Folk som drar deg ned og gjør deg nedstemt.

[Gjest ¤Vamp¤]

Av og til her i livet støter en på mennesker som som drar deg ned og gjør slik at du føler deg nedstemt og sitter igjen med negative følelser. Det kan være nær familie, venner og kollegaer osv.

Jeg har møtt disse, både i nære og litt mer distanserte relasjoner. Og jeg blir dårlig av slike mennesker, har jeg kontakt med dem lenge nok spiser det til slutt energien min og får meg til å bli usikker på meg selv. For meg er det dette som oftest folk som virker selvgode, som overkjører deg med sine riktige meninger og syn på ting og som aldri sier et godt ord om deg og ditt. Det de har bestemt seg for er også det som er riktig. Har du en annen formening er det du som er tåpelig og rar og kanskje sender de deg et overbærende blikk. Og du føler aldri at du er deg selv når du omgås dem for du får ikke muligheten til å la din personlighet komme frem. Jeg har ingenting imot at folk har god selvtillit så klart og sliter heller ikke med dårlig tillit til meg selv normalt. Det er "kun" når jeg kommer utfor mennesker med en slik karakteristikk.

Kom over et innlegg på Vgdebatt som beskrev dette ganske godt:

"Tenke deg til en "kar" som virker naturlig i alle mulige situasjoner.

Som kan ta ting på sparket, snakke utvunget med de fleste, som har selvironi og som virker inkluderende. En kar som kommer inn i et rom og du nermest ser at andre trekker litt på smilebåndet - "der kommer X . Koselig!".

En som setter foten ned når det skjer noe urimelig - som sier i fra.

Da har du en "kar" med selvtillit. Som ikke er redd for å ikke holde mål - en som ikke trenger å heve seg over andre for å vøre på høyden, en som ikke bare soler seg i glansen.

Den arrogante mangler ofte selvtillit. Han er trivelig og "naturlig" kun med de han føler seg trygg på og som gir HAN god respons...de får også god respons i retur.

Når han ikke føler seg helt trygg virker han ekskluderende. Kan svare syrlig,spisst eller ufint - sende nedlatende blikk til de han ikke ønsker å ha i kretsen sin.

Han kan ofte være den som starter disputter og bråk med sine kommentarer.

Den arrogante som egentlig bare later som han har selvtillit, er helt avhengig av å få sole seg i glansen - for å få bekreftelse på at han er på høyden.

Legg merke til at de arrogante ofte frykter mennesker med en god og naturlig selvtilit. Slike vil han ikke ha omkring seg, fordi disse på en naturlig og liketil måte nettopp får positiv respons. Da føler den arrogante at han får mindre.

Selvfølgelig har han en helt annen forklaring på hvorfor han ikke liker dem...som regel at de "tror de er noe". Den arrogante har "nykker". De som er i hans krets ser det sjelden, eller ikke hvor uttalt det egentlig er - for det er jo bare "slik han er". "

Jeg synes dette innlegget er veldig godt skrevet og gjenkjente mye.

Men hva gjør man for å ikke falle i kjelleren hver gang en kommer utfor slike mennesker? Og hva kjennetegner folk som trekker deg ned?

[Gjest Hanna]

Dette er noe jeg også lurer på!!!

Jeg blir veldig påvirket av andres energi og merker det raskt.

Jeg kunne veldig gjerne ha visst hvordan jeg skulle skjerme meg fra dette.

Jeg har blitt litt flinkere da og velger å være sammen med mennesker som gjør meg godt. Men han jeg er sammen med kan være litt "nede" i perioder og da sliter jeg.

Det jeg gjør da er å finne på ting alene som gjør meg godt. Ikke bruke så mye tid på han.

Jeg kjenner jeg blir sint når han drar meg ned, før klarte jeg ikke å "komme meg unna" før jeg selv var litt "nede".

Så mitt råd til deg er:

Si til deg selv at ingen skal få påvirke din gode energi, ingen skal få lov til å tappe deg. Merker du personer meg dårlig energi så snu deg fra dem.

