Svelge angst!

[AnonymBruker]

Den 5.9.2012 at 2.07, Gjest Anonym skrev:

Hvordan har dere det med kaffe og andre koffeinholdige drikker? Jeg opplever at kroppen og halsen blir mindre anspent og da gjør det enklere når jeg ikke drikker det. Jeg elsker kaffe, men har kuttet det ut for å gjøre det litt lettere i alle fall.

Har hørt at angst kan forverres av koffein

Anonymkode: cd173...9e8

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kom på en mulig årsak til at jeg har det sånn.

For da jeg var 10 år fikk jeg et stort drops i halsen! Moren min så ikke at jeg holdt på å kveles, hun bare lurte på hva jeg drev meg og jeg prøvde å peke på halsen og var desperat og tenkte min siste time var kommet, fikk jo ikke puste eller snakke!

Endelig forstod hun at jeg hadde fått noe i halsen, og tok heimlich manøver på meg, stod bak meg og presset, menhusker hun måtte gjøre det noen ganger før dropset endelig spratt ut, sikkert 2 meter... og jeg gispet etter pusten! Var dritrett og skalv lenge etterpå... så det spørs om denne frykten sitter igjen i meg ennå... og at det er derfor jeg vegrer meg når jeg spiser tabletter i alle fall. Matangsten er stort sett borte, men jeg merker at når jeg er forkjølet blir svelgeangsten verre.

Anonymkode: cd173...9e8

Jeg vet om SÅ mange barn som har fått drops i halsen, syns faktisk ikke barn skal få store, harde drops av den grunnen. 

Ellers har jeg hatt denne svelgeangsten i 6 år, den begynte å bli bedre etter 4 år, men etter en traumatisk hendelse i fjor ble den verre enn noen gang så jeg levde på næringsdrikker. Begynte å bli litt bedre igjen nylig etter delvis eksponering og at jeg har kommet meg over hendelsen, men spiser jeg foran andre enn samboer stopper det opp og er umulig å få ned. Blir støl også munnstøl i timesvis. 

Anonymkode: fbf1e...d15

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om SÅ mange barn som har fått drops i halsen, syns faktisk ikke barn skal få store, harde drops av den grunnen. 

Ellers har jeg hatt denne svelgeangsten i 6 år, den begynte å bli bedre etter 4 år, men etter en traumatisk hendelse i fjor ble den verre enn noen gang så jeg levde på næringsdrikker. Begynte å bli litt bedre igjen nylig etter delvis eksponering og at jeg har kommet meg over hendelsen, men spiser jeg foran andre enn samboer stopper det opp og er umulig å få ned. Blir støl også munnstøl i timesvis. 

Anonymkode: fbf1e...d15

Jeg har tre ganger vært på sykehus og fått intravenøst da jeg ikke klarte å drikke. Jeg nektet å bruke alkohol eller tabletter.

I ettertid ser jeg at det var i det vel staeste laget, men men.

Uansett. Jeg har i perioder og enkelte ganger de siste 10 årene opplevd at det å drikke var en lek. En gang var en sommer med kjæresten da alt var flott, med mye sol, lite bekymringer, tur i fjellet med mer. En annen gang var da jeg skulle flytte hjem for en periode og ting så lyst ut for fremtiden. Lyse fremtidsutsikter og der det sosiale livet fikk seg et løft.

Jeg har også to traumatiske hendelser fra barndommen der jeg nesten ble kvalt, og en i nyere tid, men slik jeg ser det så er det ikke dette som er problemet for meg. Det er lett å tro det. Jeg har mere tro på at andre problemer i barndommen er en del av årsaken, med skilte foreldre og mye frykt og en var personlighet. Men det er ikke noen unnskyldning.

Jeg må spørre meg hva jeg kan gjøre for å bli mere avspent. Først må jeg se på frykten. Frykt er tanker. Å bli fri fra frykt er alfa omega. Altså psykologisk frykt. Om angst er følelsen av frykt (tanker) så må det tas tak i. Jeg tror også at man må spørre seg selv om hva som er problemet og vente på svar. Ofte vet vi selv hva som er problemet, men det betyr ikke at vi finner en løsning med en gang...

