Lyst å blir forlovet, få barn osv.

[Gjest AnonymBruker]

Huff. Jeg har så lyst å flytte sammen med kjæresten, og forlove oss. Er i tillegg veldig babysyk for tiden. Og jeg er jo bare 18 år, skal gå tredje året på videregående til høsten.

Er det virkelig normalt å ha lyst å rushe ting på så fort etter bare 9 måneder ilag? Føler meg veldig merkelig

[Fluffe]

Ja det er vanlig. Akuratt følt det samme. Men helldigvis sjønte jeg at jeg ville bare skremme typen min vekk hvis jeg begynte å mase om sånt. Nyt tiden som ung.. er ikke vits å haste med ting man mest sannsynelig ikke har råd til enda uansett.lykke til

[Gjest J19]

Det er vanlig:)

Trodde det bare var fordi jeg fikk mistet jomfrudommen osv, men med forelskelse føles alt som om man er klar for alt.

Jeg hata feks kyssing på TV som singel, men da jeg fikk kjæreste syntes jeg at det bare var søtt og smilte (FOR ET MARERITT!).

Så ble jeg singel igjen og fikk klarna hodet, for tanken om å lure meg til graviditet var uheldigvis der da jeg hadde type, men klarte å stoppe meg fra å gjøre det. Jeg hadde alt for mye av min fremtid som ville gå tapt da, å jeg klaga allerede på at jeg syntes tida gikk for treigt. Da ville jo det ihvertfall ikke hjelpe om jeg fikk baby, for da utsatte jeg bare karriere, skole, idrett osv enda mer!

Jeg var så forelsket at jeg nesten var sikker på at vi skulle forlove oss ganske så snart, jeg bare viste det. DING! Der gikk jeg på den smellen..Vi var sammen i 7måneder, å ville ha vert sammen i ett år neste måned.

Men så ble jeg forelsket igjen, og nå har jeg den følelsen igjen.

For det er et instinkt. Du merker vel selv at du forsøker å imponere kjæresten din med husmorrollen? Det er noe vi automatisk gjør for å vise den mannlige partneren at vi er det perfekte valget til å ta vare på barna hans. For noen går dette over etter en stund, akkurat som forelskelsen. Det er typisk fordi vi nå kjenner at vi modnes og blir voksne, å da er vi utviklet nok til å være fruktbar og samtidig ta vare på barna sine selv. Så kroppen merker det og derfor sier i fra til hjernen at "nå er du klar for barn, nå er du klar for barn!" Dette er jo veldig nytt for hjernen, og samtidig som man er forelsket og flommer av lykkehormoner, så får man lyst til å etablere seg.

Sånn kan jeg forklare det.

Selvfølgelig kan den følelsen fra nå av være tilstede hele tiden, for mange ønsker også barn, men klarer å vente med det. Det gjeller å være sterk, for om partneren din feks ikke klarer å vente med å få barn, ja da var han ikke vert å samle på. For faren til ditt barn bør være mannen som faktisk er villig til å vente på deg om så du måtte dra til nordpolen i 5år uten å se han.

Jeg sier vent til forelskelsen er over, men vent også til du er klar. Du vet du ikke er klar, men du vet at du har lyst på barn og giftemål osv. Det er to forksjellige ting, men uansett ha begge de to tingene i riktig rekke for livet ditt, da er du klar for det

Forlovelse by the way, har blitt en trend nå, mistet seriøsiteten. Folk forlover seg uten å gifte seg. Syns det er rart, men i dagens samfunn, helt ufarlig

Så jeg har det som deg, men jeg prøver fortvilt å se det negative i det først. For jeg er usikker nå, for jeg er ikke voksen enda mener jeg. I tillegg vet jeg at jeg kanskje vil ende med barn med samme sykdom som det jeg har, og da tror jeg at jeg rett og slett ikke får tid til å gjøre det jeg har lyst til lenger, for slik var det med min mor.

Uansett så kan man klare seg fint, men det tar bare lengre tid, og du må ikke regne med at kjæresten din er med deg hele livet.(sorry, men det kan jo skje!)

Giftemål er så nydelig! Men vanligvis gifter man seg etter å ha vert sammen i 3-6år++. Forlovelse kunne godt kommet etter 2 år++. Men det er ikke bare bare som du ser på bilder, video osv, det er mer arbeid i det enn man faktisk tror (tror jeg da, for jeg er jo ikke gift, men regner med det)

Jeg håper nå du prøver å ta vare på deg selv litt mer før barn, og så må dere venne dere litt mer til å være sammen før dere binder dere. Men flytting, det kan være det første steget aller først, det er bare koselig det, og dere sparer litt på det også!

[Gjest Gorgonzola]

Lytt til mirandaa

[Gjest hare]

ja, det er helt vanlig.

jeg kunne også ha lyst til det på din alder, og har med jevne mellomrom hatt lyst til det helt til nå, og jeg er snart 30.

hele denne tiden har jeg hatt samme kjæreste, og jeg r hverken forlovet eller har barn enda.

nå har vi begynt å snakke om både barn og ekteskap, noe som passer fint fordi vi faktisk begge er et sted i livet hvor vi har råd og livsstil som passer mye bedre til dette enn før.

mange, spesielt unge jenter(og kvinner forsåvidt) har et indre behov for det som kalles "nesting", altså å skape seg hjem/planlegge huslige og familiære prosjekter - og dette behovet dukker opp med jevne mellomrom.

noen kjenner på det ofte, andre sjeldnere.

problemet er at når man da gjør det man planlegger, så er fortsatt behovet for "nesting" tilstede.

noen løser dessverre dette ved å få det ene barnet etter det andre, uten å egentlig tenke over hvordan de praktisk skal håndtere dette, eller de går fra det ene forholde til det andre for å alltid ha et pågående "prosjekt".

selvsagt kan du mase om forlovelse og baby nå, men du må tenke over hva som skjer tiden etterpå.

vil du føle deg helt tilfreds når hverdagen kommer? du har jo aldri opplevd hverdag sammen med kjæresten din, og kommer mest sannsynlig ikke til å oppleve dette heller før dere har bodd sammen en god stund i etablert hverdag.

det tok mange år før jeg fikk kjenne på den virkelige hverdagen, i mange år hadde jeg jo mye annt å tenke på som studier/nye tilværelser konstant etc.

først nå som snart 30 år så er livet mitt i en "stabil" tilværelse hvor jeg vet at nå er jeg faktisk ferdig med de midlertidige planene mine som jo studier etc er.

jeg blir babysyk annenhvert sekund, jeg kan jo ikke bli gravid hele tiden heller.......

slikt skal planlegges med hjernen, ikke kortvarige følelser.