Gå til innhold

Å bære fram et barn som er resultatet av en voldtekt


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Gjest Anonymous

Jeg fatter ikke at noen vil dette. Greit nok at man er abortmotstander, men er det noe stas å bli minnet på den jævlige opplevelsen hver gang man ser sitt eget barn? Burde ikke voldtektsmannens egenskaper være noen man ikke ønsker å se igjen hos andre, særlig ikke ens eget barn? Hva om barnet blir prikk likt faren av utseende? Og for barnets del er det vel ikke så veldig moro å vite at h*n er et resultat av en voldtekt, at pappa er en drittsekk og at h*n slett ikke var planlagt. Jeg regner også med at de fleste ikke har kontakt med sin voldtektsmann og da frarøver man samtidig barnet muligheten til å ha en pappa i livet sitt.

(Barnet er selvfølgelig helt uskyldig i dette, tro ikke at jeg mener noe annet.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest sexysadie

D er nok her respekt for kvinners rett til å bestemme over egen kropp kommer inn.

Om hun bestemmer seg for å ta bort barnet eller ei.....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri i verden båret frem et barn som var resultat av en voldtekt.

Nå er jeg ikke abortmotstander, men tror at hvis jeg hadde vært det, og absolutt ikke ville ta abort, hadde jeg adoptert bort barnet.

Det må være helt forferdelig å se sin voldtektsmann i sitt eget barn...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest sexysadie

For å sette ting litt i globalt perspektiv: Hva med de kvinnene som ikke selv bestemmer hvem de skal gifte seg med/Ha sex med; og hvor bryllupsnatten/sexlivet er pr definisjon en historie om voldtekt: Hater disse kvinnene sine barn?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Anonymous

For å sette ting litt i globalt perspektiv: Hva med de kvinnene som ikke selv bestemmer hvem de skal gifte seg med/Ha sex med; og hvor bryllupsnatten/sexlivet er pr definisjon en historie om voldtekt: Hater disse kvinnene sine barn?

Jeg tror det blir litt anderledes. Jeg innbilder meg at i land hvor dette er vanlig, aksepterer man sin skjebne fordi alle kvinner har det sånn. Dessuten er det vel ikke akkurat det å hate sitt eget barn det er snakk om her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Jeg mener selvfølgelig at kvinner skal bestemme over sin egen kropp, men jeg forstår likevel ikke at de orker. Flott at noen orker for sin egen del, men jeg synes likevel synd på barnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg fatter heller ikke at noen vil det, jeg hadde nok tatt abort.

Men jeg er for kvinnes rett til å bestemme over sin egen kropp! Avgjørelsen må være opp til hver enkel kvinne, uansett hva som er grunnen til å ønske abort!

Umulig å si hva som er rett eller galt, bare at kvinnen selv må få bestemme!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Madam Felle

Et barn er noe uskyldig oppe i det hele, og har ikke noe med den mannen å gjøre tror jeg. Det ligger vel ikke i genene at en blir voldtektsmenn, men heller hvordan de har hatt oppveksten sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg vet ikke hva jeg ville gjort, siden jeg ikke har vært i situasjonen, men per i dag kan jeg ikke si med sikkerhet at jeg ville valgt abort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er umulig å si ha en ville ha gjort i en sånn situasjon, men jeg håper og tror at jeg hadde hatt styrke nok til å bære frem barnet. Her går det på respekten for livet, at en ikke kan bestemme hvem som skal få leve og hvem som må dø. Slik jeg ser det er fosteret ikke bare en del av morens kropp, det er også et menneske i seg selv. Hva jeg hadde gjort etter fødselen aner jeg ikke, det kommer helt ant på hvor knyttet en blir til barnet tror jeg.

Men alle må få gjøre det som føles rett for de, og selv om jeg tror at jeg ikke hadde tatt abort så tror jeg også på kvinnes rett til selvbestemmelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å svare på for den som ikke har vært der.

Hadde det skjedd meg i dag, ville jeg tatt abort, men ikke fordi det var en voldtekt. Rett og slett fordi jeg ikke orker tanken på flere barn. Mine er store og jeg vil ha livet mitt for meg selv.

Hadde det skjedd da jeg var tjuetre og jeg var singel, så er muligheten til stede for at jeg ville beholdt barnet. Jeg tror ikke jeg hadde hatt hjerte til å ta livet av krypet bare fordi faren var idiot. Og barnet ville jeg elsket, og ikke forbundet med sitt opphav. Tror jeg.

Og så er det om å gjøre da hvis det viser seg at barnet har arvet alle farens elendige egenskaper at man ikke bruker det mot ham i krangler.

Det er tøft å være menneske, prøv det den som tør....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...