Dele spisevaner i sympati og som motivasjon

[lulle]

Jeg er i forhold med en type som er rimelig slank, på grensen til tynn. Selv er jeg også slank..... enn så lenge. Saken er nemlig at typen spiser store mengder snop hver eneste dag når vi er sammen. I tillegg mye pizza osv. Det er gjerne pizza til frokost (rester fra dagen før) kake med krem til lunsj osv. For meg funker ikke dette, og kiloene sniker seg på.

Jeg har forklart dette for kjæresten, og har nok forventniger om at han i sympati for meg reduserer sitt kosthold.

Kan jeg egenlit forvente dette, eller er dette min personlige sak.. Det er jo hevet over enhver tvil at det er vanskelig å la være å forsyne seg når sjokolade, chips og snop står rett foran nesen min.

Hva mener andre? Er det greit at den ene koser seg med snop og andre goodies fordi man er så heldig å ikke legge på seg, mens kjæresten strever med å lav være...

[Gjest Gjest]

Livsstil er en fellesgreie for alle som bor i samme hus. (Jamfør hun under her som skriver om samboeren sin) Min mann er og en godtegris og legger på seg.

Jeg har tatt det opp og vi har i fellesskap blitt enige om å spise felles måltider, stoppe småspisinga og legge av godter og sukker.

At en av oss skulle holde på alene nytter ikke. Mat er en sosial greie.

Jeg synes at kjæresten din skal la være å stappe i seg bare fordi. Han bør ta hensyn til deg. (For gjett om han kommer til å surve når du veier 2o kilo for mye...) Men ta det opp på en pen måte.

[Supramundane]

Jeg vet ikke om man kan forvente det direkte.. men jeg vet jo med meg selv at jeg hadde gladelig justert mitt inntak for å gjøre livet enklere (evt lettere) for partneren min. Det samme gjelder også i par der begge røyker og en ønsker å slutte, mener nå jeg.. Man ønsker jo helst å ta hensyn til den man lever sammen med, og omvendt.

[Inx]

Hva mener andre? Er det greit at den ene koser seg med snop og andre goodies fordi man er så heldig å ikke legge på seg, mens kjæresten strever med å lav være...

Om han virkelig spiser sånt hver dag så synes jeg du burde sette ned foten. Men at han spiser det en gang eller to i uka og du holder deg unna ser jeg på som ditt problem. Hva han velger til lunsj og frokost er vel egentlig likegyldig, pizza er ikke et dårlig valg egentlig - verre som kveldskos.

[Gjest rart]

vel, hvis han har det minste lyst å leve lengre enn til 50 år så kutter han ut den kosten der umiddelbart.

selv om han er tynn kan jeg garantere at han har en skyhøy fettprosent, og blodet strømmer nok saktere gjennom hans blodårer enn dine......

jeg blir helt sjokkert over mennesker som kaste rså mye søppel inn i kroppen sin.....indirekte suicidal vil jeg kalle det.

[Gjest AnonymBruker]

vel, hvis han har det minste lyst å leve lengre enn til 50 år så kutter han ut den kosten der umiddelbart.

selv om han er tynn kan jeg garantere at han har en skyhøy fettprosent, og blodet strømmer nok saktere gjennom hans blodårer enn dine......

jeg blir helt sjokkert over mennesker som kaste rså mye søppel inn i kroppen sin.....indirekte suicidal vil jeg kalle det.

Helt enig. Når man leser her inne skulle man tro de fleste har så dårlig kunnskap om helse og ernæring at de tror man kan stappe i seg hva som helst av junkfood og drittmat så lenge man ikke legger på seg.

En person som spiser kake og pizza til hverdags må vitterlig være enten utrolig kunnskapsløs, eller utrolig likegyldig til egen helse. Ingen av delene er spesielt tiltalende trekk, og hadde min samboer holdt på med et slikt langsomt selvmord hadde jeg utvilsomt satt ned foten!

Hvorvidt man legger på seg eller ei av slik mat er revnende likegyldig - det er like farlig uansett. Kake og pizza er ikke hverdagsmat.

[Gjest Bianca26]

Hva mener andre? Er det greit at den ene koser seg med snop og andre goodies fordi man er så heldig å ikke legge på seg, mens kjæresten strever med å lav være...

kremt... neeeiiii

[Gjest Rosemor]

Hva mener andre? Er det greit at den ene koser seg med snop og andre goodies fordi man er så heldig å ikke legge på seg, mens kjæresten strever med å lav være...

Jeg er litt delt rundt dette spørsmålet.

Jeg synes i utgangspunktet at man kan ytre et ønske om å ta hensyn, men til syvende og sist er det bare en selv som må ta ansvaret for hva en putter i munnen.

Nå er det snakk om godteri, og det hadde vært hyggelig om han hadde begrenset det for å støtte deg, men samtidig synes jeg ikke du kan kreve at han skal kutte ned for din skyld. (At han burde gjøre det for sin egen del er en annen sak)

Men jeg tenker også...

Hva når det kommer til andre ting?

For eksempel alkohol under graviditet... er det dårlig gjort at kjæreste koser seg med en pils (eller et glass vin, eller noe annet du liker) på lørdagskvelden når han vet at kjæresten ikke burde drikke alkohol så lenge hun er gravid?

Hva hvis en av partene får en matintoleranse og må kutte ut noe han/hun synes er godt... for eksempel fruktoseintoleranse?

Skal den andre parten da slutte å spise frukt hjemme, fordi den som ikke tåler frukt blir fristet?

Hva om en har lyst til å begynne å gå søndagsturer, og den andre vil se fotball fra sofaen?

Er det da sofasliterens ansvar at den andre ikke vil gå alene?

Som sagt er jeg veldig delt.

