28 og tilbake på skolebenken

[Gjest Lora]

Da skal jeg altså tilbake på skolebenken igjen.

Gruer meg litt. Jeg har aldri hadd så mange venner og akkurat nå er jeg nærmest venneløs. Jeg er litt sjenert (for opptatt av at folk skal like meg så jeg prøver å si de rette tingene hele tiden og bruker tiden på å pønske ut hva jeg skal si..) og jeg roper heller ikke høyest av alle.

Når jeg har studert før så har jeg aldri vært med i "gjengen" og det har tatt meg lang tid å bli kjent med folk. Nå føler jeg det enda værre da jeg mest sannsynlig kommer til å være en av de få som er over 25 år og kanskje vil de andre se på meg som ei gammel kjærring..

Jeg gidder allikevel ikke å tvinge frem vennskap. Jeg gidder ikke å saumfare facebook etter å finne folk fra klassen første skoledag.

Hvordan blir man en del av "gjengen" egentlig? Jeg ser på meg selv (og får høre at jeg er) som en blid person med masse godt humør og jeg ler mye og lager ablegøyer men er også god til å lytte..hjelpe meg,dette høres ut som en kontaktannonse..

Uansett,du som har masse venner,hvordan fikk du dem? spm er spesielt rettet til deg som studerer

[Gjest Gjest]

Gammel kjerring?? HAAAAAAAAAAAAAHAhAHAHAHAHAHHA.... øh.. hva skal jeg si, jeg blir 38 og begynner 16/8... Og jeg lar være å tenke og så tar jeg en dag om gangen. Jeg tror det går lettere enn man innbilder seg i alle fall. Og alt blir garantert annerledes enn man tror!

Og helt sikkert flere med samme tanker som deg når de møter opp første dagen.

Lykke til med studiene!

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har det litt slik som deg TS - har ikke så veldig stort nettverk av venner rundt meg fra før av, og ikke så flink med det sosiale. Nå begynner jeg å studere, i en alder av 25 år, på en stor høgskole nå i august, og jeg både gruer og gleder meg... Men prøver å se på det som en utfordring og en ny start med mange nye muligheter. Skal prøve å ta en dag av gangen, og være åpen for å komme i prat og bli kjent med nye mennesker Vil tro at man ikke er aleine med den samme følelsen og usikkerheten som deg

Masse lykke til med studiene!

[MissStiles]

Du kommer helt sikkert ikke til å være den eneste som er oevr 28år. Jeg begynte å studere for 3år siden. Da var jeg 25år. Jeg følte meg gammel men jeg så fort at jeg ikke var den eneste som var over 25år. Flere over 30år i klassen min. Så tror ikke du trenger å bekymre deg over det. Og du kommer helt sikkert til å bli kjent med noen. Det er mange som kommer til en ny by for å studere uten å kjenne noen.

Lykke til!

[Gjest Ellen1989]

Hei. Jeg er desverre ikke målgruppen for dem du ville ha svar fra, men jeg vil bare si at jeg vet hvordan det er.

Jeg har pga. to alvorlige diagnoser (som har gjort meg hjemmeværende i 2 år) fullført videregående skole ved å studere hjemme selv, og begynner selv på univeristetet nå i August. Jeg kjenner ingen andre enn et par kompiser av samboeren min, og det har vært vanskelig å ikke være bitter på de som har "glidd gjennom vgs". Jeg er 20 år. Jeg har glemt hvordan det er å ha ei venninne, fordi jeg har vært isolert - og jeg har møtt mye skepsis fra gamle venner.

Over til det jeg ville si til deg TS: Når du kommer ut der og møter mennesker med like interesser, tror jeg også det vil gå litt av seg selv. Jeg har stort sett alltid koblet meg til jenter som er eldre enn meg, fordi jeg føler meg litt mer hjemme hos dem - og det tror jeg det er mange som gjør.

Vær ung i sinnet, leken og åpen. Jeg vet det kan være ekkelt å tørre å si noe, og i allefall ta initiativet. Men det er mange som går med disse tankene, og de fleste er selv bekymret for å si noe dumt. Det jeg tror eg viktig å gjøre, er å delta, delta og delta. De fleste melder seg på det ene og det andre, og det er en skikkelig lur måte å gli litt inn i ting på!

Men det er bare å kaste seg ut i det. Det har i allefall jeg tenkt å gjøre..

[Gjest Gjest]

Tusen takk for oppmuntrende svar!

Ja,det er nok lurt å delta på masse. Med en av landets beste fadderordninger så skal det vel bli nok å finne på

Håper bare jeg tør å delta så mye som jeg gir utrykk for her nå

Lykke til til dere alle sammen :D

[meandmyself]

Tusen takk for oppmuntrende svar!

