Jeg og barna er blitt kastet ut av min mann

[Gjest AnonymBruker]

Huker av som anonym her, da dette er av privat karakter.

Min kjære mann gjennom snart åtte år har sluppet bomben. Jeg har mistenkt at noe var i gjerde i lengre tid, men han har nektet for det. Jeg trodde det var noe på jobben, han har hatt en konflikt med en kollega gående, og tenkte at dette var grunnen til at han har vært så distansert. Har ikke villet sjekke hans tlf, mail etc, da jeg har tenkt at tillit er beste løsning.

For fire dager siden kunngjorde han ut av det blå (vi satt i hagen og spiste frokost..) at han ønsker separasjon. Han ville at jeg og barna skulle flytte ut innen én uke. Huset vi bor i har han arvet av sin avdøde far. Han forteller også at han har funnet en ny dame, som jeg kjenner til litt fra før. En jeg alltid har sett på som søt og hyggelig, og aldri tenkt kunne gjøre noe slikt. Har ikke hatt idé om at hun hadde et øye til min mann.

Jeg hev ungene i bilen på dagen og bor nå hos mine foreldre, som naturligvis også er i sjokk. Min venninne som bor i samme gaten som min mann (og jeg, inntil nå..) kan fortelle at bilen til min manns nye flamme står i oppkjørselen 24/7. Hun har tydeligvis flyttet inn allerede. De knuller vel som gale i dette minutt, i vår ekteseng.

Fremtiden ser rimelig svart ut akkurat nå. Kan ikke helt skjønne at dette har skjedd. Det er som tatt ut av en dårlig såpeserie. Må ta tabletter for å få sove om natten. Kommer meg så vidt opp av sengen om morgenen, men må ta meg sammen pga barna. Heldigvis har mine foreldre og søsken stilt storartet opp og tatt seg av dem.

Ja, jeg vet ikke egentlig hva jeg spør etter her, tror jeg egentlig bare trengte å skrive av meg sjokket og frustrasjonen. Er fristet til å kjøre bort til min mann og slå ham rett ned, men orker ikke tanken på å se dem sammen i vårt hjem. Hvordan det kommer til å bli ift barna, fordeling av eiendeler etc, aner jeg ikke ennå. Virker som om jeg har falt ned i en dyp tunnel jeg ikke kommer meg opp av.

Takk for at du leste.

[O'hara]

Beklager, men han kan da ikke være "voksen"?

Jeg må si at jeg blir regelrett sjokkert over hva du sier her...

Får håpe du har flere rundt deg som stiller opp for deg og barna og hjelper deg gjennom dette.

[Supramundane]

Herre min hatt, så forferdelig. Syns han har håndtert dette på en helt latterlig måte. Okei, av og til ønsker man ikke å fortsette i forhold, men man kan avslutte ting på en verdig måte i alle fall. Håper dere får ordnet det praktiske så du slipper å bekymre deg for det.

For en drittsekk, rett og slett.

[Gjest AnonymBruker]

Kjør hjem til ham og sett igjen ungene der, si at du trenger litt tid for deg selv. Det må du vel ha krav på etter det han har gjort mot deg. På den måten får han iallefall en smak av livet etter skilsmissen.

[Piper]

Husk at selv om han har arvet huset, kan du ha rett på halvparten av verdiøkningen av huset. Om han ikke har særeie på huset.

Jeg syns han er simpel, som sier at dere skal være ute av huset innen en uke. Det er faktisk deres hjem også, selv om han arvet huset. Jeg forstår at du ikke ønsker å bo i samme hus som han nå, men la han ikke slippe unna med alt heller. Du skal klare deg økonomisk også, og bør derfor kreve din rett der.

[Gjest Jodi]

Klassisk eksempel på egoistisk mannfolk...

En ting er at han kaster ut deg - men å kaste ut sine egne barn???

Nei fytti...

[andemor]

Skjønner godt du er ute av deg! Huff. Skjønner ikke at sånt går an jeg! Håper det lysner for deg snart, på ett eller annet vis. Du har masse sympati herfra i hvertfall, og det er i det minste godt å lese at du har familie som støtter deg.

[Gjest Gjest]

SKAFF DEG EN ADVOKAT I DAG!!

[Gjest]

[Gjest Vitaminbjørn]

Gjør som foreslått ovenfor.

La han få ta seg av barna, han er nok i litt bedre humør og litt mer "skikket" til å ta seg av barna. Ikke misforstå, du klarer nok fint å ta deg av barna, men akkurat nå syns jeg du skal ta deg av deg selv..Du trenger sovetabletter og sliter virkelig.

Syns godt han kan i det minste ta seg av ungene..

[Gjest AnonymBruker]

Som å høre om meg selv bare at jeg heldigvis ikke hadde barn slik at de ble skadelidende. Kort sagt jeg mistet alt fordi jeg var dum nok til å ikke skrive samboer kontrakt og den sniken hadde, før han gjorde det slutt og kastet meg ut,fått boligen i hans navn slik at jeg ikke hadde rett til noe. Skulle ha engasjert advokat, men i virvaret var jeg så sjokkert at jeg ikke tenkte klart. I tillegg flyttet elskerinnen inn før jeg fikk sukk for meg, i vår seng. Han pakket alle mine ting og la det i boden til "avhenting", heldigvis hadde jeg en årvåken venninne som stod på krava og krevde å gå inn og hente flere ting som var mine også. Ellers hadde jeg vel hatt nada...

Det jeg kan si er:

1. Skaff deg advokat, NÅ.

2. Takk gud for at du fikk se den siden av ham, det viser bare hvor patetisk det mennesket du har delt livet med er. Bli sint, ras det av deg og kom deg over ham.

3. Når du har roet deg ned, vil perspektivet bli bedre, sørg for at du får det du har rett på, noe advokaten har sjekket i mellomtiden.

4. Finn deg ny bolig, sørg for gode samværs avtaler. Det viktigste av alt er at barna blir skånet. Barna er nok sjokkert over faren sin de også (om ikke de er så små?).

Vit at du er et bedre menneske enn ham som valgte å ende det slik. Det viser bare at han er et lite menneske og et dårlig papir. Hadde eksen min valgt å gjøre det slutt på en bedre måte hadde jeg ikke vært så bitter så lenge etterpå. Gikk heldigvis over....

[Gjest lina]

Føler utrolig mye med deg! Det er sånn at man tror at det nesten ikke er mulig å oppføre seg så grusomt og iskaldt. Men det er det.

Har nemlig gått gjennom det samme selv. Etter mange år har jeg endelig begynt å få hodet over vannet igjen.

Hvis jeg skal komme med noen råd, så må det bli å prøve å holde hodet så kaldt som mulig. Jeg gjorde ting i kampens hete som jeg angrer på den dag i dag, så jeg tror det er et godt råd. Det er ikke lett å handle fornuftig og rasjonelt når man opplever dette.

Håper du får orden på tilværelsen din framover, og at du og ungene får dere et greit sted å bo. Godt å høre at du får støtte fra familien, det er utrolig viktig i en sånn situasjon.

Men dette føles nok som lynet har slått ned på en stille og fin dag. Hele tilværelsen blir omkalfatret og man må starte helt på nytt. Unner ingen å oppleve dette!

Husk å ta vare på deg selv og få nok søvn.

[MissMas]

Uff, for en drittsekk han er!

Hvordan kan noen kaste ut familien sin på den måten?

Jeg vet ikke om han er så fryktelig interessert i ungene sine og å ha noe med dem å gjøre siden han kastet dem ut, men vi får håpe du får full foreldrerett etterhvert, om det er det du vil.

Jeg føler meg deg og ønsker deg lykke til i fremtiden

[womenwomen]

Huker av som anonym her, da dette er av privat karakter.

Min kjære mann gjennom snart åtte år har sluppet bomben. Jeg har mistenkt at noe var i gjerde i lengre tid, men han har nektet for det. Jeg trodde det var noe på jobben, han har hatt en konflikt med en kollega gående, og tenkte at dette var grunnen til at han har vært så distansert. Har ikke villet sjekke hans tlf, mail etc, da jeg har tenkt at tillit er beste løsning.

For fire dager siden kunngjorde han ut av det blå (vi satt i hagen og spiste frokost..) at han ønsker separasjon. Han ville at jeg og barna skulle flytte ut innen én uke. Huset vi bor i har han arvet av sin avdøde far. Han forteller også at han har funnet en ny dame, som jeg kjenner til litt fra før. En jeg alltid har sett på som søt og hyggelig, og aldri tenkt kunne gjøre noe slikt. Har ikke hatt idé om at hun hadde et øye til min mann.

Jeg hev ungene i bilen på dagen og bor nå hos mine foreldre, som naturligvis også er i sjokk. Min venninne som bor i samme gaten som min mann (og jeg, inntil nå..) kan fortelle at bilen til min manns nye flamme står i oppkjørselen 24/7. Hun har tydeligvis flyttet inn allerede. De knuller vel som gale i dette minutt, i vår ekteseng.

Fremtiden ser rimelig svart ut akkurat nå. Kan ikke helt skjønne at dette har skjedd. Det er som tatt ut av en dårlig såpeserie. Må ta tabletter for å få sove om natten. Kommer meg så vidt opp av sengen om morgenen, men må ta meg sammen pga barna. Heldigvis har mine foreldre og søsken stilt storartet opp og tatt seg av dem.

Ja, jeg vet ikke egentlig hva jeg spør etter her, tror jeg egentlig bare trengte å skrive av meg sjokket og frustrasjonen. Er fristet til å kjøre bort til min mann og slå ham rett ned, men orker ikke tanken på å se dem sammen i vårt hjem. Hvordan det kommer til å bli ift barna, fordeling av eiendeler etc, aner jeg ikke ennå. Virker som om jeg har falt ned i en dyp tunnel jeg ikke kommer meg opp av.

Takk for at du leste.

Prøv å se de gode tingene ved dette . Se " lyst " på det og framtiden .

EKS : NÅ ER DU FRI ....til å gå på date selv .Du får alenetid og avlastning med barna - når de er hos far Tenk så spennende ! Var du ikke litt " lei av han " selv kanskje ? Må jo være en grunn til at forholdet tok slutt ....Og har nok pågått over lang tid - før han bestemte seg for å ende forholdet .

Du vil vel ikke ha - en mann som ikke vil ha deg egentlig ? Mye bedre at det ble som det ble da . Nye dører åpnes og muligheter når forhold tar slutt .Det BLIR det du gjør det til selv også . Enten spennende eller trist - om du fokuserer på det negative selv ...

[Wildrose]

Huff, dette var virkelig trist og provoserende! Jeg slutter ikke å forundre meg over hvor ego mennesker kan være ovenfor hverandre. Glad du har en familie som tar vare på deg. Jeg kan bare gi deg en trøsteklem og håpe du kommer igjennom dette, fortere enn du tror nå.Opptre verdig og med klokskap, så angrer du garantert mindre senere. Få hjelp til/skaff en oversikt over hva du har krav på og slike ting. Synes dette er helt utrolig. Føler med deg.

[Gjest gjestdeluxe]

Som en elskerinne med en gift manns ønskedrøm.

Endret 29. juli 2010 av MissStiles

[Gjest Gjest]

Husk at selv om han har arvet huset, kan du ha rett på halvparten av verdiøkningen av huset. Om han ikke har særeie på huset.

Nå må du gi deg. Han arvet det etter HANS far.

Endret 29. juli 2010 av MissStiles

[Gjest Gjest]

2. Takk gud for at du fikk se den siden av ham, det viser bare hvor patetisk det mennesket du har delt livet med er.

Husk nå at barna er en del av ham også da.

[Gjest AnonymBruker]

Tusen takk for sympatiske svar og gode råd. Setter pris på rasjonelle råd fra mennesker "utenfra". Har faktisk hatt en relativt ok ettermiddag, har begynt å gå opp for meg hvor latterlig denne "mannen" er. Kommer sikkert til å bryte sammen igjen, men akkurat nå har jeg hodet over vannet.

Kjør hjem til ham og sett igjen ungene der, si at du trenger litt tid for deg selv. Det må du vel ha krav på etter det han har gjort mot deg. På den måten får han iallefall en smak av livet etter skilsmissen.

Har vært inne på tanken. Men ungene er bare 3 år (tvillinger) og jeg frykter at de vil merke uvilje fra ham om jeg "tvinger" dem på ham. Han gjorde det klart at han trengte å være alene (hvilket han ikke er, da kvinnemennesket er hos ham!) for å "få hodet på rett plass". Jeg har allerede sendt ham en lang melding der jeg krever å få svar på hvordan dagene fremover vil bli. Har ikke fått noe svar. Har vegret meg for å ringe, men gjorde det i ettermiddag, og jeg når kun mobilsvar.

SKAFF DEG EN ADVOKAT I DAG!!

Har heldigvis hatt en klarere dag i dag, har klart å tenke noenlunde rasjonelt. Har planer om å kontakte advokat i morgen den dag. Noen som kan anbefale en dyktig en i Bergensområdet?

Som å høre om meg selv bare at jeg heldigvis ikke hadde barn slik at de ble skadelidende. Kort sagt jeg mistet alt fordi jeg var dum nok til å ikke skrive samboer kontrakt og den sniken hadde, før han gjorde det slutt og kastet meg ut,fått boligen i hans navn slik at jeg ikke hadde rett til noe. Skulle ha engasjert advokat, men i virvaret var jeg så sjokkert at jeg ikke tenkte klart. I tillegg flyttet elskerinnen inn før jeg fikk sukk for meg, i vår seng. Han pakket alle mine ting og la det i boden til "avhenting", heldigvis hadde jeg en årvåken venninne som stod på krava og krevde å gå inn og hente flere ting som var mine også. Ellers hadde jeg vel hatt nada...

Det jeg kan si er:

1. Skaff deg advokat, NÅ.

2. Takk gud for at du fikk se den siden av ham, det viser bare hvor patetisk det mennesket du har delt livet med er. Bli sint, ras det av deg og kom deg over ham.

3. Når du har roet deg ned, vil perspektivet bli bedre, sørg for at du får det du har rett på, noe advokaten har sjekket i mellomtiden.

4. Finn deg ny bolig, sørg for gode samværs avtaler. Det viktigste av alt er at barna blir skånet. Barna er nok sjokkert over faren sin de også (om ikke de er så små?).

Vit at du er et bedre menneske enn ham som valgte å ende det slik. Det viser bare at han er et lite menneske og et dårlig papir. Hadde eksen min valgt å gjøre det slutt på en bedre måte hadde jeg ikke vært så bitter så lenge etterpå. Gikk heldigvis over....

Takk for gode råd. Jeg har to jenter på 3 år.

Endret 29. juli 2010 av MissStiles

[Gjest gjest**]

Nå må du gi deg. Han arvet det etter HANS far.

Nå er det ikke snakk om hele verdien av huset, men verdiØKNINGEN...Dersom huset er ektemannens særeie, kan TS ha krav på vederlag dersom mannen har forøket verdien på huset med midler som var felleseie eller hun selv har brukt av sine midler.

TS, finn ut hva du har krav på så fort som mulig, skaff deg en advokat. Du er nødt til å kreve alle rettigheter selv dersom du har krav på noe, ikke la han slippe "bilig" unna i kaoset etter bruddet. Det er ikke for at du på noen måte skal få tatt hevn over han ved å kreve penger, men det er synd om du angrer på at du ikke krevde ting du hadde rett til i ettertid når du tenker klarere.

Og selvfølgelig

Endret 29. juli 2010 av MissStiles