Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei dere,

jeg er i et fast forhold og vi har et barn sammen. Det er en ting som plager meg. Han spiser masse sjokolade, is, godteri, ferdigkaker og drikker cola zero, jevnt hele tiden. Det er hardt nok å la være selv og når han spiser det hele tiden blir jeg svak.

I vår har han lagt skikkelig på seg i en periode hvor jeg har vært aktiv og komt til en slags idealvekt. Vi blir ikke enige om middag. Jeg vil gjerne lage fra bunnen av. Mens han mener at kan det ikke lages i mikroen, er det tungvindt og irriterende. Nå vil han nesten ikke være med ut, og uaktuelt å ta av seg på stranda. Han går helst i langbukse og svart t-skjorte selv om det er 27 grader her. Da tar han heller en is. Det er ikke kjekt når vi ikke kan dele opplevelser fordi vi lever så forskjellig. Jeg blir helt kvalm av at han ikke vil ta seg sammen. Når magen vokser i tillegg blir det liksom ikke noe særlig kos heller..

Det er dumt at dette skal ødelegge for oss, for vi har det jo bra ellers. Noen som kan kjefte vett i meg eller har noen råd?

Videoannonse
Annonse
Skrevet

godt mulig jeg pusser på meg halve forumet er nå, men jeg føler sånn med deg.

Det å bli feit og lat midt inne i ett forhold, spesielt når man er "stuck" pga barn og ikke lenger kan gjøre det slutt og flytte bare fordi kjæresten har forandret adferd og utseende, syns jeg er så frekt og utrolig urettferdig gjort.

Dette har jeg faktisk sagt til min mann for lenge siden, jeg syns det er vannvittig stygt gjort å bli en gris, forandre hele seg, for det er faktisk ikke like greit å bare hive han ut når man har barn.

Takk og pris for at min mann trener og spiser sunt, for om han hadde blitt en julegris så hadde jeg faktisk kvittet meg med han etter x antall advarsler.

Gjest Cyntia
Skrevet

Spark hann ut. Ingen hvil leve sammen med et matvrak

Gjest Vitaminbjørn
Skrevet

Du sier han ikke vil ta av seg på stranda og spiser heller is.

Kan det hende han føler seg tjukk rett og slett?

Å gå ned i vekt er vanskelig, spesielt om man vet at partneren forventer at du skal gjøre det. Ødelegger selvtilliten litt.

Men jeg skjønner godt du ønsker å ta deg bra ut og at du ønsker at mannen din vil ta seg godt ut for deg også.

Det handler om respekt, man tar vare på seg selv for den andre.

Skrevet

jeg kan nok ikke annet enn å sympatisere med degm selv om jeg nok tror at han føler seg ganske tjassen siden han faktisk nekter å kle av seg.

men likevel; for deg handler det jo ikke om vekt, men at han spiser utelukkende søppelmat.

samboeren min kunne også(når vi var 20) være litt skeptisk til veldig sunn mat, deriblandt grov pasta/veldig mye grønnsaker etc.

men etter en liten stund, og spesielt når han tok opp mye trening igjen ble han enda mer motivert enn meg igjen til å spise mye sunnere.

det er gjerne først når man selv skfiter livsstil at man legger merke til hvor usunn andres er, inntil da spiser man jo "normalt".

jeg vet faktisk ikke hvordan du skal angripe dette, fordi jeg aldri har vært typen til å spise veldig usunt over tid.

kanksje noen andre her som har endret livsstilen drastisk kan gi gode råd for hvordan man kan nå inn?

hvis ikke må jeg nok bare si at jeg ikke tror forholdet varer særlig lenge.

det handler jo ikke om vekten per se, men at man har så ulik livsstil ifht aktivitet/energinivå/interesse for matlaging i hverdagen.

Gjest Gjest
Skrevet

Spark hann ut. Ingen hvil leve sammen med et matvrak

X 2

Skrevet

En ting er at han selv spiser søppelmat, det må han gjøre som han lyster. En annen ting er at han gjerne overfører denne uvanen til barnet.

Skrevet

Huff dette er ikke lett.

Man vil jo ikke være slem mot partneren sin heller...og det kan føles uhåndterlig å innse at man må legge om livsstilen sin, da r det lettere å kle på seg og trøste seg med is liksom... :nei:

Men bilder lyver ikke....ta bilder av ham og finn frem de som viser vomma best....tror ikke du trenger å SI noe en gang....han ser det nok selv. Særlig hvis du fremkaller og legger dem frem sammen med andre bilder for å lage album :lur: (evnt. tagger ham i album på Facebook)

Gjest Gjest
Skrevet

Er det fortsatt menn som ikke liker grønnsaker, fullkorn osv?

