Hun bød seg frem til en annen.

[Gjest fedup]

Langt.

Etter snart fem år sammen har dette året blitt en nedtur.

Mye jobbing har gitt lite tid sammen, og etterhvert mye friksjon.

For tre dager siden toppa det seg, da følte jeg at jeg var en statist i tilværelsen hennes, og at jeg var grei å ha for å passe ungene våre og ellers gjøre forefallende arbeid.

Jeg var med ungene mens hun sov, og skulle bruke pc´en. Hun var fortsatt innlogga på facebook, så jeg sjekket meldingsboksen hennes for å se om det var noe hold i mistankene min om at noe var galt.

Til dere som vil diskutere om det var riktig å gjøre, det må jeg ærlig talt si jeg driter i. Det var første og siste gang for min del, etter mer enn en måned med helt kunstig samliv.

Jeg fant ihvertfall en melding til en fyr jeg ikke kjenner, men som bor i nærheten. Hun skriver i i den at hun er veldig betatt av ham, at hun sliter med å føle det sånn når hun har type, at hun ber ham avvise henne skikkelig så hun kan få det hele ut av hodet osv. Hun skriver at hun tenker på ham og drømmer om ham på natta(!).

I svaret avviser han henne. Han sier han ikke er interessert i å bryte opp noen familie, i klartekst at han ikke er interessert i noe som helst med henne.

Hun takker for "søt avvisning", og legger til at hun synes han er vanvittig kjekk osv.

Deretter ikke flere meldinger.

Jeg satte igjen barna nede, gikk opp og konfronterte henne umiddelbart. Sa det som er sant, at jeg aldri hadde ventet et slikt svik, at jeg ikke kunne kjenne en eneste kjærlig tanke i forhold til henne nå, at jeg skammet meg over at hun hadde fått gå bak ryggen min så lenge og at jeg ville hente tingene mine senere. Sa mye mer i samme stil, det endte med at hun ba på sine knær om at jeg ikke skulle gå, men jeg gjorde det.

Jeg var ikke rasende og ropte, bare iskald innvendig. Vi snakket på telefonen senere samme dag, hun ville så gjerne forklare osv.

Fyren kjenner hun fra mange år tilbake, skolekamerat. Hun møtte ham på fest i mai, der de flørtet. Han har siden flyttet tilbake til hjemstedet (hit), og dermed tok hun kontakt på den måten. (Det går forøvrig tydelig fram av meldingene at de ikke har hatt noen intim kontakt, at dette var et fremstøt fra hennes side.)

Hun sier hun trengte å sende en slik melding for å få "closure", for å bli endelig avvist, for å kunne gå videre med meg.

Jeg synes det er en patetisk forklaring, for hva om han hadde vist interesse? Hva da? Ville hun forlatt meg? Innledet noe bak ryggen min?

Hun sier hun da bare ville ha unngått ham totalt, men det synes jeg lukter pisspreik.

Ståa er uansett at jeg på et vis har gått med på å forsøke videre, det går ikke an å be stort mer om tilgivelse enn hun allerede har gjort.

Jeg greier bare ikke å stole på henne. Jeg kjenner ingen kjærlighet, ingen godhet for henne.

For tre dager kunne jeg se på henne og kjenne at jeg ble varm innvendig, nå kjenner jeg ingenting. Absolutt ingenting.

Jeg har aldri blitt sveket som dette før.

I perioden hvor hun har vært mest betatt har jeg oppfattet henne som kald og likegyldig mot meg, og hadde ikke jeg gjort meg til en jævla snoker hadde jeg aldri funnet ut hvorfor.

Jeg ville bare ha trodd at jeg hadde gjort noe galt.

Fyern vet jo selvsagt nå også hvem jeg er, og selv om vi ikke omgås har vi mange felles bekjente. At det tusler rundt en fyr i nærheten som tenker på meg som den lettlurte idioten er nesten mer enn jeg greier. Jeg sa det også til henne, hadde hun bare vært betatt hadde det vært normalt for et lengre samliv. At hun gjorde meg til hanrei på facebook er noe mer og verre.

