Hva trengte du da du hadde kjærlighetssorg?

[Gjest AnonymBruker]

Har en venninne som har brutt med samboer. Hun er helt på felgen og bare gråter. Orker ikke å gå på jobb heller.

Jeg er litt i tvil på hva hun trenger og hva jeg kan bidra med. Alt er bare kaos for henne så hun sier ikke mye.

Hva hjalp deg?

Hva skulle dine nærmeste gjort?

Siri

[Karabista]

Min venninne var der bare.. Inviterte meg til kaffekos hos seg (uten mann og barn), lot meg pøse ut med det jeg hadde på hjertet. Lyttet, trøstet og som jeg sa idet var der for meg. Det er vanskelig å be om noen kan være hos deg når man er trist, vis intativ så kan hun selv takke nei eller ja, hør på det hun har på hjertet uansett hvor teit du enn nå syntes det kan være.

Hadde en sånn crazy periode da, med først grining, så fikk jeg fikse ideer (mye by turer, festing etc..)trengte den perioden og så roet jeg meg ned. Venninna mi var der for meg uansett, hun visste jeg ville "komme tilbake". Det var godt når hun inviterte på kino eller på kake, jeg følte meg sett og ivaretatt og er fremdeles veldig takknemelig for det selv om det er mange år siden.

Lykke til!

[Gjest Gjest]

Hei!

Det aller viktigste for meg var at folk rundt meg forsto, at jeg ikke ble møtt med "Nå må du komme deg videre", men heller med "Jeg skjønner godt at du føler det sånn, det er helt normalt". Jeg syns det var veldig vanskelig når folk skulle overbevise meg om at det gikk litt bedre med meg, eller at det ikke var så ille, liksom. Fordi for meg var det jo veldig vondt, og det jeg trengte mest var egentlig at noen aksepterte det. At det er rom for å være lei seg, liksom. Det høres kanskje litt rart ut, men når jeg ikke har det så bra liker jeg ikke at noen prøver å muntre meg opp. Da føler jeg på en måte at jeg er kjip hvis jeg ikke straks er med på notene. Det er bedre når det rundt meg godtar at jeg er trist, istedenfor å stresse med at alt må være fint og flott hele tiden. Så slipper jeg å føle meg som et misfoster på toppen av alt.

[MissStiles]

Vis henne at du er der for henne. At hun kan ringe deg når hun trenger noen å prate med eller vil finne på noe. Ikke si sånne ting som "det er bare komme seg videre" eller "du kommer til å finne noen snart igjen". Det hjelper ikke å høre sånne ting den første perioden. Hun trenger nok bare å gråte og få ut alt sammen. Bare vis at du støtter henne, så går det nok bra.

Sist gang jeg hadde skikkelig kjærlighetssorg, så kom ei venninne av meg med is og brus. Vi hadde en skikkelig jente og klagekveld. Absolutt det jeg trengte. Å vite at vennene mine er der for meg.

Endret 28. juli 2010 av MissStiles

[Gjest AnonymBruker]

Jeg hadde godt av å komme meg ut av hjemmets fire vegger der alt minte meg om han og vårt forhold. Inviter henne på besøk, middag eller en helgetur? Har du plass kan hun overnatte etter f.eks. en sen kveld med tv og film. Jeg gråt ikke mye, og passet meg for å bruke vennene som klagemur men de forstod at jeg var dypt deprimert. Det begynte å løsne når jeg tok tak i livet og begynte på et kurs på høsten. Hvis dere har felles interesser, kan du jo mase litt på henne og prøve å få henne med på ett eller annet? Si at det er greit å sørge, men også viktig å finne på noe og bevise for seg selv at man klarer ting. Små ting i starten. Jeg forstod at jeg måtte ut, ble med på byen, var på landstedet til en venninne noen dager sammen med henne og mannen, var hos mine foreldre noen dager, traff venner og ble også kjent med nye gjennom spesielt min ene venninne som ringte meg daglig og ofte inviterte meg hjem til seg.

Når det lukkes en dør, åpnes et vindu og en ny dør...