Problemet til mange menn er at om man er en vanlig aktiv gutt kan man spise nesten hva man vil fram til begynnelsen av 30-årene uten å legge på seg. Når dette blir normalen er det ikke alltid så lett å legge om kostholdet når kiloene begynner å legge seg.

Gjest Kevlarsjäl
Skrevet

Enig med The Kitten.

Kjipt nok at han spiser søppelmat, men enda kjipere om du ender opp med et barn som også gjør det. Med samme fedmeproblemer som pappan sin.

Ville snakka med ham i hyggelig ordlag.

"Jeg elsker deg, men du virker trist for tiden. Er det noe som plager deg? Det hjelper ofte å gå en tur/jogge/svømme en tur/løfte noen vekter/spille fotball/insert det du vil. Vi kan gjøre det sammen."

Gjest Gjest
Skrevet

Huff dette er ikke lett.

Man vil jo ikke være slem mot partneren sin heller...og det kan føles uhåndterlig å innse at man må legge om livsstilen sin, da r det lettere å kle på seg og trøste seg med is liksom... :nei:

Men bilder lyver ikke....ta bilder av ham og finn frem de som viser vomma best....tror ikke du trenger å SI noe en gang....han ser det nok selv. Særlig hvis du fremkaller og legger dem frem sammen med andre bilder for å lage album :lur: (evnt. tagger ham i album på Facebook)

Det er interessant å se forskjeller i svarene fra kvinner når det gjelder menn som lever usunt og legger på seg kontra svar fra menn om kvinner som lever usunt og legger på seg. Hadde TS vært en mann og sagt det samme om sin samboer, hadde pipen hatt en annen låt her inne, da hadde han både vært mannsgris og det som verre er. Mange dobbeltmoralske idioter her inne hvertfall.

Manipulere han og få han til å føle seg jævlig ved å ta frem de "styggeste" bildene av han? Du er faen meg ikke god i hodet, hva feiler det deg egentlig? Rakke ned på sin egen samboer?

Ja, få hverandre til å føle hverandre jævlige i forholdet, for da kommer jo motivasjonen og lysten til å trene og leve sunnere med en gang :filer:

Helt håpløs tankegang.

Gjest Coarvi
Skrevet

Har han alltid vært slik, eller har det blitt slik i det siste?

Kan han være deprimert eller noe?

Skrevet

Jeg tror nok gjerne at din mann er klar over problemet, og at han mest sannsynlig føler seg elendig med vektoppgangen. Problemet er ofte å tørre å innrømme at en har tatt et feil livsstilsvalg, og at en trenger hjelp til å endre på disse vanene. For det er det han trenger. Han trenger ikke å få trykket bilder av hvor stor magen hans har blitt, i fjeset, eller å få kjeft for hvordan han har blitt! Det vil ikke hjelpe han i det hele tatt.

det du kan forsøke på er å si at du syns hele familien har fått litt dårlige vaner (altså ikke bare han...kan fort ansees som et angrep hvis du sier at vanene er hans feil), og at du vil at dere skal gå sammen for å endre disse så barna ikke fortsetter i usunne baner. Foreslå sunn mat, at dere skal gå en tur sammen hver kveld, eller at dere melder dere inn på treningssenter sammen, og barna på fritidsaktiviteter. Hvis han sier han syns det er mye styr med mat laget fra bunnen av, så påpek at det tar mye mindre tid hvis dere alle bidrar til matlagingen, og at det vil gi gode signaler til barna. og hvis han ikke vil det, så lag rett og slett mat til dere alle, server til alle rundt et samlet middagsbord, for da må ha sitte seg ned og spise det samme som resten av familien. da oppdager han fort hvor mye sunt som er godt :jepp:

for guds skyld ikke sleng fra deg at du syns han har blitt feit! han vet det nok selv, og det gjør ikke godt. Verken på kroppen eller psyken. Det han trenger er å vite at du støtter han uansett. ja, jeg er enig i at det ikke er bra å la seg forfalle slik, men å være stygg mot sin kjære vil ihvertfall ikke være bra for forholdet. tenk deg om det hadde vært omvendt, og han hadde kommet til deg og sagt at han syns du var feit? tenk på hvordan du ville ønsket å bli hjulpet i samme situasjon :)

lykke til TS :klemmer:

Gjest gjestdeluxe
Skrevet (endret)

Hei dere,

jeg er i et fast forhold og vi har et barn sammen. Det er en ting som plager meg. Han spiser masse sjokolade, is, godteri, ferdigkaker og drikker cola zero, jevnt hele tiden. Det er hardt nok å la være selv og når han spiser det hele tiden blir jeg svak.

I vår har han lagt skikkelig på seg i en periode hvor jeg har vært aktiv og komt til en slags idealvekt. Vi blir ikke enige om middag. Jeg vil gjerne lage fra bunnen av. Mens han mener at kan det ikke lages i mikroen, er det tungvindt og irriterende. Nå vil han nesten ikke være med ut, og uaktuelt å ta av seg på stranda. Han går helst i langbukse og svart t-skjorte selv om det er 27 grader her. Da tar han heller en is. Det er ikke kjekt når vi ikke kan dele opplevelser fordi vi lever så forskjellig. Jeg blir helt kvalm av at han ikke vil ta seg sammen. Når magen vokser i tillegg blir det liksom ikke noe særlig kos heller..

Det er dumt at dette skal ødelegge for oss, for vi har det jo bra ellers. Noen som kan kjefte vett i meg eller har noen råd?

Min tanke er at du bør gi ham et signal som viser hvor mye det betyr for deg at mannen din holder seg i god form. Det er viktig for ham selv, for deg og for familien at han tar godt vare på sin helse.

Om han ikke viser noen interesse for et variert og sunt kosthold med mat han liker (store nok porsjoner og god mat), og ikke er med på at mat er noe hyggelig som familien kan bruke god tid på til de fleste måltider, der praten rundt maten også er viktig, så høres han jo bare utrivelig ut.

Hele familien bør trene litt regelmessig. Hvorfor forstår han ikke at han er en rollemodell for barna? Vet han ikke at barna ser at han spiser mye kaker, brus og sukker og ikke trener - og at dette negativt kan påvirke barnas syn på mat- og treningsvaner?

Han bør endre innstilling ganske kjapt...hvordan vet du kanskej best selv? Om han nekter, ville jeg ha tatt en pause i forholdet. Jeg ville heller ikke ha fått lyst på sex med en mann som ikke holder seg i god form og passer på helsen sin.

Da vil konsekvensene bli ekskludering fra sunne og hyggelige måltider, trening med barna og ingen sex. Han trener jo ikke den dvaske kroppen sin og kan da ikke forvente at en kvinne skal ha lyst på ham.

Endret av gjestdeluxe
Skrevet

Problemet hans er at han mangler viljestyrke og impulskontroll. Hvis han plutselig en dag får øye på en yppig blondine, risikerer han å droppe ungen i asfalten og dilte siklende etter henne.

Og det er ikke utenkelig at dette kostholdet er noe han har hatt i en lengre periode, sånn at du var egentlig klar over det fra dag en. Det betyr at du har gitt ungen din et dårlig genetisk utgangspunkt, og prøver nå å velte ansvaret over på den intetanende potetgullmumsende michelin-figuren din.

Jaja. Konsentrer deg om å oppdra ungen din, du. Gubben din greier du ikke å oppdra, selv om hele du verker etter det. Det der er en typisk kvinnesykdom.

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Du som nevner at dette svaret hadde blitt behandlet annereldes dersom det var en mann som klager over sin usunne kone er nok inne på noe. Men jeg tror allikevel du overdriver litt. Hadde det vært en mann som hadde problemer med sin kones livsstil fordi den gikk ut over forholdet, helsen hennes og barna deres, hadde det nok blitt møtt med like stor forståelse som trådstarteren i denne tråden. Hadde han klaget over konens livsstil kun med tanke på hennes utseende derimot, hadde det nok blitt blitt en noe amprere tone. :)

Saken her er dreier seg jo nettopp om førstnevnte eksempel. Altså at mannens dårlige kosthold bl.a vil gå ut over hans helse, noe som igjen vil gå ut over TS og barna deres siden de risikerer å bli sittende igjen alene den dagen idioten spiser på seg et hjerteattack og dør. Videre vil selvsagt farens dårlige livsstil påvirke barna, siden de tross alt bor i samme hus. Det er fare for at de vil se på farens dårlige matvaner som noe normalt, og dermed bli like feite og usunne selv. Ikke bra for dem selv, og ikke bra for staten (som stadig må betale mer og mer fordi folk neglisjerer helsen sin og pådrar seg livsstilsykdommer). Og, til sist, det er selvsagt slitsomt for TS å leve med en som har en helt annen livsstil enn hun selv. Et forhold må holdes ved like for å ikke visne vekk, og hvis man verken spiser det samme, gjør det samme eller liker det samme kan det mildt sagt bli vanskelig å skape særlig mange felles minner og gode stunder. En grunnleggende form for FELLES livsstil er utvilsomt en stor fordel i et ekteskap/forhold.

Så TS, jeg har full forståelse for at du er lei av dette. For ekteskapet og barnas skyld burde du utvilsomt forsøke å få gjort noe med dette. Snakk med han, skikkelig. Det er mulig han er deprimert, som andre her sier. Det er vanlig å forandre seg drastisk ved depresjoner. Men uansett hva grunnen er, husk at han er et voksent menneske med ansvar for seg selv. Det er HANS valg om han ønsker å fortsette å ødelegge seg selv og fremstå som et dårlig eksempel for barna sine. Det kan derfor være på sin plass med et ultimatum.

