Han har barn fra tildligere forhold, og moren er litt vanskelig

[InLoveWithLife]

Hei. Håper alle har en fin dag, selv om det er litt dårlig vær rundtom.

Jeg så aldri for meg et liv med barn, har ikke hatt lyst på barn, er mer karrierekvinne. Har ingenting i mot barn, har bare følt at det er ikke helt min greie.

Men så møter jeg en mann som tar meg med storm, og vi blir sammen. Han har barn fra et tidligere forhold.. To små barn..

Jeg har "akseptert" at han har to barn, og syns igrunn dette er koselig. Men vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til det.. Jeg har ikke møtt de enda, og kommer ikke til å møte de på en goood stund da det "nylig" er slutt mellom han og moren til barna. Dette setter jo også en slags "stopper" for vårt forhold, da moren til barna er veldig vanskelig og vil gjerne ha faren til barna tilbake. Hun er vel litt på kanten, syns nå jeg, da hun snoker alt hun kan, vet mer om meg enn han gjør pga snoking (les: facebook, sms, msn osv), og kjører titt og ofte rundt i området jeg bor for å se etter meg og kjæresten min.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til hans "tidligere liv".. Noen gode tips fra noen som kanskje har vært i en lignende situasjon?

[Gjest jomfrua]

Hvis det er tilfelle som du skriver, så er nok dette en dame med store problemer med kjærlighetssorg og sikkert også redsel/utrygghet for fremtiden - hvordan den vil bli.

Mitt råd:

Skjerm deg på Facebook - vær kun tilgjengelig for de du føler behov å være tilgjengelig for.

Hvordan i all verden kan hun vite om din sms og msn.

Ta dine forbehold - forhold deg rolig og vern om deg.

Ikke la deg provosere, tenker jeg, for da kan du fort komme i unødig klinsj.

Stå oppreist som du er - ta dine forbehold - hold avstand - unngå dialog. Ting tar tid og hun har det helt sikkert ikke lett. Det er alltid flere sider av en sak

[InLoveWithLife]

Hvis det er tilfelle som du skriver, så er nok dette en dame med store problemer med kjærlighetssorg og sikkert også redsel/utrygghet for fremtiden - hvordan den vil bli.

Mitt råd:

Skjerm deg på Facebook - vær kun tilgjengelig for de du føler behov å være tilgjengelig for.

Hvordan i all verden kan hun vite om din sms og msn.

Ta dine forbehold - forhold deg rolig og vern om deg.

Ikke la deg provosere, tenker jeg, for da kan du fort komme i unødig klinsj.

Stå oppreist som du er - ta dine forbehold - hold avstand - unngå dialog. Ting tar tid og hun har det helt sikkert ikke lett. Det er alltid flere sider av en sak

Hei og takk for svar!

Selvfølgelig har hun det ikke lett. Jeg syns jo kjempe synd i henne! Og det har jeg sagt gang på gang til han også. At han ikke må "kjefte" på henne, for hun har det bare vondt. Men nå skal det sies at det var HUN som gjorde det slutt..

Facebook er vernet så mye som mulig, men hva gjør man når de har fått tilgang uten at noen skjønner hvordan?

Og med sms mener jeg hans sms..

Ja jeg håper det går over etterhvert. De krangler heldigvis ikke så mye nå lenger, men hun er fremdeles veldig kontrollerende. Hun har all kontroll, og det syns jeg er ubehagelig.

Provosere lar jeg meg egentlig ikke bli, jeg blir mer oppgitt. Og så tenker jeg på barna, noe jeg av og til føler at de ikke gjør. Men i kampens hete er det vel ikke like lett. Jeg syns veldig synd i barna når mor og far ikke klarer å samarbeide bedre, og jeg håper for barnas skyld at ting roer seg og blir bedre.

Men som sagt, jeg lar meg ikke provosere, og jeg tar avstand og ikke blander meg inn. Har aldri svart på sms`er som hun har sendt til meg. Har aldri møtt henne eller noe. Men når jeg får vite at hun har kjørt rundt i nabolaget mitt, har vært på butikken, på bensinstasjonen, på senteret osv når hun ikke har noen relasjoner til mitt nabolag og bor 30min unna, så blir jeg litt skeptisk..

[Gjest Gjest]

Ikke gjør HENNE til problemet. Du vet ikke noe om forholdet mellom dem annet enn det han har fortalt til SITT beste antar jeg.

Og det er HAN som må samarbeide og løse opp i problemene. Uansett hva de består i eller hvordan de oppstod.

[I Grosny]

Ikke gjør HENNE til problemet. Du vet ikke noe om forholdet mellom dem annet enn det han har fortalt til SITT beste antar jeg.

