Motbydelig...

[Gjest AnonymBruker]

Hver gang jeg og min samboer krangler, kaller han meg hore, fi**etryne osv, noe han har gjort i over 2 år nå - Dette, i tillegg til andre ting, har ført til at jeg føler han er motbydelig også når vi ellers er venner.. Klarer liksom ikke å godta at man tyr til kalling hver eneste gang man blir sint! Noen få ganger i "affekt" skulle jeg nok klart å svelge, men nå er jeg MØKKLEI!

JA, jeg er nok ofte provoserende - men ikke noe mer provoserende enn han selv!! Og JA, jeg kan bli rasende - men KALLER da f... ikke!!!

Aaaargh, er så LEI av å høre det!!

Noen flere med slike erfaringer?

[LukaFrost]

Nei, jeg har funnet meg en skikkelig mann som respekterer meg.

[Gjest Eurodice]

Hver gang jeg og min samboer krangler, kaller han meg hore, fi**etryne osv, noe han har gjort i over 2 år nå - Dette, i tillegg til andre ting, har ført til at jeg føler han er motbydelig også når vi ellers er venner.. Klarer liksom ikke å godta at man tyr til kalling hver eneste gang man blir sint! Noen få ganger i "affekt" skulle jeg nok klart å svelge, men nå er jeg MØKKLEI!

JA, jeg er nok ofte provoserende - men ikke noe mer provoserende enn han selv!! Og JA, jeg kan bli rasende - men KALLER da f... ikke!!!

Aaaargh, er så LEI av å høre det!!

Noen flere med slike erfaringer?

Hvorfor i all verden er du sammen med denne mannen som ikke respekterer deg? Dere kunne trenge å roe ned begge to, men uansett skal han ikke kalle deg med slike stygge ord.

Gå fra ham, og ikke la deg sjikanere mer.

Endret 27. juli 2010 av Belladonna

[Piper]

Nei, jeg har funnet meg en skikkelig mann som respekterer meg.

Enig, og jeg hadde helelr aldri akseptert en slik behandling, da vil jeg heller være singel. Det er når man krangler, man finner ut om man klarer å respektere den andre. Noe din samboer ikke gjør, siden han bruker ord som voksne mennesker ikke bruker. Eller ikke burde bruke

[Gjest Gjest]

*GRØSS*

Dump den ekle klumpen før han greier å ødelegge deg så mye at du SLUTTER å reagere...

[Gjest gurimalla]

Det hadde jeg aldri akseptert!

[fink]

En ting er at han ikke respekterer deg, men du kan da ikke ha stort med respekt for deg selv heller, om du finner deg i det der.

[aline]

Det er jo forsåvidt dumt at du har funnet deg i dette i to år nå, men DET er det lite å endre på.

Dersom du ønsker å gi ham en sjans, så snakk med ham om det når dere IKKE krangler. Fortell ham et du føler motsky mot ham også da, pga måten han oppfører seg på når dere krangler (og andre ting).

Fortell i klartekst, ikke hinting og rundt grøten, at hans manglende evne til å respektere deg også når dere krangler/evt oppføre seg som en voksen også når dere krangler, er med på å ødelegge forholdet, og at det er vanskelig rett og slett fordi det er på vei til å overta oppmerksomheten din.

Å føle motsky mot sin "kjære", høres ikke ut som noe å bygge noe på, og det høres fryktelig lite bra ut for deg.

Litt fokus fra begge to kanskje, på hvordan fremdeles oppføre seg voksent og respektfullt selv når man er sint og frustrert, og går det ikke så er dere kanskje ingen match made in heaven?

[Gjest AnonymBruker]

Jepp. Vi hadde bodd sammen et år da jeg plutselig fikk nok og bestemte meg for at "kaller han meg hore en gang til stikker jeg". Det gikk ca 2 timer, så skjedde det igjen. Da han kom hjem fra jobb var ikke jeg der lenger.

Ble sammen med ham igjen et halvt år senere, det tok ca. 3 måneder før kalleordene blei spytta ut igjen ved de minste uenigheter. Stakkaren ringte meg til og med med tanke på å si unnskyld, men endte opp med å kalle meg enda mer stygge ting. Så fikk jeg kjeft fordi jeg ikke forstod at han tenkte å si unnskyld selv om han ikke gjorde det.. (!) Jeg gadd ikke det der og stakk igjen. Det eneste jeg angrer på er at jeg lot det gå så lang tid før jeg skjønte at det aldri kom til å endre seg. Tar jo skade av slikt i det lange løp..

Nå skal det sies at det var mye mer som lå bak, det var jo en grunn til all kranglingen, men drittslengingen hang godt sammen med hvordan han oppførte seg ellers også. Tror ikke han oppfører seg slik mot sin nye kjæreste og jeg har det helt fantastisk med min

[Inx]

Det er utrolig respektløs av ham, hører hjemme med et ultimatum synes jeg.

[jita]

Det høres akkurat ut som han jeg datet en måned, han kunne kalle meg allt mulig stygt for å så kalle meg enda mer stygge ting når jeg ikke ville ha han tilbake selv om han ba om unskyldning. Jeg er utrolig glad jeg fant ut av det allerede etter så kort tid ihvertfall.

[Krill]

Enig med Aline. Du må snakke med han. Så lenge du tilater han dette så kommer han til å fortsette. Sett grenser og hold på de!

[Gjest Eurodice]

Enig med Aline. Du må snakke med han. Så lenge du tilater han dette så kommer han til å fortsette. Sett grenser og hold på de!

Og hokus pokus, da går det opp et lys for ham, og han blir snill gutt .

[I Grosny]

Jeg hadde engang ei kone som snakket hardt+.