Problemet hans er at han mangler viljestyrke og impulskontroll. Hvis han plutselig en dag får øye på en yppig blondine, risikerer han å droppe ungen i asfalten og dilte siklende etter henne.

Og det er ikke utenkelig at dette kostholdet er noe han har hatt i en lengre periode, sånn at du var egentlig klar over det fra dag en. Det betyr at du har gitt ungen din et dårlig genetisk utgangspunkt, og prøver nå å velte ansvaret over på den intetanende potetgullmumsende michelin-figuren din.

Jaja. Konsentrer deg om å oppdra ungen din, du. Gubben din greier du ikke å oppdra, selv om hele du verker etter det. Det der er en typisk kvinnesykdom.

Dette må være en spøk... Ungen hennes? Dårlig genetisk utgangspunkt?? Yppig blondine? :gjeiper: Noen har lest for mye Vi Menn her.... ;)

Skrevet

for guds skyld ikke sleng fra deg at du syns han har blitt feit! han vet det nok selv, og det gjør ikke godt. Verken på kroppen eller psyken. Det han trenger er å vite at du støtter han uansett. ja, jeg er enig i at det ikke er bra å la seg forfalle slik, men å være stygg mot sin kjære vil ihvertfall ikke være bra for forholdet. tenk deg om det hadde vært omvendt, og han hadde kommet til deg og sagt at han syns du var feit? tenk på hvordan du ville ønsket å bli hjulpet i samme situasjon :)

lykke til TS :klemmer:

Det var akkuart det jeg mente med mitt innlegg da....at det føles vondt hvis kjæresten din SIER det i klartekst...

Jeg fikk se bilder av meg selv etter et familiearrangement jeg.....og det var en vekker for meg!!! Kunne ikke tro at jeg hadde blitt så stor.

Men da fikk jeg oppdage det SELV! Og velge det selv....kjæresten min sa det ikke til meg! Jeg har trent av meg 20 kilo det siste året.

Det var DET jeg mente med å legge frem bilder av mannen din! Du skal ikke LEGGE dem frem og påpeke det....bare sørge for at han ser det, mente jeg. Så får han kanskje en liten vekker og ser seg selv på en annen måte! Det er lurt å ha andre speil i huset enn bare badespeil som viser overkroppen, nemmelig!

Jeg ville aldri foreslå å være ekkel mot noen som er overvektig....men å legge til rette for at den du er glad i oppdager at han må endre livsstil er ikke å være slem. Man kan bli veldig syk av dårlige vaner!

Skrevet

Kan du ta over litt kontroll over maten?

Hvis du kan lage middag minst 4 ganger i uka, og gjøre det skikkelig, med mye grønnsaker, så er det ett godt utgangspunkt.

Du finner mye fint på matprat.no

Gjest AnonymBruker
Skrevet

Du må prate med han og si at du ikke liker utviklingen, og at du ikke vil at barnet skal vokse opp på fastfood og sukkerholdige drikker og snop som hverdagskost... Om han spiser sjokolade og barnet ikke får - blir det litt bakvendt...

Så hverdagen til barnet skal bestå av sunn mat, og da må både mor og far spise den samme sunne maten. Da har dere en sunn hverdag, men når kvelden kommer og barnet sover er det lett og dra frem uvanene igjen. Men det er mye bedre å ha som regel at så lenge barnet ditt er våkent og tilstede, så er det bare frukt og grønsaker på bordet.

Du kan si at om han forsetter sånn vil det gå utover helsen hans, og det vil det etterhvert, og sexlivet vil bli dårlig viss det ikke allerede er det.

Dessuten bli man sur og lat av å spise drittmat - det er ikke noe hyggelig å leve med en sur gubbe heller.

Og hvis man ikke kan kommunisere i et forhold, så burde man ikke være sammen.

Kommuniser med han nå :)

Gjest gjestdeluxe
Skrevet

Det betyr at du har gitt ungen din et dårlig genetisk utgangspunkt, og prøver nå å velte ansvaret over på den intetanende potetgullmumsende michelin-figuren din.

Konsentrer deg om å oppdra ungen din, du. Gubben din greier du ikke å oppdra, selv om hele du verker etter det.

Er enig - her har TS valgt en mann som hadde et dårlig kosthold og ikke trente i utgangspunktet - og først senere blir hun misfornøyd over vanene hans.

Disse genene og uvanene blir lett overført til barna - og de kan man påvirke til det bedre. Mannen derimot, kan man ikke forandre.

Se an mannen slik han er når du treffer ham - for slik vil han være...

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...