Brudd og flytting

[Gjest helene]

Hei!

Etter 5 år slo kjæresten min opp med meg. Vi bor i en liten by og har delt leid leilighet. Nå vil jeg bare VEKK! Jeg orker ikke tanken på å bo her og måtte møte på han rett som det er, og jeg vil flytte til en større by som er et par timer unna.. Dette skjedde for noen dager siden bare, og noen mener det er for tidlig å flytte og ta et så stort skritt når jeg er så "følelsesmessig ustabil"... Men samtidig føler jeg liksom at det er det rette å gjøre. Problemet er at jeg har et år igjen på utdanninga mi, men jeg skal forsøke og få bytta sånn at jeg kan gå siste året der. Jeg må bo dyrere og mindre og sikkert sammen med andre mennesker hvis jeg flytter. Det blir en stor overgang.. Men hva tenker dere det er best å gjøre for meg nå..? Jeg ORKER ikke tanken på å møte på han!! Blir deppa bare av å tenke på det.. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre nå, når noen sier jeg bør komme meg vekk, mens andre sier jeg bør vente et år..

[Suzy]

Akkkurat nå skjønner jeg godt at du ikek orker tanken på å se ham eller treffe på ham, men jeg tror du gjør deg selv en bjørnestjeneste ved å rømme unna som du har tenkt.

Først og fremst - du kommer til å komme over ham og jo fler ganger du ser ham jo mer "trening" får du i å takle det. En dag vil du bare tenke "hæh? han susten der?" når du ser ham - faktisk

Deretter - er det virkelig verdt å gjøre det dyrt og upraktisk for deg selv nå, fordi han har vært dum? Få deg noe for ett år, fullfør utdannelsen og kom deg ut i verden (og se deg aldri tilbake).

[Gjest Gjest]

Enig med Suzy! Du har masse å tjene på å bli der du er og gjøre utdannelsen din ferdig.

La ham flytte ut av felles leilighet, siden det nå er ham som har slått opp, ominnred litt i leiligheten så han blir flyttet helt ut og finn deg til rette i hverdagen uten ham. En vakker dag om ikke så lenge vil du være klar for ny skole/jobb, nytt sted å bo, du vil kunne komme videre som en opplevelse og utvikling i stedet for som flukt. Det er et mye bedre grunlag for en ny start.

[Gjest Helene]

Hmm jeg trur jeg er enig med dere.. :D sjansen er vel ikke så stor for å møte på han på skolen heller, selv om vi går på samme høyskole, så er man jo der ofte til forskjellige tider. Skal bli så godt å få seg noe eget nå.. Jeg vil ikke bo i den leiligheten vi hadde, der er det bare vonde minner. Så der får han bli!