Hun er x.

Hennes nye type er hun snill med, fordi han umiddelbart reiser hjem til mammaen sin (han er forresten over 50 år)hvis det blir bråk, og da tar det mange dager før han viser seg igjen.

[Gjest Eurodice]

Jeg hadde engang ei kone som snakket hardt+.

Hun er x.

Hennes nye type er hun snill med, fordi han umiddelbart reiser hjem til mammaen sin (han er forresten over 50 år)hvis det blir bråk, og da tar det mange dager før han viser seg igjen.

Tuller du nå?

[Supramundane]

Jeg hadde kuttet han ut. Kanskje du klarer å få han til å roe seg ned for en periode, men trolig ikke lenge - og garantert ikke for alltid.

[I Grosny]

Tuller du nå?

Jeg tuller ikke. Jeg bare observerer at noen mennesker fungerer best sammen med de som har en kommunikasjonsform som passer. Det er merkerlig hva som fungerer for forskjellige folk. Veldig merkerlig.

I bunn og grunn kan man kanskje si at et par kanskje funker best med jevnt tøffhetsnivå. Maktbalanse. Maktkamp tror jeg tar knekken på mange. Kampen om å få overkjøre i hjemmet, kampen om ledelsen. Hvis man står opp og tar kampen, men uten å vinne, og kjemper hele tiden, så sliter det fryktelig. Hvis man bøyer seg og ofrer seg selv, så har man på en måte tapt. Jeg tror noen bøyer seg, men lever ut seg selv på en litt skjult måte.

Jeg kan selv ikke si om slike kamper kan vinnes, fordi jeg ikke har fått det til, men det ser faktisk ut som om den nye typen til min x-kone har vunnet, og at det går bra. Men hun har nok lavere kamplyst visavis han, fordi hun ikke trenger han som oppdragelsesverktøy for våre voksne barn, så derfor trenger hun kanskje ikke å vinne over han .

Noen ekteskap er en kamp.

Noen ekteskap er samspill og samarbeid, der man bygger opp hverandre og spiller hverandre gode. Jeg er en tilhenger av samspillet. Men samspill krever omtanke , forståelse og klokskap. Dette er knapphetsressurser.

[Gjest gjest]

Hver gang jeg og min samboer krangler, kaller han meg hore, fi**etryne osv, noe han har gjort i over 2 år nå - Dette, i tillegg til andre ting, har ført til at jeg føler han er motbydelig også når vi ellers er venner.. Klarer liksom ikke å godta at man tyr til kalling hver eneste gang man blir sint! Noen få ganger i "affekt" skulle jeg nok klart å svelge, men nå er jeg MØKKLEI!

JA, jeg er nok ofte provoserende - men ikke noe mer provoserende enn han selv!! Og JA, jeg kan bli rasende - men KALLER da f... ikke!!!

Aaaargh, er så LEI av å høre det!!

Noen flere med slike erfaringer?

Jeg og mannen min har vært sammen i 10 år, gift i 8. Jeg har opplevd noe av det samme som deg, men muligens mer periodevis. I begynnelsen av forholdet gikk vi inn og ut av gode og dårlige perioder. I dårlige perioder var det endel krangling pga at han er hissig og ikke klarte å kontrollere seg. Da ble det også endel drittslenging. Jeg er av den tålmodige typen som sjelden blir veldig sint. Vi har opp gjennom årene snakket endel om dette og jeg har også en gang reist bort til mine foreldre for en helg . Han har innrømmet at dette fikk han til å tenke seg om . Min erfaring er at han er blitt mer voksen med årene, han har sjerpet seg, og vi har nå et godt og stabilt ekteskap.

Jeg vil råde deg til å prøve å få kjæresten din til å søke hjelp for sitt temperaments-problem, evt. så er et godt tips å reise bort en tid og samtidig gi et slags ultimatum der du krever at han tar seg sammen dersom han vil at forholdet skal fortsette. Hvis forholdet er viktig for han så klarer han å sjerpe seg. Det hele bunner i mangel på respekt. Det er selvfølgelig viktig at du også følger samme regler. Hvis han ikke blir bedre vil jeg råde deg til å avslutte forholdet. Det er utrolig slitsomt og ødeleggende å ha det slik over lengre tid.

[aline]

Og hokus pokus, da går det opp et lys for ham, og han blir snill gutt .

Det er vel ingen som sier at vi tror det er noe hokus pokus, klart man kan bare dumpe fyren uten å engang nevne hva som var årsaken, men om ikke det er enkelt å bare gjøre det slutt etter noen år, så ER det en mulighet å faktisk snakke sammen om det som er problemer. Jeg vet det høres fryktelig naivt og tåpelig ut, men jeg har liksom litt tro på at skal man gi noe en sjans til, så er prat eneste mulighet.

[Gjest AnonymBruker]

Dette er det sprøeste jeg har hørt! Hva slags voksen mann er det som kaller dama si for hore? Det er det laveste av det lave! Jeg hadde forlatt han så raskt at han bare hadde hørt rykter om skyggen min i etterkant.

Det sier myyyyye om en mann som er så respektløs - ikke bare for deg, men for kvinner. Jeg blir litt skremt, faktisk. Hadde ikke blitt overrasket om han slår deg neste gang. Jeg blir faktisk forbanna over at sånne mannfolk eksisterer.

Forlat ham!!! Skal du kaste vekk livet ditt på en mann som kaller deg hore og f*ttetryne???? Ta til vettet, vær så snill.

Nytter ikke å prate med sånne. Selv om han lærer seg å tøyle ordbruken så vil han nok alltid likevel tenke det. Grøss.