Og det er HAN som må samarbeide og løse opp i problemene. Uansett hva de består i eller hvordan de oppstod.

Kan det være aktuelt å levere tilbake gubben?

Hun x-dama, anser hun den dumpinga som sitt livs største tabbe? Er hun villig til å ta han i retur, og love å aldri dumpe han mer?

Kanskje gubben kunne bo hos henne , men at du kunne hatt samværsrett en dag i uka og annenhver helg?

Jeg vet det virker som jeg spøker drøyt, men det er bare min kreativitet som løper litt løpsk her. Det ligger en kjerne av alvor i dette.

[InLoveWithLife]

Kan det være aktuelt å levere tilbake gubben?

Hun x-dama, anser hun den dumpinga som sitt livs største tabbe? Er hun villig til å ta han i retur, og love å aldri dumpe han mer?

Kanskje gubben kunne bo hos henne , men at du kunne hatt samværsrett en dag i uka og annenhver helg?

Jeg vet det virker som jeg spøker drøyt, men det er bare min kreativitet som løper litt løpsk her. Det ligger en kjerne av alvor i dette.

Skjønte ikke heeelt hva du mente her da barna ikke er mine og jeg har heller ikke møtt de.. Og hvorfor skal jeg "levere tilbake gubben"?

[InLoveWithLife]

Ikke gjør HENNE til problemet. Du vet ikke noe om forholdet mellom dem annet enn det han har fortalt til SITT beste antar jeg.

Og det er HAN som må samarbeide og løse opp i problemene. Uansett hva de består i eller hvordan de oppstod.

Ikke meningen å gjøre henne og bare henne til problemet. Han er jo like mye "problemet" selv, for det er som du sier. Det er BEGGE TO som må samarbeide.. Men at hun snoker så mye på meg, syns jeg er ubehagelig..

[Gjest bae]

Kan det være aktuelt å levere tilbake gubben?

Hun x-dama, anser hun den dumpinga som sitt livs største tabbe? Er hun villig til å ta han i retur, og love å aldri dumpe han mer?

Kanskje gubben kunne bo hos henne , men at du kunne hatt samværsrett en dag i uka og annenhver helg?

Jeg vet det virker som jeg spøker drøyt, men det er bare min kreativitet som løper litt løpsk her. Det ligger en kjerne av alvor i dette.

:slår:

Dårlig idé.

[I Grosny]

Skjønte ikke heeelt hva du mente her da barna ikke er mine og jeg har heller ikke møtt de.. Og hvorfor skal jeg "levere tilbake gubben"?

Hun fortjener egentlig ikke gubben, siden hun har slengt han vekk.

Men jeg fleipa med at det var gubben som skulle løpe fram og tilbake mellom deg og henne, slik det egentlig er vanlig å sende barn.

Jeg ser egentlig mye tragisk i hele situsajonen, der alle på en måte er tapere, voksne og barn. Du og x.

Hadde det vært sharialover her, så hadde ikke situsjonen oppstått. Da hadde mammaen hans tatt ansvar når førstekona ikke strakk til og henta inn deg som andrekone. I realiteten så hadde nok mamma aldri godtatt førstekona, så hun hadde hentet deg som førstekone, og andrekone hadde han sikkert ikke hattt råd til.

[InLoveWithLife]

Hun fortjener egentlig ikke gubben, siden hun har slengt han vekk.

Men jeg fleipa med at det var gubben som skulle løpe fram og tilbake mellom deg og henne, slik det egentlig er vanlig å sende barn.

Jeg ser egentlig mye tragisk i hele situsajonen, der alle på en måte er tapere, voksne og barn. Du og x.

Hadde det vært sharialover her, så hadde ikke situsjonen oppstått. Da hadde mammaen hans tatt ansvar når førstekona ikke strakk til og henta inn deg som andrekone. I realiteten så hadde nok mamma aldri godtatt førstekona, så hun hadde hentet deg som førstekone, og andrekone hadde han sikkert ikke hattt råd til.

Heh, okey. Nei jeg syns ikke hun kan komme nå og si at hun angrer på valget da det var hun som gjorde det slutt, det var hun som ba han om å flytte..

Men ja, det er mye tragisk.. Og de som egentlig er taperne, er faktisk barna. Og det syns jeg er veldig dumt.. Har vurdert, både jeg og han faktisk, om det hadde vært best at vi gikk hver vår vei slik at ungene slapp dette, men vi vet begge to at hun kommer ikke til å godta at han får seg ny kjæreste uansett hvem dette er og når det skjer. Så derfor har vi valgt å stå sammen. Jeg er jo ikke i ungene liv ennå uansett, så de skjermes heldigvis for litt!

