Dere med flere barn

[Gjest AnonymBruker]

Har et lite problem..i huset der vi bor er det bare 2 soverom i 2 etg,1 etg er stue kjøkken o.l.samt et lite gjesterom.

Vi bruker ene soverommet nå,og datteren vår på snart 1,5 år bruker det andre.(ligger vegg i vegg til vårt)

Jeg har termin i om noen mnd.

Jeg er så usikker på hva jeg skal gjøre når babyen kommer..er redd om jeg har hun på vårt rom så kommer i alle fall min mann til å våkne,og sikkert eldstejenta også.(hun er dessverre veldig var for lyder,sover lett og våkner lett)

Hadde i utg.punktet sett for meg å "bo" nede på gjesterommet i begynnelsen,men vil jo ikke være der nede alene for altid heller.. de skal jo nattammes en stund.

Vet eg kommer til å savne å sove sammen med min mann.

Har dere vært i en lignende situasjon,og hva gjorde dere..?

Håper jo etter hvert at de kan bo på samme rom..men er redd det blir mye uroligheter og våkne unger på natta da.ser for meg at minsten lett kan holde hun eldste våken med skriking på natta..

Blir glad for alle tips og erfaringer eg kan få!

[Gjest AnonymBruker]

Hva med å flytte datteren deres ned på gjesterommet da? Er det en mulighet?

[Gjest AnonymBruker]

Nja..har egentlig ikke så lyst å flytte hun dit,hun er blitt så godt vant til at soverommet oppe er "nattrom" og gjesterommet nede er dagsoverom.(hun har en enkel reiseseng stående der)

har hatt faste rutiner på det helt fra starten av,at hun kun sover oppe om natta og kun nede på dagen.har med dette fått til gode søvnvaner,hun sover hele natta igjennom og har gjort det siden hun var rundt 4-5 mnd gammel uten noe probløemer av noe slag.

Og eg vil heller ikke rokke på rutinene hennes akkurat når babyen kommer i hus..det sies at det ikke er lurt,i henhold til søskensjalusi o.l.

Hun kommer nok til å føle at babyen tar "hennes" plass om jeg gjør det er jeg redd..

[Gjest harey]

men er det ikke dette som er normalen når man får flere babyer i hus - at de andre må venne seg til nye tider?

når du sa få soverom trodde jeg du mente at barna skulle dele samme rom, men dere har jo nok av plass og mulighet:)

mannen din kan legge tilrette for nye søvnrutiner for datteren deres mens du tar deg av minsten.

de vil jo uansett våkne av babygråt avogtil, men man venner seg til det i lengden.

det er bare bra at datteren din venner seg til litt lyder, hun kan jo ikke sove i totalt stillhet for alltid uansett.

hva skal du så gjøre om den nye babyen ikke får sove alene når du da flytter opp på foreldresoverommet igjen? skal du da lære den vaner som den ikke kan avennes med? da må du jo sove der til h*n skal flytte ut i så tilfelle:)

slapp av, hverken pappa eller søster har vondt av å våkne litt om natten, dessuten regner jeg pappaen må trø ekstra til med både baby og datter nå som dere skal ha flere barn.

[Gjest Gjest]

He, he, jeg så for meg at du hadde en 4-5 barn og et par soverom, jeg!

Her i huset er det fire barn. De to eldste deler et rom, og de to yngste deler et. Rommet til de to yngste er kloss oppi stua, så de er rett og slett blitt vandt til å sovne med litt bakgrunnsstøy. De to yngste er dessuten ganske små, og det er bare et drøyt år mellom dem. Derfor kan det fortsatt skje at ett av disse barna våkner og gråter om natta. En gang i blant våkner da også det andre barnet, men vanligvis ikke. Stort sett virker det som barna trives med og blir trygge av å dele rom med et søsken.

Da barna var babyer og jeg ammet om natta sov de inne på vårt rom, i en seng rett ved siden av vår. Jeg sover lettere enn mannen min, så det var stort sett jeg som våknet og tok dem opp av senga for å amme. For meg var det allikevel aldri aktuelt å flytte inn på et annet rom (måtte i så fall blitt på stua) for at mannen skulle få sove helt uforstyrret natta gjennom. Greit nok at han skal på jobb, men jeg har da virkelig også en del ting å holde på med, med hus, baby og andre barn. Hadde noen av barna hatt kolikk ville kanskje saken stilt seg annerledes.

Hadde jeg vært i din situasjon ville jeg hatt babyen inne på foreldresoverommet i egen seng mens du nattammet. Deretter gradvis fått de to barna til å sove på samme rom. I tillegg ville jeg sluttet å bruke gjestesoverommet som ”dagsoverom”. Det høres ut som en fullstendig bortkastet bruk av et rom (vet at du ikke spurte om råd vedr dette). Har du forsøkt å få barnet ditt til å sove i vogn ute på dagtid? Så kunne for eksempel barna brukt det ekstra rommet som lekerom. Veldig kjekt med et lekerom i nærheten av stue og kjøkken; du kan holde dem under oppsikt og de liker å høre at du pusler rundt i nærheten.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må si jeg undrer meg hvilke forhold en del har vokst opp under jeg når jeg leser sånne tråder som dette.

Selv er jeg vokst opp i en drabantby i Oslo, vi bodde 4 stykker i en treroms hele min oppvekst. Og det har da blitt mennesker av meg og min bror også. Faktisk alle mine venner som vokste opp i samme type leiligheter. Alle måtte dele soverom med sine søsken.

Når jeg selv fikk barn så bodde vi også fire stykker med to soverom. Min yngste sov i stua i vugge første ukene, så lenge barnet fikk mat om natta. Stua var rett i vegg med soverommet vårt. Når barnet var 5 uker flyttet barnet til til storesøsken og sov i sin sprinkelseng der. Ingen rutiner ble endret for den eldste heller.

Nå bor jeg med to relativt store barn med ett soverom. Selv sover jeg på stua og barna deler rom. De vil dele rom, selv om vi hadde større plass en periode så sov de sammen.

Dere har tre soverom og to små barn. Det du skisserer er et skikkelig luksusproblem for veldig mange. Det er bare å forberede den lille på at h*n evt må endre litt på rutiner om dere trenger det. Men hvorfor?

PS: Mannfolk sover ofte over barnegråt om natta

[Gjest Jane E]

Jeg har hatt mine babyer på samme rom som oss. Men viktigere enn hva jeg syns - hva mener mannen din om dette?

[Gjest AnonymBruker]

Takker for svar!

Nå er dette "gjesterommet" vårt kombinert data/oppholds/soverom da,eg vil kalle det multifunksjonelt rom;)

det ligger rett ved kjøkken og stue(er en del av kjøkkenet) så det rommet blir brukt hele dagen.

Eneste gangen det er forbeholdt eldste barnet er jo når hun skal sove på dagen og må ha fred.

Ellers både leker hun o.l. der,så jeg vil ikke påstå at det er bortkastet bruk av rommet.

Ser vel for meg i utg.punktet at jeg bor på gjesterommet de første ukene i alle fall,til jeg og babyen har fått litt rutiner nattestid.Så får jeg vel prøve å ha babyen på soverom med oss,og håpe hun eldste ikke våkner FOR lett av babygråten.(eller at mannen våkner sånn sett )

Har en mann som er veldig avhengig av søvn pga jobben sin,så jeg vil heller ha en opplagt mann på dagtid(som da er i godt humør og som kan hjelpe med ungene)enn en som er fullstendig utkjørt pga våkennetter.

Har teknisk sett også et soverom i kjeller etg,men jeg vil ikke spre ungene utover/så langt fra oss når de fortsatt er så små.Er masse trapper fra kjeller og opp til oss.

Ser for meg at det rommet ev.kan taes i bruk når hun eldste er stor nok til å klare å komme seg opp selv og klare seg selv litt uten at vi må være til stede hele tiden,og det blir jo noen år til enda.

Det samme gjelder egentlig "gjesterommet",jeg føler det er for langt borte fra vårt soverom,og for nært kjøkken og utganger av huset.Jeg liker å ha litt kontroll på ungene når de enda er såpass små,derfor vil jeg heller ikke ha hun eldste der alene nå.

Men jeg finner vel ut av det når nye babyen er kommet håper jeg..

[Gjest ...]

Du finner nok ut av det, for det høres ut på meg som du lager problemer av noe som egentlig ikke er det...

[Gjest AnonymBruker]

Her i huset blir det mannen som må ut av soverommet vårt om han trenger ekstra søvn pga jobben. Det er ikke noe problem, vi har en god gjesteseng på kontoret og det er enklere for han å bytte rom enn for meg og tvillingene.

[Myrthel]

Jeg vet ikke helt om jeg skjønte problemet jeg...For jenta di sover nå på eget rom? Kan ikke skjønne at hun og pappa`n kommer til å bli mye forstyrret av babisen... (den skriker da ikke så høyt, og ikke lenge heller - når den skal ammes...Man pleier jo å våkne av at de "grynter", og da kan de tas opp før de skriker...)

Vi hadde de to eldste på samme rom som oss til eldste var 5 år vi...Gikk helt fint. Når nr 3 kom, hadde vi mange soverom. Da lå de to eldste på hvert sitt rom, på hver side av vårt. Babyen lå hos oss, og ingen våkna.

Vi var også beredskapshjem for en baby i noen mnd. Heller ikke denne vekte noen av våre om natten. (enda denne babyen måtte jo flaskemates, og flaskemat må varmes - så da rakk babyen å skrike seg opp endel mer....)

[Gjest AnonymBruker]

hmm tror kansje grunnen til at jeg stresser slik med det er at jeg hadde kolikkbaby sist..for meg er det liksom "naturlig" at babyen skriker MASSE.Jeg er ikke vant til "vanlige" babyer...er kansje derfor jeg stresser meg opp slik nå. Får i alle fall x alle fingre og tær for at jeg får en :søvn: baby nå,uten kolikk!!Det frister ikke med 3 mnd kontinuerlig skriking Èn gang til nei..

[Gjest AnonymBruker]

Jeg må si jeg undrer meg hvilke forhold en del har vokst opp under jeg når jeg leser sånne tråder som dette.

Hva er det du undrer deg over, da?

Jeg har vokst opp langt ute på landet i et hus som har 8-9 soverom .

[Gjest AnonymBruker]

Hva er det du undrer deg over, da?

Jeg har vokst opp langt ute på landet i et hus som har 8-9 soverom .

Joda, jeg vet da at størrelse på hus er noe annet på landet. Og som jeg skrev er jeg vokst opp i storby. Men når man ikke ser at det i byer ikke er hus med 8-9 soverom under 20 000 000 så forstår vel de fleste også det at de færreste har vokst opp i denne type hus i byer?

Poenget mitt er at jeg undres hvordan noen har vokst opp på landet eller i byer med store hus, og fortsatt ikke helt ser hvordan andre har klart å vokse opp i leiligheter.

[Jade]

Alternativ 1: Babyen ligger på rommet sammen med deg og mannen din. Mannen din bruker ørepropper (sov-i-ro, eller lignende)

Alternativ 2: Mannen din flytter ned på gjesterommet. Du bør jo uansett ligge nærme eldstejenta tilfelle hun våkner på natta (siden mannen din er avhengig av å sove natten igjennom)

Alternativ 3: Mannen din og eldstejenta sover på ett rom (og krysser fingrene for at de ikke vekker hverandre), og du og babyen sover på det andre.

Nå når du får ny baby, så må du huske å venne henne til å sove i litt bråk. Det går ikke an å ha det slik at man våkner for hver minste ting (med mindre man er mamma som selvsagt våkner bare gullungene hoster litt).