Å gå rundt med et stille sinn og bruke tankene når det trengs er jo det optimale, men det er vel de færreste som har den "evnen". Når jeg kjenner at de negative tankene strømmer på og kommer som stikkende piler fra intet så tvinger jeg meg til å gjøre noe. Å ligge i den lidelsen er veldig dårlig for kroppen. Det er mye man kan gjøre når tankene herjer: jogge, gym, se en film, gå barbent på tunet, ta seg et bad, høre noe lystig musikk, klemme et kjæledyr, prøve å sosialisere det man kan om det bare er å gå på et kjøpesenter, snu sine tanker (som er fryktelig vanskelig men som MÅ læres), danse, svømme, attention away from thinking, lære seg sinnemestring, etc.

Jiddu Krishnamurti snakker mye om frykt. Det er klart at om man har 100 000 fryktfulle tanker hver dag som gir spenninger så går man rundt med vanvittige spenninger i kroppen, som setter seg i brystet og i halsregionen og hodet. Observer dine tanker litt hver dag og skriv dem ned. Gjør det til en vane å observere tanker. Det er ok om det bare er negative tanker. Bare observer og skriv dem ned. Når vi observerer er vi nøytral. Observer. Ikke gå inn i tanken, om det er negativt eller positivt. Bare observer.

Jeg vet at å drikke vann i perioder er en kamp for meg. Jeg lar derfor da være å drikke vann (kun litt på morgenen) og drikker smoothies, yoghurt, green smoothies etc. Å kjempe i meg tynn drikke skaper spenninger. Jeg unngår det. På restaurant spiser jeg mat som jeg klarer.

Min største utfordring er å løse opp i grusomme familierelasjoner og sosiale relasjoner og ellers rydde opp i ting som herjer med hodet og tankene, og ikke minst finne roen og prøve å ha et mest mulig stille sinn.

Jeg tror også det er viktig å fylle opp hjertet: være i naturen, følge sin lidenskap og sine drømmer, oppleve litt glede og kjærlighet og fylle opp hjertet med glede, kjærlighet og skjønnhet og frihet. Det er disse tingene Jiddu Krishnamurti og den positive psykologien snakker og som er fryktelig viktig. 

Massasje, et boblebad, en klem, bevegelsestrening løser opp i muskler. Alt som er godt for kroppen er godt for hodet.

Slappe av i kjeven er viktig, og prøve å ikke bite så mye i sinne. Noen har også biteskinne om natta.

Jeg tror det viktigste (for meg) er å forstå at det er ikke svelg-mekanismen det er noe i veien med. Jeg har undersøkt den tre ganger på sykehus og privatklinikk. Det er alvorlige spenninger som må løses opp og ikke minst tanker som skaper uendelig mange følelser og spenninger 24/7. Om vi klarer å kutte ut tanken på at det er svelget som er problemet så er vi kommet et stykke på vei. Ignorer svelg-problemet og si at det går bedre og bedre dag for dag. Men husk: når det begynner å gå bedre så ønsker angsten seg tilbake. Derfor ha en langsiktig plan med avspenning og ikke havn i gamle mønster når det begynner å gå bedre. Fryktfulle tanker ønsker å være i senter og å dominere. Utfordringen er å ikke la det skje.

Alle monner drar. Vanvittige spenninger tar tid å løse opp. Det er mulig å bli helt bra, men man må også se på sin adferd og hva som skaper spenninger, frustrasjon, sinne, håpløshet og alle slags vonde følelser. Alle vonde tanker skaper vonde følelser som skaper spenninger. Gode tanker eller ingen tanker skaper gode følelser og løser opp spenninger.

