Evig kjærlighetssorg

[Gjest anonym]

Snart et år er gått og jeg tenker på han fortsatt. Hva skjedde, hvorfor, har han en ny osv osv - tusen tanker i hodet mitt. Sorgen er med meg KONSTANT, jeg surrer rundt samme temaet hele tiden og det virker ikke som jeg klarer å gå videre. Fungerer normalt i hverdagen, trener, spiser, er sosial osv., men jeg står likevel bom fast her! Har prøvd å flørte med andre gutter, men det ingen som kan sammenligne seg med han.

Kan noen komme med et bra tips til hvordan jeg skal komme videre? Da er jeg dere evig takknemlig

[Breakeven]

Hadde det ganske likt som deg i 1 år jeg også. Følte jeg satt fast, selv om sorgen var langt så ille som i begynnelsen. Jeg tenkte likevel på han jevnlig og tenkte at jeg kanskje aldri kom til å føle sånn for noen andre. Det tok meg nesten 1 år før jeg klarte å nyte singellivet mitt egentlig. Jeg kunne dra på ferie og virkelig begynne å se på andre gutter, rotet med andre gutter, bare hadde det gøy. Eksen min var i bakhodet mitt iblant, men det gjorde ikke særlig vondt lenger. Jeg klarte å akseptere det og faktisk sette pris på singellivet.

Og på den siste ferien jeg var på nå i juni fant jeg meg faktisk en sommerflørt. Han var den første jeg hadde sex med etter eksen (som det ble slutt med for 1 1/2 år siden) noe som er en ganske big deal. Jeg ble ganske betatt av han, selv om det bare var en sommerflørt hadde det så mye og si for meg. Jeg fikk sommerfugler i magen igjen, hjertet dunket litt da han sendte meg melding. AKKURAT som med eksen. Så det viste jeg faktisk kan få de samme følelsene for et annet mennesket, og i et helt annet land også. Det tok bare tid. Veien dit var lang, men nå skjønner jeg at det var verdt og vente på.

Jeg visste at jeg kom til å komme meg videre en dag, men det virket så langt unna. Men det skjedde tilslutt. Jeg er evig takknemlig for den lille somerflørten jeg hadde, for nå savner jeg faktisk han mer enn eksen. Og det syns jeg er bedre. Du kommer til å komme deg ut av den lille gropa du og, bare ikke stress det. Sånne ting skjer når du minst venter det. Imens bare fortsett å vær sosial, tren, gå ut, ha det gøy med venninner. Det er alt verdt det tilslutt.

Jeg føler jeg har fått en helt ny gnist det siste halvåret sammenliknet med ifjor. Jeg trives alene, selvfølgelig savner jeg en kjæreste jeg kan kose med iblant osv. Men jeg vet nå at jeg klarer å være selvstendig og ikke trenger en gutt for å være lykkelig. Så tenk på det på den måten, og ikke stress med å komme over eksen heller. Ta den tiden du trenger. Du vet når du er klar for noe nytt.

Lykke til:)

[Gjest anonym]

Å, tusen takk for fint svar. Det hjelper å vite at andre har hatt det på samme måte og at det faktisk har gått over! Føler virkelig at jeg sitter fast og skulle så gjerne gått videre, spesielt når han har gjort det. Men får vel bare ta tiden til hjelp. Takk!

[I.am.me]

Du føler sikkert at du er fastbrent i et forhold som er over, men noen ganger kan det være vanskelig å faktisk huske at det er over. Forholdet er slutt og det er på tide å gå videre. Du tror du ikke kommer til å finne en ny som måler seg med han, men det er tull. En gang kommer du til å finne en du kanskje liker MER. Men hvordan skal du kunne finne en ny om du bruker hvert minutt av dagen til å tenke på den gamle?

Ikke sett deg selv i en umulig situasjon. Vær sosial, dra ut å møt nye. Ikke dvel med noe som ikke lengre er.

[Breakeven]

Å, tusen takk for fint svar. Det hjelper å vite at andre har hatt det på samme måte og at det faktisk har gått over! Føler virkelig at jeg sitter fast og skulle så gjerne gått videre, spesielt når han har gjort det. Men får vel bare ta tiden til hjelp. Takk!

Tro meg, jeg var laaaaangt nede. Er helt sykt å tenke på nå hvor vondt jeg egentlig hadde det. Trodde jeg ikke var noe uten han, selvtilliten sank helt på bunn. Jeg fant ut at han hadde gått tilbake til eksen og forlovet seg 1 halvt år senere. Jeg hadde min share med smerte, men nå er jeg på et mye bedre sted. Og det er jeg 100% sikker på at du kommer til også. Bare prøv å tenk på at noe bedre venter på deg der ute, for det gjør det, DEFINITIVT. Han er ikke verdt tiden du bruker på å tenke på han, for du sårer egentlig bare deg selv. Men ja, tid er din beste venn. Selv om jeg hatet det når jeg fikk råd her inne og venninnene mine sa TID TID TID. Men det er faktisk sant og det eneste som hjelper. Du klarer jo tydeligvis å sosialisere deg fint så bare fortsett med det:) Og bare send meg en PM om du vil prate.

Husker det hjalp meg en del å snakke med folk i samme situasjon.

[Plommetreet]

Det er sikkert ikke en trøst, men et år er ikke så lenge _egentlig_ i en sånn sammenheng. For i løpet av et år må du gjennom alle høytider og viktige datoer uten din x. Jul uten ham. Bursdagen din. Bursdagen hans. Årsdagen deres. Sommerferien på hytta osv. Du skal se at så fort året er gått, blir det faktisk lettere for det er ikke noe nytt å grue seg til!