Hva faen gjør jeg? Jeg elsker ungene mine, og jeg elsker faktisk denne dama også. Jeg greier bare ikke å se for meg at vi med allerede dårlig utgangspunkt (stress/økonomi) skal greie å finne tilbake til hverandre, ihvertfall vil det ta jævlig lang tid. Og det er jeg ikke sikker på vi har.

[Gjest AnonymBruker]

Hun har ikke vært utro mot deg, og du leste selv at hun ba fyren avvise henne og at han ikke var interessert i å splitte familien.

Alle forhold har noen nedturer, å leve i forhold er ikke alltid rosenrødt. Så hun søkte oppmerksomhet hos en annen - noe mange kvinner gjør for å føle seg attraktiv. Har du fått henne til å føle seg attraktiv i det siste?

Det er viktig med hverdagsflørten.

En gift mann flørtet med meg en periode. Selv om vi visste det ikke kunn bli noe mellom oss, var det bare en uskyldig flørt der og da. Begge fikk den oppmerksomheten vi trengte, og det var det.

Når du har vært sint og tenkt deg om, så går du tilbake til henne også begynner dere på nytt

[Gjest AnonymBruker]

Dessuten tror jeg ikke den mannen går rundt å prater stygt om deg. Han kjenner deg ikke, og han vil ikke ødelegge dere så han trekker seg unna.

Svelg stoltheten din og gå tilbake og ordne opp i forholdet ditt, det trengs litt reparasjon siden virker det som.

Er ikke lett å finne noen nå til dags, og hun har ikke gjort noe galt, hun har bare hatt tanker. Alle tenker, men vi sier ikke alltid hva.

Du skal være glad hun ikke var utro.

[Gjest Noevik]

Jeg anbefaler at du lytter til deg selv og handler deretter. Jeg reagerte akkurat som deg da jeg erfarte noe lignende, men vi bor fortsatt sammen. Det har tatt lang tid for meg å akseptere det som skjedde, men han var ei utro og han valgte meg. Slik som jeg forstår det valgte hun deg også? Jeg synes tiden har vært til hjelp og tenker ikke særlig på det lengre. Det er kanskje lurt for deg å få litt avstand til det hele og kanskje finne deg (eller hun) en annen plass å bo for en liten periode? (hvis mulig). Alle som er i et langvarig forhold vil en eller annen gang erfare å bli tiltrukket rent seksuelt av en annen person enn sin utkårede, spesielt i perioder med stress og dårlig økonomi. Hvordan man responerer varierer fra person til person. Spørsmålet du må stille deg selv: Tror du, virkelig, at hun er i stand til å være utro?

Tror ikke du skal bry deg om mannen hun flørtet med, han tenker nok bedre om deg enn henne.

Go`klem

[Gjest AnonymBruker]

Hun har ikke vært utro mot deg, og du leste selv at hun ba fyren avvise henne og at han ikke var interessert i å splitte familien.

Alle forhold har noen nedturer, å leve i forhold er ikke alltid rosenrødt. Så hun søkte oppmerksomhet hos en annen - noe mange kvinner gjør for å føle seg attraktiv. Har du fått henne til å føle seg attraktiv i det siste?

Det er viktig med hverdagsflørten.

En gift mann flørtet med meg en periode. Selv om vi visste det ikke kunn bli noe mellom oss, var det bare en uskyldig flørt der og da. Begge fikk den oppmerksomheten vi trengte, og det var det.

Når du har vært sint og tenkt deg om, så går du tilbake til henne også begynner dere på nytt

Typisk kvinne: å alltid lesse ansvaret for kvinners handlinger over på mannen. Jo, det er faktisk galt det hun dama gjorde selv om hun ikke var fysisk utro. Og hennes handlinger er faktisk hennes ansvar alene. Har det vært sparsomt med oppmerksomheten (som du frekt antyder uten at TS har sagt et eneste ord om dette), så får hun konfrontere mannen sin med dette da, og ikke jage etter andre menns oppmerksomhet. Jeg er ikke spesielt glad i selvutnevnte samlivseksperter på KG (og dem er det mange av!) som alltid mener brudd er eneste løsning på alle samlivsproblemer. Men tilliten til dama ville i alle fall vært svekket nok til at det hadde tatt svært lang tid og mye godvilje fra begge parter om forholdet skulle ha tatt seg opp igjen. Tror hun dama der har en jævlig lang canossagang å gå, ja.

