ville ha de man ikke får -

[Gjest AnonymBruker]

Farsken.. dette er noe som irriterer meg grenseløst!! Jeg trives egentlig ganske godt som singel, så jeg har i utgangspunktet ikke noe hast med å finne meg noen, MEN...

Noe som stadig dukker opp, er at NÅR jeg nå treffer en jeg har lyst til å teste ut om hadde funket i ett forhold eller ikke, så er det alltid en som ikke er for meg... av varierende grunner.

Det kan være at han bare er totalt feil type, at han HAR dame, at han bor i utopia, at han bare ser på meg som en venn, hva som helst, men det er typisk. Og jo mer jeg føler at det ikke er ment, jo mer har jeg lyst på mannen!!..

Og like herlig motsatt!!!

Det er ikke sånn at jeg ikke har beilere, for det har jeg. Av mange forskjellige typer, flotte mennesker som jeg vet bare vil meg vel, og som virkelig liker MEG. Men føler jeg noensinne noe for DE? Neida!! DER er jeg ikke interessert.....

Kjære min, kanskje jeg er rammet av en solid dose forpliktelsesangst, slik som liksom tidligere var en gutteting?

Skal forsåvidt ikke se helt bortifra at det kan være noe der. Jeg er av den litt sære typen som heller er singel en sammen med en jeg ikke viiiirkelig synes er midt i blinken. Har det godt alene, føler meg sterk alene, sterkere en når jeg er i forhold, da blir jeg sårbar.

Hadde jeg nå enda klart la være å bli så fordømrade interessert i disse som ikke (virker) som er for meg, så hadde det nå vært greit nok.

Bare en liten frustrasjonsutblåsning egentlig.

Har en jeg omgåes som overhode ikke er "min type", tidvis virker det som han digger meg, men andre tider hører jeg ikke fra ham i det hele tatt. Vi skal visst finne på noe sammen i morgen, men jeg tror det når jeg ser det. At han liksom skal henge med meg på en fredagskveld istedenfor å gå på byen og feste (dette er noe av det som skiller oss veldig) med gjengen (som både består av gutter og jenter, coole, rypete, opptatt av kult image etc), har jeg ingen tro på. (jeg er verken cool, rypete eller opptatt av å oppfattes som kul, bryr meg ikke så veldig om hva gud og hvermann mener, bare at de jeg bryr meg om, bryr seg om meg)

Ergo, nok en jeg ikke ser som noen reell potensiell partner..

hvorfor vil jeg da så mye at han skal være det? Jeg vet jo at han mye sannsynelig er helt feil for meg!

aaaargh..

[Steinar40]

Jeg leste erfaringene til en som hadde holdt på med ekteskaprådgivning i mange år, og han mente at folk flest ikke bør inngå ekteskap, eller noe seriøst parforhold, før man har passert 30 års alder. Jeg tror faktisk at det er mye i det i dagens samfunn.

[Gjest AnonymBruker]

... nå har jeg passert 30 da...

og likevel bindings-vegring og lyst på de jeg ikke får.

hilsen TS

[Steinar40]

... nå har jeg passert 30 da...

og likevel bindings-vegring og lyst på de jeg ikke får.

hilsen TS

Ja, da er nok din egen teori om forpliktelseangst kanskje ikke helt feil.

Det er riktig å ikke satse på noen man ikke føler noe for, akkurat som at det blir helt feil å kaste bort tia på de du ikke kan få.

[Gjest AnonymBruker]

Ja, da er nok din egen teori om forpliktelseangst kanskje ikke helt feil.

Det er riktig å ikke satse på noen man ikke føler noe for, akkurat som at det blir helt feil å kaste bort tia på de du ikke kan få.

... nå er du altfor fornuftig for meg Steinar!!!

setning en er jeg enig i, forpliktelses-vegring har jeg nok..

Det er vel derfor jeg vil og vil der det er minst sannsynlighet. Trygt å ville ha noe jeg ikke får, da kan jeg ville uten å risikere å ende opp i ett forhold...

kjære, nå ble det skikkelig dypt her. hahaha..

[Steinar40]

... nå er du altfor fornuftig for meg Steinar!!!

setning en er jeg enig i, forpliktelses-vegring har jeg nok..

Det er vel derfor jeg vil og vil der det er minst sannsynlighet. Trygt å ville ha noe jeg ikke får, da kan jeg ville uten å risikere å ende opp i ett forhold...

kjære, nå ble det skikkelig dypt her. hahaha..

Ja, jeg er alltid veldig fornuftig jeg, helt til det kommer til meg selv

Men ellers har du selvfølgelig helt rett i at det er veldig trygt å ville ha noe man ikke kan få.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg og har en fin tendens til å være superfornuftig og veldig smart når det kommer til alle andre.. men det gjelder liksom ikke lenger når det er meg det dreier seg om, da blir jeg 14 år og amøbe med en gang.

men det var noe å tenke på det jeg selv klarte å lire av meg, at det er trygt å falle for noen som ikke er ment for meg.. og det er IKKE første gang det har skjedd, på noen måte. Mønster vil jeg kanskje kalle det faktisk.. ække så smart, men det sørger jo for å holde meg singel da.

[Steinar40]

Kjære min, kanskje jeg er rammet av en solid dose forpliktelsesangst, slik som liksom tidligere var en gutteting?

Dette er nok en av ulempene med likestillingen som jeg ser det.

I dagens samfunn har også kvinner mange muligheter og valg å velge i mellom, og dermed får kvinner mye samme problemer som menn har.

Ulempen med mange valg er altså at det blir vanskelig(ere) å velge ett.

Tenk tidligere, da var kvinners "karriere" å gifte seg og få barn. Kunne det bli mye enklere?

En annen fordel med dette, var at kvinner altså visste nøyaktig hva de ville, og kunne dermed motivere menn som kanskje var litt usikre i sin sak

[Steinar40]

Jeg og har en fin tendens til å være superfornuftig og veldig smart når det kommer til alle andre.. men det gjelder liksom ikke lenger når det er meg det dreier seg om, da blir jeg 14 år og amøbe med en gang.

men det var noe å tenke på det jeg selv klarte å lire av meg, at det er trygt å falle for noen som ikke er ment for meg.. og det er IKKE første gang det har skjedd, på noen måte. Mønster vil jeg kanskje kalle det faktisk.. ække så smart, men det sørger jo for å holde meg singel da.

Ja, så lenge målet er å holde seg singel

[Gjest AnonymBruker]

Ja, så lenge målet er å holde seg singel

er jo egentlig ikke det da.. men er ikke noe mål å finne meg kjærste heller.

Målet er å leve ett liv jeg føler er fullverdig og bra for meg, jeg ønsker å møte en å dele dette gode livet med, men fokus er på å nyte uansett.

men forblir vel kanskje singel enten til jeg slutter å ha panikk for å binde meg, eller til jeg møter den mannen som jeg ØNSKER å binde meg til, bare fordi han er han.

[Krill]

Jeg leste erfaringene til en som hadde holdt på med ekteskaprådgivning i mange år, og han mente at folk flest ikke bør inngå ekteskap, eller noe seriøst parforhold, før man har passert 30 års alder. Jeg tror faktisk at det er mye i det i dagens samfunn.

Yes yes yes!! Da er det min tur snart!!