Ja,det er nok lurt å delta på masse. Med en av landets beste fadderordninger så skal det vel bli nok å finne på

Håper bare jeg tør å delta så mye som jeg gir utrykk for her nå

Lykke til til dere alle sammen :D

hei på deg, jeg er 28 og skal tilbake på skolebenken fra august skjø godt,men gleder meg og gruer meg litt også,men gleder meg mest

må også legge til at jeg er 3 barns mor,og var hos rådgiver idag,merker fort at jeg mangler "voksen ord" for å snakke etter å ha vært hjemme værende med små barn med lite voksenkontakt.

men gleder meg,så du er ikke alene

[Gjest AnonymBruker]

Jeg er 29 år og skal flytte til en annen by og begynne å studere nå til høsten. Jeg er ikke særlig utadvendt og har vanskelig for å bli kjent med folk. En annen ting er at jeg føler meg for gammel til å bli med på faddergruppe med 19-20åringer som sikkert er klar for mye mer lek og sprell enn det jeg som snart 30 år er...Så jeg er bekymret for hvordan studietiden min kommer til bli siden jeg sikkert er en av de få "eldre" på studiet mitt. Og selv om det skulle være noen flere på min alder så er det jo ikke sikkert at jeg kommer til å få så god kontakt med dem. Det er jo viktig å ha noen studievenner å studere med så jeg håper jeg ikke blir helt alene.

[Cata]

Hvordan blir man en del av "gjengen" egentlig? Jeg ser på meg selv (og får høre at jeg er) som en blid person med masse godt humør og jeg ler mye og lager ablegøyer men er også god til å lytte..hjelpe meg,dette høres ut som en kontaktannonse..

Uansett,du som har masse venner,hvordan fikk du dem? spm er spesielt rettet til deg som studerer

Hm, tja, jeg kan ikke si jeg hadde masse venner i 2. runde med studier, men jeg jobbet heller ikke veldig for det. Var ca. på din alder da jeg valgte å studere videre etter noen år i arbeidslivet og jeg løste venneproblemet med å menge meg sammen med noen andre jenter (eh...kvinner?) som også var litt eldre enn resten av medstudentene. Det ble disse 3 jeg "hang sammen med" og så var jeg ellers på hils med de andre i gruppen.

Jeg kunne sikkert glidd litt greiere inn i systemet hvis jeg hadde vært med på litt fler studentaktiviteter, men jeg var så heldig at jeg også hadde andre venner i studiebyen så jeg la ikke all energi i å skaffe meg masse studentvenner.

[Gjest Susanne]

Godt å lese at vi er flere der ute :)Jeg er også 28 år, skal begynne på høgskole nå i august. Grugleder meg! Har også litt vanskelig for å komme inn i gjengen som deg, men tenker at det viktigste er å klare det bra på studiet.

Håper det er flere "eldre" studenter i klassen, litt kjipt hvis alle er 19/20.. men regner med det siden jeg begynner på sykepleien. Er vel endel som tar sykepleien etter å ha jobbet en stund også.

Jeg er ung til sinns og utenpå, men regner med de tror jeg er en kjerring når de hører jeg er 28 og gift tobarnsmor :gjeiper: Men det er jeg slett ikke..hehe.

[Gjest Ts]

Jeg er 29 år og skal flytte til en annen by og begynne å studere nå til høsten. Jeg er ikke særlig utadvendt og har vanskelig for å bli kjent med folk. En annen ting er at jeg føler meg for gammel til å bli med på faddergruppe med 19-20åringer som sikkert er klar for mye mer lek og sprell enn det jeg som snart 30 år er...Så jeg er bekymret for hvordan studietiden min kommer til bli siden jeg sikkert er en av de få "eldre" på studiet mitt. Og selv om det skulle være noen flere på min alder så er det jo ikke sikkert at jeg kommer til å få så god kontakt med dem. Det er jo viktig å ha noen studievenner å studere med så jeg håper jeg ikke blir helt alene.

Kan jeg spørre om hvilken by?

Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg føler meg egentlig ikke for gammel for fest og fjas og fanteri..men det er faktisk den der alderen som bekymrer meg litt. Har hadd sommerjobb i sommer ilag med folk som er mellom 18 og 21 og selv om de fleste var reale og slikt så merka jeg aldersforskjellen i når vi snakket om ting. Bruken av ord og hvilket syn på livet man har osv...det høres kanskje blærete ut men...

[Gjest Susanne]

Det jeg er mest redd for er å være den eldste i klassen, men tror og håper ikke jeg er det Men kan jo ikke vite det før jeg begynner. Er jo greit med folk på ens egen alder på skolen også, så har en noen å identifisere seg mer med. Er jo på et helt annet stadie enn en 20 åring feks, da jeg er gift, har barn, egen bolig og alt det der i tillegg til å være 8 år eldre enn dem..