[Gjest Noevik]

Typisk kvinne: å alltid lesse ansvaret for kvinners handlinger over på mannen. Jo, det er faktisk galt det hun dama gjorde selv om hun ikke var fysisk utro. Og hennes handlinger er faktisk hennes ansvar alene. Har det vært sparsomt med oppmerksomheten (som du frekt antyder uten at TS har sagt et eneste ord om dette), så får hun konfrontere mannen sin med dette da, og ikke jage etter andre menns oppmerksomhet. Jeg er ikke spesielt glad i selvutnevnte samlivseksperter på KG (og dem er det mange av!) som alltid mener brudd er eneste løsning på alle samlivsproblemer. Men tilliten til dama ville i alle fall vært svekket nok til at det hadde tatt svært lang tid og mye godvilje fra begge parter om forholdet skulle ha tatt seg opp igjen. Tror hun dama der har en jævlig lang canossagang å gå, ja.

Skriver under denne!

[lille-lure]

Jeg støtter ikke henne i det hele tatt! hun valgte å sende han denne meldingen. Hun må da ha hatt i bakhodet at han kunne svare på en positiv måte? Hva ville skjedd da? Jeg kan forstå at vi alle trenger en viss bekreftelse en gang iblant. Om jeg hadde sett at typen min gjorde noe slikt, eller om jeg gjorde noe slikt. Ville vært for flau til å be om unnskyld.

Hvertfall når den andre personen vet om meg. Eller i ditt tilfelle, deg.

Er nok ikke lett og selv om du er fryktelig sint og skuffet synes jeg du kanskje kan gi henne en lekse. Ikke vis dette ovenfor barna for de har ikke noe med dette å gjøre.

Og da mener jeg selvsagt ikke at du skal gå ifra henne. for det er ikke løsningen på alt!!!!

Endret 28. juli 2010 av cecilie49

[Gjest Leah]

Jeg har akkurat vært i din kones situasjon. Tro meg, det er ingen ønskesituasjon det heller! Jeg kunne faktisk ikke noe for at jeg ble betatt av en annen mann. Man kan ikke styre sine egne følelser! Sånnt skjer relativt ofte når man har vært sammen en laaang periode. Jeg kunne vel aldri tenke meg å forlate min mann og barn for denne mannen jeg ble betatt av, men da det sto på som verst var det en veldig vanskelig situasjon for meg. Jeg sliter med dårlig samvittighet ovenfor mannen min, men som sagt, jeg kan ikke noe for at jeg ble betatt.

Det ble ikke noe mellom oss, og jeg gjør nå alt jeg kan for å komme over denne andre mannen, og jeg vet at det vil gå over etterhvert. Selvsagt skjønner jeg at det er vanskelig for deg, men hun har vel vist at det faktisk er deg hun vil ha?? Elsker du henne så tilgir du henne, det kan faktisk skje med deg en gang og, plutselig er du betatt av noen, og kan overhodet ikke styre dine egne følelser.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg har akkurat vært i din kones situasjon. Tro meg, det er ingen ønskesituasjon det heller! Jeg kunne faktisk ikke noe for at jeg ble betatt av en annen mann. Man kan ikke styre sine egne følelser! Sånnt skjer relativt ofte når man har vært sammen en laaang periode. Jeg kunne vel aldri tenke meg å forlate min mann og barn for denne mannen jeg ble betatt av, men da det sto på som verst var det en veldig vanskelig situasjon for meg. Jeg sliter med dårlig samvittighet ovenfor mannen min, men som sagt, jeg kan ikke noe for at jeg ble betatt.

Det ble ikke noe mellom oss, og jeg gjør nå alt jeg kan for å komme over denne andre mannen, og jeg vet at det vil gå over etterhvert. Selvsagt skjønner jeg at det er vanskelig for deg, men hun har vel vist at det faktisk er deg hun vil ha?? Elsker du henne så tilgir du henne, det kan faktisk skje med deg en gang og, plutselig er du betatt av noen, og kan overhodet ikke styre dine egne følelser.