[Gjest AnonymBruker]

Så hva om hun snoker. Hun får bare snoke! Om hun leter deg opp på gata, så hils og smil. Hun er vel bare nyskjerrig. Vær positiv mot henne, og ikke si noe om dem hun kan 'ta' deg på. Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg, for husk at du skal kunne forholde deg til henne senere i livet, om du og din kjæreste flytter sammen, får barn.

[InLoveWithLife]

Så hva om hun snoker. Hun får bare snoke! Om hun leter deg opp på gata, så hils og smil. Hun er vel bare nyskjerrig. Vær positiv mot henne, og ikke si noe om dem hun kan 'ta' deg på. Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg, for husk at du skal kunne forholde deg til henne senere i livet, om du og din kjæreste flytter sammen, får barn.

Jeg lar henne snoke, og jeg har ikke konfrontert henne om noen ting. Men hun bruker ting i mot han uansett. Hun spør og graver med en gang hun har funnet ut av noe.

Jeg tror ingen av oss hadde gjenkjent hverandre om vi hadde møtt hverandre på gata helt egentlig.. Men jeg føler at hele privatlivet mitt er krenket, jeg kjenner ikke dama! Aldri møtt henne!! Jeg skjønner at hun er lei seg og at dette er tungt for henne, men det får da være grenser! Jeg er jo litt og med skeptisk i skrivende stund for at hun skal finne dette og skjønne at det er jeg som skriver! Jeg kan ikke svare folk på facebook på ting de spør om, med fare for at hun skal se! Det syns jeg er litt voldsomt.. Hun har bedt om at vi skal ta hensyn, og det gjør vi virkelig. Jeg legger ikke ut noenting som har med han, eller oss, å gjøre. Men likevel.. Jeg prøver virkelig! Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke har gjort noenting for å hverken såre henne, provosere henne, eller noe annet respektløst. Jeg skjønner at hun ikke respekterer meg, det hadde nok sikkert ikke jeg gjort heller. Men helt ærlig, jeg respekterer henne!! Jeg skjønner at dette er vondt! Men vi ble da ikke sammen for å såre henne..

[I Grosny]

Jeg lar henne snoke, og jeg har ikke konfrontert henne om noen ting. Men hun bruker ting i mot han uansett. Hun spør og graver med en gang hun har funnet ut av noe.

Jeg tror ingen av oss hadde gjenkjent hverandre om vi hadde møtt hverandre på gata helt egentlig.. Men jeg føler at hele privatlivet mitt er krenket, jeg kjenner ikke dama! Aldri møtt henne!! Jeg skjønner at hun er lei seg og at dette er tungt for henne, men det får da være grenser! Jeg er jo litt og med skeptisk i skrivende stund for at hun skal finne dette og skjønne at det er jeg som skriver! Jeg kan ikke svare folk på facebook på ting de spør om, med fare for at hun skal se! Det syns jeg er litt voldsomt.. Hun har bedt om at vi skal ta hensyn, og det gjør vi virkelig. Jeg legger ikke ut noenting som har med han, eller oss, å gjøre. Men likevel.. Jeg prøver virkelig! Jeg kan med hånden på hjerte si at jeg ikke har gjort noenting for å hverken såre henne, provosere henne, eller noe annet respektløst. Jeg skjønner at hun ikke respekterer meg, det hadde nok sikkert ikke jeg gjort heller. Men helt ærlig, jeg respekterer henne!! Jeg skjønner at dette er vondt! Men vi ble da ikke sammen for å såre henne..

Kjærlighetssorg er jo på en måte galskap. Og det er vondt. Så det er jo helt normalt at hun er litt gal nå. Jeg tror det vil roe seg, og håper det roer seg i løpet av året, og da vil jo alt bli litt greiere.

På en måte er det nok godt for henne at typen hennes har fått bra dame. Det spikrer jo igjen døra slik at hun slipper å fornye kjærlighetssorgen, og det blir lettere for henne å gå videre. Og så er det godt for henne at han som hun elsker, men ikke klarte å ta vare på, blir tatt godt vare på.

Hvis du klarer å framstå som hyggelig, rolig og snill for henne, så vil hun tro at hennes x har det godt, og at du vil bli en god stemor.

[Gjest Ekskona/spionen]

Hei, jeg er dvs. var ekskona som spionerte og kjørte rundtomkring. Jeg sendte aldri sms eller besøkte butikker i nærheten osv., men jeg hadde det ganske travelt til tider.