[Gjest Susanne]

Ikke at alle på 28 har barn altså, men uansett er det jo forskjell på en 20-åring og en 28-åring

[Gjest Mie]

Hei

jeg var 38 når jeg begynte å studere, og vi var 13 stk i klassen som var fra 30 til 57 år. Jeg var med andre ord 40 år når jeg var ferdig. Venner vil nok dukke opp etterhvert. Om det er universitet eller høyskole du skal på er det jo ofte slike fadderordninger der man samles en jeng og går ut første uker. (Bli kjent ordning). Lykke til.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har det akkuratt sånn som deg TS.

Trodde jeg var den eneste, men ser at det er mange fler som har det som oss.

Det er litt godt å høre, for jeg har ikke møtt noen som sliter som meg - som er stille, sjenert, tilbakeholden.

Når jeg er med de jeg kjenner godt er jeg blid og utadvent og morsom. Da er jeg meg selv.

Å bli kjent med nye mennesker tar lang tid, jeg lurer alltid på om jeg er pen nok, eller bra nok eller interessant nok.

Jeg er 29 år, og jeg sliter med det sosiale. Jeg var sosial før og hadde gode venner, men siden jeg falt utenfor samfunnet en lang periode har jeg mistet kontakten med det meste.

Har så og si vært helt alene de siste årene og blitt veldig isolert.

Begynte å studere ifjor høst, da jeg var 28, men det gikk dårlig. Tror overgangen var stor fra å være alene til å ha mange mennesker rundt meg hver dag. Det var ikke lett når jeg itillegg så veldig ung ut - alle trodde jeg var 19/20 år. Så jeg fikk helt vondt i magen når jeg måtte si hvor gammel jeg var og mange reagerte så sterkt. Følte at det var noe galt med meg, og til slutt bare gikk jeg alene.

Jeg kan godt være venner med de som er 20 eller 24, men jeg blir så usikker på om de vil være venn med meg.

De som er på min alder tror også jeg er veldig ung, så jeg er redd de skal se rart på meg også.

Skal begynne å studere på nytt til denne høsten og håper det går bedre denne gangen.

Kommer nok ikke til å få noen venner dette året, siden jeg bare tar vgs-fag.

Til neste høst skal jeg begynne å studere for alvor, så da håper jeg at jeg finner noen å være med på skolen. Og da er jeg 30!!!

Klem fra Vilde

[Gjest AnonymBruker]

Ikke at alle på 28 har barn altså, men uansett er det jo forskjell på en 20-åring og en 28-åring

Nei, jeg er 29 og har aldri hatt kjæreste. Har null erfaring og føler meg ganske så dum skal prøver ¨studere og få meg et liv så sent i livet.

Derfor er det lettere for meg å indentifisere meg med 20-åringer enn 30-åringer, selv om jeg tenker som er 30-åring.

Hilsen Vilde

[Gjest hare]

det er bare en ting å gjøre for å få det sosialt i studietiden, og det er å delta på de frivillige aktivitetene.

når man er 28 er kanksje ikke "fylleaktivitetene" det mest spennende, der vanker også mest av de aller yngste.

jeg hadde valgt en aktivitet som gir både faglig utbytte og sosialt samvær - man trenger slett ikke være verdens midtpunkt for å kunne ha det sosialt der.

det er mitt beste tips

[Gjest AnonymBruker]

det er bare en ting å gjøre for å få det sosialt i studietiden, og det er å delta på de frivillige aktivitetene.

når man er 28 er kanksje ikke "fylleaktivitetene" det mest spennende, der vanker også mest av de aller yngste.

jeg hadde valgt en aktivitet som gir både faglig utbytte og sosialt samvær - man trenger slett ikke være verdens midtpunkt for å kunne ha det sosialt der.

det er mitt beste tips

Har du noen tips til hvilke aktiviteter som ikke er "fylleaktiviteter"?

[Gjest gjest]

Kan du ikke se på studiene som en ny og genuin mulighet til å bli kjent med nye mennesker på da?? Jeg er 34 år og begynner på studier den 16.08 (UIA) og ser virkelig frem til å treffe nye mennesker der da jeg har få venner å omgås i det daglige. Studiet går over tre år og da tenker jeg at vi også har god tid til å bli godt kjent med hverandre sånn at førsteintrykket ikke vil være avgjørende på samme måte som ellers Lykke til!

[Gjest Gjest]

Gammel kjerring?? HAAAAAAAAAAAAAHAhAHAHAHAHAHHA.... øh.. hva skal jeg si, jeg blir 38 og begynner 16/8... Og jeg lar være å tenke og så tar jeg en dag om gangen. Jeg tror det går lettere enn man innbilder seg i alle fall. Og alt blir garantert annerledes enn man tror!

Og helt sikkert flere med samme tanker som deg når de møter opp første dagen.

Lykke til med studiene!

Jeg er også 38 og skal begynne å studere. Visste ikke at jeg var totalt kjerring.

Til dere to (unge) som bekymrer dere så mye: Dere finner sikkert noen som passer for dere på studiet. Noen som er litt voksen for alderen, eller kanskje noen på deres egen alder. Dere bør bare være mest mulig avslappet, så går tingene mer av seg selv.