Feil! Her fremstiller du det som om det er hans ansvar å vise dama at han elsker henne ved å tilgi henne, mens saken egentlig dreier seg om hvordan *hun* på en overbevisende måte kan vise ham at hun er tilliten hans verdig. Jada, dette kan skje alle, men det avgjørende er likevel hvordan en håndterer følelser overfor andre enn partneren. Ansvaret for hvordan du mestrer denne situasjonen er ditt og ditt alene, og det kan du bare ikke forsøke snike deg unna.

[lille-lure]

Feil! Her fremstiller du det som om det er hans ansvar å vise dama at han elsker henne ved å tilgi henne, mens saken egentlig dreier seg om hvordan *hun* på en overbevisende måte kan vise ham at hun er tilliten hans verdig. Jada, dette kan skje alle, men det avgjørende er likevel hvordan en håndterer følelser overfor andre enn partneren. Ansvaret for hvordan du mestrer denne situasjonen er ditt og ditt alene, og det kan du bare ikke forsøke snike deg unna.

Skriver meg på her!

[Gjest TS]

Jeg har akkurat vært i din kones situasjon. Tro meg, det er ingen ønskesituasjon det heller! Jeg kunne faktisk ikke noe for at jeg ble betatt av en annen mann. Man kan ikke styre sine egne følelser! Sånnt skjer relativt ofte når man har vært sammen en laaang periode. Jeg kunne vel aldri tenke meg å forlate min mann og barn for denne mannen jeg ble betatt av, men da det sto på som verst var det en veldig vanskelig situasjon for meg. Jeg sliter med dårlig samvittighet ovenfor mannen min, men som sagt, jeg kan ikke noe for at jeg ble betatt.

Det ble ikke noe mellom oss, og jeg gjør nå alt jeg kan for å komme over denne andre mannen, og jeg vet at det vil gå over etterhvert. Selvsagt skjønner jeg at det er vanskelig for deg, men hun har vel vist at det faktisk er deg hun vil ha?? Elsker du henne så tilgir du henne, det kan faktisk skje med deg en gang og, plutselig er du betatt av noen, og kan overhodet ikke styre dine egne følelser.

Jeg ser det som normalt å bli betatt.

Jeg ser det ikke som normalt å sende meldinger hvor man gjør oppmerksom på det, og hvor det er åpning for at crushen skal svare positivt.

Hun valgte ikke meg, og jeg får aldri vite om hun ville ha gjort det. HAN valgte for henne, og uvissheten om hva som ville ha skjedd om svaret hans var annerledes er det verste med hele greia.

Jeg HAR vært betatt selv, hinsides alt jeg kunne forestille meg ville skje, uten at jeg gikk bak noens rygg av den grunn.

[Gjest Gjest]

Jeg tror ikke det er lurt å avslutte brått og brutalt når man har barn, og saken gjelder denne typen problem. Et sånt brudd er vanskelig å legge bak seg, og det går ut over ungene.

Det er bedre å bruke litt tid på det. Jeg ville ikke uten videre lagt det bak meg, men brukt tid til å grave i hvorfor det ble slik. Hva vi kunne/kan gjøre med det, hva vi kan/kunne gjort annerledes osv.

Og jeg ville brukt familiekontoret. Helt klart.

[Gjest Gjest]

Tror ikke du skal bry deg om mannen hun flørtet med, han tenker nok bedre om deg enn henne.

Go`klem

enig

[Gjest Sussu]

TS, hva vil DU da? Etter alt som har skjedd? Fått tenkt noe mer på det?

Har du lyst å fortsette? Å isåfall ikke bare for ungene sin del, men for din egen?

Det må du finne ut av. Uansett hvordan man vrir og vrenger på det, så er situasjonen den samme. Hva vil du prøve å få ut av den?

Kanskje du skulle forsøkt å reist bort for en liten stund om du har mulighet til det. Alene eller med vennegjengen. Kom deg litt ut og bort fra hele greia. Omså bare for en helg. Det er jo en sånn standardgreie det, men jeg tror faktisk det funker.

