Krill Skrevet 27. juli 2010 #1 Skrevet 27. juli 2010 I dag da jeg gikk en tur med en hund jeg passer så så jeg en eldre kar som satt på en veranda. Han satt og tittet utover og gjorde egentlig ikke noe annet enn det. Stakar han tenkte jeg. Han så litt ensom ut. Kanskje kona er død og greier.. Så tenkte jeg: Det er jo meg det der!! Jeg har blitt en pensjonist! Jeg har ferie nå og er singel. Livet mitt består av venner, trening, familie og jobb. Akkurat nå har jeg noen dager hjemme, og i dag har jeg bare sullet rundt meg selv. Snakket til hunden, sittet på terassen og solt meg litt, lest et blad, duppet litt i stolen, tuslet i postkassa, spist bringebær med vaniljesaus. Trodde egentlig jeg i en alder av 36 skulle ha mann og barn kravlende rund meg. Men så har jeg altså blitt pensjonist i steden!!?
Steinar40 Skrevet 27. juli 2010 #2 Skrevet 27. juli 2010 I dag da jeg gikk en tur med en hund jeg passer så så jeg en eldre kar som satt på en veranda. Han satt og tittet utover og gjorde egentlig ikke noe annet enn det. Stakar han tenkte jeg. Han så litt ensom ut. Kanskje kona er død og greier.. Så tenkte jeg: Det er jo meg det der!! Jeg har blitt en pensjonist! Jeg har ferie nå og er singel. Livet mitt består av venner, trening, familie og jobb. Akkurat nå har jeg noen dager hjemme, og i dag har jeg bare sullet rundt meg selv. Snakket til hunden, sittet på terassen og solt meg litt, lest et blad, duppet litt i stolen, tuslet i postkassa, spist bringebær med vaniljesaus. Trodde egentlig jeg i en alder av 36 skulle ha mann og barn kravlende rund meg. Men så har jeg altså blitt pensjonist i steden!!? Vel vel, er jo greit med litt ferie også da vettu. Så lenge sola skinner, vel og merke. Trenger å slappe av litt også Mann og barn kravlende rundt deg i ferien er ikke bare bare
Gjest navnelapp Skrevet 27. juli 2010 #3 Skrevet 27. juli 2010 Nei, du har nok atskillig meir potensiale enn som så. :klemme: Fyll dagane dine med morsomme ting, overrask deg sjølv og begynn med noko nytt. Lykke til!
Gjest gjestdeluxe Skrevet 27. juli 2010 #4 Skrevet 27. juli 2010 I dag da jeg gikk en tur med en hund jeg passer så så jeg en eldre kar som satt på en veranda. Han satt og tittet utover og gjorde egentlig ikke noe annet enn det. Stakar han tenkte jeg. Han så litt ensom ut. Kanskje kona er død og greier.. Så tenkte jeg: Det er jo meg det der!! Jeg har blitt en pensjonist! Jeg har ferie nå og er singel. Livet mitt består av venner, trening, familie og jobb. Akkurat nå har jeg noen dager hjemme, og i dag har jeg bare sullet rundt meg selv. Snakket til hunden, sittet på terassen og solt meg litt, lest et blad, duppet litt i stolen, tuslet i postkassa, spist bringebær med vaniljesaus. Trodde egentlig jeg i en alder av 36 skulle ha mann og barn kravlende rund meg. Men så har jeg altså blitt pensjonist i steden!!? Det å sitte et sted og bare se utover og tenke betyr jo ikke at man er pensjonist...forhåpentligvis gjør alle det av og til. Du får legge opp en slagplan om du ønsker mann og barn...kanskje du vil bli alenemor, slik det står om i den siste utgaven av "Foreldre og Barn"? En 35 år gammel kvinne var lei av å vente på drømmemannen, så hun lot seg befrukte på en klinikk.
Krill Skrevet 27. juli 2010 Forfatter #5 Skrevet 27. juli 2010 Du får legge opp en slagplan om du ønsker mann og barn...kanskje du vil bli alenemor, slik det står om i den siste utgaven av "Foreldre og Barn"? En 35 år gammel kvinne var lei av å vente på drømmemannen, så hun lot seg befrukte på en klinikk. Nei det synes jeg virker trist.. Men hver sin smak. Får melde meg på bingo og se om jeg treffer andre likesinnede
Gjest Tidssone Skrevet 27. juli 2010 #6 Skrevet 27. juli 2010 Sånn ser da mine feriedager ut også, bortsett fra de ukene jeg reiser bort med ungene. Jeg nyter det!
Krill Skrevet 27. juli 2010 Forfatter #7 Skrevet 27. juli 2010 Sånn ser da mine feriedager ut også, bortsett fra de ukene jeg reiser bort med ungene. Jeg nyter det! Ja men du nyter det vel fordi det er annerledes fra en hverdag med barn rundt deg. Det er som med venninner som sier: Gleder meg til helgen, da skal mannen bort og jeg skal bare koooose seg. Toppen det altså, men når man er alene så er det det som er normalen og ikke unntaket. Da er det ikke sååå stas hver helg liksom. Men ikke for det. Jeg er en livsnyter så jeg koser meg i pensjonistlivet mitt jeg!
Snill Skrevet 27. juli 2010 #8 Skrevet 27. juli 2010 I dag da jeg gikk en tur med en hund jeg passer så så jeg en eldre kar som satt på en veranda. Han satt og tittet utover og gjorde egentlig ikke noe annet enn det. Stakar han tenkte jeg. Han så litt ensom ut. Kanskje kona er død og greier.. Så tenkte jeg: Det er jo meg det der!! Jeg har blitt en pensjonist! Jeg har ferie nå og er singel. Livet mitt består av venner, trening, familie og jobb. Akkurat nå har jeg noen dager hjemme, og i dag har jeg bare sullet rundt meg selv. Snakket til hunden, sittet på terassen og solt meg litt, lest et blad, duppet litt i stolen, tuslet i postkassa, spist bringebær med vaniljesaus. Trodde egentlig jeg i en alder av 36 skulle ha mann og barn kravlende rund meg. Men så har jeg altså blitt pensjonist i steden!!? HAH! Melder meg inn i denne klubben, om mulig. Mye likt her og (med unntak av hunden). Late dager og hagen som den største bekymringen passer i grunn en periode da.
Gjest Skrevet 29. juli 2010 #9 Skrevet 29. juli 2010 Hiver meg på denne tråden da jeg kjenner meg igjen! Føler at det ikke er noe annet å gjøre for tiden da venner er bortreist, og jeg ikke har en partner å reise bort med (liker ikke å reise alene). Jeg valgte å flytte til mine foreldre mens de er borte på ferie. Her har jeg katter å passe på, og det er faktisk fint å være i barndomshjemmet en liten stund. Her kan jeg pusle i den store hagen og rydde gjennom gamle ting jeg lot ligge igjen da jeg flyttet. Bortsett fra noen dagsturer og treff her og der, har jeg stort sett vært hjemme og slappet av. Jeg føler at tiden bare flyr avgårde og at jeg går glipp av noe, men... Samtidig merker jeg på kroppen at det er utrolig godt med ro etter å ha gått gjennom mye de siste årene. I tillegg til dette er det noen problemer i leiligheten jeg leier, så det hjalp å komme seg vekk. Men tanken om å skaffe seg partner sniker seg innpå meg av og til, spesielt i kveldstimene. Jeg liker å være alene, men samtidig liker jeg å være sammen med noen...
kristian82 Skrevet 29. juli 2010 #10 Skrevet 29. juli 2010 (endret) I dag da jeg gikk en tur med en hund jeg passer så så jeg en eldre kar som satt på en veranda. Han satt og tittet utover og gjorde egentlig ikke noe annet enn det. Stakar han tenkte jeg. Han så litt ensom ut. Kanskje kona er død og greier.. Så tenkte jeg: Det er jo meg det der!! Jeg har blitt en pensjonist! Jeg har ferie nå og er singel. Livet mitt består av venner, trening, familie og jobb. Akkurat nå har jeg noen dager hjemme, og i dag har jeg bare sullet rundt meg selv. Snakket til hunden, sittet på terassen og solt meg litt, lest et blad, duppet litt i stolen, tuslet i postkassa, spist bringebær med vaniljesaus. Trodde egentlig jeg i en alder av 36 skulle ha mann og barn kravlende rund meg. Men så har jeg altså blitt pensjonist i steden!!? Jeg kjenner meg igjen,men jeg liker akkurat det jeg. Endret 29. juli 2010 av kristian82
Frøken~Fryd Skrevet 29. juli 2010 #11 Skrevet 29. juli 2010 Du har feil fokus Nyt livet, lag opplevelser og lev livet ditt, ikke tenk på hva du "skulle" hatt, man er sin egen lykkes smed. Hvis lykken er avhengig av mann og barn så blir det jo trist når du ikke er der. Det er ikke for sent, en dag er det din tur, og til det skjer må du bare kose deg og holde deg i aktivitet og fylle dagene med ting du trives med.
Snill Skrevet 29. juli 2010 #12 Skrevet 29. juli 2010 Føler at det ikke er noe annet å gjøre for tiden da venner er bortreist, og jeg ikke har en partner å reise bort med Bortsett fra noen dagsturer og treff her og der, har jeg stort sett vært hjemme og slappet av. Jeg føler at tiden bare flyr avgårde og at jeg går glipp av noe, men... Samtidig merker jeg på kroppen at det er utrolig godt med ro Men tanken om å skaffe seg partner sniker seg innpå meg av og til, spesielt i kveldstimene. Jeg liker å være alene, men samtidig liker jeg å være sammen med noen... Støttes i stor eller kjempestor grad! På den andre siden er jeg ikke deprimerende misfornøyd med tingenes tilstand, men gresset er jo grønner på andre siden fra tid til annen. Så er jo enig med #16 også til da...tidvis.
Krill Skrevet 29. juli 2010 Forfatter #13 Skrevet 29. juli 2010 Jeg liker å være alene, men samtidig liker jeg å være sammen med noen... Denne likte jeg! Enig med du!!
Krill Skrevet 29. juli 2010 Forfatter #14 Skrevet 29. juli 2010 Du har feil fokus Nyt livet, lag opplevelser og lev livet ditt, ikke tenk på hva du "skulle" hatt, man er sin egen lykkes smed. Hvis lykken er avhengig av mann og barn så blir det jo trist når du ikke er der. Det er ikke for sent, en dag er det din tur, og til det skjer må du bare kose deg og holde deg i aktivitet og fylle dagene med ting du trives med. Absolutt enig med deg Frøken-Fryd! Jeg er stort sett alltid glad og veldig klar over at jeg er min egen lykkes smed. Derfor tror jeg at jeg har hatt mine beste år akkurat nå mens jeg har vært singel. Gjør akkurat det jeg vil og flakser fra den ene hyggelige opplevelsen etter den andre. Føler meg ofte priveligert som får være med på alt mulig rart. Men... Det er ikke alltid like lett å se det sånn da.. . Noen ganger føler jeg meg litt "strevete og kavete" . Liker både eget selskap og å være impulsiv, men noen ganger hadde det vært deilig å bare lene seg tilbake i en armkrok og ikke tenke: Lurer på hva jeg skal i helgen, er det noen hjemme, har jeg lyst til å være hjemme med en film, tror jeg ringer og inviterer noen... De sies at single har et mer stressende liv enn folk i forhold (leste det et sted. ) Kanskje derfor jeg føler meg litt kavete....? Så i sommer har jeg gått fra kavete singel til enslig pensjonist!
Gjest Gjest_sunglasses Skrevet 30. juli 2010 #15 Skrevet 30. juli 2010 Gode utsagn som har blitt skrevet ned her. Det får meg til å slappe av litt. Jeg er bare 21 år og blir sett på som, av mange, "for ung" til å gå inn i et seriøst forhold. Hvor seriøst et forhold er definerer man selv mener nå jeg, men jeg er fremdeles ung, ja. Jeg har tre forhold bak meg, ingen av dem var noe særlig bra. Som singel og alene får man mer tid til å tenke over hva slags person man er, hvordan man vil og kan være. Men til tider kan jeg også føle meg kavete/stresset - dette forekommer når folk maser på meg om jeg ikke har funnet meg noen... Jeg blir faktisk litt irritert når de spør om slikt, for de har da ingenting med det? Så lenge jeg ikke tenker på det faktum at jeg er singel, går det bra. Nå nærmer helgen seg, og jeg lurer fælt på hva jeg skal finne på... Jeg vil jo ut, jeg vil jo finne på ting. Problemet er at "alle andre" ser ut til å være opptatte med seg og sine. Fryktelig irriterende!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå