3 eller 4 1/2 års mellomrom mellom barna?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg lurer på hvilke erfaringer dere har når det gjelder aldersforskjell på barn.

Vi har en datter på 2 år, og lurer veldig på når vi skal prøve på nr 2.

Jeg er ferdig med en bachelor til våren, og mangler da ett år praktisk-pedagogisk utdanning før jeg er ferdig lærer.

Vi håper i utgangspunktet på å få nr 2 idet bacheloren er ferdig, og det blir da 3 års aldersforskjell. Men økonomisk sett er det lurt å vente enda 1 1/2 år, til at jeg er ferdig med pedagogikken og har jobbet et halvår. Vi klarer oss greit økonomisk i dag, men drømmer selvsagt om et ekstra soverom og å ikke måtte snu på krona til stadighet.

Hva ville du ha gjort?

Er det egentlig noen forskjell på å få barn med 3-4-5 års aldersforskjell?

Kan legge til at vi vil i utgangspunktet bare ha to barn. Jeg er 23 og han 28, og vi har liksom alltid sett for oss å bli ferdig med barn tidlig. Men det frister også veldig å bli ferdig med utdanninga! Vi har laget budsjett på de ulike scenarioene, og økonomien vil gå rundt i alle tilfeller, men boligkjøp vil nok måtte vente en liten stund til dersom vi velger å prøve på nr 2 allerede til høsten.

[uten filter]

Det ser ut som du allerede vet hva du vil gjøre. Fullfør utdannelsen og kom ovenpå økonomisk, så kan dere tenke på et barn til. Det er bare tull at søsken må komme tett for å ha glede av hverandre.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har fire år mellom mine to jenter Var i begynnelsen redd for at det skulle bli for mye, og var usikker på om vi skulle ha fler. Men nå må jeg si si at det er helt ideelt Det er to år og noen måneder mellom min søster og meg, og ville dermed ikke ha så stor aldersforskjell på våre.. Men det går supert! Storesøster stiller opp og er flink og tålmodig I tillegg får hun mer med seg enn kanskje yngre storesøstre gjør.

Tror du skal høre på svaret over:) Her trodde jeg det skulle bli altfor stor forskjell, men de har mye glede av hverandre

[Gjest AnonymBruker]

Takk for svar!

Dersom det er så mye som 4 års aldersforskjell mellom barna; får en da bedre tid til nestemann? 2-åringen er foreløpig veldig "enkel", og det har vært ubeskrivelig deilig å kunne vie henne 100% oppmerksomhet. Nestemann vil jo selvfølgelig bli født inn i en verden hvor alt må deles, men er en 4-åring såpass stor at en liksom kan konsentrere seg om yngstemann? Jeg forstår selvfølgelig at barn må ha mye oppmerksomhet uansett alder, og at en må unngå å skape grobunn til sjalusi, men jeg håper dere forstår hva jeg mener.

Jeg synes dessuten at det er deilig å ha et barn som begynner å bli stor. Nr 1 har vært skikkelig mammadalt, og det er først nå jeg kan være ute med venninner innimellom osv.

Føler meg egentlig ikke klar til å gå tilbake til å være "kjedelig og gravid", når jeg vet at det da er ca 3 år igjen til neste gang jeg blir like uavhengig. (Og pga at en da har to barn vil en jo aldri bli det.)

Det er altså kun frykten for for stor aldersforskjell som gjør at vi ønsker å prøve på nr 2 nå. Så det hadde vært veldig fint å høre flere tanker omkring de ulike aldersforskjellene. :-) Det er 3 1/2 år mellom min bror og meg, og vi går ikke særlig godt overens. Men så er vi også to vidt forskjellige typer, så det er sikkert mest derfor.

TS

[MissStiles]

Nå snakker bare om meg og søsteren min. Det er 5år mellom oss. Aldri tenkt så mye over det. Men synes det er akkurat passe. Vi er gode venner nå som vi er voksne. Og kranglet som de fleste søsken gjør når vi var mindre.

[cogito]

Hva ville du ha gjort?

Er i ein ganske lik situasjon sjølv. Guten vår blir snart 2 år, og helst ville eg ikkje hatt meir enn 2-3 år i aldersforskjell mellom søskena. Eg er ferdig med studia neste sommar, og ganske lenge tenkte eg at me kunne planlegge å få neste barn rett etterpå.

Me har no bestemt oss for å vente til eg har fått jobb og opparbeida meg rett på foreldrepenger. Og eg prøver å venne meg til tanken på at det går fint med større aldersforskjell mellom søsken også!

[Gjest wild bird]

Det er 4 år og 4 mnd mellom mine barn. Syns i utgangspunktet det var litt for mye, men når jeg ser tilbake, så har det vært perfekt.

Slapp unna søskensjalusi, største var mer selvhjulpen og likte og hjelpe til med babyen, og de har hatt masse glede av hverandre!