Jeg er jente, men jeg må bare si at jeg ville nok ikke klart å tilgi noe slikt. For meg er samlivet veldig "hellig", et sånt type svik ville vært ødeleggende føler jeg. Men det er meg det.

[Wabbit]

Om du skal gå? Vil du virkelig at vi skal avgjøre skjebnen din? :gjeiper:

Fra spøk til alvor. Du er midt oppi dette og ser ting kanskje ikke så klart. Men det er du som til syvende og sist vet hva som er bra for deg og familien din. Du vet med deg selv om den ødelagte tilliten kan bygges opp. Klarer dere å bygge en ny bro av tillit vil det gå bra, men det kreves mye arbeid og innsats fra begge. Jeg vil verken foreslå at du skal være hos eller gå fra konen din. Det er dessverre ingen fasit svar. Jeg ønsker deg lykke til. Måtte din situasjon få en fin og tilfredstillende avslutning.

[Gjest Gjest]

Hun har ikke vært utro mot deg, og du leste selv at hun ba fyren avvise henne og at han ikke var interessert i å splitte familien.

Alle forhold har noen nedturer, å leve i forhold er ikke alltid rosenrødt. Så hun søkte oppmerksomhet hos en annen - noe mange kvinner gjør for å føle seg attraktiv. Har du fått henne til å føle seg attraktiv i det siste?

Det er viktig med hverdagsflørten.

En gift mann flørtet med meg en periode. Selv om vi visste det ikke kunn bli noe mellom oss, var det bare en uskyldig flørt der og da. Begge fikk den oppmerksomheten vi trengte, og det var det.

Når du har vært sint og tenkt deg om, så går du tilbake til henne også begynner dere på nytt

Det her er det verste svaret jeg har lest hittil. Så det er hos HAN problemet ligger, som ikke har gitt henne nok oppmerksomhet slik at hun søker oppmerksomhet hos andre menn, og derfor ifølge din logikk så er det HANS skyld at hun flørter med andre menn?

Og han skal selvsagt bare ta henne tilbake.

Er det mulig? Ærlig talt, om dette var en dame som skrev om mannen sin hadde du neppe skrevet det der.

Mittråd til trådstareren er å prøve å komme videre, for det mennesket han er sammen med har stor sjanse til å være utro. Og selvsagt sier hun at hun aldri ville ha møtt han,eller ignorert han. Tror du virkelig på det? Vær glad for at du fant ut det her nå og ikke mye senere.

[Gjest Gjest]

Dessuten tror jeg ikke den mannen går rundt å prater stygt om deg. Han kjenner deg ikke, og han vil ikke ødelegge dere så han trekker seg unna.

Svelg stoltheten din og gå tilbake og ordne opp i forholdet ditt, det trengs litt reparasjon siden virker det som.

Er ikke lett å finne noen nå til dags, og hun har ikke gjort noe galt, hun har bare hatt tanker. Alle tenker, men vi sier ikke alltid hva.

Du skal være glad hun ikke var utro.

Nei men hun hadde vært utro om hun fikk sjansen. Og det mener jeg er ille nok.

[Krill]

Jeg tror vi mennesker er mennesker og noen ganger må vi få en skikkelig smekk for å forstå hva konsekvenser av våre handlinger.

Er helt enig i at sviket til din kjære ikke er pent og forstår spesielt din tvil ang hva som kunne ha skjedd dersom hun ikke ble avvist.

Men det skal likevel sies at tiltrekning kan skje og noen ganger er vi dumme og nekter å høre på magefølelsen som sier hva vi ikke skal gjøre.

Slik jeg tolker deg, så har du egentlig i hodet ditt lyst til å fortsette i forholdet. Hjertet ditt er litt tråkket på nå, så det henger ikke helt med.

Man må noen ganger helt ned i dumpa før man går opp igjen.

Kanskje dere bør snakke med noen om dette?

Hvorfor begynte hun å tenke på denne mannen på den måten?

Savner hun noe hjemme?

Jeg sier ikke at det er ditt ansvar eller din skyld, men etter 8 år, så blir jo ting litt rutine og man tar hverandre litt for gitt kanskje. Kanskje ting kan komme til overflaten med litt hjelp av en god terapeut.