For du har bare et liv!!! Så du skal ha det bare godt:))

Lykke til:)

[makkapakka]

Dette er noe jeg også lurer på!!!

Jeg blir veldig påvirket av andres energi og merker det raskt.

Jeg kunne veldig gjerne ha visst hvordan jeg skulle skjerme meg fra dette.

Jeg har blitt litt flinkere da og velger å være sammen med mennesker som gjør meg godt. Men han jeg er sammen med kan være litt "nede" i perioder og da sliter jeg.

Det jeg gjør da er å finne på ting alene som gjør meg godt. Ikke bruke så mye tid på han.

Jeg kjenner jeg blir sint når han drar meg ned, før klarte jeg ikke å "komme meg unna" før jeg selv var litt "nede".

Så mitt råd til deg er:

Si til deg selv at ingen skal få påvirke din gode energi, ingen skal få lov til å tappe deg. Merker du personer meg dårlig energi så snu deg fra dem.

For du har bare et liv!!! Så du skal ha det bare godt:))

Lykke til:)

Jeg har en egen magnet som gjør at jeg suger til meg slike nedstemte personer, og de er jævli vanskelig å bli kvitt. Det som irriterer meg er at jeg ikke klarer å stoppe å bli trekt ned av slike og blir utslitt av dem. Så jeg jobber med å finne signalene hver gang hvem dette er (typiske kontrollfriker, som vanligvis har gått i medvind, arrogante som ikke lett tar kontakt med nye folk) og har av en kollega fått beskjed om at jeg må bygge selvtilitten bedre rundt min egen positive person og KUTTE ut kontakt så fort dette oppstår med "feil" personer.. også jobbe med å bli flinkere å la ting "prelle av som vann på gåsa" av typiske ting disse personligheten går å jamrer seg for og påvirker meg med.

Det handler om å se opp til positive personer og ignorere/kutte sånne personligheter som faktisk bare "ødelegger". dette inkludert familiemedlemmer, kollegaer.. osv. JEG har konkludert med at disse kontaktene har jeg slettes ikke bruk for!

[Gjest ¤Vamp¤]

Takk for svar Hanna og Makkapakka

Ja jeg har begynt å innse nå i det siste at viss noen drar meg ned på denne måten så har jeg faktisk muligheten til å velge de bort fra livet mitt. Har alltid vært snill og inkluderende med alle så det er et vanskelig steg. Familiemedlemmer med en slik påvirkning er det jo vanskeligere å velge bort og en vil jo som oftest ikke kutte familie helt ut heller. Hva gjør man der? Jeg tenker så fint når jeg er hjemme at jeg ikke skal la meg påvirke negativt men så fort jeg er sammen med disse menneskene så havner eg i det samme sporet igjen.

Er nok en treningssak dette her, og enig med at det handler om å bli bevisst på å gjennkjenne disse signalene og klare å la vær å la seg påvirke av dette.

[Cata]

For meg er energislukerne hovedsaklig de som er konsekvent negative til alt. Alle andre mennesker er dumme, man skal leve slik de vil ellers er man helt på ville veier, ingen andre kan gjøre noe fornuftig osv...

Har vært borti et par sånne og jeg blir ca. gal av all sytingen og klagingen - non stop.

[Gjest kare]

problemet er jo egentlig ikke dem, men en selv som ikke klarer å sette egne indre grenser.

det går an å øve seg på å distansere seg til ting, og for meg merker jeg det hjelper at jeg har analytiske evner.

jeg diagnostiserer ingen, men jeg analyserer dem nok litt.

"den personen sier alltid negative ting fordi de ikke har det bra med seg selv".

jeg tar det ikke innover meg personlig.

verre er det med familiemedlemmer som har en veldig gjentakende atferd, fordi man har en helt annen relasjon til dem, og de til deg.

jeg har hatt noen slike venner før, egentlig verdens beste mennesker, men når de selv får det dårlig så skal alle andre ha det dårlig også.

da kommer gjerne anti-komplimentene på rekke og rad, bakt inn i bisetningen så man ikke kan ta de på det.

dersom dette er en kollega, så kan man komme ti minutter etter i lunchen og sette seg ved andre enden av bordet/et annet bord.

aldri responder på deres negative kommentarer, og skift samtaleemne. mange tar hintet etterhvert selv om de ikke klarer endre seg.

er det familiemedlem får man unngå alenekontakt, og sette seg med andre.

egentlig ganske enkelt hvis man bare er litt konsekvent:)

[Strenge Frk.Gerd]

Det er mange faktorer.

