Kattunger og voksne katter

[Gjest Belle Gunnes]

Som flere av dere har fått med dere er jeg avløser hvor det er ett kull på fire skjønne unger. Gosj hva er det med kattunger?? Hvor skjønne kan de bli liksom?? *sukk* Jeg er helt mo i knærne av de.

Men ja de bor jo på ett rom med sin mor. Og mor er sperret inne siden hun ikke er sterilisert ennå. No more kittens here. Men mora sin søster har og bodd på dette rommet. Hun måtte jeg ta ut herfra da hun er redd kattungen - heldigvis for at huset er stort så hun får en egen stue for seg selv. Kattemor får og barnefri innimellom og går i denne stua med sin søster, når hun trenger det.

Men det er flere katter i huset her og jeg har jo kattungene i hverdagsstua ett par ganger om dagen her. Men de andre voksne pusene får jo rent hjerteatakk av kattungene jo... skulle tro kattunger flår og spiser voksne katter. Hvordan kan jeg venne de voksne til ungene? Ungene derimot er uberørt av de voksne kattenes oppførsel (de er som regel godt beskyttet på mitt fang)

[orchid1988]

Jeg hadde samme problemet her med den ene ho og han katten min, mamselle som hun heter og bugatti som han heter var ikke helt fornøyd med kattungene som den tredje pusen (Safran) fikk. Men så fant jeg ut at jeg bare har dem i samme rom så dem får blir kjent og vant med hverandre, dette turte jeg ikke før hun fikk sitt tredje kull.

Til slutt sov kattungene omtrent kun sammen med Mamselle og Bugatti i stedet for sin mor. Det tok selvfølgelig tid og dager. Hadde aldri trodd at jeg skulle få se Mamselle så knyttet sammen med dem på den måten, hun som er egen og sær av seg. Bugatti er heldigvis ikke så skvetten av seg, men tok selvfølgelig litt tid med han også. Han er snill som ett lam.

Men er bare å ha dem i samme rom omtrent fra begynnelsen av, kanskje vente til dem eg begynt å bevege seg litt rundt. Ha mamma pus i nærheten og kanskje deg selv for å se hvordan det går. Men visst du er sikker på at de andre kattene ikke komme til å gjøre dem noe vondt så trenger dem ikke noe tilsyn selvfølgelig. Men eneste oppskriften jeg vet som funker er å bare ha dem i samme rom så dem kommer overens og blir vant Lykke til

[Gjest virvelvind]

Sier det samme som personen over, de må bare bli vant til hverandre:) VI hadde en sterilisert hankatt da ene pusen vår fikk unger. Han flippet ut litt i begynnelsen, men det gikk seg til etterhvert:)

[Gjest Lille-pus]

Enig med orchid1988 og virvelvind

Det pleier så absolutt å "gå seg til", - selv om de voksne kan få "hetta" av flere små, urolige oljede "lyn" som freser rundt og skal leke med alt og alle

Her i huset "delte" gutta seg i to leire.

Den ene valgt å holde avstand og la det unge "spetakkelet" styre i vei.

Den andre gutten fikk nærmest "mamma-instinkter" og adopterte den bittelille jentepusen (hun hadde ennå blå øyne da hun ankom huset).

Han pusset henne og lekte (veldig forsikitg) med henne, ingen klør - bare myke, varme poter. Han var den perfekte "barnevakten" :rødme:

I dag er de hun venner med begge gutta

Endret 29. juli 2010 av Lille-pus

[Gjest Belle Gunnes]

Oki driver med tilvenning nå. Hannkatten synes pusebebiser er søøøøte men litt skumle, så han ser på de med store øyne og går litt stor sirkel rundt. Sjefspusemadammen freser hehe. Hun skjønner vel at hun får konkuranse nå. Hun er sær. En annen hunnkatt har ennå ikke sett bebisene.

Søstra til mora er dog redd for alt og alle Hun er livredd for kattungene. Hun må også bort herfra. Hun er så usikker og redd og vil aldri klare ett liv på en gård som dette. Her må kattene ha selvtillit og styrke for å klare seg. De går ut og inn hele døgnet som de vil, men jeg tror villmarkslivet utenfor døra her ikke funker for denne damen... håper inderlig hun får et nytt hjem. Hun skulle vært innepus hos noen hun. Hvor hun kunne fått masse trygghet og oppmuntring. Sorry ble en liten digresjon men jeg er så fortvila over denne kattepusen.