Tror din kjære har forstått alvoret ditt siden du var så tydelig, og det ville jeg fortsette å være.

Si at du trenger tid til å bli trygg igjen og bearbeid dette på en måte som gjør at dere kan legge det bak dere og kanskje komme styrket igjennom det.

Det er lov å drite seg ut, og jeg tror at hun nok ikke gjør det igjen etter å ha blitt tatt på fersken og kanskje nesten mister deg.

Lykke til!!

[Gjest -L-]

Jeg ser det som normalt å bli betatt.

Jeg ser det ikke som normalt å sende meldinger hvor man gjør oppmerksom på det, og hvor det er åpning for at crushen skal svare positivt.

Hun valgte ikke meg, og jeg får aldri vite om hun ville ha gjort det. HAN valgte for henne, og uvissheten om hva som ville ha skjedd om svaret hans var annerledes er det verste med hele greia.

Jeg HAR vært betatt selv, hinsides alt jeg kunne forestille meg ville skje, uten at jeg gikk bak noens rygg av den grunn.

Eg deler ditt syn på dette. Det er greit at man blir betatt av andre fordi man ikkje kan styre følelsene sine, men man kan bestemme om man vil handle på følelsene. Hun handlet på de og ble avist av han. Det at hun trengte closure høres for meg også ut som pisspreik. Det er opp til deg om du kan tilgi henne for sviket.

[Paladin]

I perioden hvor hun har vært mest betatt har jeg oppfattet henne som kald og likegyldig mot meg, og hadde ikke jeg gjort meg til en jævla snoker hadde jeg aldri funnet ut hvorfor.

Jeg ville bare ha trodd at jeg hadde gjort noe galt.

Jeg tror at denne setningen sier veldig mye. Det virker på meg som om hun har håpet på at det ville bli noe mellom henne og den mannen hun ble betatt av. Derfor ble hun kald og likegyldig overfor deg. Det er ikke lett å være vise kjærlighet overfor flere SAMTIDIG. Noen klarer det, men mange klarer det ikke. Når hun etterhvert forsto at flammen hennes ikke ville ha henne så forsøkte hun finne tilbake til deg for å ikke stå på bar bakke.

Dette betyr at den egentlige årsaken til at hun valgte å flørte med en annen for å se om det ville bli til noe IKKE er ordnet opp i. Risikoen for at hun igjen vil forsøke å finne en annen mann er fortsatt tilstede. Skal forholdet deres ha noen sjanse til å overleve på sikt så må dere komme til bunns i HVORFOR hun gjorde dette. Hva var det hun savnet i forholdet deres?

En ting er å bli betatt av andre. Det kan man ikke noe for. En helt annen ting er å falle for fristelsen og forsøke skape et forhold til den man er betatt av. DA sviker man den man er samboer / gift med og man viser at man ikke bryr seg noe særlig om samboeren / ektefellen.

Om hennes kjærlighet til deg egentlig har sluknet mye så er du nå reserveløsningen hennes inntil hun finner seg en ny. Derfor er det så viktig å gå til bunns i hvorfor dette skjedde for å se om hun egentlig er glad i deg eller ikke. Vi som leser dette vet for lite om årsakene til at hun gjorde dette. Det kan være at hun var sulteforet på kjærlighet og gikk dit hun fant den. Det kan like gjerne være at du har gjort alt du kan for å gjøre henne lykkelig og allikevel gjorde hun dette. Kanskje for å få spenning i livet, samboerskapet var blitt rutinepreget og så videre. Derfor er det ingen vits å spekulere om årsakene, men DERE kan finne ut av dem og trekke konklusjonene utfra det.

Om jeg hadde vært i en slik situasjon så ville jeg følt et stort tillitsbrudd og kjæresten skulle da virkelig vist at hun angrer og at hun egentlig elsket meg om jeg skulle tilgitt henne. Jeg ville søke å finne ut av hva som fikk henne til å gjøre noe slik mot meg. Om det var fordi hun hadde mistet respekten / kjærligheten overfor meg så ville jeg nok ikke tatt henne tilbake.