Ikke gå i begravelse?

[Gjest AnonymBruker]

Et kjært familiemedlem til min mann har dessverre gått bort. Mannen min og jeg har slitt mye med forholdet i sommer, og det har toppet seg med krangling nå de siste dagene. Synes det er så vondt at det blir sånn, og jeg må sikkert ta min del av skylden for det Men min mann vil helst at jeg ikke er med i begravelsen, det er et stykke unna. Det var en person som jeg er svært glad i. Mannen min forstår at jeg ønsker å ta farvel, men for hans egen del er det bedre at jeg ikke er med. Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg synes det er vondt å føle at jeg er i veien for han, samtidig knuser det hjertet mitt om jeg ikke får sagt farvel..

Er det noen som kan gi meg noen råd om hva jeg skal gjøre?

[Gjest Awsome]

Eg syns du skal dra i begravelsen.

Din mann får bare tåle det, du får tross alt ingen fleire muligheter til å reise i begravelsen til denne personen.

[Gjest Gjest]

Ikke et lett dilemma.

Det kommer aldri noe godt ut av å tvinge seg på et menneske som ber om plass for seg selv.

Du får selv vurdere om forholdet er viktigere enn å gå i den begravelsen.

[lulle]

Siden det har vært mye turbulens i forholdet den siste tiden, tror jeg bare du skal la det være og la mannen din reise alene. Man må velge sine kamper.

[MissStiles]

Jeg synes også at du skal gå i begravelsen. Vis din støtte uansett hvordan ting er mellom dere to.

[FatallyYours]

jeg syns du skal gå.

du vil neppe angre deg på AT du gikk, men kanskje vil du i ettertid angre på at du IKKE gikk...

[ludo]

Kjedelig dilemma.. Du kan jo gå,men sett deg et stykke bort fra mannen,og bare dra når den er ferdig.

[Gjest Gjest]

Ville det vært naturlig for deg å dra i denne begravelsen dersom det hadde blitt slutt mellom deg og mannen din i forrige uke?

Hvis svaret er ja så drar du. Hvis det er nei, så lar du være.

[O'hara]

Jeg ville ikke ha dratt, tror jeg.

Slik jeg forstår det så er det i mannens familie, og om mannen ikke vil ha deg med, så ville ikke jeg ha dratt.

Skjønner at du synes det er sårt, samtidig så kan det bli svært ubehagelig om du overnatter hos mannens familie og forholdet mellom dere to ikke er slik det burde være.

Som en over her sier, det å trenge deg på en person i sorg, for da din egen del, det kommer det neppe noe godt av. Det er, uansett hvordan du vrir på det, hans familie, slik jeg skjønner det.

[jomfrua]

Et kjært familiemedlem til min mann har dessverre gått bort. Mannen min og jeg har slitt mye med forholdet i sommer, og det har toppet seg med krangling nå de siste dagene. Synes det er så vondt at det blir sånn, og jeg må sikkert ta min del av skylden for det Men min mann vil helst at jeg ikke er med i begravelsen, det er et stykke unna. Det var en person som jeg er svært glad i. Mannen min forstår at jeg ønsker å ta farvel, men for hans egen del er det bedre at jeg ikke er med. Så jeg aner ikke hva jeg skal gjøre.. Jeg synes det er vondt å føle at jeg er i veien for han, samtidig knuser det hjertet mitt om jeg ikke får sagt farvel..

Er det noen som kan gi meg noen råd om hva jeg skal gjøre?

Jeg synes dette er litt rart.

Er dere gift og sliter i ekteskapet - så synes jeg at det er en problemstilling som dere skal holde hjemme og at dere skal fremstå som ett par ved en begravelse.

Har dere nettopp blitt enige om å bryte opp men ikke rukket å gjøre det, så synes jeg også at dere kan fremstå samlet ved en begravelse.

Dere som par er ikke det viktige i en slik setting. Det er den avdøde og de pårørende. Så får heller dere holde deres problemstillingen utenom det.

Og dette synes jeg du burde fortelle din mann....at holdningen til dette er lite voksent og at verken du eller han er det vesentlige i begravelsen, så den følelsen det gir han får han heller bare slite med og takle som best han kan.

Det er min mening.

Endret 27. juli 2010 av jomfrua

[Gjest Gjest]

Jeg synes dette er litt rart.

Er dere gift og sliter i ekteskapet - så synes jeg at det er en problemstilling som dere skal holde hjemme og at dere skal fremstå som ett par ved en begravelse.

Har dere nettopp blitt enige om å bryte opp men ikke rukket å gjøre det, så synes jeg også at dere kan fremstå samlet ved en begravelse.

Dere som par er ikke det viktige i en slik setting. Det er den avdøde og de pårørende. Så får heller dere holde deres problemstillingen utenom det.

Og dette synes jeg du burde fortelle din mann....at holdningen til dette er lite voksent og at verken du eller han er det vesentlige i begravelsen, så den følelsen det gir han får han heller bare slite med og takle som best han kan.

Det er min mening.

Enig.

Og like viktig, som andre over sier også: Gå for din egen del. Man har bare en mulighet i livet til å ta et farvel ved begravelese. Muligheten kommer aldri igjen og kan være essensiell for din sorgbearbeidelse, og for resten av familien til avdøde, som ønsker at avdøde skal minnes i repsekt og med oppmøte.

Min umiddelbare tanke var også at mannen din fremstår som umoden og egoistisk når han vil holde deg borte fra noe som er så vanskelig. Det er strengt tatt ikke hans bord, dette.