I vårt tilfelle var det han som gikk, hadde hatt en annen i årevis og jeg ble desperat. Ville ikke miste verken mann, familie eller alt det andre som sto på spill. Når det er sagt, var eksen en god medspiller for han holdt også meg varm i faktisk et helt år etter bruddet, bare at da var jeg ´elskerinnen´. Og jeg kjørte rundt for å se om han løy fortsatt....Og det gjorde han. Desperasjonen og fortvilelsen min var enorm.

Derfor bør du kanskje se hva din nye kjæreste gjør for å avslutte med ekskona, dersom han er klar og tydelig også til henne når de er på tomannshånd, vil hun etterhvert innse at det er slutt. Gjør han ikke det, men holder henne fortsatt varm, er det også med og bidrar til spioneringen. En periode ihvertfall. Hun vil nok etterhvert innse realiteten, men når det er sagt, tror jeg aldri det er lurt å inngå et forhold med en nyskilt. Det kan fort bli altfor mye styr, hvordan enn man ser på det.

Men for all del, lykke til, du kan være den som gjør at ingen regel uten unntak!

[InLoveWithLife]

Kjærlighetssorg er jo på en måte galskap. Og det er vondt. Så det er jo helt normalt at hun er litt gal nå. Jeg tror det vil roe seg, og håper det roer seg i løpet av året, og da vil jo alt bli litt greiere.

På en måte er det nok godt for henne at typen hennes har fått bra dame. Det spikrer jo igjen døra slik at hun slipper å fornye kjærlighetssorgen, og det blir lettere for henne å gå videre. Og så er det godt for henne at han som hun elsker, men ikke klarte å ta vare på, blir tatt godt vare på.

Hvis du klarer å framstå som hyggelig, rolig og snill for henne, så vil hun tro at hennes x har det godt, og at du vil bli en god stemor.

Takk for et godt svar.

Jeg også tror nok det kommer til å roe seg.. Det har jo blitt bedre nå den siste tiden.. Men så kommer det noen småting, som hun ikke har noe med, og så blir det et helvete...

Men vi får bare gi henne tid. Slike ting er jo alltid vondt, og jeg tror det er vondere når det er barn i bildet.. Jeg håper hun kommer seg videre og finner en ny mann hun kan bli lykkelig med

[InLoveWithLife]

Hei, jeg er dvs. var ekskona som spionerte og kjørte rundtomkring. Jeg sendte aldri sms eller besøkte butikker i nærheten osv., men jeg hadde det ganske travelt til tider.

I vårt tilfelle var det han som gikk, hadde hatt en annen i årevis og jeg ble desperat. Ville ikke miste verken mann, familie eller alt det andre som sto på spill. Når det er sagt, var eksen en god medspiller for han holdt også meg varm i faktisk et helt år etter bruddet, bare at da var jeg ´elskerinnen´. Og jeg kjørte rundt for å se om han løy fortsatt....Og det gjorde han. Desperasjonen og fortvilelsen min var enorm.

Derfor bør du kanskje se hva din nye kjæreste gjør for å avslutte med ekskona, dersom han er klar og tydelig også til henne når de er på tomannshånd, vil hun etterhvert innse at det er slutt. Gjør han ikke det, men holder henne fortsatt varm, er det også med og bidrar til spioneringen. En periode ihvertfall. Hun vil nok etterhvert innse realiteten, men når det er sagt, tror jeg aldri det er lurt å inngå et forhold med en nyskilt. Det kan fort bli altfor mye styr, hvordan enn man ser på det.

Men for all del, lykke til, du kan være den som gjør at ingen regel uten unntak!

Ikke det at det har så mye å si, men de var ikke gift.. "Bare" samboere..

Han har sagt helt klart at det er slutt mellom oss, men prøver å si minst mulig om oss slik at hun skal slutte å spørre.. Men det hjelper jo ikke..

Det hadde vært slutt en stund i grunn, men jo, det var nok litt for tidlig for oss å bli sammen da vi ble det. Men jeg visste ikke hele "historien" før jeg var forelska i han, og da var det vanskelig å ikke la følelsene styre. Vi har rukket å bli utrolig glad i hverandre, og vi har vært igjennom sikkert mer enn gjennomsnittlige par går gjennom det første året, og det på to måneder. Og med tanke på alt det, har vi fått et ganske så seriøst forhold med en gang. Det er jo også fordi det er unger i bildet, og da kan man ikke "bare ha noe på gang for å se hva som skjer". Som sagt, vi har blitt veldig glad i hverandre og jeg tror faktisk vi kommer til å klare dette. Selv om det er tungt til tider, og begge blir slitne av og til, så veier det positive mye opp for det negative. Heldigvis ellerså hadde jeg gått for 1,5mnd siden hehe..