Jeg synes på ene siden at det er naturlig at man støtter hverandre, men på den andre siden har man selv ansvaret for å leve på den måten man selv ønsker.

[lulle]

Jeg er litt delt rundt dette spørsmålet.

Jeg synes i utgangspunktet at man kan ytre et ønske om å ta hensyn, men til syvende og sist er det bare en selv som må ta ansvaret for hva en putter i munnen.

Nå er det snakk om godteri, og det hadde vært hyggelig om han hadde begrenset det for å støtte deg, men samtidig synes jeg ikke du kan kreve at han skal kutte ned for din skyld. (At han burde gjøre det for sin egen del er en annen sak)

Men jeg tenker også...

Hva når det kommer til andre ting?

For eksempel alkohol under graviditet... er det dårlig gjort at kjæreste koser seg med en pils (eller et glass vin, eller noe annet du liker) på lørdagskvelden når han vet at kjæresten ikke burde drikke alkohol så lenge hun er gravid?

Hva hvis en av partene får en matintoleranse og må kutte ut noe han/hun synes er godt... for eksempel fruktoseintoleranse?

Skal den andre parten da slutte å spise frukt hjemme, fordi den som ikke tåler frukt blir fristet?

Hva om en har lyst til å begynne å gå søndagsturer, og den andre vil se fotball fra sofaen?

Er det da sofasliterens ansvar at den andre ikke vil gå alene?

Som sagt er jeg veldig delt.

Jeg synes på ene siden at det er naturlig at man støtter hverandre, men på den andre siden har man selv ansvaret for å leve på den måten man selv ønsker.

Du spør om det kan sammenliknes med å kose seg med en pils og ett glass vin når kjæresten er gravid? Det er stoooor forskjell på å kose seg med EN pils og ETT glass vin en gang i blandt, og det å hver helg ta frem rødvinen for å kose seg mens kjæresten er gravid. Det er også stor forskjell på å ta seg en sigar i spesielle anledninger og å nirøyke når man vet at kjæresten nettopp har sluttet.

Jeg kjenner bare jeg er oppgitt over at min type ikke skjønner selv. Han ble nettopp sur fordi jeg gikk ut av rommet og smalt døra igjen da han i helgen serverte meg kake med krem til lunsj. Da hadde jeg på fredag sagt at jeg måtte prøve å kutte ned på kalorier da han kom med kremfløte og ville lage saus til middag, jeg hadde smilt da han serverte meg pizza til frokost (restene fra igår) men sprakk, da vi satt i sofaen til lunsj drakk kaffi og han kom med kaka!!! Dette er selvfølgelig ikke et engangstilfelle.

[Gjest Gjest]

Han skjønner ikke og vil være snill. Spør ham om han innerst inne liker feite damer... ;0) Og spis med god samvittighet. Så demrer det nok litt skal du se.. moohahaha

[The Kitten]

Ja, jeg synes det er helt greit at han spiser søppelmat mens du strever med å la være. Du må ta ansvar for ditt kosthold. Dersom du blir så fristet av å se ham spise drittmat får du heller lære deg teknikker for å konsentrere deg om noe annet.

[LetThemEatCake]

Att förvänta sig att han ska vilja ändra sin kosthållning är nog att förvänta sig för mycket.. Däremot är det ganska troligt att han hakar på om ett tag, helt enkelt för att det är enklare att äta samma sak som du. Du kan ju se det som en utmaning också! Klarar du att äta nyttig frukost när han äter pizza så har du ju nästan bestigit ett berg, haha.

[Gjest AnonymBruker]

Jeg mener man må ta ansvar for seg selv. Det er jo som Rosemor er inne på ikke alltid slik at begge vil det samme. Om han faktisk VIL spise kake og godteri hver dag så er det dumt å forvente at han skal endre på det bare fordi du selv ønsker (men ikke klarer alene!) å spise sunt. Samboern min og jeg har tildels forskjellige matvaner, han drikker mye mer brus enn meg, glemmer å spise frokost og er ikke så interessert i å bruke grønnsaker. Jeg skal innrømme at det hadde vært "morsommere" om vi hadde delt mat/kosthold som interesse, men jeg klarer jo å spise den maten JEG ønsker likevel, og en løsning er at jeg oftest lager middag slik at det blir sunt (han spiser det han får). Man må nesten opparbeide seg nok viljestyrke til å motstå fristelser, ellers vil de fleste av oss alltid finne grunner til å unnskylde en uvane. Dere bør imidlertid kanskje bli enige om at han ikke skal servere deg kake, ha godteri stående framme til enhver tid osv. Og hvis du finner ut at dette er så viktig og vanskelig for deg så er det jo opp til deg å velge å leve med det eller ikke.

[Gjest Mann-87]

Du har ansvar for ditt eget kosthold og din egen kropp. Du skal selv kontrollere hva du spiser, han skal ikke blandes inn i dette. På den annen side kan du utrykke bekymring over matvanene hans. Det er langt i fra sunt. Personlig synes jeg folk som ikke tar hensyn til kroppen er lite tiltrekkende. Men at han skal forandre kosthold fordi du ikke klarer styre deg, det blir feil.

[Rød Heltinne]

Slik var eksen min også. Ikke rart tennene hans råtnet. Jeg gikk ned 10 kg (kanskje ikke så sunt, men likevel) etter å ha dumpet ham. Nå føler jeg ikke lenger behov for å spise noe søtt hele tiden. Tar meg litt av og til når jeg skal kose meg, men det er ikke lenger hver dag. Junk food styrer jeg unna helt.

Min nåværende kjæreste er vel ikke det man kaller tynn. Jeg derimot. Prøver å passe på han så han ikke sulter når han er hos meg. Han kan ikke spise på samme tidspunkter som meg, eller det samme som jeg spiser. Da stuper han om.