Jeg kjenner flere som er slik fordi de har blitt oppdratt og fått samme behandlingen hjemmefra.

M.a.o, fordi de er vant til å få denne tonen fra sine foreldre og familie behandler de andre likedant. Det betyr ikke at de er usikre (på deg) eller om det de føler eller "vet", de bare har besluttet at slik er det for dette har de lært hele livet igjennom.

De kan dermed mangle forståelse og innsikt for deg (manglende empati), kan være dette også da kommer i sammenheng med manglende selvinnsikt også for en ultimat kombinasjon.

Usikkerhet KAN også være årsaken, men ikke alltid.

[Gjest AnonymBruker]

Har ganske lav toleranseterskel for slike folk, så de er temmelig raskt ute av både øye og sinn. Men grunnet litt dårlig selvbilde er jeg også klar over at jeg er hårsår, og har dessverre lett for å sette folk i bås ut fra noe som i enkelte tilfeller kan skyldes min feiltolkning og feildømming av dem og deres oppførsel/uttalelser. Sånn sett går det ut over meg selv, da jeg distanserer meg fra folk som potensielt kunne beriket mitt liv.

De virkelige dustene har jeg etterhvert blitt flinkere til å trekke på skuldrene av og snu ryggen til, og tenke at jeg har ikke gitt dem noen grunn til å oppføre seg slik så dermed har jeg heller ingen grunn til å ta det inn over meg. Jeg registrerer igrunn bare at de er pussige men uinteressante skapninger.

[Gjest AnonymBruker]

Har akkurat fått en slik en ut av min innerste omgangskrets, og det føles veldig bra, men hun rakk å holde seg tett på meg i flere år først.

Skjønner først nå hvor mye energi hun tok fra meg, og hvor mye hun brukte meg for å se seg selv i et bedre lys. Jeg har inntrykk av at slike personer er svært usikre på seg selv og/eller misfornøyd med seg selv, hva de har oppnådd i livet ol.

Min "energisluker" var veldig lik meg, men en del år eldre. Vi var like i interesser, utdannelsesfelt ++. Hun har slitt mye og jeg har derfor tatt henne raskt igjen både økonomisk, sosialt, utdannelsesmessig og psykisk. Dette er jo hun selvsagt veldig klar over og har presset meg ned ved at alt jeg har oppnådd i livet er flaks. Hun klarte ikke gi meg komplimenter face to face, men til andre sa hun masse pent om meg (for å gi de andre et godt inntrykk av seg selv?).

Hennes favorittord i bruk da hun snakket med meg var "selvsagt", alt jeg sa og visste var "selvsagt". Noe ALLE vet, og jeg måtte for guds skyld ikke føle meg smart eller flink(ere enn henne).

Hun var også veldig på den at hun er den eneste som vet rett, alle andre gjør alt feil. Eier ikke empati og snakker til meg og ikke med meg..

Er så glad for at jeg skjønte hvor ille hun faktisk var for meg, og fikk henne litt på avstand. Er jo også veldig synd, siden jeg er glad i henne og hun har betydd veldig mye for meg i flere år. Hun har også alltid stilt opp for meg, men jo mer selvstendig jeg har blitt - jo mindre kan jeg få fra henne - og jo mer framtredene er denne "energislukingen".

Håper dere andre også klarer å luke vekk sånne fra livene deres.. Man lever bare en gang, og negative mennesker trenger man ikke.

[Strenge Frk.Gerd]

Vel, igjen- jeg har også negative mennesker i min omgangskrets. Jeg bare sier ifra hvis de tråkker meg for mye på tærne...Da holder de som regel kjeft.

[Gjest Lille-pus]

De mest energi-slukende menneskene jeg vet om er dem som virker fullstendig hjelpeløse. Dem som ikke klarer å ta en bestemmelse (riktig eller gal) for å gå videre basert på den avgjørelsen de tok. Dem som blir stående "på stedet hvil", dem du må slite ethvert svar utav dersom samtalen handler om noe som ikke er udelt positivt.

Dem du må være "slepe-båt" for i alle sammenhenger, ellers blir ingenting noe av.

Slike mennesker tømmer meg for energi, og når alle batterier (+ reservebatteriene) er tomme så oppdager du at du holder på å bli likedan du også.

Kjente en slik en gang. Til slutt måtte jeg flytte for å finne meg selv igjen og for å klare (med tiden) å få overskuddet og min egen energi tilbake.

[Gjest AnonymBruker]

Vel, igjen- jeg har også negative mennesker i min omgangskrets. Jeg bare sier ifra hvis de tråkker meg for mye på tærne...Da holder de som regel kjeft.

Jepp, og enkelte slike tar absolutt ikke kritikk. Er forskjell på folk som er litt negative, og folk som over et langt tidsrom bryter deg ned så sakte at du ikke merker det selv. Heller aldri sier/gjør noe så stygt/alvorlig at man har en "god" grunn til å si ifra. Mennesker er individer, og det er ikke alltid et svart/hvitt-svar på relasjoner.

[Gjest gjestdeluxe]

Av og til her i livet støter en på mennesker som som drar deg ned og gjør slik at du føler deg nedstemt og sitter igjen med negative følelser. Det kan være nær familie, venner og kollegaer osv.

Jeg har møtt disse, både i nære og litt mer distanserte relasjoner. Og jeg blir dårlig av slike mennesker, har jeg kontakt med dem lenge nok spiser det til slutt energien min og får meg til å bli usikker på meg selv.

Det de har bestemt seg for er også det som er riktig. Har du en annen formening er det du som er tåpelig og rar og kanskje sender de deg et overbærende blikk. Og du føler aldri at du er deg selv når du omgås dem for du får ikke muligheten til å la din personlighet komme frem.

Men hva gjør man for å ikke falle i kjelleren hver gang en kommer utfor slike mennesker?

Jeg tror det viktigste man kan gjøre er å identifisere hvem de er. Bekreft overfor deg selv at de er der og registrer at de tapper deg for energi og selvtillit.

Det er viktig å innse at man ikke kan endre andre, og derfor ikke kaster bort energi på det. Det man derimot kan gjøre noe med er måten en vil håndtere andre på. Da må man kanskje jobbe litt med seg selv og sine reaksjonsmønstre, noe som ikke nødvendigvis er veldig enkelt.

Som du sier, kan det være familiemedlemmer man må vokse opp med som man bare må holde ut med, eller det kan være en kollega, som kaller frem svært negative følelser hos en. Dersom en må holde ut med disse en stund, fordi det tar tid å flytte eller bytte jobb, må man jobbe med sine egne reaksjonsmønstre, for å skåne seg selv, og sørge for å omgi seg med andre mer vennligsinnede mennesker, om mulig.

Ellers finnes også selvsagt disse tilnærmingsmåtene:

- Konfronter

- Still de frem i plenum i større grupper og "kle av" de der (og ikke på tomannshånd)

- Sørg for å komme i ny jobb eller reis vekk fra familien

Å rømme unna kan være fristende og nødvendig, samtidig gir ikke metoden deg gode evner til å håndtere de neste personer du vil møte på som er like "energitappende".

Endret 31. juli 2010 av gjestdeluxe

[Gjest gjestdeluxe]

problemet er jo egentlig ikke dem, men en selv som ikke klarer å sette egne indre grenser.

det går an å øve seg på å distansere seg til ting, og for meg merker jeg det hjelper at jeg har analytiske evner.

dersom dette er en kollega, så kan man komme ti minutter etter i lunchen og sette seg ved andre enden av bordet/et annet bord.

aldri responder på deres negative kommentarer, og skift samtaleemne. mange tar hintet etterhvert selv om de ikke klarer endre seg.

er det familiemedlem får man unngå alenekontakt, og sette seg med andre.

Gode råd.

Samtidig: det kan være noe skremmende å tenke på at andre kan se på nettopp oss som en slik de vil holde seg unna.

[Strenge Frk.Gerd]

Men må man unngå dem? Kan sikkert være en slags midl. løsning, men løser det problemet?

Er det helt utelukket å si ifra på en konkret og konstruktiv måte?

Det som har vært mitt clue har vært å si ifra på slike måter som gjør at de ikke ender opp i forsvarsposisjon men heller tilgjenelig for budskapet.

[Alladin]

Jeg har ei slik venninne. Hun snakker bare negativt om ALT. Har aldri hørt henne si et godt ord om kjæresten sin f.eks. Dette tapper meg for all energi de gangene vi møtes. Hu er ei fantastisk venninne som jeg har hatt legne, men de siste 3 årene har det hent mye i livet hennes som gjør at ALT bare er negativt.

Jeg har nå lenge prøvd å være den gode venninna så kommer med godt råd å hjelper henne, men når hun aldeles ikke tar noe til seg, orker jeg ikke mer. Tror faktisk det har gått så langt at hun liker oppmerksomheten hun får ved å alltid synes synn om seg selv. At folk rundt henne sier "stakkars deg" osv.

Dette har endt med at jeg ikke tilbringer så mye tid med henne lenger. Jeg ble rett og slett for påvirket av det dårlige humøret hennes. Trist dette, men fant ut at jeg selv har best av å holde litt avstand til ting har bedret seg for henne.

[Gjest ¤Vamp¤]

Takk til alle som har svart, syns det er veldig interessant lesing og lærerikt. Kom gjerne med flere innspil

[Gjest Anonym_mann23]

De mest energi-slukende menneskene jeg vet om er dem som virker fullstendig hjelpeløse. Dem som ikke klarer å ta en bestemmelse (riktig eller gal) for å gå videre basert på den avgjørelsen de tok. Dem som blir stående "på stedet hvil", dem du må slite ethvert svar utav dersom samtalen handler om noe som ikke er udelt positivt.

Dem du må være "slepe-båt" for i alle sammenhenger, ellers blir ingenting noe av.

Slike mennesker tømmer meg for energi, og når alle batterier (+ reservebatteriene) er tomme så oppdager du at du holder på å bli likedan du også.

Kjente en slik en gang. Til slutt måtte jeg flytte for å finne meg selv igjen og for å klare (med tiden) å få overskuddet og min egen energi tilbake.

Jeg har, med stadig større bevissthet, blitt klar over at samboeren min er akkurat sånn. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre. Jeg begynner å bli lei meg, og det tapper meg for all energi. Men jeg er jo så glad i henne.... Og jeg vet hun er usikker og ville tatt det utrolig tungt om jeg gikk. Huff. Lite konstruktivt her. Prøver selv å ikke "mate" usikkerheten og energidraget ved å alltid være forståelsesfull og rulle ut den røde løperen i alle situasjoner. What to do...??

[(-: Aurora :-)]

Det er veldig slitsomt med mennesker som er generelt negative til det meste, bekymrer seg for stort sett alt som måtte kunne gå galt og snakker på en nedlatende måte om mennesker som velger noe annet enn dem selv. Tydelige misunnelse og sjalusi er ikke sjarmerende trekk.

Det viktigste tror jeg er å gå noen runder med seg selv, finne ut hvem disse personene er, og gradere kontakten etter hvordan de påvirker deg.

[Gjest jomfrua]

Jeg er ikke så sikker på innfallsvinkelen dere har her.

Hadde tråden startet med folk en FØLER er negative og som bruker av din energi. For husk det er DIN oppfattelse av denne personen. Ikke kategorisk at den personen er negativ og stjeler din energi. Det handler like mye om hvem DU er som føler det slik.

Så får man finne sine "verktøy" til å omgåes mennesker man kanskje føler ikke har overskudd/energi til å bruke tid på.

Dette er jo en tosidig sak - og mye kan man gjøre for egen del og ikke bare fraskrive seg ansvaret