Sakte men sikkert vil du oppdage resten av fiskeflokken. Vi er veldig heldige i Norge. Gutta er usedvanlig kjekke og greie faktisk.

[gulars]

Jeg føler virkelig med deg. For litt over et år siden ble jeg kort og brutalt dumpet av "mannen i mitt liv". Jeg var knust, deprimert, og reagerte med alle mulige følelser. Jeg har aldri vært så langt nede i mitt liv, og jeg har opplevd ting som "burde være" værre enn å bli dumpet etter et halvtårs forhold. Men sorgen var virkelig grusom, og det føltes som om den aldri skulle forsvinne. Jeg prøvde alt fra å feste hver dag, trene hver dag, la være å spise, spise mye, isolere meg helt, vært overdrevent sosial, reise vekk, fant meg andre gutter. Men ingenting hjalp mot den store, evigvarende sorgen i hjertet. Helt til jeg en dag våknet og tenkte, hmm. Nå er det lenge siden jeg har tenkt på eksen. En måned senere traff jeg min nåværende samboer. Og jeg lurer på hvorfor i all verden jeg var så trist og lei over et uungåelig brudd og skulle ønske at jeg hadde visst hvor mye godt jeg hadde i vente.

Det jeg prøver å si er at det dessverre kun er tid som hjelper. I ettertid ser jeg klart at jeg og eksen ikke passet sammen, og jeg er glad for at han slo opp.

Det kommer gode dager igjen, du må bare holde troen. Jeg har aldri hatt det bedre enn nå

Lykke til!

[Gjest anonym]

TS her.

Tusen, tusen takk for gode ord - det er til STOR hjelp og trøst.

Jeg har vært gjennom kjærlighetssorg før, men det er sjelden det har sittet så hardt i. Har som deg over prøvd alt mulig; fester, trener, flørter, reiser, shopper, går lange turer, løper, jobber, leser osv. Men han er med på lasset hele tiden. Kan ta meg selv i å plutselig sitte og pønske ut hvordan jeg skal få han tilbake (ja, fremdeles!). Vet jo at det er helt idiotisk.

MEN jeg får troen på at det en gang vil forsvinne når jeg leser det dere skriver! Håper jeg også har noe godt i vente i fremtiden Dessverre må jeg omgås eks'en på jobb og med venner utover høsten, håper jeg kan lære å leve med det etterhvert.

[Gjest anonym]

TS igjen.

Eks'en og jeg flytter til samme sted, må omgås en god del fremover. Pratet med han forleden dag (helt vennskapelig om ditt og datt) og han vil at vi skal treffes en av de nærmeste dagene. Har ikke sett eller hørt fra han siden det ble slutt for mange måneder siden.

Hva gjør jeg? Skal jeg fortelle han alt eller være tilbakeholden? Jeg vil jo ha han tilbake. Hvordan klarer jeg å omgås en jeg fremdeles har sterke følelser for? Jeg klarer ikke en ny avvisning heller. Jeg sliter:( HJELP.

[Gjest anonym]

Møtte han igjen for første gang etter bruddet og alle følelsene veltet opp igjen. Kan noen gi meg et tips til hvordan jeg skal overleve å måtte omgås han? Jeg vet det var vanskelig for han også, men det er jo en vesentlig forskjell når han ønsket at det ble slutt og ikke jeg. Har lyst å fortelle han at jeg vil ha han tilbake, men det er vel ikke så taktisk?

Huff, jeg trenger råd!

Hilsen TS.

[Gjest brutal_mann]

Du skal ikke omgås fyren. Du skal behandle han som luft. Til evig tid! Om han ligger i sjøen og holder på å drukne skal du knapt ense han. Forstår du? Luft!

[Gjest anonym]

Jeg forstår!

MEN - vi skal jobbe på samme sted fremover (uunngåelig), har gode, felles venner jeg ikke kan eller vil miste. Skulle gjerne blitt kvitt han for livet mitt for evig og alltid, men jeg kommer til å se ham jevnlig. Fatter ikke at det kan være så vanskelig å komme over en annen person.

[Emma June]

Drit i om du får se han jevnlig.. Tenk på alle de dårlige tingene ved han, tenk på grunnen til at det ikke fungerte mellom dere og klamre deg til det. vær deg selv og ikke vik av hans nerver, du er bedre enn det!

[AnonymBruker]

Må bare si at ett år ikke er lenge. Jeg har registrert at mange mener (ikke i denne tråden heldigvis) at man er patetisk hvis man ikke har gått videre etter et par måneder. Til det vil jeg si at hvis man virkelig elsker noen er det egentlig bare rett og rimelig at det tar lang tid å gå videre. Min erfaring er at det tar fra ett til to år å bli helt ferdig. Du har bedre dager i vente, I promise!

[Gjest brutal_mann]

Jeg forstår!

MEN - vi skal jobbe på samme sted fremover (uunngåelig), har gode, felles venner jeg ikke kan eller vil miste. Skulle gjerne blitt kvitt han for livet mitt for evig og alltid, men jeg kommer til å se ham jevnlig. Fatter ikke at det kan være så vanskelig å komme over en annen person.

Selv om du jobber samme sted trenger du ikke vie han et fnugg av oppmerksomhet. Om jobben tvinger deg til å snakke til han så være saklig og kort. Mer som en robot. ALDRI tenk tanken på å gi han andre svar eller forklaringer.