg skulle gi ham oppgaver som var hans og som jeg ikke skulle hjelpe til med samme hva. Har prøvd det med liten suksess. Hvis han ikke får det til med en gang blir han bare kjempeforbanna, og hvis jeg da ikke hjelper slenger han ting veggimellom og går sin vei. Ikke akkurat produktivt.... Spør nå som en siste utvei før jeg blir gal om noen kloke hoder der ute har noen gode ideer. Vet godt at jeg bare kan gå fra ham, men det løser ikke problemet hans. Hjelp?
Gjest Blondie65 Skrevet 31. juli 2010 #2 Skrevet 31. juli 2010 Har du sagt dette til han? Dvs sagt at du ikke orker å bo med et stort uselvstendig barn som ikke kan bidra på eget initiativ og som surer og banner seg til å slippe å gjøre oppgaver? Har du sagt rett ut at dette gidder du ikke lenger? Og hva skjer etter at han har slengt ting vegg i mellom og gått? Gjør du oppgaven for han da? Eller må han faktisk både rydde opp etter seg OG gjøre oppgaven?
Gjest Gjest Skrevet 31. juli 2010 #3 Skrevet 31. juli 2010 Klarer han ikke snekker og malejobber? Sånn mannearbeid altså? Hva med å smøre på hengsler på dører osv?
Gjest Lise Skrevet 31. juli 2010 #4 Skrevet 31. juli 2010 Har du sagt dette til han? Dvs sagt at du ikke orker å bo med et stort uselvstendig barn som ikke kan bidra på eget initiativ og som surer og banner seg til å slippe å gjøre oppgaver? Har du sagt rett ut at dette gidder du ikke lenger? Ja, han vet godt hvor landet ligger. Selv om han er uselvstendig er han ikke helt blåst, og vi har hatt mange og lange samtaler om hvordan han må bidra mer og klare ting selv. Men han er nok veldig frustrert og går til bake til Slitsom-unge stadiet når det tærer på. Og hva skjer etter at han har slengt ting vegg i mellom og gått? Gjør du oppgaven for han da? Eller må han faktisk både rydde opp etter seg OG gjøre oppgaven? Nei, jeg gjør faktisk ikke ting for ham, og for det meste må han rydde opp etter seg selv. For det meste gjør vi ting som han IKKE får til sammen etter at han har roet seg, men det sliter på humøret mitt å måtte takle at han har "mood-swings" som om han hadde alvorlig grad PMS! Og hvis noen lurer; Såkalt mannearbeid er det værste for ham. Han er håpløs med hammer/malekost. Evner ikke å tenke logisk når det kommer til slikt, så i hverdagen er det jeg som skifter dekk og klipper plen og samboer som støvsuger. Helt greit det, men det hadde vært sååå deilig om han bare ikke trengte tilbakemeldinger på alt hele tiden. -JA, når det er HYBELKANINER kan du godt støvsuge, du trenger ikke spørre meg først. Heller ikke HVOR den sabla støvsugern er, den har fast plass!
Gjest strykebrett Skrevet 31. juli 2010 #5 Skrevet 31. juli 2010 Jeg tror du bare må si det til han rett ut, at han må skjerpe seg og tenke seg om selv. Syns han det er fint å ha hybelkaniner liggende, eller vil han bli kvitt de? Han hadde kanskje trengt å bo aleine en stund (i en annen by enn foreldrene) for å lære seg å fikse opp i ting selv. Kan du ikke reie bort en stund eller noe?
Kosteskaft Skrevet 31. juli 2010 #6 Skrevet 31. juli 2010 Det at enkelte ikke "ser" ting som bør/skal bli gjort er ikke så uvanlig. Vi har det sånn her også. Jeg ser mye kjappere smuss, søppel, etc. Mens andre ting ser mannen kjappere enn meg. Men FÅ det til bør jo alle, i allefall enkle ting som husarbeid, skifte lyspære, etc. At han er ikke-handy får så være, er slett ikke alle menn som er det. Kjenner mange damer som er flinkere enn mennene sine til slikt. (skru hyller, male, skru ikea-møbler og lignende) At han blir sur og sint når han ikke får til er dog litt spesielt.. Men øvelse gjør mester, hehe! Har ikke så mange tips, men når han spør om hjelp eller bekreftelse på noen, spør tilbake "hva tror du?" og sier han "rett" så si "ja da gjør du det slik". Få han til å tenke selv.
Gjest AnonymBruker Skrevet 31. juli 2010 #7 Skrevet 31. juli 2010 Oi.. Typen din er prakteksempelet på at mange mennesker har godt av å finne ut at de fint kan klare seg selv, ved å feks bo alene en stund. Har du mulighet til å reise bort en periode? Dra bort en helg, eller en uke, og la ham styre og ordne selv? Han behøver ihvertfall å vite at han kan klare seg selv.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå