Lei av mors oppførsel av og til...

[Gjest Atanih2]

Jeg er 20 år, bor fortsatt hjemme hos mor og far, og har tenkt å ta et jobbeår før jeg går videre på studiene.

Jeg begynner å bli litt lei av mammas oppførsel. Det har pågått en stund nå, kanskje noen år, og jeg begynner å ha veldig lite til overs for henne. Det skal utrolig lite til for at hun blir sinna helt uten grunn, og hun blander seg opp i absolutt alt. Hun velger også å "krangle" med pappa mens vi er til stedet, har flere ganger "trua" med å skille seg fra han, og den har jeg hørt så mange ganger nå at jeg tror det ikke før jeg får se det. Men de var dog veldig nærme før sommeren, men de bestemte seg for å prøve en gang til.

Jeg orker nesten ikke å være med på ferier eller bare bilturer med henne, for hun finner alltid noe å klage over, og oppfører seg rett og slett barnslig. Jeg har også utrolig lyst å flytte hjemmefra (bodde på folkehøgskole 3-4 timer unna skoleåret som var, og det synes jeg var helt herlig), men det skjer ikke på en lang stund slik jeg ser det, siden jeg har vanskeligheter med å skaffe meg jobb, og er ikke sikker på hva jeg skal studere enda.

I det siste har jeg såvidt prøvd å snakke tilbake til henne, si til henne at "nå overreagerer du" og "du skal alltid overanalysere alt" osv, men hver gang både jeg og pappa prøver å forklare noe til henne, bare blokker hun det ut og står på sitt uansett hvem som har rett.

Jeg har i tillegg 4 andre brødre, en yngre og tre eldre. Men jeg føler nesten det er bare jeg som begynner å se og blir lei av måten hun er på. Jeg aner ikke hva det er som gjør det, at hun har sluttet helt å røyke eller er i overgangsalderen. Selvfølgelig, hun har sine dager hvor hun ler og smiler og alt er bra, men som sagt går det galt så fort det er noe som irriterer henne.

Ser ikke for meg at jeg kommer til å ha så mye bedre forhold til henne enn det jeg har nå, og jeg aner ikke hva som skal til for at hun skal bli lykkeligere.

Er det flere som har/har hatt det som meg, eller har annen erfaring på dette punktet? Del gjerne tankene dine, som jeg har gjort

[~white lady~]

Gratulerer! Du har endelig blitt voksen og innsett at andre voksne, uansett alder, aldri blir voksne

Neida, men om du synes hun er ille, kan det kanskje være overgangsalderen? Ikke godt å si.

[Gjest Atanih2]

Gratulerer! Du har endelig blitt voksen og innsett at andre voksne, uansett alder, aldri blir voksne

Du, det har jeg skjønt siden jeg var ganske liten egentlig, er bare nå jeg begynner å bli "fed up"

[Gjest Mille]

Jeg vet så godt hvordan det er. Min egen mor ble helt trassete når hun kom i overgangsalderen, og desverre så vil det ikke forbedre seg. Det er nesten som de blir værre og værre etter mere de nærmer seg pensjonistalder..Du vet hvor sta og trassete eldre mennesker kan være? De blir jo ikke slik over natta, de forandrer seg sakte men sikkert.

Jeg har en mor som har blitt helt utrolig barnslig og umoden om noen er uenige med henne, eller forteller henne at hun tar feil. (hun er ca 60) Hun kan for eksempel si "Ja jeg tar vel alltid feil jeg, Ja jeg er vel bare SÅ dum, ja jeg får bare gå UT av bilen og GÅ hjem jeg da, siden jeg er så teit"

(Vi andre prøver å holde oss saklige)

Hva kan man gjøre med godt voksne som går igjennom trassalderen på nytt? Ikke godt å vite..

[Gjest Atanih2]

Uff, det er så sykt irriterende... Hun er jo ikke runda 50 engang, så jeg vet ikke når overgangsalderen pleier å begynne jeg? Hun går alltid rundt og klager hvor rotete det er, hvor mye hun ikke trives i huset, og blir sinna om vi ikke rydder over alt (mens hun elsker å sove om dagen, og går alltid ut med venninner osv, ikke at hun ikke må kose seg, men). Skulle ønske jeg bare kunne vinne i lotto i første omgang så jeg kunne finne meg egen plass fort som mulig, jeg blir irritert bare ved å være i samme rom som henne.

[Chiyo]

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Min mor er litt slik også (bortsett fra at hun ikke truer med å skille seg). Jeg opplever ofte at jeg er den som prøver å være voksen og snakke rolig til henne når hun skal absolut krangle om alt. Og jeg tror de andre har rett når de sier det er overgangs alderen. Min mor er nettopp blitt 50 og det er i det siste hun har blitt verre. Jeg merker også på jobb hvor vi har damer som er 10 år eldre enn det at de også kan være helt urimelige noen ganger. Da tenker jeg at jeg er glad mamma ikke er så gale.

Uansett hvor lei du er moren din, så tenk at det finst mye verre mødre der ute. Faktisk kan det hjepe å søke angry pissed mom på youtube, da finner du sikkert noe som kan få din situasjon til å virke bedre.

Det er også veldig underholdnede å se på.

[Gjest Eurodice]

Jeg må trekke på smilebåndet. Dette er mødre i "revers", sånn oppførte sikkert mange av dere dere som tenåringer også, tenker jeg. Da skal vi mødre være tålmodige og overbærende og bite irritasjonen i oss mens vi holder på å kveles, mens dere skriker og bråker og smeller i dører, og vi mødre er så teite.

Nå er dere blitt voksne, og mødrene trolig i klimakteriet, en omvendt pubertet kan man si. For noen går det ganske greitt, for andre er det et sant helvete. Jeg kan også tenke meg at det for mange er slitsomt å ha voksne barn boende hjemme, man får aldri fred og ro for seg selv.

Nå ja, dette var noen tanker i natten.

[Gjest Atanih2]

Jeg kan også tenke meg at det for mange er slitsomt å ha voksne barn boende hjemme, man får aldri fred og ro for seg selv.

Nå ja, dette var noen tanker i natten.

Mamma tar i mot alle sine 5 barn med åpne armer om vi vil flytte hjem en stund for å spare opp penger eller andre personlige grunner. Hun har aldri klaget på at vi bor hjemme. Og fordi om voksne barn bor hjemme, betyr da ikke det at de henger rundt huset hele dagen. Har da et liv for det om. Hun får all den freden og roen hun måtte ønske, setter seg med et glass vin og en god bok uten å forstyrres, og er ofte ute med venninnende. Da koser hun seg.

[Gjest AnonymBruker]

Først og fremst. Du er voksen og får bo hjemme. Du har ingenting du skulle ha sagt. Du fremstiller deg selv som den rasjonelle parten. Det er du ikke.

Få deg en jobb og flytt ut, eller bli værende hjemme og la være å klage.

[Gjest Eurodice]

Mamma tar i mot alle sine 5 barn med åpne armer om vi vil flytte hjem en stund for å spare opp penger eller andre personlige grunner. Hun har aldri klaget på at vi bor hjemme. Og fordi om voksne barn bor hjemme, betyr da ikke det at de henger rundt huset hele dagen. Har da et liv for det om. Hun får all den freden og roen hun måtte ønske, setter seg med et glass vin og en god bok uten å forstyrres, og er ofte ute med venninnende. Da koser hun seg.

Mitt svar var generelle betraktninger og ikke myntet på hverken deg eller noen annen her.

I ditt første innlegg klaget du over din mor, men i dette går du i forsvar. Hun er jo gjestfriheten selv. Det blir litt inkonsekvent. Hun er vel ikke så ille da .

[Gjest Atanih2]

Mitt svar var generelle betraktninger og ikke myntet på hverken deg eller noen annen her.

I ditt første innlegg klaget du over din mor, men i dette går du i forsvar. Hun er jo gjestfriheten selv. Det blir litt inkonsekvent. Hun er vel ikke så ille da .

Jeg sa i første innlegg at hun har sine dager.. Men hver minste lille ting, så eksploderer det. F.eks. idag bestilte jeg ny mobil, hun begynte å kjefte med en gang. Når det er noe hun ikke liker, så prøver hun ikke å snakke om det, men hun kjefter med en gang, uten å høre noen andre sider av saken. Men jeg hater henne da ikke, derfor jeg føler jeg har rett til å forsvare om noe kommer ut feil

[Gjest bite]

Du er 20 år og bor hjemme fortsatt. Bor du hjemme for å spare penger? Hvordan får dine foreldre spart penger hvis dere alle skal komme hjem og bo nærmest gratis, og samtidig skal klage over foreldrenes oppførsel. Og hvis du ikke bidrar med penger hjemme men har råd til ny mobil så kan jeg forstå at din mor blir litt irritert. Så gammel som du er nå så er det på tide å flytte hjemmefra og klare seg selv.

Selv om dine foreldre krangler så kan det hende at de fortsatt har et seksualliv, et seksualliv som ikke blir like fritt når man har voksne barn boende hjemme. Også foreldre til voksne barn føler i blant behov for å ha sex andre steder enn i dobbeltsenga, men så lenge det bor noen hjemme hos dem så får de ikke den friheten til å leve sitt eget liv - plutselig kommer noen og overrasker dem, ikke like kult for noen av partene.

Ellers er jeg enig i det Belladonna skriver, når vi er hurpete og trumpete tenåringer så forventer vi at våre foreldre aksepterer det men vi er ikke like tolerante hvis våre foreldre opptrer på den måten. Respekten må gå begge veier, ikke bare ungenes vei.

[Gjest Atanih2]

Men dette har ikke bare foregått i det siste, hun har vært slik så lenge jeg kan huske omtrent, uten å nevne ting hun har gjort.. Det er bare de siste årene som det har blitt så ekstremt. Det er helt umulig å dra på ferie eller noen annen tur med henne, da hun kan begynne å oppføre seg som en bortskjemt 14-åring, og det er som regel jeg og pappa som pleier å reagere på det. Tror ikke lillebror ser det helt, og de tre andre som har bodd hjemmefra en god stund har ikke sett det meste.

Og ja, jeg valgte å ikke studere i år, for å jobbe og tjene penger. Bor hjemme av personlige grunner.

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg er 20 år, bor fortsatt hjemme hos mor og far, og har tenkt å ta et jobbeår før jeg går videre på studiene.

Jeg begynner å bli litt lei av mammas oppførsel.

Ser ikke for meg at jeg kommer til å ha så mye bedre forhold til henne enn det jeg har nå, og jeg aner ikke hva som skal til for at hun skal bli lykkeligere.

Tiden er inne for at du kommer deg vekk fra barndomshjemmet og ut for deg selv. Har du studielån og deltidsjobb? Du vil jobbe et år - da passer det å flytte ut vekk fra foreldre!

Hva som gjør din mor lykkelig er ikke lett å svare på, og det er åpenbart at det ikke er ditt ansvar å gjøre henne lykkelig. Du bør tenke mer på deg selv og hva du ønsker i ditt liv, og forsøke så godt du kan å forflytte energien din fra din mor og til å skape deg et eget liv utenfor barndomshjemmet.

[Gjest AnonymBruker]

Først og fremst. Du er voksen og får bo hjemme. Du har ingenting du skulle ha sagt. Du fremstiller deg selv som den rasjonelle parten. Det er du ikke.

Få deg en jobb og flytt ut, eller bli værende hjemme og la være å klage.

:slår: Fælt så sur da.

[Chiyo]

Jeg må trekke på smilebåndet. Dette er mødre i "revers", sånn oppførte sikkert mange av dere dere som tenåringer også, tenker jeg. Da skal vi mødre være tålmodige og overbærende og bite irritasjonen i oss mens vi holder på å kveles, mens dere skriker og bråker og smeller i dører, og vi mødre er så teite.

Nå er dere blitt voksne, og mødrene trolig i klimakteriet, en omvendt pubertet kan man si. For noen går det ganske greitt, for andre er det et sant helvete. Jeg kan også tenke meg at det for mange er slitsomt å ha voksne barn boende hjemme, man får aldri fred og ro for seg selv.

Nå ja, dette var noen tanker i natten.

Hahaha! Det er sannt. Jeg var en helt forferdelig ungdom. Det er vel greit da at mamman min er dårlig humør av og til. For hun smeller i alle fall ikke med dører og skriker at hun hater meg annen hver dag.

[Gjest AnonymBruker]

Du vet hvor sta og trassete eldre mennesker kan være? De blir jo ikke slik over natta, de forandrer seg sakte men sikkert.

Jeg har en mor som har blitt helt utrolig barnslig og umoden om noen er uenige med henne, eller forteller henne at hun tar feil. (hun er ca 60) Hun kan for eksempel si "Ja jeg tar vel alltid feil jeg, Ja jeg er vel bare SÅ dum, ja jeg får bare gå UT av bilen og GÅ hjem jeg da, siden jeg er så teit"

(Vi andre prøver å holde oss saklige)

Kjenner meg SÅÅ igjen. Moren min er lik.

[Gjest Susanne]

Er ikke annet å gjøre enn å flytte ut. Når mødre kommer i overgangsalderen forandrer de seg ikke. Har mor som er helt lik og forandret seg i overgangsalderen. Hele familien merket det. Ble sur og tverr, raseriutrbrudd og usakelig kjefting.

Slitsomt. Få egen bolig eller flytt inn hos en venn. Du kan også kontakte Nav og få hjelp og pengestøtte til egen bolig.

[Gjest AnonymBruker]

Din mor er i en alder der hun burde få fred hjemme,du sliter på henne selv om du ikke ser det selv.Om du ikek klager over å ha deg hjemme for at du skal spare penger,så blir det ivertfall feil uansett.jeg var flyttet ut på din alder.Få deg en vaskejobb eller noe og lei deg et lite krypinn,og du vil få et bedre forhold til moren din og hun kan heller få besøk av deg av og til.Er på tide det at hun får tenke litt på seg selv og redde ekteskapet sitt.

[Kadrian]

helt enig.