Ingen støtte fra famlie, venner og helsepersonell er med på å skape spenninger i seg selv. Derfor må vi stå sammen på dette forumet. Sammen kan vi bli fri fra frykt og spenninger. Mitt møte med helsepersonell har bare skapt mer spenninger. Det samme gjelder mine møter med NAV og sosialtjenesten.

En liste over alt som reduserer frykt og spenninger er en god start, og ikke minst en liste over alt som skaper avspenning, glede og lykke.

 

 

Anonymkode: 0c8ce...10d

[AnonymBruker]

Den 11.9.2016 at 17.47, AnonymBruker skrev:

Jeg har tre ganger vært på sykehus og fått intravenøst da jeg ikke klarte å drikke. Jeg nektet å bruke alkohol eller tabletter.

I ettertid ser jeg at det var i det vel staeste laget, men men.

Uansett. Jeg har i perioder og enkelte ganger de siste 10 årene opplevd at det å drikke var en lek. En gang var en sommer med kjæresten da alt var flott, med mye sol, lite bekymringer, tur i fjellet med mer. En annen gang var da jeg skulle flytte hjem for en periode og ting så lyst ut for fremtiden. Lyse fremtidsutsikter og der det sosiale livet fikk seg et løft.

Jeg har også to traumatiske hendelser fra barndommen der jeg nesten ble kvalt, og en i nyere tid, men slik jeg ser det så er det ikke dette som er problemet for meg. Det er lett å tro det. Jeg har mere tro på at andre problemer i barndommen er en del av årsaken, med skilte foreldre og mye frykt og en var personlighet. Men det er ikke noen unnskyldning.

Jeg må spørre meg hva jeg kan gjøre for å bli mere avspent. Først må jeg se på frykten. Frykt er tanker. Å bli fri fra frykt er alfa omega. Altså psykologisk frykt. Om angst er følelsen av frykt (tanker) så må det tas tak i. Jeg tror også at man må spørre seg selv om hva som er problemet og vente på svar. Ofte vet vi selv hva som er problemet, men det betyr ikke at vi finner en løsning med en gang...

Å gå rundt med et stille sinn og bruke tankene når det trengs er jo det optimale, men det er vel de færreste som har den "evnen". Når jeg kjenner at de negative tankene strømmer på og kommer som stikkende piler fra intet så tvinger jeg meg til å gjøre noe. Å ligge i den lidelsen er veldig dårlig for kroppen. Det er mye man kan gjøre når tankene herjer: jogge, gym, se en film, gå barbent på tunet, ta seg et bad, høre noe lystig musikk, klemme et kjæledyr, prøve å sosialisere det man kan om det bare er å gå på et kjøpesenter, snu sine tanker (som er fryktelig vanskelig men som MÅ læres), danse, svømme, attention away from thinking, lære seg sinnemestring, etc.

Jiddu Krishnamurti snakker mye om frykt. Det er klart at om man har 100 000 fryktfulle tanker hver dag som gir spenninger så går man rundt med vanvittige spenninger i kroppen, som setter seg i brystet og i halsregionen og hodet. Observer dine tanker litt hver dag og skriv dem ned. Gjør det til en vane å observere tanker. Det er ok om det bare er negative tanker. Bare observer og skriv dem ned. Når vi observerer er vi nøytral. Observer. Ikke gå inn i tanken, om det er negativt eller positivt. Bare observer.

Jeg vet at å drikke vann i perioder er en kamp for meg. Jeg lar derfor da være å drikke vann (kun litt på morgenen) og drikker smoothies, yoghurt, green smoothies etc. Å kjempe i meg tynn drikke skaper spenninger. Jeg unngår det. På restaurant spiser jeg mat som jeg klarer.

Min største utfordring er å løse opp i grusomme familierelasjoner og sosiale relasjoner og ellers rydde opp i ting som herjer med hodet og tankene, og ikke minst finne roen og prøve å ha et mest mulig stille sinn.

Jeg tror også det er viktig å fylle opp hjertet: være i naturen, følge sin lidenskap og sine drømmer, oppleve litt glede og kjærlighet og fylle opp hjertet med glede, kjærlighet og skjønnhet og frihet. Det er disse tingene Jiddu Krishnamurti og den positive psykologien snakker og som er fryktelig viktig. 

Massasje, et boblebad, en klem, bevegelsestrening løser opp i muskler. Alt som er godt for kroppen er godt for hodet.

Slappe av i kjeven er viktig, og prøve å ikke bite så mye i sinne. Noen har også biteskinne om natta.

Jeg tror det viktigste (for meg) er å forstå at det er ikke svelg-mekanismen det er noe i veien med. Jeg har undersøkt den tre ganger på sykehus og privatklinikk. Det er alvorlige spenninger som må løses opp og ikke minst tanker som skaper uendelig mange følelser og spenninger 24/7. Om vi klarer å kutte ut tanken på at det er svelget som er problemet så er vi kommet et stykke på vei. Ignorer svelg-problemet og si at det går bedre og bedre dag for dag. Men husk: når det begynner å gå bedre så ønsker angsten seg tilbake. Derfor ha en langsiktig plan med avspenning og ikke havn i gamle mønster når det begynner å gå bedre. Fryktfulle tanker ønsker å være i senter og å dominere. Utfordringen er å ikke la det skje.

Alle monner drar. Vanvittige spenninger tar tid å løse opp. Det er mulig å bli helt bra, men man må også se på sin adferd og hva som skaper spenninger, frustrasjon, sinne, håpløshet og alle slags vonde følelser. Alle vonde tanker skaper vonde følelser som skaper spenninger. Gode tanker eller ingen tanker skaper gode følelser og løser opp spenninger.

Ingen støtte fra famlie, venner og helsepersonell er med på å skape spenninger i seg selv. Derfor må vi stå sammen på dette forumet. Sammen kan vi bli fri fra frykt og spenninger. Mitt møte med helsepersonell har bare skapt mer spenninger. Det samme gjelder mine møter med NAV og sosialtjenesten.

En liste over alt som reduserer frykt og spenninger er en god start, og ikke minst en liste over alt som skaper avspenning, glede og lykke.

 

 

Anonymkode: 0c8ce...10d

 

Anonymkode: 0c8ce...10d

[AnonymBruker]

Den 11.9.2016 at 8.37, AnonymBruker skrev:

Jeg vet om SÅ mange barn som har fått drops i halsen, syns faktisk ikke barn skal få store, harde drops av den grunnen. 

Ellers har jeg hatt denne svelgeangsten i 6 år, den begynte å bli bedre etter 4 år, men etter en traumatisk hendelse i fjor ble den verre enn noen gang så jeg levde på næringsdrikker. Begynte å bli litt bedre igjen nylig etter delvis eksponering og at jeg har kommet meg over hendelsen, men spiser jeg foran andre enn samboer stopper det opp og er umulig å få ned. Blir støl også munnstøl i timesvis. 

Anonymkode: fbf1e...d15

 

Anonymkode: 0c8ce...10d

[AnonymBruker]

Den 26.11.2010 at 11.56, Becka skrev:

 

 

Nå virker jeg sikkert veldig dum, men hva er det??

 

Jeg har samme problem. Ikk no særlig...

 

Anonymkode: 0c8ce...10d

[AnonymBruker]

Den 7.1.2011 at 8.41, Gjest waldo skrev:

Hvordan har julen og nyttårsaften vært for dere? Her har det gått mye i sobril til de måltidene som jeg absolutt må delta på. Lillejulaften, julaften og nyttårsaften. Jeg spiser meg aldri helt mett. Jeg klarer ikke å nyte mat, det er bare brennstoff for meg, og vil bli fortest mulig ferdig med det. Gruer meg som en hund til neste fredag, da fyller moderen år, og det vil være iallefall 18 gjester. Huff og huff. Siden jeg bor hjemme kan jeg ikke rømme eller plutselig få influensa.

 

Anonymkode: 0c8ce...10d

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg i dag? 

Anonymkode: 1da66...e71