Lei samboeren

[Gjest Fortviler]

Jeg har vært sammen med typen i over 10 år og vi har små barn sammen. Han er verdens snilleste og sier ja til alt.

Problemet er at jeg irriterer meg over "alt" han gjør eller ikke gjør om dagen og er ikke lenger like glad for å komme hjem. Tror egentlig han føler det litt på samme måte, men han er ekstremt konfliktsky og dermed lite flink til å snakke om problemer. Føler jeg må være mor til både barna og han siden han sjelden tar initativ til noe som helst. Før var vi veldig gode venner, nå har vi ikke noe å snakke om lenger annet enn barna...

Har lurt litt på hva jeg skulle føle dersom jeg fikk vite at han hadde funnet seg en annen og da må jeg bare innse at jeg bare hadde vært glad til...

Synes dette er kjempetrist og ser egentlig ikke så mange utveier i øyeblikket, men fortviler siden vi har små barn sammen og resten av familien vår ville også bli knust...Ingenting jeg heller ville ønske enn at jeg skulle få følelser for han igjen, men ser ikke for meg at det kan skje lenger...

God råd tas mot med takk!

[Gjest Gjest]

Etter ti år er ofte gnisten borte for de fleste, og siden dere har det godt sammen ellers, er ikke gresset grønnere på den andre siden. Ta en prat med ham og gjør noe koselig sammen

Ikke gi opp!

Som sagt: Gresset er ikke grønnere på den andre siden, så det bør du ha i tankene selv om du irriterer deg.

[Gjest Gjest]

Tja, dere kan jo sitte der i mørten i hver sin krok og være sur på den andre. Eller dere kan begynne å snakke sammen! Familiekontoret er kanskje en god idè? Dit må dere uansett for mekling ang ungene om dere skal skilles.

[Supramundane]

Tja, dere kan jo sitte der i mørten i hver sin krok og være sur på den andre. Eller dere kan begynne å snakke sammen! Familiekontoret er kanskje en god idè? Dit må dere uansett for mekling ang ungene om dere skal skilles.

Enig i dette. Gå til rådgivning sammen, så har du i alle fall prøvd.

[Gjest Lei egoister]

Klapp til han hardt og be han våkne. Vis han innlegget ditt som du har skrevet, og si at du mener alvor. sørg for å se at han leser det flere ganger siden han er mann.Ikke tro at han kjønner hint, han er mann. (En spade er en spade)Etter dette sov hos en venninde i 2 døgn. Spør om han skal skerpe seg etter dette er gjort..

Egoist.

Ikke noe er godt nok for deg. JADA, bedre å utsette ungene og mannnen din for et HELVETE bare fordi at du kjeder deg og savner speningen å følelsen av å være forelsket.

Kjedsomhet dreper samlivsforhold og er en finde som må kjempes imot.

[I.am.me]

Hei Fortviler.

Jeg har alltid levd med en ikke-naiv tankegang og tror at svært få forhold varer livet ut. Et forhold av hundre kanskje. Det høres ut som at du og mannen din ikke er på bølgelengde lenger og at dere kanskje vil forskjellige ting med livet. Etter 10 år er det vel kanskje også litt vanskelig å ha noe mer å snakke om, eller ha noe mer å gjøre sammen for alt er litt oppbrukt(?). Jeg vil bare anbefale deg å ikke kaste bort mer tid enn nødvendig. Det er en klisjè at "livet er kort", men det er også sant. Hvis alle følelser er borte i deres nåværende forhold er det liksågreit at dere kanskje ender ting.

Du virker som at du fortsatt er veldig glad i han og ikke vil såre han, men det kan godt hende at han sitter på de samme følelsene og tankene som deg. Å da vil dere kunne gå fra hverandre med en litt trist, men fortsatt god følelse i magen. Hvis dere har muligheten til å være venner for barnas skyld, så er det gull verdt! Du skal ikke bekymre deg for hva barna tror, barn elsker sine foreldre enten de er sammen, alene eller med nye partnere. Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg var fem år og det er det beste som har skjedd meg. Jeg fikk to familier istedet for èn. Et ekstra sett av alt. Ekstra støtte, ekstra hjelp, familie og ikke minst, kulest av alt; mye flere julegaver!!

Masse lykke til